Gitt opp alt.

[øl_i_tastaturet]

Hei.

 

Denne posten skriver jeg for en venn av meg som ikke hadde noe lyst å skrive den selv.

 

Altså... han er 28 år gammel, har bare hatt en kjæreste (7 år siden) og har mistet all selvtillit.

Han sier han ikke har sjangs hos damene, at ingen finner han interessant, og at de snakker heller med vennene hans når de er ute på byen.

Han sier han sliter fryktelig med det.

 

Har dere noen tips til hva han kan gjøre?

Endret 19. oktober 2007 av bjorshol

[aspic]

Gå ut uten vennene?

[øl_i_tastaturet]

Typen har dårlig selvtillit da. Så vet ikke om han tør det på en måte.

 

Men jeg har sagt hele tiden at hvis han skal gjøre noe med problemet så må han tørre å gjøre noe me det også.

[Killerquo]

Folk merker på en person om man har dårlig selvtillit. På en eller annen måte må han nok bli mer utadvendt og tørre å prate. Hvordan han skal klare dette veit jeg ikke, men det er vel bare å begynne med små oppdrag som går på å møte nye folk uten noen form for nedleggelse i tankene. Det er nok for tungt stoff å begynne på om selvtilliten ikke er i orden.

[aspic]

Ellers kan han jo få kontakt med folk via diverse nettsamfunn/chatter osv. Mulighetane er store idag sjølv om ein har dårleg sjølvtillit.

[Schjellin]

Du kan jo eventuelt være med han ut på byen en gang, og sette han i gang med ei dame. Du går jo bare bort til hun og sier at han karen som står der borte er veldig hypp på deg elns. Og vips så var han i gang

[øl_i_tastaturet]

Problemet er at vi bor veldig langt ifra hverandre. Han bodde her før, men har flytta. Vi ble kjent gjennom WoW faktisk.

Endret 19. oktober 2007 av bjorshol

[Bruker-93156]

Jeg ville rådet de med dårlig selvtillit, å

1. Kjøpe seg noen dyre, fine klær. (Uansett hvor oppskrytt det kan virke så får man mer selvtillit)

2. Gå til frisøren, få en kul hårstyling.

3. Tren så man ser ut som annet enn en sofasitter.

4. Bli litt brunere enn et laken. Om det så må solarium til. Trenger ikke bli neger.

 

Dra et sted utenfor byen, der man mest sannsynlig ikke kommer tilbake til med det første... Da kan han kjøre på uten å være redd for å drite seg ut, å treffe de igjen senere. Da vil man kanskje lære hva man bør gjøre, hva man ikke bør gjøre.

Be han lese første post, men gjerne skumme litt gjennom resten

[DJ_Dark]

Jeg ville rådet de med dårlig selvtillit, å

1. Kjøpe seg noen dyre, fine klær. (Uansett hvor oppskrytt det kan virke så får man mer selvtillit)

2. Gå til frisøren, få en kul hårstyling.

3. Tren så man ser ut som annet enn en sofasitter.

4. Bli litt brunere enn et laken. Om det så må solarium til. Trenger ikke bli neger.

 

Dra et sted utenfor byen, der man mest sannsynlig ikke kommer tilbake til med det første... Da kan han kjøre på uten å være redd for å drite seg ut, å treffe de igjen senere. Da vil man kanskje lære hva man bør gjøre, hva man ikke bør gjøre.

Be han lese første post, men gjerne skumme litt gjennom resten

Hurra for verdens mest håpløse guide.

[thrice]

Hvis han seriøst sliter med dårlig selvtillit og sosial angst burde han gå å snakke med en psykolog.

Når vi betaler så mye i skatt, kan staten godt stille opp med fagmenn til de som sliter.

Tror klær og frisyre blir en litt for lett løsning.

[Bruker-93156]

Jeg ville rådet de med dårlig selvtillit, å

1. Kjøpe seg noen dyre, fine klær. (Uansett hvor oppskrytt det kan virke så får man mer selvtillit)

2. Gå til frisøren, få en kul hårstyling.

3. Tren så man ser ut som annet enn en sofasitter.

4. Bli litt brunere enn et laken. Om det så må solarium til. Trenger ikke bli neger.

 

Dra et sted utenfor byen, der man mest sannsynlig ikke kommer tilbake til med det første... Da kan han kjøre på uten å være redd for å drite seg ut, å treffe de igjen senere. Da vil man kanskje lære hva man bør gjøre, hva man ikke bør gjøre.

Be han lese første post, men gjerne skumme litt gjennom resten

Hurra for verdens mest håpløse guide.

 

Takk! Du kaller guiden som hjalp meg, for verdens mest håpløse guide... du har ikke peiling...

 

Hva med å si hva du mener kan hjelpe noen å få selvtillit!

[øl_i_tastaturet]

Hvis han seriøst sliter med dårlig selvtillit og sosial angst burde han gå å snakke med en psykolog.

Når vi betaler så mye i skatt, kan staten godt stille opp med fagmenn til de som sliter.

Tror klær og frisyre blir en litt for lett løsning.

 

 

Støtter den selv.

[Bruker-93156]

Hvis han seriøst sliter med dårlig selvtillit og sosial angst burde han gå å snakke med en psykolog.

Når vi betaler så mye i skatt, kan staten godt stille opp med fagmenn til de som sliter.

Tror klær og frisyre blir en litt for lett løsning.

 

 

Støtter den selv.

 

Kommer helt ann på hvor alvorlig det er.... etter å ha blitt støtet ut av vennegjengen etter at jeg sluttet som kaptein på fotball midt i sesongen hadde jeg det ikke så bra...

[thrice]

No offense, men å miste venner pga en fotballsesong i en alder av 16-17 år vil jeg tro er litt annerledes enn gradvis voksende psykiske problemer over flere år.

Det er en voksen mann på 28 det er snakk om, tross alt.

[Bruker-93156]

No offense, men å miste venner pga en fotballsesong i en alder av 16-17 år vil jeg tro er litt annerledes enn gradvis voksende psykiske problemer over flere år.

Det er en voksen mann på 28 det er snakk om, tross alt.

 

Å være uten venner i 3 år som tenåring er ikke morro... mulig jeg ikke har forstått hvor alvorlig hans tilfelle er...

[øl_i_tastaturet]

I følge han, er det svært jævlig.

[thrice]

Da er det vel bare å ta seg en tur til psykologen.

Er ingen vits i å utsette ihvertfall. Da blir det bare vanskeligere å bryte ned problemene hans.

[øl_i_tastaturet]

Jepp. Skal si det til han.

[aspic]

No offense, men å miste venner pga en fotballsesong i en alder av 16-17 år vil jeg tro er litt annerledes enn gradvis voksende psykiske problemer over flere år.

Det er en voksen mann på 28 det er snakk om, tross alt.

 

Å være uten venner i 3 år som tenåring er ikke morro... mulig jeg ikke har forstått hvor alvorlig hans tilfelle er...

Om "venner" støter deg ut pga. noko fotball drit, så var dei ikkje vennene dine i førstninga.. Då er det heller verdt å vere 3 år på leiting etter ekte venner.

[Raven_Heart]

Ah, the memories...

 

Jeg har vært i samme situasjon selv, dvs dårlig selvtillit, null damedrag og hakket verre på kjærestefronten da jeg i hans alder ennå ikke hadde hatt dame.

Jeg ble sendt til psykolog, og fikk omtrent det samme rådet som dukker opp her, nemlig "gå ut og ta kontakt med folk". De kalte det med et fint ord for kognitiv terapi og det går i praksis ut på at man må konfrontere frykten sin, flytte sine egne grenser og erstatte gamle tanker og handlingsmønstere med nye (veldig enkelt forklart). Den profesjonelle utgaven inneholder litt mer, som analyse av tankemønstere og hva, hvor, hvordan og hvorfor, men i praksis blir du før eller senere kastet uti det med begge beina, med beskjed om å ta kontakt med folk.

 

Det som er virkelig kronglete her, iallfall slik jeg opplevde det, er at det kreves et "leap of faith" for å komme igang. Dvs man må tro at det vil hjelpe og ta det første skrittet uten noe reelt grunnlag for at det virkelig skal fungere, samt at all erfaring vanligvis taler for det motsatte.

Dessuten finnes det ingen magisk formel som kan gi varig selvtillit på null komma svisj. Det er en langsom og til tider smertefull prosess som krever 110% innsats, samt at man er villig til å ofre umiddelbar suksess på veien til fordel for langsiktige resultater.

 

Kompisen din driver også heftig selvsabotasje når han legger ut om at han ikke har sjans og at ingen finner ham interessant.

 

Hjernen vår er nemlig såpass finurlig/idiotisk (stryk det som ikke passer) innrettet at den etter hvert vil tro på det han forteller den og påvirke valgene hans slik at de passer med verdensbildet han har. Dette gjør den fullstendig ukritisk, og hvis han stadig forteller seg selv at han er en håpløs taper så vil den etter hvert ta valg som gjør at han ender som en taper uansett om det er bra for ham eller ikke.

 

Gjør man derimot det motsatte så blir effekten også motsatt. Hvis du får ham til å fortelle seg selv at han er en vinner hver eneste dag, flere ganger om dagen, så skal du se at forandringene kommer sigende etter hvert. Det høres kanskje ut som hokus pokus, men tro meg - det virker.

 

Jeg skrev et ganske omfattende innlegg om hvordan man skulle booste selvtilliten sin for et annet forum, men jeg kan legge det ut her også i tilfelle kompisen til trådstarter eller noen andre skulle finne det nyttig.

 

Happy reading

 

 

Den magiske selvtilliten ja...

 

 

Det var en kommentar fra en bekjent som inspirerte meg til å skrive dette her, siden han skrev at mange snakket om selvtillit, men ingen visste hvordan man skulle få det. Jeg har lenge hatt en løs ide om å skrive noe sånt, så når sjansen bød seg klarte jeg ikke å la den utfordringen ligge.

Så, etter en liten disclaimer om at dette kun er metoder som har hjulpet -meg- og at det ikke nødvendigvis vil gjøre det samme for deg så ruller vi terningen.

 

Nåh... Selvtillit er først og fremst bygget på positive erfaringer, men det finnes en del mentale tjuvtriks og snarveier som kan gjøre samlingen av de erfaringene mye lettere. Noen kan være opplagte, noen kan være litt snodige og noen kan virke som ren magi, men tro meg - det hjelper.

 

 

 

Vit hvem du er og hva du vil.

 

Jeg vil starte med å stjele et par sitater fra Babylon 5, nemlig "Who are you?" og "What do you want?". De blir stilt av to vidt forskjellige raser, men jeg vil si at begge er viktige grunnsteiner når man skal kravle seg opp av en evighet med lavt selvbilde. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men det var en liten aha-opplevelse første gang jeg hørte David DeAngelo stille spørsmålet "What is your goal?". Første reaksjon var "Hva faen... Jeg vil lære meg å sjekke, din ost! Kom med triksa nå!".

Når han etter hvert også fulgte på med ting som verdier og overbevisninger ble jeg henvist til tenkeboksen, og der fant jeg ut at jeg hadde fryktelig mange lånte og dårlig definerte mål og verdier.

 

 

Så, derfor vil jeg først oppfordre dere til å tenke på hva slags verdier du har.

Hva er det som definerer akkurat deg i denne verden? Hva tror du på, hva gjør livet verdt å leve? Finn gjerne penn og papir og skriv ned noen av de verdiene -du- tror på. Jeg kan gi mine som et eksempel - Jeg setter pris på tid, eventyr og spenning, ærlighet, uavhengighet, sosialisering, penger (yep, pittelitt materialistisk er jeg ), mental ro, en viss orden og organisasjon i livet og personlig utvikling.

Hva tror -du- på i hverdagen?

 

 

Neste på listen - livsfilosofi.

Er det "la det skure"-politikken som gjelder i livet ditt? Han som dør med flest leker vinner? Ta livet som det kommer?

Min er todelt. Den første stjal jeg fra The Wiccan Rede - And harm ye none, do what ye will.

Den andre pønsket jeg ut en kveld jeg var i det filosofiske hjørnet - The only life truly worth living is the one were you can have Death knocking at your door this instant and honestly say "Hey, man. It"s been good. I"ve accomplished all I wanted, fullfilled every dream worth chasing and never let anything hold me back." and then follow him without fear.

Med andre ord - ta litt sjanser og angre heller på det du gjorde enn det du aldri gjorde.

 

 

Nå begynner snøballen å rulle... Hva er målet ditt?

Siden du sitter her og leser har jeg en viss anelse, men likevel - hva jakter du på? Hva ligger i enden av -din- regnbue?

 

Dame?

Fint.

Hva slags dame?

Bare... Dame?

Ok, tar du kanskje en av disse gamle, tannløse, rumenske kjerringene som flyr på gata og tigger?

Ikke? Så gi meg -detaljer-, mann. Definer hva du -vil- ha, og ikke minst hva du -ikke- vil ha. "Hva som helst med pupper, høl og puls" er ikke holdbart her. Definer hva du vil ha, slik at når drømmedama går forbi så kan du sniffe henne ut og slå til istedenfor å vimse rundt på jakt etter en eller annen utydelig "dame". Misforstå meg rett her, jeg mener ikke at du bare skal gå etter blondiner med azurblå øyne, -1,3 i brillestyrke på venstre øye, -1,25 på høyre øye, markerte kinnbein og Angelina Jolie-lepper som er 183,58 cm høye, har nøyaktig 108,30 cm beinlengde, 85B i bh-størrelse, en livvidde på 66 cm og en hoftevidde på 89 cm, kun liker Star Wars og gamle Carey Grant-filmer, ler av Benny Hill og 3 Stooges, har Hamsun, Jules Verne og Alexandre Dumas i bokhylla, trener én time fire ganger i uka og går 19843 skritt hver dag.

Bestemoren min brukte å si at for mye og for lite skjemmer alt, og dette er definitivt for mye. Se heller for deg hvilke kvaliteter hun skal ha, hva slags ting du kan godta og hva slags ting du absolutt ikke kan godta. Skal du fokusere på utseende? Personlighet? Begge deler? Kan du godta at hun peller seg i nesa og kan fise en blomstervase over ende på ti meters hold? Think, McFly! Think!

 

Jeg kan grave fram min egen mal igjen - jeg ser etter noen som er utadvendt, generelt positiv, litt frampå og vet hva hun vil, har et sjarmerende smil, god selvtillit og vettet i orden, samt at hun kan "ta" den sære humoren min, gi meg litt intellektuell motstand, ikke snakker i gåter og mener hun har gitt klare hint, kan ta en ellevill nudistfest like glatt som en rolig hjemmekveld og er minst mulig dramaqueen.

Kravstor? Yep, det er et menneske jeg kan risikere å tilbringe resten av livet med, så hvorfor ikke satse på kvalitet?

Usannsynlig drømmedame? Pja... Du kan jo forsøke å si det til ei søt lita snelle som sitter litt lenger sør i landet Det endte ikke så bra, men jeg nekter å tro at hun er den eneste.

 

 

 

Hvafforno? Venter dere på triksene? Hm... Ok da.

 

Det første er banalt enkelt, nemlig selvsuggesjon.

Lag deg setning, et mantra som inneholder målene du vil oppnå, i en form som tilsier at du allerede er der. Unngå "Jeg vil..." eller "Jeg skal..." og bruk istedet "Jeg er..." og "Jeg kan...". Et eksempel som jeg brukte en stund - "Jeg er en selvsikker mann, jeg har kontroll på livet mitt og jeg har ingen bekymringer."

Si dette til deg selv minst ti ganger hver dag, og si det som om du virkelig -tror- på det du sier. Gjenta hver dag i 60-90 dager (jeg sa jeg hadde triks, ikke at de var lette) og la det så ligge.

Nå, før dere anklager meg for å være kvakksalver - det funker. Gjentar du noe ofte nok så vil hjernen til slutt gjøre det til en sannhet og operere ut ifra dette nye ståstedet. For å ta et hverdagslig eksempel - har du noen gang stått overfor en oppgave og tenkt "dette klarer jeg ikke"? Hvor mange ganger klarte du deg i forhold til når du gikk på en oppgave full av optimisme og tenkte "dette går så bra så"?

Jeg vedder buksene mine på at det gikk bra flest ganger når du var mest optimistisk.

 

 

 

De neste går under en samlebetegnelse som en eller annen luring kalte autogenisk trening.

Ideen her er at du visualiserer en situasjon så virkelighetsnært som du klarer, og når du når et visst punkt klarer ikke hjernen lenger å skille mellom fantasi og virkelighet. På denne måten kan du forestille deg at du løper naken nedover Karl Johans gate helt fra Slottet og ned til Jernbanetorget med en rockering rundt livet og en dildo klistret fast i panna, og hvis du makter å gjøre fantasien levende nok så vil hjernen din ta det hele for god fisk og faktisk reagere som om du virkelig gjorde det. Tenk på det som en mental simulator om du vil.

 

Lær et par avslapningsøvelser slik at du kan la tankene flyte uten at de forstyrrer deg og slå deg løs. Jeg har brukt, og bruker denne metoden ennå, og den er skummelt effektiv hvis du klarer å gjøre scenariet levende nok.

 

Situasjonshåndtering.

Kilde: Carlos Xuma - Secrets of the alpha male.

 

Så, hvis du f eks er redd for å gå bort til damer og opplever total svikt på området så finn en fredet plett og ta det inni hodet ditt istedet. Skap en fantasiverden og prøv ut forskjellige scenarier der. Se for deg den nydelige brunetta du så sittende ved baren sist fredag og forestill deg at du går bort til henne og sier "hei". Lev deg inn i scenen så mye som mulig og fokuser på de minste detaljer. Se for deg alt fra fargen på leppestiften hennes, via det blafrende telyset på bordet, den dempede musikken i bakgrunnen og de livlige, grønne øynene hennes til teksturen på toppen hun har på seg.

Kjør så alt fra at hun smiler og sier "hei" tilbake, via at hun er litt avmålt, trist, ikke vil snakke med deg eller svarer "Stikk, taper!" og snur seg vekk (det er faktisk det verste du kan oppleve. Drinkkasting, ballespark og andre festlige ting skjer bare i fantasien vår). Prøv forskjellige taktikker, åpningsreplikker, at hun må stikke midt i samtalen, at du lykkes i å få telefonnummeret hennes, at dere drar hjem og puler vettet av hverandre, hva som helst. Målet er å gjøre deg komfortabel med situasjonen, og hvis du i tillegg gjentar det hver dag så kommer du til slutt til det punktet at hjernen din sier "Hei. Dette er jo noe jeg har opplevd før, dette kan jeg takle".

Been there, done that and in the end it worked like a charm...

 

 

"Perfekt selvbilde"-strø.

Kilde: David DeAngelo.

 

Slapp av, lukk øynene og forestill deg at du står midt i en eng. Bak deg er fortiden din, foran deg er framtiden din og rundt omkring deg er livet ditt i alle dets aspekter. Se så for deg ditt perfekte selvbilde - mot i brøstet, vett i pannen og ei dame på hver arm. Gjør det hele så detaljert som mulig. Hvordan står du? Hvordan oppfører du deg? Har du gjort noe med utseendet ditt? Ny hårsveis? Nye klær? Et par velpolerte sko? Om du stiller i dress og slips eller khakishorts og tropehjelm er ikke så nøye, men gjør bildet du ser foran deg så bra som mulig.

Har du det?

Bra.

Sett en rakett i rompa på'n og send ham til værs. Når du har sluttet å le så la bildet ditt forsvinne opp i lufta til det bare er en liten prikk mot himmelen, og la ham eksplodere i en skikkelig stjernespekket smell.

Neida, han er ikke blitt helt sprengt. Han har formert seg. Se for deg at tusner, titusner, millioner utgaver av det eksakt samme bildet faller ned over livet ditt som en skikkelig sommerskur og dekker alle deler av livet ditt. Får du det til? Flott. Lag en kortkort-versjon på maks 5 sekunder, som du kan kjøre for ditt indre filmlerret i nær sagt en hver situasjon.

Gjør som med den forrige - wash, rince, repeat.

 

 

Den emosjonelle bryter.

Kilde: David DeAngelo, Carlos Xuma - Secrets of the alpha male.

 

Alle har sikkert opplevd en dårlig dag, der alt er kølsvart og ingen ting fungerer. Det kanskje ikke alle vet er at humøret ikke nødvendigvis er et resultat av den dårlige dagen, men at du fokuserer på de dårlige tingene som skjer istedenfor de positive.

Jeg bruker å kombinere dette med en av mine andre favoritter, nemlig musikk, og jeg finner det svært vanskelig å være nedfor når Twisted Sister vræler "We're not gonna take it" i ørene mine. Det kan ha noe med det å gjøre at jeg har videoen som hører til sangen og syns den er hysterisk morsom, men det er en annen historie.

Uansprett, poenget er hvor du har fokuset ditt. Fokuserer du på det negative så vil garantert både humøret og følelsene være i den kølsvarte enden av skalaen innen sengetid. Svinger du derimot fokus mot det positive og holder det der så skal du se at dagen blir mye bedre.

Jeg så en ganske interessant demonstrasjon på ett av David D.s programmer som illustrerer dette ganske bra. Det var en gjesteforeleser, en fyr hvis medfødte beinskjørhet gjorde at han bare var vel en meter høy og hadde flere beinbrudd i en alder av 26 enn vi andre får i løpet av et helt liv.

Mantraet hans var "You are what you feel", og han demonstrerte dette ved å be en av tilhørerne reise seg. "Hvordan føler du deg?" spurte fyren i rullestolen. Han fikk til svar at det var ganske ok, men at det kunne vært bedre (fritt etter hukommelsen). "Ok," svarte rullestolfyren. "Lukk øynene, fokuser på en god tanke og konsentrer deg om å føle deg perfekt."

Han som hadde reist seg konsentrerte seg noen sekunder, før han igjen fikk spørsmålet om hvordan han følte seg. "Flott!" var svaret. Rullestolfyren fortsatte videre med at hver gang han skulle sjekke opp ei dame så følte han seg som en berømt skuespiller eller en rockestjerne, og han påsto han hadde rimelig godt hell på kvinnesiden. Og for å si det sånn, etter å ha sett ham så har jeg få problemer med å tro det. Eller som jeg bruker å skrive - Change the mind, reality will follow.

 

 

 

110 meter selvtillit.

Kilde: Eric von Sydow/Hypnotica @ Neil Strauss' Annihilation Method.

 

Finn deg ei fotballbane, en rett veistrekning, ei gågate eller hva som helst, still deg ganske nøyaktig midt på og se oppover mot ene enden. Der du står er situasjonen du er i nå, enden du ser foran deg er en tistjerners panserselvtillit med platinalbelagt laurbærkrans og den enden som er bak deg er det absolutte kjellergulvet når det gjelder selvtillit. Det er forbi verst, det er så ille som du kan tenke deg ganget med to. Her har du bare lyst til å legge deg ned og grine.

Nå, ta et skritt tilbake og kjenn hvordan du føler deg. Siden du har gått et hakk ned på skalaen så føler du deg litt verre enn du gjorde før du flyttet på beina, ikke sant? Ta enda et skritt tilbake, og virkelig kjenn etter at jo, her var det litt verre. Ta så et skritt fram og føl hvordan ting bedrer seg litt.

Ta to skritt tilbake og kjenn at pokker, nå ble det enda verre. Ta fire skritt fram og kjenn hvordan sevja stiger til nye høyder, enda bedre enn du følte deg før du startet. Ta et skritt tilbake igjen og føl at det daler på nytt.

Jeg er sikker på at du har skjønt tegninga nå - manøvrer deg sakte men sikkert ned til bunn-nivået. Her er det virkelig ille. Du har lyst til å snyte deg i t-skjorta, grine en skvett og gå i hi resten av livet. Ta så ett skritt fram igjen. Fortsett denne fram-og-tilbake-leken helt til du har kommet opp til laurbærene, og føl forskjellen så sterkt du kan hver gang du tar et skritt fram eller et skritt tilbake. Når du til slutt kommer fram til målet og ser deg tilbake så skal jeg vedde en pils på at du kjenner en forandring. Du har nådd nye høyder, og det kunne ikke ramle deg inn å gå tilbake til det gamle nivået, eller havne helt på bunnen igjen.

 

Igjen - Wash, rince, repeat.

 

 

 

Quantum leap.

Kilde: Carlos Xuma - Secrets of the alpha male.

 

Dette er muligens en av de mer sære metodene, men for å sitere Morpheus fra The Matrix - Don't think you are, know you are. Den godeste hr. Xuma påstår at man kan få selvtillit via to veier - enten ved å forsterke den man har ved gjentatte positive erfaringer, eller rett og slett ved å anta at man har den nødvendige selvtilliten. I stedenfor å starte ved A og gå skritt for skritt via B, C og D helt fram til Å - hopp fram til F eller G først som sist. Her kommer repetisjon inn igjen, og når du tror mange nok ganger så vil hjernen gjøre det til virkelighet. Fake it til you make it, rett og slett.

 

Dette er bare en flik av det som finnes der ute, og hvis du vil grave deg ned i emnet så kan jeg dirigere deg i retning av den før nevnte Carlos Xuma, samt diverse Double Your Dating-programmer som Advanced series, On being a man who naturally attract women, Deep inner game og Mastery with women. Deep inner game er det mest innadvendte, med fokus på håndtering av frykt, sunne personlige grenser o.l., men det finnes gode tips i alle fire.