Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Trenger du noen å snakke med?


Anbefalte innlegg

*snip*

 

Never make someone a priority when you are just an option. 

^

what she said. 

 

skulle begynne å svare noe om det neste halve året og hvordan utgangspunktet for det "nye" forholdet potensielt hadde blitt når dere bor nærmere, hvordan dere begge har forandret dere som mennesker (fordi det har dere, i begynnelsen av tyveårene er det helt vilt hvor mye man endrer seg uten å legge merke til det, og det er ingens skyld at man vokser fra hverandre) 

 

forhold blir sterkere av at man sammen jobber med, og kommer seg igjennom kjipe perioder, og både menn og kvinner har evnen til å børste av seg problemene og leve som om ingenting har skjedd,- når man har løst utfordringene.

 

dog, det er slettes ikke gitt at det er verdt det. eller at det føles rett eller føles galt. 

 

høres ut som at uansett hva du velger, så er du nødt til å hoppe i det med begge beina og forplikte deg :) 

 

med det sagt, er det vanlig å ha slike diskusjoner i en fellestråd? 

 

ha en fin dag folkens

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Bare å shoote meg en PM hvis noen føler for det... Har personlig erfaring med det meste av elendigheter, alt fra ekser som var notorisk utro, til foreldre som døde av kreft og hjerteinfarkt, lavt selvbilde, mobbing(blitt) og er selv under behandling for kreftsvulst i hodet for andre gang nå.

 

Mann i begynnelsen av 30 årene, men jeg er/kan være en drittunge til sinns så ikke la alderen hinde.

 

Ellers er jeg nok en smart fyr med en veldig god evne til å rasjonalisere evt tanker osv.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
  • 2 uker senere...
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Jeg har erfaring med angst og depresjon, men ønsker i grunnen å henvise til profesjonelle dersom noen trenger hjelp. 

 

Jeg kan selvsagt prate med dere som trenger hjelp, men det er ikke like godt som en som har lang erfaring med å behandle mentale vansker. 

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
  • 3 uker senere...

Jeg har nå i tre uker flørtet med og datet ei jente. Stemningen og kjemien var god, og vi pratet masse om ting vi ville gjøre sammen i månedene fremover.

 

Så, i går, kom kontrabeskjeden. Hun ønsker ikke å fortsette allikevel. Det er en rekke med praktiske årsaker til det, og jeg skjønner rasjonelt sett veldig godt hvorfor hun fattet den avgjørelsen. Hadde jeg vært i hennes sted kan det godt tenkes at jeg hadde gjort det samme.

 

Men damn, det gjør vondt allikevel. Latterlig vondt i forhold til hvor kort tidsrom det egentlig er snakk om. Hvorfor lar jeg det gå sånn innpå meg? Det er heller ikke sånn at livet mitt for øvrig suger og at dette var det eneste positive jeg hadde.

 

Jeg bruker alle triksene i boka: se positivt på det (det var omstendigheter og timing som kom i veien, ikke personlige ting), avlede tankene hvis de penser inn på uproduktive spor, osv… Men jeg er utslitt og føler meg rett og slett elendig.

 

Tiden leger alle sår og at det der, men igjen: hvorfor reagerer jeg så sterkt etter bare noen uker? Hva er galt med meg?



Anonymous poster hash: b75d5...9c7
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Ja, det er menneskeskapt og fiktivt, men det er juridisk bindende, og det er hele poenget. Men nei, det er vel ingen her som har signert noen taushetsavtale, men det forventer jeg heller ikke om jeg prater åpent med en venn eller kjæresten for eksempel.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 3 måneder senere...

 

Kjæresten min bruker all tiden sin på wow classic/runescape/se på videoer om det... Noen i lignende situasjon som har råd til hva jeg kan gjøre? 

 

 

Vet ikke hvorfor, men er bare sårende å aldri engang bli prioritert, spillinga er det viktigste, han kan ikke engang ta en fridag/1-2 timer fri for å gjøre noe med meg. Legge vekk spillet noen timer tidligere for å kose litt i senga.. Føler meg bare som en som løper ærender for han, siden han må jo være i spillet, så NOEN må jo lage/kjøpe mat til han, vaske... Æsj, vil bare be andre gutter med på tur e.l., men jeg vil ikke være slik heller.

 

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

Lenke til kommentar

 

Vet ikke hvorfor, men er bare sårende å aldri engang bli prioritert, spillinga er det viktigste, han kan ikke engang ta en fridag/1-2 timer fri for å gjøre noe med meg. Legge vekk spillet noen timer tidligere for å kose litt i senga.. Føler meg bare som en som løper ærender for han, siden han må jo være i spillet, så NOEN må jo lage/kjøpe mat til han, vaske... Æsj, vil bare be andre gutter med på tur e.l., men jeg vil ikke være slik heller.

 

Anonymous poster hash: 26da4...1f9

 

Du har prøvd å snakke med han om det, sant? Hva sier han hvis du setter deg ned med han en gang han ikke spiller, ser på han og sier "Når du spiller så mye og nesten aldri bruker tid med meg, så føler jeg at du ikke bryr deg om meg og forholdet vårt. Hva tenker du om det?" (eller hva som blir riktig for deg å si, jeg vet ikke hva du føler)

 

Noen må velge mellom spill og forhold. De fleste velger forhold. Lykke til!

Endret av :utakt
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...