Gå til innhold

Kvinner tjener mer enn menn!


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har prøvd å gjenskape det de har Kapital ved å se på total inntekt for menn og kvinner som er i arbeid og delt dette på gjennomsnittlig tidsbruk i arbeid for de som er i arbeidsstyrken. Jeg har da brukt SSB, nærmere bestemt tabell 00.02.20 05996 og 06.05 06483. Det jeg finner da, er at kvinner har ca 4,5 prosent lavere inntekt per time enn menn. Det jeg tror de har gjort i Kapital, er å ta med gjennomsnittlig tidsbruk i arbeid for alle personer og ikke bare de som er i arbeid. Siden ledigheten er større blant kvinner enn menn, så vil denne beregningen bli feil.

 

Det som uansett er en svakhet her, er at de ikke sammenligner personer med samme utdanningsnivå. Det er dette det meste av forskningen tar for seg, slik at man tar høyde for forskjell i utdanningsnivå mellom kjønn. I de siste årene har andel kvinner med høyere utdannelse vært større enn andelen menn med høyere utdannelse, noe som også påvirker lønnsnivået (positiv sammenheng mellom lønn og utdanningsnivå).

 

Selv tror jeg, som sagt, at dette ikke skyldes kvinnediskriminering, men heller det at kvinner i større grad velger seg inn i yrker som gir en lavere inntekt enn det menn gjør.

Endret av AskBurle
Lenke til kommentar

Man bør vel sammenligne innen yrker og ikke utdanningsnivå. For det er ingen automatikk i at en høyt utdannet person har en høyt betalt jobb. Og forskjeller betyr ikke automatisk at noen blir diskriminert.

 

Generelt sett syntes jeg det er trist lønnsfokuset er det som opptar så mange når det kommer til diskriminering. Det finnes viktigere områder innen bekjempelse av kjønnsdiskriminering enn å jevne ut lønnen (som kan ha forskjeller av helt andre årsaker enn diskriminering).

Lenke til kommentar

Generelt er det faktisk slik (se blant annet Hægland, T. 2003), men som du sier, så er det absolutt ingen automatikk i det her. Det å ikke ta hensyn til verken utdanning, ansiennitet, hvilken sektor du jobber i osv er en svakhet med mange undersøkelser. Den undersøkelsen Kapital har, tar ikke hensyn til noen av disse.

 

Forresten, det var likestillingsombudet Beate Gangås som ble intervjuet, ikke likestillingsministeren.

Endret av AskBurle
Lenke til kommentar

I begynnelsen av artikkelen skriver de faktisk at den ikke tar hensyn til noe av dette. Jeg skulle også likt å se en nyere undersøkelse der det blir sammenlignet lønn mellom kvinner og menn i de samme yrkene, slik at den da virkelig får testet hypotesen om forskjell i inntekt kun skyldes forskjellige utdannings- og yrkesvalg.

 

En undersøkelse som tar hensyn til dette har blitt gjennomført, og ble referert til i det første innlegget mitt:

 

"Nielsen, Høgsnes og Petersen (2003) viser at lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige funksjonærer innen samme stilling og virksomhet har avtatt fra 10,2 prosent i 1980 til 3,9 prosent i 1997."

 

Dette tallet ligger langt under 15 % som er det man finner i forskjell i timeslønn mellom kvinner og menn med samme utdanningsnivå.

Lenke til kommentar

Har du brukt inntektstallene for hele kvinnegruppen her? Dersom du har gjort dette, for så å dividere på antall timer i arbeid for kvinner mellom 25-44 år, så vil dette bli høyere enn for menn. Denne beregningen vil imidlertid bli feil, siden det er naturlig å anta at i denne perioden så vil kvinner gjerne ha en lavere arbeidsinnsats enn resten av livet pga svangerskap og at noen velger å være hjemme med barn, noe som fører til blant annet at mange velger deltidsstillinger.

Det å bruke inntekstallene for hele kvinnegruppen (som er det eneste tilgjengelige i den tabellen jeg har oppført) og dele på arbeidsinnsaten for kvinner mellom 25 og 44 år, vil derfor føre til en overvurdering av timeslønn.

Endret av AskBurle
Lenke til kommentar
Nå er jeg ikke noen kvinnesaksforkjemper, men artikkelen i Kapital står i såfall i sterk kontrast til tidligere forskning, som f.eks. utdraget fra denne artikkelen viser:

 

Timelønnsforskjellen har utviklet seg fra rundt 23 prosent i 1973 til i underkant av 15 prosent i 2001, men opphentingen her skjedde så og si utelukkende frem til midten av 1980-tallet. Følgelig kan vi slutte at opphenting i inntekt fra 1973 til midten av 1980- tallet i all hovedsak skyldes reduserte timelønnsforskjeller, men den videre opphentingen i årsinntekt som foregår fra og med 1986, i all hovedsak skyldes opphenting i arbeidstid.

Den norske likestillingsloven ble vedtatt i 1978, omtrent midt i den perioden hvor utjamningen av timelønnen mellom kvinner og menn skjer. Vi ser små forskjeller i utjamningstakten før og etter innføring av loven. Nielsen, Høgsnes og Petersen (2003) viser at lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige funksjonærer innen samme stilling og virksomhet har avtatt fra 10,2 prosent i 1980 til 3,9 prosent i 1997. Vi kan fra vår analyse ikke slutte at loven ikke har fungert etter hensikten, men kun konstatere at utjamningstendensen fantes allerede før lovens ikrafttredelse. Det er derfor grunn til å tro at avtalefestingen av likelønn, som skjedde allerede tidlig på 1960-tallet, har betydd mer enn likestillingsloven.

 

Barth, E og Dale Olsen, H. (2004) "Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i et 30 års perspektiv". Søkelys på arbeidsmarkedet, 1/2004, s. 65 - 74.

 

Undersøkelsen tar for seg menn og kvinner med samme utdanningsnivå.

 

Et paradoks her er at i denne perioden har kvinners utdanningsnivå økt relativt til menns utdanningsnivå samtidig som forskjellene i timelønn har stått stille. Barth og Olsen mener at dette kan skyldes at høyt utdannede kvinner i større grad velger seg inn i offentlige stillinger hvor lønnen er lavere enn i det private. Det kan derfor være slik at store deler av forskjellene i timeslønn kommer av at kvinner i større grad velger seg inn i lavtlønnede yrker enn menn.

 

Tabu, vi menn setter oss ikke ut slik offentlig. Jentene liker det ikke :) Det er sexmotoren bak i hode sin feil, hehe!

Lenke til kommentar
Tabu, vi menn setter oss ikke ut slik offentlig. Jentene liker det ikke :) Det er sexmotoren bak i hode sin feil, hehe!

 

Sant det der ... Tror jeg må gjøre om alle innleggene mine og skrive "i følge noen", istedenfor "jeg mener". Slike påstander som jeg har kommet med kan jo føre til BH-brenning og sånt, og det er jo ikke bra for miljøet.

Lenke til kommentar
Tabu, vi menn setter oss ikke ut slik offentlig. Jentene liker det ikke :) Det er sexmotoren bak i hode sin feil, hehe!

 

Sant det der ... Tror jeg må gjøre om alle innleggene mine og skrive "i følge noen", istedenfor "jeg mener". Slike påstander som jeg har kommet med kan jo føre til BH-brenning og sånt, og det er jo ikke bra for miljøet.

arbeidsmiljøet eller det andre naturlige miljøet?? nvmd, begge deler. :)

Edit: jeg synes det er urovekkende at det ikke går ann i dag å finne lønnsforskjellen pr dags dato ... er vi ikke kommet lengre?

Endret av regga
Lenke til kommentar
Har du brukt inntektstallene for hele kvinnegruppen her? Dersom du har gjort dette, for så å dividere på antall timer i arbeid for kvinner mellom 25-44 år, så vil dette bli høyere enn for menn. Denne beregningen vil imidlertid bli feil, siden det er naturlig å anta at i denne perioden så vil kvinner gjerne ha en lavere arbeidsinnsats enn resten av livet pga svangerskap og at noen velger å være hjemme med barn, noe som fører til blant annet at mange velger deltidsstillinger.

 

Og der igjen tar vel ikke undersøkelse høyde for den økonomiske kompensasjonen en mann eller kvinne som blir hjemme i svangerskapspermisjon får. De går i praksis ikke ned i lønn, de beholder den mens de er hjemme. Men tas dette høyde for, eller skaper det et falsk inntrykk av at kvinnene får mindre? :)

Lenke til kommentar

Har dere sett på hvordan fritid fordeler seg mellom kjønnene? Menn har mer fritid også!

- Fordi kvinner jobber ulønnet i hjemmet i flere timer uten å få fem flate øre igjen for det, heller ikke i form av pensjonspoeng...

 

MEN vi snakker om gjennomsnitt her – og det blir alltid veldig misvisende. For å finne ut av lønnsforskjeller, må man sammenligne folk i samme type jobb og med samme arbeidstid og samme utdanning. Og ser vi på det, så er det fortsatt ett kjønn som tjener best. Og forskjellene er blitt større de siste åra.

Lenke til kommentar
Har du brukt inntektstallene for hele kvinnegruppen her? Dersom du har gjort dette, for så å dividere på antall timer i arbeid for kvinner mellom 25-44 år, så vil dette bli høyere enn for menn. Denne beregningen vil imidlertid bli feil, siden det er naturlig å anta at i denne perioden så vil kvinner gjerne ha en lavere arbeidsinnsats enn resten av livet pga svangerskap og at noen velger å være hjemme med barn, noe som fører til blant annet at mange velger deltidsstillinger.

 

Og der igjen tar vel ikke undersøkelse høyde for den økonomiske kompensasjonen en mann eller kvinne som blir hjemme i svangerskapspermisjon får. De går i praksis ikke ned i lønn, de beholder den mens de er hjemme. Men tas dette høyde for, eller skaper det et falsk inntrykk av at kvinnene får mindre? :)

de får vel" bare igjen på skatten"

Ikke alle som får "særlig lønn" når de er i permisjon. Det spørs hvor mye en har vært i arbeid, livsstatus og i hvilken grad før permisjonen.

Endret av regga
Lenke til kommentar
Har dere sett på hvordan fritid fordeler seg mellom kjønnene? Menn har mer fritid også!

- Fordi kvinner jobber ulønnet i hjemmet i flere timer uten å få fem flate øre igjen for det, heller ikke i form av pensjonspoeng...

 

MEN vi snakker om gjennomsnitt her – og det blir alltid veldig misvisende. For å finne ut av lønnsforskjeller, må man sammenligne folk i samme type jobb og med samme arbeidstid og samme utdanning. Og ser vi på det, så er det fortsatt ett kjønn som tjener best. Og forskjellene er blitt større de siste åra.

 

Hvilken kilde har du på det? Den undersøkelsen jeg har referert til en god del ganger finner akkurat det motsatte.

Lenke til kommentar
de får vel" bare igjen på skatten"

Ikke alle som får "særlig lønn" når de er i permisjon. Det spørs hvor mye en har vært i arbeid, livsstatus og i hvilken grad før permisjonen.

 

Med mindre man ikke har vært i arbeid i perioden før man får barn (forenklet) så får man dekket lønnen. I tillegg kan man vel nevne at en familie som har 1-åringen sin i barnehage får rundt 10.000 i måneden i indirekte støtte, mens de som er hjemme får kontantstøtte på rundt 3.500.

 

Om ingen av foreldrene har vært i jobb før ungen kommer så får man en engangssum. Les mer her:

http://introbokmal.cappelen.no/c26395/arti....html?tid=26541

Lenke til kommentar
de får vel" bare igjen på skatten"

Ikke alle som får "særlig lønn" når de er i permisjon. Det spørs hvor mye en har vært i arbeid, livsstatus og i hvilken grad før permisjonen.

 

Med mindre man ikke har vært i arbeid i perioden før man får barn (forenklet) så får man dekket lønnen. I tillegg kan man vel nevne at en familie som har 1-åringen sin i barnehage får rundt 10.000 i måneden i indirekte støtte, mens de som er hjemme får kontantstøtte på rundt 3.500.

 

Om ingen av foreldrene har vært i jobb før ungen kommer så får man en engangssum. Les mer her:

http://introbokmal.cappelen.no/c26395/arti....html?tid=26541

Nesten, man må ha jobbet minst 6mnd av de 10 sist mnd før perm og da får utbetalt en hvis prosentsats av lønningen. Og hvis man da er student som har jobbet litt på si av studiene og går rett ut i perm og flytter inn som samboer som har inntekt, blir denne utbetalingne er dråpe i havet...

slik var det med oss.

Endret av regga
Lenke til kommentar

AskBurle:

Du snakker om ledighet og utdanningsnivå osv.. Dette er jo ikke vesentlig på noe som helst vis, når man sammenligner alle heltids kvinner med alle heltidsmenn! Disses timer delt på disses lønn, gir et korrekt bilde av kroner utbetalt per time, uansett yrke, utdanning eller hvor mange ellers som ikke har jobb.

Lenke til kommentar
de får vel" bare igjen på skatten"

Ikke alle som får "særlig lønn" når de er i permisjon. Det spørs hvor mye en har vært i arbeid, livsstatus og i hvilken grad før permisjonen.

 

Med mindre man ikke har vært i arbeid i perioden før man får barn (forenklet) så får man dekket lønnen. I tillegg kan man vel nevne at en familie som har 1-åringen sin i barnehage får rundt 10.000 i måneden i indirekte støtte, mens de som er hjemme får kontantstøtte på rundt 3.500.

 

Om ingen av foreldrene har vært i jobb før ungen kommer så får man en engangssum. Les mer her:

http://introbokmal.cappelen.no/c26395/arti....html?tid=26541

Nesten, man må ha jobbet minst 6mnd av de 10 sist mnd før perm og da får utbetalt en hvis prosentsats av lønningen. Og hvis man da er student som har jobbet litt på si av studiene og går rett ut i perm og flytter inn som samboer som har inntekt, blir denne utbetalingne er dråpe i havet...

slik var det med oss.

 

Men så har dette ingenting å si for statistikken. Om en som ikke tjente penger før barnet ble født fortsetter å ikke tjene penger etterpå så skaper det ikke en skjevhet i statistikken. De som ikke har jobbet 6 måneder får for ordens skyld en engangsstønad på noen titusener. Men det er en digresjon fra diskusjonen.

 

Men om en kvinne som tjener 300.000 i årslønn går ut i fødselspermisjon og fortsatt har 300k i lønn (men dette ikke blir tatt med i statistikken) så medfører det misvisende statistikk.

 

Det er derfor jeg lurer på om statistikken tar høyde for at kvinner i jobb fortsetter å få lønn, eller om de kalkulerer det som om de ikke har lønn når de får stønaden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...