Linux - Hvorfor jeg hater det og hvorfor jeg elsker det

[cyclo]

Jeg har hatt noen typiske linux opplevelser i natt. Det sier kanskje litt om hvorfor linux enda ikke er for alle og enhver, og litt om hvorfor man skulle ønske at linux var for alle og enhver:

 

Hvorfor jeg hater linux

Jeg har hatt en debian server kjørende i 7-8 år nå. Hardware og kernel har blitt skiftet flere ganger opp gjennom årene. Med andre ord er det nok ikke noe igjen av den orginale serveren bortsett fra et par små perlscript og noen websider. Serveren kjører sinnsykt heftige oppgaver (router, dhcp, firewall, web, mail, asterisk, svær db, funambolserver, ftpserver, etc.). Det er helt utrolig at den klarer å hanskes med alle oppgavene. En gang begynte den å slite litt, men alt som skulle til var litt ekstra RAM så var den i form igjen.

 

Nuvell. Jeg driver og lager et GSM-nettverks-loggings-script som skal bruke en haug telefoner samt GPS for å logge nettverkstopografi. I den forbindelse har jeg bestillt en usb kabel for å koble til en GPS (muligens 2 etterhvert). Men for å slippe å vente med å programmere GPS biten tenkte jeg at jeg skulle rett og slett teste en BT-dongle. STOR TABBE. I det jeg dytter BT-dongle i USB-porten fryser hele serveren. Totalt. Helt og fullstendig. Mus er død. Tastatur er død. SSH er død. Hele nettverket er dødt. Nåja, tenkte jeg. Dette har jeg aldri opplevd før. Et par kernel panicks grunnet gammel hardware har jeg overlevd, men aldri en totalheng. Tanken var at, da hadde jeg jo opplevd noe nytt, var bare å ta en reboot, og vente med hele GPS greia.

 

Men her kommer det syke. Når jeg rebooter fryser maskinen midt under oppstart. Jeg prøver igjen, og igjen, og igjen, men neida, maskinen vil ikke boote. Begynner å svette litt nå ja. Lenge siden sist backup. Prøvde da å laste forrige kernel versjon. Og til min lettelse booter maskinen nå. Så da ble det en lang natt med kernel konfigurering.

 

Konlusjon: En liten BT dongle kan velte stor Linux tue. Men at den faktisk skulle herpe kernel, det hadde jeg aldri trodd.

 

Hvorfor jeg elsker Linux

Etter at serveren endelig var oppe igjen kom neste trinn på programmet. Installere Ubuntu på en Fujitsu Siemens P1510 tablet PC. Jeg har lenge tenkt på å prøve Linux på nevnte maskin, men aldri hatt tid. Men nå fikk jeg et spark. GSM-nettverks-tingen (skrevet i Perl forøvrig), fungerte dårlig på Windows. Serieportstøtten i Win-Perl er mildt sagt ustabil.

Så da må jeg ha Linux på burken som skal kjøre scriptet når det er ferdig. Det er bare et lite problem. P1510 har ikke CD-ROM. Jeg har en USB CD-ROM som fungerer utmerket. Alle andre maskiner jeg eier klarer fint å boote fra den. Men ikke P1510. Den nekter plent å boote noe som helst. Mange timer ble brukt på å lete etter info på nettet (google er ikke alltid din venn). Fant etterhvert ut at andre hadde brukt samme CD-ROM uten problemer. Så da gikk tanken til Bios. Laster ned siste Bios versjon. Men P1510 har ikke diskettstasjon heller. Så da må man prøve Fujitsu Siemens windows-bios-update-program. Etter å ha forsøkt ørten forskjellige versjoner, og fått ørten forskjellige feilmeldinger, får jeg endelig programmet installert. Leser überdårlig "manpages", og klarer til slutt å finne ut hvordan det gjøres. Problemet er bare at første gang jeg kjører får jeg beskjed om at din hardware ikke støtter dette. Påfølgende ganger får jeg beskjed om at pakken allerede er installert.

 

Til slutt gir jeg opp, og gjør et siste google søk: "ubuntu install pxe". Det søket var verdt sin vekt i gull. En superenkel howto. Det tar meg ca 10 minutter å få kjørt i gang installasjonen over nettet. (google var jammen meg vennen min her). Det er ganske absurt, bruker timesvis på å forsøke å boote fra en jævla CD-ROM, for deretter å bruke 10 minutter å boote fra nettverket.

 

Konklusjon: Noen ganger er linux så genialt og enkelt at det nesten er en skamm. Hadde bare alt som har med linux å gjøre vært så enkelt. Og noen ganger bør man gi opp fortere, og tenke nytt.

 

PS! Bios-krøllet medførste en god ting. Jeg fant ut at Fujitsu Siemens tilbakekalte batteriene til p1510 i oktober 2006. Det hadde jammen meg ikke jeg fått med meg. Sjekket serienummeret mitt, og joda, jeg skulle få nytt batteri. Det passet jo utmerket siden batteriet har tapt seg litt over det siste halve året. Så da venter jeg bare på at nytt batteri skal dumpe ned i posten.

Endret 23. oktober 2007 av cyclo

[kommers]

Bare som en kommentar til en hat-historien din: Kanskje det hadde hjulpet om du hadde husket Raising Skinny Elephants Is Utterly Boring da den hang seg. Fikk du sjekket /var/log/dmesg, syslog eller kern.log etterpå for å prøve å finne årsaken til ulumskheten?

[olefiver]

YAY, en "linux på Fujitsu Siemens P1510"-kompanjong

 

Henger meg på kommers, arti å vite hva ulumskheten skyldes.

[MarkT]

At du hater Linux pga et enkelt-tilfelle som dette, er rart. Du kan jo endre tråden til "Hvorfor jeg hater å bruke Debian som server"..

[cyclo]

kommers: Jeg fikk ikke sjekka der og da nei. Måtte bare få opp webserveren fortest mulig. Dessuten var det første gang jeg har koblet en ekstern enhet til serveren i løpet av de siste snart 2 årene siden hardware ble skiftet ut. Skal se om jeg får tid å kikke på loggene i kveld.

 

olefiver: Jeg er faktisk overrasket over hvor bra Ubuntu faktisk fungerte på p1510. Sliter bare med en sak nå og det er wlan. Av en eller annen grunn får jeg ikke koblet til uten at jeg skriver inn passordet hver gang. Det som skjer er:

 

- Logger på

- Wlan kortet får IP-adressen som tilsvarer at dhcp ikke fungerer.

- Går inn og skriver inn WPA-passordet på nytt

- Wlan kortet får riktig adresse

 

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått testet alternativ wlan-programvare, men satser på at det fikser problemet. Har du noen tips?

 

MarkT: Dette var eksempler på hvorfor. Grunnen er selvsagt summen av slike ting i løpet av 10 år. Jeg kunne fyllt en bok med eksempler på dårlige opplevelser med linux, men jeg kunne også fyllt en bok med eksempler på gode opplevelser.

 

Et annet eksempel jeg har er et nettverkskort som ingen linux distroer vil vite av. Det er rett og slett komplett umulig å få det til å fungere i linux. Det som dog er rart er at jeg klarte å få dette kortet fungerende på Debian i 2001 ved hjelp av en kjerne-modul. Men ved neste installering fungerte ikke den modulen, og etter det har jeg aldri klart å få kortet til å fungere igjen. Så nå ligger det og støver ned på en hylle.

Endret 24. oktober 2007 av cyclo

[olefiver]

olefiver: Jeg er faktisk overrasket over hvor bra Ubuntu faktisk fungerte på p1510. Sliter bare med en sak nå og det er wlan. Av en eller annen grunn får jeg ikke koblet til uten at jeg skriver inn passordet hver gang. Det som skjer er:

 

- Logger på

- Wlan kortet får IP-adressen som tilsvarer at dhcp ikke fungerer.

- Går inn og skriver inn WPA-passordet på nytt

- Wlan kortet får riktig adresse

 

Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått testet alternativ wlan-programvare, men satser på at det fikser problemet. Har du noen tips?

Nå bruker ikke jeg WPA; har WEP-kryptert nett hjemme. så har ingen erfaring med WPA og mulige problemer.

Hadde det vært meg så hadde jeg testet med WEP kryptering i steden for WPA. Vet det er mindre sikkert, men har opplevd på jobben at kryptering av trådløst sperrer for IP fra DHCP-server. Riktignok var dette på windows maskiner, men en vet aldri...

 

Om du ikke har vært innom profilen, så kjører jeg Zenwalk, en slackware basert distro med Xfce, på min P1510.

[cyclo]

Det løste seg. Ikke det at jeg skjønner hvorfor. Jeg skrudde på "roaming mode", og plutselig fungerte alt.

Fint at det løste seg, for jeg ble lei av å kjøre ifdown ifup hver gang jeg logget på

[Rallare Svensson]

Litt godt å lese at det er flere enn meg som har fått kernel panic i debian pga usb-enheter.