Trenger du noen å snakke med?

[AnonymDiskusjon]

Du har prøvd å snakke med han om det, sant? Hva sier han hvis du setter deg ned med han en gang han ikke spiller, ser på han og sier "Når du spiller så mye og nesten aldri bruker tid med meg, så føler jeg at du ikke bryr deg om meg og forholdet vårt. Hva tenker du om det?" (eller hva som blir riktig for deg å si, jeg vet ikke hva du føler)

 

Noen må velge mellom spill og forhold. De fleste velger forhold. Lykke til!

Takk, har prøvd litt forsiktig å snakke med han; får da respons at jeg er klengete, "får finne en annen fyr som holder på med sånt, jeg er meg selv" (sånt? finner på ting???), "er livsstilen min" osv. Så tror kanskje spillet vinner over meg, men får kanskje prøve med en samtale hvor jeg er litt mer ærlig, hvis jeg får han til å legge bort spillet lenge nok da, haha....

 

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

[:utakt]

 

Takk, har prøvd litt forsiktig å snakke med han; får da respons at jeg er klengete, "får finne en annen fyr som holder på med sånt, jeg er meg selv" (sånt? finner på ting???), "er livsstilen min" osv. Så tror kanskje spillet vinner over meg, men får kanskje prøve med en samtale hvor jeg er litt mer ærlig, hvis jeg får han til å legge bort spillet lenge nok da, haha....

 

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

 

Du bør ta en prat, ja. Prøv å ha i bakhodet at du skal snakke ut fra hvordan du opplever det. Altså, ikke gå i "angrep" på han og si "du bare spiller" eller "du driter i meg" osv.. men legg det frem som "når du velger å spille så mye, så opplever/føler jeg at ...."

 

Bare et tips. Det er ikke fullt så lett å gå i låst forsvarsmodus når du må tenke over hvordan andre opplever deg, i stedet for å få masse "kjeft". Det blir gjerne bedre samtaler på den måten. 

 

Hvordan var han da dere ble sammen? Har dette med spill alltid vært en så tidkrevende greie?

[AnonymDiskusjon]

Du bør ta en prat, ja. Prøv å ha i bakhodet at du skal snakke ut fra hvordan du opplever det. Altså, ikke gå i "angrep" på han og si "du bare spiller" eller "du driter i meg" osv.. men legg det frem som "når du velger å spille så mye, så opplever/føler jeg at ...."

 

Bare et tips. Det er ikke fullt så lett å gå i låst forsvarsmodus når du må tenke over hvordan andre opplever deg, i stedet for å få masse "kjeft". Det blir gjerne bedre samtaler på den måten. 

 

Hvordan var han da dere ble sammen? Har dette med spill alltid vært en så tidkrevende greie?

 

Ja, skal prøve å ikke være i angrepsposisjon, ønsker jo helst bare at han kanskje skal skjønne hvordan de toppleves for meg.

 

Nei, har ikke alltid vært en så tidskrevende greie. Men vi har hatt et avstandsforhold, og jeg har nok vært litt blind. Ofte han ikke tok seg tid til å svare på meldingene mine, og han sa bare at han var så opptatt med skole og slik, men nå i ettertid ser jeg nok at han mest sannsynlig bare brukte mye tid på PCen (fordi han sier nå at han nesten aldriii trengte å studere utenfor skolen siden det var så lett der). Og jeg ville jo selvsagt tro veldig på at han jobbet bra osv.. De første ukene vi bodde sammen gikk helt ok, men ble enda verre etter at wow classic kom ut. Men ja, er nok mulig at det bare er han og at det er det han vil prioritere, så da passer vi ikke sammen...

 

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

[Smultring77]

Du høres ung ut, men bra reflektert

 

Det er mange som er i samme båt som deg, og ikke helt vet hvordan de skal takle det. Noen blir samtidig som de lever med det. Noen blir og prøver i mange år å forandre gameren ... andre går.

 

Han høres ut som den type gamer hvor dette er en livsstil. En slags avhengighet om du skjønner ... Disse blir helt oppslukt i dette, og kan holde det gående i flere tiår før de ser hvor mye tid som gjerne skulle vært brukt på annet enn i PC stolen.

 

Ikke et vondt ord om gamere ... jeg spiller selv, men jeg vet hvor grensen går. Men hvis jeg strekker strikken langt så kan det sammenlignes med spillegalskap. Slik som veldig mange tapte penger på spilleautomater før de ble forbudt.

 

Måten han svarer deg på når du forsiktig snakker til ham om dette viser at spillingen sitter såpass dypt at det vil kreve en god del av deg om du vil «snappe» han ut av boblen. Det at han allerede har løyet til deg om at han gjør viktig skolearbeid for ikke å bruke tiden på deg viser det samme.

 

Visste du at ved å skrive /played ( eller noe lign. Google det ) i wow så kan du se hvor mange timer han har spilt aktivt siden han begynte å spille?

 

Jeg tror ar hvis du er klar for å bruke mye energi, starte på opp og nedturer for forholdet sin skyld, så gå i dialog med ham. Vis ham på en fin måte at det ikke blir dere to hvis ikke han også deltar i forholdet plikter ting som må gjøres og ting dere burde gjøre sammen. Hvis du får han bort fra pcen nok ganger til at han får tid å kjenne på det å leve borte fra pcstolen, så kan dette virke.

 

Men sjansen er dessverre stor for at han blir med deg på kino, ut for å spise, på teater eller lignende, bare for å please deg, og du vil merke at jo lengre tid det tar jo mer rastløs blir han foe å komme seg hjem til pcen.

 

Det er ikke for alle jenter å være sammen med / bo sammen med en fullblods gamer.

[BadCat]

Kjæresten min bruker all tiden sin på wow classic/runescape/se på videoer om det... Noen i lignende situasjon som har råd til hva jeg kan gjøre? 

 

 

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

Akseptere det eller dra.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor klarer jeg ikke å slå opp med typen min?

1. han gidder såvidt å snakke med meg. jeg kan stille spørsmål uten at han svarer "var ikke så bra spørsmål"........ pcen er mye viktigere.

2. han vil aldri finne på noe med meg

3. han gidder ikke gjøre noe hjemme.......

4. snakker meg alltid ned

5. jeg er litt lei av han?

 

hvorforhvorforhvorfoooor? jeg er 21 år. jeg er ganske bra. det finnes faktisk bedre gutter der ute. 

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

[BadCat]

1. Selvsagt er PC-en viktigere. Den var der lenge før du kom inn i livet hans og den kommer til å være der etter at du har dratt. Du kan bli viktig, men det tar tid.

 

2. Har dere forsøkt aktiviteter som begge har glede av?

 

3. Har du vurdert hvorfor? Det kan være alt fra at han aldri har lært det til en genetisk defekt. Innfør faste rutiner for det som skal gjøres. Start i det små.

 

4. Kanskje det er slik han er og det er ikke nødvendigvis ment sårende selv om det føles slik.

 

5. Mulig at det er bedre å finne en fyr som er litt mer slik du ønsker i stedet for å forsøke forme nåværende etter eget bilde. Mennesker kan endre seg, men det tar mange år og skjer neppe før vedkommende ønsker det selv.

 

Ta ansvar for eget liv. Tenk over hva du bruker tid og penger på og hvilke mennesker du har rundt deg. Det er avgjørende for hvor du er om 20 år. Hvis du får styring på hvor tiden din går, hvor pengene dine går og hvilke mennesker du tillater å ha i livet ditt finnes det nesten ikke grenser for hva som kan oppnås.

[BuffyAnneSummers]

Forlat situasjonen eller lev dem den. Hva hadde du sagt til dem hvis dette var ett familiemedlem eller en venn som gikk gjennom dette? Leave, ofc

Endret 1. november 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Både moren min og legen min har sagt at han tydeligvis ikke er bra for meg. Jeg er bare så glad i han, tror jeg i hvert fall? Men jeg føler meg ikke bra med han, så jeg burde avslutte det, jeg vet at det kommer til å være vanskelig, men det er best for meg. Og da slipper jeg å kaste bort tiden hans. Han har jo selv sagt at han synes det er vanskelig at han føler han skuffer meg, så da slipper jeg å tynge han ned på den måten

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

[BuffyAnneSummers]

Du er ikke glad i han, du er glad i hvem du trodde han var. 

Forvirrende I know, men også sant. Du skriver jo selv at du er lei han, han prioriterer ikke deg, han gidder såvidt prate med deg og når han gjør det så snakker han deg ned.. hvorfor skulle du være glad i han? Han er ikke glad i deg, ikke på den måten du tydeligvis trenger det. 

Endret 3. november 2019 av BuffyAnneSummers

[Gjest 141e0...4ed]

Tar hardt tak i meg når han blir sint, første steget mot noe mer? 

Anonymous poster hash: 141e0...4ed

[Runar]

Gjest 141e0...4ed skrev (25 minutter siden):

Tar hardt tak i meg når han blir sint, første steget mot noe mer? 

Anonymous poster hash: 141e0...4ed

Mange vil kanskje umiddelbart si ja, men etter å ha tenkt meg om blir svaret mitt: ikke nødvendigvis. Det er uansett ikke bra, og er verdt å ha i bakhodet hvis det er andre ting som skurrer. Blir han sint ofte?

Jeg vil legge til at det uansett ikke er din feil at han tar hardt tak i deg. Det er hans valg, og kun han som står bak handlingen.

[Smultring77]

Vanskelig å si ... 

men jeg prøver å se for meg situasjonen ... 

Jeg er ganske sikker på at varsellampene dine skal lyse her nå, og at det er bra du reagerer allerede og kjenner på magefølelsen din. For den forteller deg at det er galt. 
 

jeg tror som sikkerhet for deg selv videre at du skal fortelle dette til en god venninne og en forelder om du kan. 
 

for ja ... jeg vet dette høres ekstremt forbanna idiotisk ut akkurat nå ... men plutselig skjer det mer og du befinner deg i en situasjon der du prøver å skjulte alt som skjer for alle du kjenner, og du aner ikke hvordan du kom dit i en slik situasjon... 

 

unnskyld for en litt trist tankegang her ... men dette kan være starten på noe mørkt. 

[Gjest 141e0...4ed]

Runar skrev (På 13.11.2019 den 21.30):

Mange vil kanskje umiddelbart si ja, men etter å ha tenkt meg om blir svaret mitt: ikke nødvendigvis. Det er uansett ikke bra, og er verdt å ha i bakhodet hvis det er andre ting som skurrer. Blir han sint ofte?

Jeg vil legge til at det uansett ikke er din feil at han tar hardt tak i deg. Det er hans valg, og kun han som står bak handlingen.

Han blir heldigvis ikke sint ofte, så tror dette bare var et engangstilfelle.

Smultring77 skrev (22 timer siden):

 

Jeg er ganske sikker på at varsellampene dine skal lyse her nå, og at det er bra du reagerer allerede og kjenner på magefølelsen din. For den forteller deg at det er galt. 
 

jeg tror som sikkerhet for deg selv videre at du skal fortelle dette til en god venninne og en forelder om du kan. 
 

for ja ... jeg vet dette høres ekstremt forbanna idiotisk ut akkurat nå ... men plutselig skjer det mer og du befinner deg i en situasjon der du prøver å skjulte alt som skjer for alle du kjenner, og du aner ikke hvordan du kom dit i en slik situasjon... 

 

unnskyld for en litt trist tankegang her ... men dette kan være starten på noe mørkt. 

Ja, det er det jeg tenker og.. Best å være føre var. Varsellampene har blinket en stund men jeg har ignorert de, må få opp øynene nå!

Anonymous poster hash: 141e0...4ed

[Gjest 141e0...4ed]

Takk for svar, forresten. Setter pris på at dere tok dere tid til det.

Anonymous poster hash: 141e0...4ed

[BuffyAnneSummers]

Er han hard mot deg på andre måter? Det kan være vanskelig å være kritisk til noen man elsker og  stoler på. 

[Runar]

Gjest 141e0...4ed skrev (På 14.11.2019 den 21.47):

Takk for svar, forresten. Setter pris på at dere tok dere tid til det.

Anonymous poster hash: 141e0...4ed

Nå som du har fått noen dager til å tenke litt, hvordan går det med deg nå?

[Gjest 141e0...4ed]

Runar skrev (6 timer siden):

Nå som du har fått noen dager til å tenke litt, hvordan går det med deg nå?

Det går helt greit, det går dårlig... Men ikke verre i hvert fall! Takk for at du spurte.

Anonymous poster hash: 141e0...4ed

[Runar]

Gjest 141e0...4ed skrev (33 minutter siden):

Det går helt greit, det går dårlig... Men ikke verre i hvert fall! Takk for at du spurte.

Anonymous poster hash: 141e0...4ed

Hvis du vil snakke om det (ref. emnetittelen) så er det bare å sende meg en melding! ☺️

[Gjest 141e0...4ed]

Noen som har lyst til å snakke her eller på melding om det å slå opp? Trenger råd til hvordan jeg skal gjøre det. Det er jo bare å si ordene, så er det over, men jeg får de bare ikke ut.

Har inderlig lyst til å slå opp med kjæresten min, tenker nok over det flere ganger om dagen. Synes han er en skikkelig dust. Likevel prøver jeg å være en flink kjæreste, lager mat, frokost på senga, ettergir sex, vasker. Blir sjalu når jeg ser andre par gå sammen på gata. Snakke sammen. Tenker at jeg aldri vil være i et forhold igjen. Sex og kos er ikke så viktig; ikke at jeg får så mye nå uansett, da kan jeg jo like så godt kvitte meg med denne emosjonelle byrden jeg må bære på nå. 

Merker humøret har hatt en betydelig oppgang den siste uka da jeg har prøvd å ikke tenke på h*n i det hele tatt, være mest mulig ute av hjemmet, ikke gidde å initiere sex (blir avslått), bare gjort ting for meg.

15 dager til. Da skal jeg slå opp. Da skal hn hjem, og jeg slipper å ødelegge eksamensperioden .

Anonymous poster hash: 141e0...4ed