Da var jeg blitt gravid ublanlagt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har noen gode ord?

[Flaskepost]

Jeg syns nå det er opp til oss om vi skal ha barn eller ikke. Ikke bare meg, jeg hører på hans ønsker og behov også! Han vet det, fikk vite det i går! Vi har ikke kommet fram til noen løsning enda. Ingen av oss er vel helt faste på om vi vil det ene eller det andre! Far kan nok ikke ta pappa-perm da det gjør at hans lønn blir mindre i den perioden, og han har en sønn fra før, og lån som ikke er på vårt hus! Og jeg er heldigvis ikke den som trenger det nyeste og det dyreste

Nesten alt i mitt hus er brukt eller kjøpt billig

 

Men jeg så for meg så mye annet før dette her! Jeg ville jo gifte meg og reise masse først jeg! Vil ta abort, og vil ikke ta abort. Er vanskelig å bestemme seg! Nesten synd at jeg ikke kjenner noen andre som har små barn nå så man kunne arvet klær! Det eneste jeg vil eventuelt ha nytt er vogn (trenger ikke være den nyeste nei, selv om jeg gjerne skulle hatt en gammel simo vogn , men de er dyre) og barneseter til bil (man vet aldri hva de har vært utsatt for). Men det får man se på om jeg trenger i det hele tatt. Det vet jeg jo ikke enda! Er ikke så trist lengre da! Er jo vanskelig, men ikke sånn at jeg bare sturer.

 

 

Når det gjelder amming ser jeg nok liten vits til å reise frem og tilbake for å gjøre det, for jeg har jo ingen andre enn meg selv som kan passe på! Og det er ganske langt frem og tilbake til skolen! Heldigvis er siste året (neste år) ikke ett år vi er så mye på skolen, men mye hjemmearbeid! Men hvor mye det blir vet jeg jo ikke enda!

 

Og jeg har vel også funnet ut at jeg har krav på fødselspenger selv om jeg bare jobber deltid, så der får jeg jo penger. Så vidt hvertfall! Har egentlig en jobb til, men jobber så lite der at jeg ikke tror det vil utgjøre noe! Får kanskje ikke jobba i 6 av de siste 10 mnd heller vil jeg tippe!

 

Hmmm var det flere ting nå som jeg ikke har besvart??!!

Engangsstøtte får vi nok ikke nei, for enten får jeg jo fra lånekassen, så har jeg jo jobb! (men vet ikke hvor lenge jeg kan jobbe heller da det er mye gåing og det løftes av og til tungt!

[darkness|]

Hvis du får penger fra lånekassen, så får du likevel engangsstønad fra NAV. Spiller ingen rolle om du har jobb, hvis du da ikke søker om foreldrepenger fra NAV i stedet for penger fra lånekassen.

 

Far tjener tydeligvis ganske bra siden han taper penger på å ta permisjon. Da har dere vel ikke så dårlig råd, vel?

 

Du vet selv hva som er riktig for deg/dere, du har jo tatt abort før, og vet hvordan etter-reaksjonene er. Ellers så anbefaler jeg deg å kikke på Amathea.

 

Uansett så synes jeg du skal sette deg ned og kjenne godt etter. Økonomiske spørsmål er litt sidestilt når det gjelder dette, man klarer alt om man vil. Spørsmålet er om du vil, eller om du ikke er klar for det enda!

[Flaskepost]

Sambo har egentlig en super lønn, men mye av det forsvinner p.g.a tidligere hussalg som har gått i store tap! Så han har da lån, studeielån og barnebidrag, så da ble det plutselig ikke så mye igjen like vel!

 

Får vel undersøke litt med både lånekassen og nav hva de sier om hva jeg har krav til.

Jeg kan ikke helt sette tilside dette med økonomien, fordi vi har det ganske knapt nå! Vi betaler jo 6000i lån, og 5000kr i "husleie" (fellesutgifter) Så er det da strøm og mat i tillegg, + 1000kr i mnd for bilen vi nedbetaler +. (så kommer hans lån og barnebidrag o.s.v)

 

Så jeg ser på dette og som ett grunnlag for valg fordi jeg er en person som uroer meg til jeg blir syk visst ikke slike ting går opp.

[Nora90]

Er ikke dette en fin ting da? Jeg synes du burde være glad Skjønner at det kan være vanskelig i studietiden, men samtidig så går det ann å komme seg rundt med en unge. Du burde ikke bekymre deg så for reiser og sånn. Selvfølgelig blir ikke ting som før, men det går ann Det er jo opp til dere om dere vil ha denne ungen da Bor dere i nærheten av noen av foreldrene deres? Det kan jo være en fordel liksom. Men hvis dere vil, så klarer dere det

[Flaskepost]

Bor i nærheten av min mor. Som har fri hver fredag, så da ser jeg for meg barnevakt hahaha

 

jeg vet vi kan klare det. Men vi veier enda for og imot, men virker som vi veier litt mot å beholde. Og jo jeg er egentlig gla, men litt lei meg og! Fordi jeg har ønska meg barn lenge, men hadde jo håpa at det skulle bli noe vi planla sammen o.s.v!

At barn er jo et mirakel mener jeg, og jeg er kjempe heldig som i det hele tatt kan få barn! Kjenner jo noen som er prøvere og har vært det leeeeeeeenge. Så det er ikke for alle

[Mephistopheles]

Uff.. Kjip situasjon det.

 

Du må jo helt klart fortelle det. Og om du vill ha en unge er jo opp til deg, ikke opp til han. Men dere blir jo enige om dette regner jeg med.

 

Ikkje opp til far? Er du ironisk no? Denslags utsegn gjer meg kvalm av sinne. Me fedre blir altfor ofte nedprioriterte når det gjeld barna våre. At me no er i ferd med å slå oss opp og fram som faktiske omsorgsfigurar er noko me har kjempa hardt for. Dei gamle normene, der me måtte nøya oss med å forsørga ungane er utdaterte. Det ultimate for alle barn er deltakande foreldre. Begge partar. At kvinner har ansvaret aleine, er ingen tjent med. Aller minst ungane.

Eg vil ikkje sei noko om forhold der far gjer f..., men det fins alltid to sider i ei slik sak.

 

Sorry for OT, eg måtte berre få det ut ...

 

Vonar du og sambuaren din får det fint med ein nykomar i huset. Nokon vil påstå at de må ofra eindel i jobb-, sosial- og utdanningsamanheng. Tru meg; de får tifald tilbake, og dei få dagane de okkar dykk å angrar at de blei foreldre, kjem de ikkje ei gong til å hugsa etter dei har passert.

[trn100]

Sønnen min var ikke helt planlagt han heller, men jeg er glad vi ble enige om å beholde ham uten at økonomi og reiselyst ble det avgjørende. Vi kunne jo ha fjernet ham og fått en ny siden, men det ordnet seg for oss selv om det ikke så så lyst ut den gangen

 

Lykke til

 

Edit: Han fyller 18 i Desember

Endret 22. oktober 2007 av trn100

[Flaskepost]

*klipp*

 

Vonar du og sambuaren din får det fint med ein nykomar i huset. Nokon vil påstå at de må ofra eindel i jobb-, sosial- og utdanningsamanheng. Tru meg; de får tifald tilbake, og dei få dagane de okkar dykk å angrar at de blei foreldre, kjem de ikkje ei gong til å hugsa etter dei har passert.

 

Må jo ofre mye av jobb sener og (vi vil jo ha barn en gang uansett), sosialt tror jeg ikke blir så ille. Så det eneste er jo visst pengene ikke skal strekke til i det hele tatt! Er det jeg er redd for! For jeg kjenner jo mnd hvor vanskelig vi har det nå, og det er uten barn!

 

Sønnen min var ikke helt planlagt han heller, men jeg er glad vi ble enige om å beholde ham uten at økonomi og reiselyst ble det avgjørende. Vi kunne jo ha fjernet ham og fått en ny siden, men det ordnet seg for oss selv om det ikke så så lyst ut den gangen

 

Lykke til

 

Edit: Han fyller 18 i Desember

 

Men var dere begge i arbeid da eller?

For det er jo egentlig bare det som er problemet nå er at jeg er student og ikke i fast jobb!

Hadde jeg vært det hadde økonomien vært litt anderledes. Da hadde vi nok levd veldig bra

[Mephistopheles]

Blir litt vonbroten når eg ser at det økonomiske veg tyngst:( Sjølvsagt skal ein ha råd til å få born, men det er ikkje så vanskeleg å prioritere. Sambuaren min og eg har ikkje allverda å rutte med, ho er heimeværande inntil nr. 2 er fødd, medan eg går i full jobb. Før ho fødte den fyrste som no fyller 4 har ho gått heime. Planen var å byrje i jobb då eldsteguten fekk barnehageplass, men skjebnen ville ha det til at me skulle ruge nr. 2 på same tidspunkt.

 

Eg er såpass avslappa i førehald til det økonomiske at eg no har gått ned i lønn, og skifta jobb, for å kunne prioritere famelien meir. Me er i etableringsfasen 23- og 21 år gamle, og har "akkurat passe" med gjeld. Eg har ikkje råd til å ta meg pappaperm sidan me ikkje får noko dekka, men ville ikkje byta situasjonen med noko i heile verda:) Nok ei gong, lykke til:)

Endret 22. oktober 2007 av Mephistopheles

[darkness|]

Det er jo også mulig å utsette studiene en stund om det er en mulighet for dere. Hvis du går ut i full jobb for de siste 6 av 10mnd, så kan du f.eks ta opp igjen deltidsstudier vedsiden av mammatilværelsen etter hvert.. eller vente til den lille er i barnehage og oppta fulle studier da.

[Flaskepost]

I min jobb kan jeg nok kanskje ikke jobbe så lenge er jeg redd for! Så da måtte jeg ha hatt en ny jobb, og ingen ansetter en gravid dame vel! Men det ordner seg nok visst vi bestemmer oss for å beholde. Jeg merker at jeg vil egentlig jeg nå som jeg har fått ut en del tanker til andre enn bare sambo. Og han snakker jo som om vi skal beholde. Så når han kommer inne etterpå så skal jeg spørre han om vi egentlig ikke har bestemt oss!

 

Skal si ifra hva det blir

[darkness|]

Hvis det er pga at det er farlig for fosteret/babyen i magen at du ikke kan jobbe lenge, så er det mulig å få svangerskapspenger pga risikoyrke

 

Lykke til!

[Flaskepost]

Tror ikke det er å farlig med barnet egentlig, er vel mer farlig for mor

Har en jobb der jeg går i 5-6 timer i strekk, løfter av og til tungt (heldigvis ikke så ofte)

Og jeg ser ikke for meg å å klare å gå og stå så mye uten muligheter for å sette seg ned! Men hva vet vel jeg om å være gravid. Men jeg tror det kan bli veldig krevende og slitsomt, er ikke sikkert de vil ha en høygravid til å jobbe uansett. Det vet jeg ikke

[darkness|]

De er lovpålagt å tilrettelegge jobben for deg hvis du har en fast jobb. Kan de ikke det vil du enten kunne bli sykemeldt eller du får svangerskapspenger. Det teller som "lønn" den dagen du skal beregne permisjonspenger.

 

Arbeidsgiver har heller ikke rett til å vite at du er gravid, så du kan søke jobb nå og bli ansatt. Har du kontrakt kan de ikke gi deg sparken fordi de finner ut at du er gravid.

[Flaskepost]

Har ikke fast jobb nei. Men tror ikke det er lurt å prøve å finne ny jobb siden det heter at man skal ha jobbet 6 av de 10 siste mnd før permisjon. Selv om jeg da skulle bli sykemeldt er jeg redd for at det tar litt tid å finne en jobb som passer meg og skolen. Og minste mann som vi ikke har hele tiden! Ser ikke helt for meg hva annet jeg skulle klart å gjøre på jobben! Men men, får bestemme oss først vel

[araziel]

Synes virkelig ikke det økonomiske burde være den avgjørende faktor i alle fall, som mange andre sier går det fint uansett om dere ikke har verdens beste økonomi. Brodern har to unger nå, og når de fikk første var han i (crappy) manpowerjobb og hun under utdanning.

Slikt ordner seg uansett, vil heller si lysten på barn og evt. andre planer som blir avbrutt ved å få barn bør gå først.

 

Og en annen ting; hvis dere veier mot abort, gå grundig i det, bestem deg endelig og sikkert, og IKKE vent lenge før du evt. gjør noe med det. Jo lengre du venter jo verre vil du føle det, og dersom du egentlig vil ta abort kan det være heller kjipe greier.

[FedoraHelper]

Du ville vel ikke forgiftet en person uten hans/hennes samtykke?

 

Da vil du heller ikke ta abort

Endret 22. oktober 2007 av Red_Sun

[Flaskepost]

Du ville vel ikke forgiftet en person uten hans/hennes samtykke?

 

Da vil du heller ikke ta abort

 

Akkurat det velger jeg ikke å sammenligne!

Har tatt abort tidligere, jeg vet hva jeg går til! Den gangen var det veldig riktig for meg, og følte ikke at jeg forgifta noen eller drepte noen uten dens samtykke. Jeg bare fjerna en blodklumpt som ikke var blitt en negl stor en gang! Det er det jeg velger å se det som, fordi jeg ikke kunne den gangen! Hadde jeg tenkt på det som noe annet hadde jeg hatt store problemer i dag!

[Mephistopheles]

Du ville vel ikke forgiftet en person uten hans/hennes samtykke?

 

Da vil du heller ikke ta abort

 

Akkurat det velger jeg ikke å sammenligne!

Har tatt abort tidligere, jeg vet hva jeg går til! Den gangen var det veldig riktig for meg, og følte ikke at jeg forgifta noen eller drepte noen uten dens samtykke. Jeg bare fjerna en blodklumpt som ikke var blitt en negl stor en gang! Det er det jeg velger å se det som, fordi jeg ikke kunne den gangen! Hadde jeg tenkt på det som noe annet hadde jeg hatt store problemer i dag!

 

Litt tankelaust av Red å kome med slike eksempel, men godt å sjå at Flaskepost maktar svare for seg:) Var sjølv for sjølvbestemt abort, fram til eg blei fråteken alt av innflyting på eigne born då min noværande sambuar tok abort.

No er eg for sjølvbestemt abort, men då meiner eg at begge foreldre skal vera likeverde i spørsmålet.

 

Voldsomt som eg skulle gå OT i dag. Sorry igjen Flaskepost ...

[granny]

Har litt problemer med å forstå at dere i det hele tatt kan vurdere abort jeg i den situasjonen dere er i. Virker som dere har et godt forhold dere imellom, ordnet økonomi tross alt, du virker som du er nesten ferdig med skolegangen så jeg ser ikke problemet med at du ikke kan klare å fullføre resten selv om du får et barn.

 

Når det gjelder den jobben du har og redselen for at det kan bli for tungt: Ta ikke sorgene på forskudd! Viser det seg at så er tilfelle så vil en lege forstå dette og eventuelt sykmelde deg den siste tiden.

 

Ferireiser og slikt? Er det viktigere en et lite barn som nå vokser i deg? Når tror du egentlig det vil "passe" å få barn? Man kan alltid finne at "senere" er det beste tidspunktet og så kan det være for sent.. ikke sikkert alt går like greit som forrige abort - du kan faktisk risikere at du ikke kan bli gravid igjen. Faktisk kan man ha stor glede av å reise når barna blir store også!

 

Selv har jeg to flotte kjekke "barn" - min datter er nå like gammel som deg - og jeg håper hun ALDRI ville finne på å vurdere en slik løsning hvis det var hun det gjaldt. Var 23 år da jeg fikk henne - og har aldri angret en dag i mitt liv! Videre utdannelse har jeg tatt da jeg ble voksen - aldri for sent å lære noe nytt! Selvfølgelig var det knapt økonomisk til tider - men vi fikk det til å gå rundt, og jeg var faktisk så heldig at jeg kunne velge å være hjemme med barna mine da jeg fikk nr. to. Spedde på med deltidsjobb og var også dagmamma.

 

Jeg hadde selv en spontanabort for 19 år siden og selv om det skjedde tidlig i svangerskapet, og vi etter det fikk et friskt og velskapt barn, tenker jeg fortsatt på det som en sorg i livet mitt. Abort bør ikke være en lettvint løsning for å løse et "problem" som etter min mening faktisk ikke er der!