Kommer det til å skje for meg? -Ordentlig forhold

[Gjest 11]

Heisann!

 

Jeg er en gutt på 17år som trenger noen oppløftninger fra dere her på forumet. Jeg har hatt noen småforhold opp gjennom tiden, men aldri noe skikkelig seriøst. Jeg har hørt fra flere at jeg er en kjekk og oppegående kar som sikkert ikke har noen problemer med damene. Men det har seg slik at jeg begynner å bli litt betenkt angående dette, jeg lurer virkelig på når jeg møter den ene jenta jeg venter på. Jeg har en veldig god kompis som er ganske godt likt av damene (ladysman kan man si) og han sier at han ville anbefalt meg til enhver dame han møter på. Han har selv ei ganske pen og søt dame.

 

Jeg har blitt mer og mer utadvendt med tiden, og jeg føler jeg ikke er redd for å snakke høyt offentlig lengere. Jeg er på en måte ganske selvsikker. Men som han ene kompisen min sier, bare jeg er litt mer frampå, vil jenter merke dette og vise større interesse for meg. Tror dere her på forumet at jenta mi dukker opp snart?

 

Har lest om flere her, som ikke har møtt kjærligheten før de nærmere seg 30 årene, dette syns jeg er litt mye. Jeg vil helst ikke vente så lenge på den rette jenta. Men som det ser ut nå, så er det ingen jeg har i sikte (eller jo, men det er dama til en kompis, og det er off limit uansett ^^). Så jeg lurer litt på når dette kan skje?

 

Når fant dere her på forumet den ene jenta/gutten som var perfekt for dere?

[øl_i_tastaturet]

Den tid kommer når den kommer vet du. Som du sier, er du en utadvent fyr. Jenta dukekr nok opp skal du se!

[Killerquo]

Jeg ville ikke bekymret meg for mye, så lenge du faktisk kommer deg ut og møter folk gjevnlig. Som du sa er du utadvendt og møter sikkert nye folk ganske ofte. Du merker da også fort om deet klaffer bedre eller dårligere med visse, og jeg ville vært glad selv om man bare får vennskap ut av nye bekjente.

 

Den rette kommer nok deisende i fanget ditt en dag, skal du se

[Mirann]

Det ornder seg. Garantert! Du er jo "bare" 17 år

 

Jeg hadde ikke ett seriøst forhold før jeg var 21 - 22 år. Angrer ikke på at jeg levde livets glade dager før jeg gikk inn i ett samboerskap.

Endret 20. oktober 2007 av Mirann

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har vært gift med min "rette" i 23 år nå, og hun hadde vært verd å vente på så lenge det enn måtte ta. Omstendighetene rundt det første møtet var helt tilfeldig forøvrig. Mitt råd er at du ikke går rundt å bekymrer deg for når du finner din rette. Slå de tankene fra deg og vær bevisst på magefølelsen når du treffer interessante jenter. Stol dermed på intuisjonen. Den er mye mere presis enn fornuften som regel.

Endret 20. oktober 2007 av Bruker-95147

[ilpostino]

som tidligere nevnt så er du "bare" 17.. med tiden til hjelp går det så fint atte.

[Vannfrisk]

Som tidligere sagt her; det kommer når du ikke venter det. Jeg er i mitt første ordentlige forhold nå, og jeg er atten.

[Lednar]

Ro deg ned mener nå jeg Er 17 år selv og det nærmeste jeg har vært et ordentlig forhold var i sommer. Varte riktignok bare en måned eller noe sånt og grunnen til at det ble slutt skal jeg ikke nevne her.

 

Ta tiden til hjelp så

[Gjest 11]

Jeg vet hun kommer spaserende inn i mitt liv engang. Men jeg er en veldig kosete person, som elsker over alt på jord å ha en jente i armkroken som stryker mer forsiktig over armen mens vi ser på en film. Jeg takler rett og slett ikke å være singel, det er bare ikke i min natur. Dette høres kanskje veldig dumt ut, men jeg føler det slik. Husker jeg satt engang slik med ei venninne (som nevnt over) og jeg følte meg skikkelig hjemme i situasjonen. Jeg bare elsker det, mest sannsynlig mer en sex og de andre tingene i et forhold.

 

Jeg bare håper det skjer en dag veldig snart, fordi jeg er så lei av å være singel at jeg kan finne på å gjøre noe veldig trist snart. Jeg ser mine kamerater har (les: PENE) damer som sitter i armkroken dems og kysser dem osv. Og jeg savner det så innmari at jeg ikke klarer annet enn å klage til dere her på forumet.

 

Vet det blir vanskelig for dere å si noe annet enn ''Hun dukker nok opp en dag''. Må bare få ut litt tankegang. :\

[ilpostino]

Jeg bare håper det skjer en dag veldig snart, fordi jeg er så lei av å være singel

 

jeg tør påstå at så å si alle tenker likt fra tid til annen

[theoriginalAidskake]

Når man er 17 er det sjeldent man finner en man er sammen med over lang tid. Så ikke stress, ha det heller morro.

[cozmos]

Jeg ble sammen med eksen min da jeg var 19, og vi gjorde det slutt for vel 2 mnd siden (jeg er nå 22). Angrer faktisk på den tiden når jeg ser tilbake på det, var mye kompiser gjorde som som jeg ikke kunne være med på fordi jeg hadde dame\samboer(samme person ja). Greit nok at jeg fortsatt er ung, men føler at jeg har 'kastet vekk' 3 år av livet mitt. Du som er 17 år er jo enda veldig ung, og burde ikke stresse så altfor mye etter å finne noen å tilbringe livet med. Ta heller å lev litt som den ungdommen du er - var det jeg skulle gjort;) Uansett tror jeg ikke den du blir sammen med nå er den du er sammen med om 10 år, veldig skjeldent sånt skjer.

Endret 23. oktober 2007 av cozmos

[Gjest member-101642]

Slapp av og ta tiden til hjelp. Sånt kommer etterhvert, gjerne når du minst venter det.

[theoriginalAidskake]

Jeg ble sammen med eksen min da jeg var 19, og vi gjorde det slutt for vel 2 mnd siden (jeg er nå 22). Angrer faktisk på den tiden når jeg ser tilbake på det, var mye kompiser gjorde som som jeg ikke kunne være med på fordi jeg hadde dame\samboer(samme person ja). Greit nok at jeg fortsatt er ung, men føler at jeg har 'kastet vekk' 3 år av livet mitt. Du som er 17 år er jo enda veldig ung, og burde ikke stresse så altfor mye etter å finne noen å tilbringe livet med. Ta heller å lev litt som den ungdommen du er - var det jeg skulle gjort;) Uansett tror jeg ikke den du blir sammen med nå er den du er sammen med om 10 år, veldig skjeldent sånt skjer.

Skjønner hva du mener. Jeg var i forhold fra jeg var 15-17, og det var en del jeg føler jeg også har gått glipp av. Det er ikke det at jeg syntes jeg "kastet bort" over 2 år på han, for han er verdens herligste fyr, beste kjæresten jeg noen kan kunne få. Men når man er i tenårene skjer det mye. Når vi ikke var sammen lenger, og jeg begynte med uforplika ting, danse på bordet og kunne gjøre sprell uten å tenke på noen andre - det var da jeg i grunn lurte på hvorfor jeg ikke hadde gjort det før. Man lærer mye av å være i forhold, men gud - så kult man kan ha det uten. Spesielt når man er ung.