Trenger du noen å snakke med?

[weak]

Hei!

 

Noen som er intr i å høre på mine problemer/snakke med meg?

Er på vei ut fra et samboerskap, og takler "break ups" fryktelig dårlig...

[AnonymDiskusjon]

Ei jente som har lyst til å høre en sykt crappy og kjedelig love-story? Trenger å lufte tankene og få inspill...

 

- gutt 19 Anonym poster: 6a26c5f745df33aa5b1331f2711aba55

[AnonymDiskusjon]

Noen som er tilgjengelig for prat med en gang? Sliter med å ta valg som eg vet går utover andre. Hvem som helst kan nok hjelpe meg med dette, men trenger hjelp nå. Omhandler også en person som sliter ekstremt. Anonym poster: 77846602034236e2e7c4532b183f9200

[FEA]

Bare å sende PM

[Jofred]

Tror jeg kan bidra med en del.

 

Hvem som helst kan sende meg en PM.

[hellblazer91]

Bare å kontakte meg! Har opplevd en del selv, og er til tider ensom.

Om noen vil snakke så bare send meg pm ^^

 

 

Edit: er 21 år gammel gutt

bare sånn info ikke at lik alder har så mye å bety

Endret 31. mars 2012 av hellblazer91

[freyasmar]

Hei! Jeg ønsker meg veldig gjerne noen å snakke med.

Jeg har det litt tungt til tider fordi jeg vokste opp i utlandet, og nå at jeg er kommet til Norge så føler jeg at jeg blir tatt imot som en utlending (kanskje det bare er en kompleks, eller det ikke er vondt ment, eller noe, but still...). Dette er slik særlig på grunn av språkvansker, i og med at jeg bare har vært i landet i litt over ett år og fikk ikke lære språket før jeg kom. Dette går utover selvtilliten min og jeg ønsker bare å snakke og snakke og snakke til jeg føler at jeg kan snakke som enhver nordmann. (Blant andre ting da).

Det hadde derfor vært supert om det var noen som var tilgjengelig til å prate over lengre tid og kanskje som var villig til å ringes med skype?

Send pm for emailadressa, evt. skype brukernavn. Begge inneholder navnet mitt så jeg foretrekker å ikke poste dem her.

Jeg er forresten 18 år gammelt, interessert i musikk generelt (alt fra klasisk til metal), utdanning, teknologi, dans, etc... Veldig allsidig person.

Er også åpen til å prate med folk som trenger råd med noe. Har erfaring med alkohol og rusproblemer, depresjon og angst i familien (samt andre problemer i familien, som utroskap (jeg er barn av et hemmelig forhold, så..)), spisseforstyrrelser, og med å rive seg løs ifra negative ting i livet. Jeg er en ganske positiv person, selv om jeg nå slitter litt med selvtilliten.

 

Ellers så kan jeg være til hjelp til å lære seg spansk!

Endret 1. april 2012 av freyasmar

[AnonymDiskusjon]

Har lyst til å snakke med noen, er interesert i dataspill og skole. Er 17 år. Ta kontakt på msn: [email protected] Anonym poster: 84508c6dd2ca737a5adfe2e7646e9ef3

[Anaio]

Melder meg til tjeneste hvis noen føler de trenger noen å prate med. Helst folk i slutten av tenårene/early twenties. Kan vel egentlig være en støtte for alle slags problemer, noe har jeg erfaring med, andre ting kan jeg likevel være en støttepartner for

[AnonymDiskusjon]

Hei. Har delvis grått meg i søvn sist natt. Slitt med endel plager fra forholdet jeg var i, navn, steder, filmer og personer relatert til min eks utløser min emosjonelle side. Plagene har vart i snart ett år.

 

Stikkord:

Ensomhet

Lite venner om ukedagene

Lite å finne på

Uventet graviditet, abort. Hun hadde vært høygravid idag.

Eksen hadde psykiske plager som gikk ut over meg (bipolar + ADD)

 

Prøvde å snakke med lege sent i fjord men fikk avslag på hjelp/behandling, mente det var kjærlighetssorg, noe jeg mener det ikke er. Ønsker ikke eksen noe godt akkurat.

 

Leter etter svar på mine lidelser og hvordan beherske dem.

Er åpen om alt, ønsker å få dritten ut av kroppen og finne igjen meg selv.

 

Gutt 1989 mod.

Skriv her så kontakter jeg deg. Anonym poster: 69899ccd8a27e87d783fe224e2c86702

[Anaio]

^ Bare å sende PM, om du ønsker.

[Sitronsaft]

Kan sende pm til meg også

[SKAÐI]

Jeg kan gjerne snakke med noen hvis de ønsker.

Ting jeg har vært borti gjennom livet til nå er

- Tidlig bortgang av foreldre (kreft)

- Alkoholproblem blandt foreldre

- Flytte til en ny og ukjent plass

- Mobbing

- Dårlig selvtilitt og selvfølelse

- Sosial angst, og angst generelt

- Samlivsbrudd grunnet utroskap

 

Og sikkert endel ting jeg ikke kommer på i farta.

Er 23 år gammel gutt. Bare og ta kontakt i inboks hvis noen ønsker det. Jeg er flink til og lytte og har mye livserfaring i forhold til alder.

 

[AnonymDiskusjon]

Jeg velger å poste her, fordi det er relevant med emnet, men med motsatt hensikt.

 

 

Først og fremst må jeg si at jeg er langt ifra den mest sosiale her i verden. Det har seg slik at jeg ønsker å ha lite med andre å gjøre, fordi at jeg er overbevist om at det forstyrrer meg mentalt fra å oppnå ting jeg vil i livet (utdanning, etc.), i tillegg til at jeg tror de vil bare sette opp barrierer når jeg forteller om fremtidsplanene mine osv. Idealet mitt er altså å være ganske uavhengig. Likevel har jeg en tendens til å åpne samtaler, og si ting som jeg angrer på i ettertid. Dette er ikke nødvendigvis negative ting, men jeg er overbevist om at mottakeren tolker det på en helt feil måte enn jeg ønsker. Dette er jeg altså helt overbevist om, men jeg fortsetter hele tiden å gjøre den samme 'feilen'. Jeg føler nærmest at jeg er sykelig opptatt etter oppmerksomhet, og velger å si ting som jeg ikke burde si for å oppnå dette. Dette er ikke 'store' ting, men sånn at det skinner litt gjennom.

 

For eksempel: Jeg forteller det til andre når jeg får gode karakterer på skolen.

 

Jeg lurer på om noen har lesestoff om temaet der mennesker har et 'behov' for å få oppmerksomhet fra andre? Jeg vil ikke forstyrre andre og meg selv (jeg blir irritert selv i ettertid) ved å åpne meg selv for alt og alle. Jeg tenker på meditering, slik at jeg blir mer klar på hva jeg burde si, og ikke. Samtidig mistenker jeg at dette kan skyldes en personlighetsforstyrrelse.

 

Noen som har råd? Anonym poster: 9a62fd88339375af2c872f73eeac52ea

[weak]

Trenger noen å snakke med, som kan holde kontakten ganske ofte, hvertfall i denne perioden.. Er gjennom et brått samlivsbrudd med graviditet, eller rettere sagt er gravid med min samboer gjennom to år, og plutselig får jeg høre etter jobb at kompisen hans har kjørt han på flyplassen og han har flyttet til vår hjemplass igjen 60 mil unna. Så her sitter jeg igjen alene med nesten alle tingene hans, hunden hans, ungen hans (i magen), osv osv. Han har ikke telefon, så får ikke tak i han.. For en situasjon, ja jeg vet det.. :-/

[AnonymDiskusjon]

Jeg trenger virkelig noen å snakke med nå. Helst en jente håpet jeg. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Kan noen legge til [email protected]

 

 

 

Anonym poster: 775585e9a2a316c52bb228e73ad10fe2

[Sitronsaft]

Jeg velger å poste her, fordi det er relevant med emnet, men med motsatt hensikt.

 

 

Først og fremst må jeg si at jeg er langt ifra den mest sosiale her i verden. Det har seg slik at jeg ønsker å ha lite med andre å gjøre, fordi at jeg er overbevist om at det forstyrrer meg mentalt fra å oppnå ting jeg vil i livet (utdanning, etc.), i tillegg til at jeg tror de vil bare sette opp barrierer når jeg forteller om fremtidsplanene mine osv. Idealet mitt er altså å være ganske uavhengig. Likevel har jeg en tendens til å åpne samtaler, og si ting som jeg angrer på i ettertid. Dette er ikke nødvendigvis negative ting, men jeg er overbevist om at mottakeren tolker det på en helt feil måte enn jeg ønsker. Dette er jeg altså helt overbevist om, men jeg fortsetter hele tiden å gjøre den samme 'feilen'. Jeg føler nærmest at jeg er sykelig opptatt etter oppmerksomhet, og velger å si ting som jeg ikke burde si for å oppnå dette. Dette er ikke 'store' ting, men sånn at det skinner litt gjennom.

 

For eksempel: Jeg forteller det til andre når jeg får gode karakterer på skolen.

 

Jeg lurer på om noen har lesestoff om temaet der mennesker har et 'behov' for å få oppmerksomhet fra andre? Jeg vil ikke forstyrre andre og meg selv (jeg blir irritert selv i ettertid) ved å åpne meg selv for alt og alle. Jeg tenker på meditering, slik at jeg blir mer klar på hva jeg burde si, og ikke. Samtidig mistenker jeg at dette kan skyldes en personlighetsforstyrrelse.

 

Noen som har råd? Anonym poster: 9a62fd88339375af2c872f73eeac52ea

Poster i tråden siden du er anonym. Kan godt sende meg en pm om du ønsker å svare på det jeg sier nå. Du forblir anonym hos meg ^^

 

Kjenner meg litt igjen i oppmerksomhetsbehovet, f.eks. pleide jeg på barne- og ungdomsskolen ofte å skryte av gode karakterer, noe som i noen tilfeller faktisk gjorde meg venneløs, pga jeg distanserte meg veldig fra venner som hadde mindre gode karakterer.

 

Jeg tenker at du har gjort det meste av jobben allerede, nemlig å bli bevisst på hva problemet er, og at du ønsker å gjøre noe med det. Det største problemet med å hjelpe andre er at de ofte ikke har noe ønske om å hjelpe seg selv, eller ikke forstår at de har noe "problem". Det er altså ikke et hinder nå.

 

Tror du gjør problemet til noe større enn hva det egentlig er, vi ønsker alle oppmerksomhet i en viss grad, forskjellen er kanskje bare hvordan vi får denne oppmerksomheten. Meditasjon er sikkert positivt mtp mye rart, også helt andre ting enn hva du tenker på, men jeg tror ikke det er "løsningen" på ditt spesifikke problem. Men begynn gjerne med meditasjon, for all del.

 

Jeg tror egentlig bare du skal øve deg på å tenke før du snakker. Se an situasjonen og bruk et par sekunder på å tenke over konsekvensen av hva du kommer til å si, hvordan det vil påvirke dem rundt deg. Sett deg inn i deres situasjon. F.eks. er det aldri en god idé å skryte av gode karakterer til en som har dårlige karakterer, da vil denne personen kanskje føle seg underlegen og at du gjør narr av han/henne. Men det er ingenting i veien for at du sier "Jeg er så utrolig fornøyd med hvordan prøven gikk, jeg var ordentlig bekymret for den på forhånd." På den måten får du utrykt at du gjorde det bra, uten å egentlig gå inn på karakteren i det hele tatt. Du oppnår kanskje også at noen andre spør "Hvilken karakter fikk du," som gjør det mye mer akseptabelt for deg å si hvilken karakter du fikk.

 

Ellers fins det tusenvis av måter å få anerkjennelse på. Du kan f.eks. bli god i en sport I Norge er det slik at alle skal være så like som mulig på skolen, dvs. like dårlige. Det er liksom ikke lov å hevde seg på skolebenken, spesielt ikke som gutt, og spesielt ikke på ungdomsskolen og noen steder også videregående. Men alle liker en god atlet.

 

Du kan også få mye anerkjennelse og "skryt" (i form av god respons og gode relasjoner til andre) ved å rett og slett være en hyggelig fyr. Behandle dem rundt deg med vennlighet og respekt, gå det lille ekstra for å gi en hjelpende hånd. F.eks. kan du spørre dem i klassen som er mindre skoleflink om de vil ha litt hjelp, istedenfor å bare fortelle dem at du er flinkere enn dem (slik de vil oppfatte det). Da vil de indirekte finne ut at du er flink og at du har gode karakterer, samtidig som de vil få stor velvilje til deg fordi du tilbyr hjelpen din.

 

Til slutt vil jeg dra frem min indre hobbypsykolog. Du sier at du vil være uavhengig, og unngår å involvere deg med andre i frykt for å bli påvirket i uhensiktsmessig retning. Det er veldig bra at du vil være uavhengig og er karrierebevisst. Men under linjene her føler jeg at du kanskje er litt usikker på deg selv, og at du vet at du lett påvirkes av andre. At nettopp dette er grunnen til at du prøver å unngå denne påvirkningen. Det igjen høres jo smart ut.

 

Jeg kjenner meg igjen i deg (slik jeg oppfatter deg), nemlig fordi jeg også påvirkes lett av andre. Noen ganger vet jeg ikke om jeg gjør noe fordi jeg selv vil det, eller fordi andre vil/forventer at jeg skal gjøre det. Men jeg tror ikke løsningen er å skjerme seg fullstendig fra andre. Vi mennesker er flokkdyr, vi er konstruert for å omgås andre og jobbe i team. Å bli påvirket av andres meninger og impulser er ikke nødvendigvis negativt, du kan lære mye av andre og deres perspektiv. Som skoleflink er du sannsynligvis ganske trygg på egen intelligens og dømmekraft, noe som kanskje får deg til å tro at du vet best, at andre ikke vet hva de snakker om. Dette er nok ganske naturlig, og det fins både goder og ulemper ved det.

 

Hvorfor ikke spørre deg selv "Hva er det JEG vil? Hva er det JEG ønsker? Hva er det JEG synes?". Så har du dette med deg i bakhodet. Etterpå gjør det ingenting om andre kommer med deres synspunkter. De kan rett, du kan ha rett, dere kan begge ha rett. Du kan spørre deg "Er det noe fornuftig i det denne personen synes? Burde jeg gjøre som han foreslår istedenfor hva jeg hadde tenkt i utgangspunktet? I så fall hvorfor?" Godta forslag med takknemlighet, og uttrykk takknemlighet for andres forslag, selv om de der og da kan virke helt hjernedøde. Tenk gjennom det i ettertid og ikke nødvendigvis fortell personen hva du synes.

 

Måten å være uavhengig er ikke å unngå andre, men å tåle bølgene av meninger og synspunkter som kommer mot deg og likevel stå stødig. Det er også en god menneskelig egenskap å innse at man kanskje tok feil, og at andre har mer rett enn seg selv.

[amo062]

Hei

 

Jeg går nå i 9 klasse. Siden jeg begynte i 1klasse har jeg blitt mobbet. Jeg har blitt spent og slått på. Folk har slengt drit til meg! I slutten av 8klasse flyttet vi til et annet sted. Og byttet skole. Vi flyttet for jeg ble plaget så mye! Når vi hadde flyttet en halvtime unna der vi budde før gikk det greit de første dagene Så begynte det hele igjen. Nå kaller de meg ROTTE. Blir beskylt for ting jeg ikke har gjort og masse annet. Vist det er noen som har lyst til å gi noen tips til meg, er det bare å gi meg en melding. For det eneste jeg egentlig gjør, er å grine og prøve å få alt ut. I forrige uke, kom noen og tok mobilen min. Jeg har ennå ikke fått den tilbake. For jeg vet ikke hvem de folkene var. Men har sett de før!

 

Mamma og pappa vet om at dette skjer. Lærerne jobber med saken. Men de har jobbet et helt år, uten å få stans på det!

 

Noen som kan hjelpe meg? Vist du ikke vil skrive nede på siden, kan du skrive en melding. Og høre mer eller om du vil vite mer. om du har noen spørsmål da.

 

Jeg er tolmodig på svarene. Men jeg vil bare ha litt hjelp og tips

 

-Anastasia

[Kongen av Pommes Fritt]

Jeg trenger noen å snakke med, handler om b.la. ; sosialangst og gutteproblemer.

[Brevdue]

Jeg trenger noen å snakke med, handler om b.la. ; sosialangst og gutteproblemer.

Jeg kan lytte! Bare å skrive til meg om du trenger å snakke med noen =)