Kamelot: Albumguide og Diskusjonstråd.

[Snurreleif]

Kamelot

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Fra Venstre; Casey Grillo (Trommer), Glenn Barry (Bass), Oliver Palotai (Synth/Keyboard), Thomas Youngblood (Gitar og Backing Vokal). I front: Roy "Khan" (Vokalist)

 

Linker til bandets hjemmeside og myspace-side

www.myspace.com/kamelot

www.kamelot.com.

 

 

 

Generelt om bandet Kamelot

Kamelot er et power-metal band fra Tampa, Florida, som blander progressiv og symfoniske elementer inn i musikken deres.

Bandet ble i 1991 stiftet av Gitarist Thomas Youngblood, og trommeslageren Richard Warner.

 

I 1994 signerte bandet en platekontrakt med Noise Records; og året etter kom deres første CD "Eternity", som ble oppfulgt av en etterfølger 2 år senere med navnet "Dominion" (1997)

 

Senere dette året, ble to av bandets respektive medlemmer byttet ut;trommeslager og "medstifter" Richard Warner, og vokalist Mark Vanderbilt.

Disse to ble da erstattet med Casey Grillo (trommer) and Roy Khan (tidligere vokalist i Conception),

og med disse 2 nye medlemmene, slapp Kamelot sitt 3dje studio album, med navn "Siege Perilous".

Bandet dro dermed på en omfattende turnè i Europa høsten etter plate slippet, for så å returnere til Gate Studio i Wolfsburg 12 måneder senere, for å produsere sitt 4de album, som ble kalt "The Fourth Legacy".

 

På "New Allegiance Tour" turnèen sin ( Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland, Belgia, Italia, Hellas og Spania) bestemte de seg like godt for å lage sitt aller først live album som ble gitt navnet "The Expedition".

Og bare 5 måneder etter dette, skulle de slippe sitt 5te, og hittil sitt mest kritkerroste album, "Karma", som enda blir sett på som mange av fansen som deres virkelige store gjennombrudd. (noen vil dog påstå at denne kom allerede med The Fourth Legacy).

Etter dette skulle det bare gå oppover for Kamelot, med å slippe nye plater som alle overgikk forgjengeren sin.

Epica (som ble sluppet i 2003) ble bandets 7nde album, og ble av mange power-metal entusiaster anerkjent som "et av tidenes power-metal album, og desidert beste konsept album".

Både Epica og bandets 8nde album, "The Black Halo" (som man ikke gikk helt i taket for med det første, fordi bandet virket å gå en annen vei musikalskt sett, men det tok ikke lenge for også denne CD-en ble hyllet av fansen som nok et mesterverk) som ble sluppet i 2005,er basert på Johann Wolfgang von Goethe's versjon, om legenden om Faust, en mann som selger sjelen sin til Djevelen.

 

For å promotere albumet (The black halo), dro bandet på nok en turnè gjennom Europa og Japan, og på den første halvdelen av turnèen, spilte de headliner show med Epica (Simone Simmons fra Epica var backing vokalist på noen av sangene i "The Black Halo, inkl. "The Haunting")., og Kotipelto, mens i Japan, fikk de Silent Force til å varme opp for seg, for så å avslutte første halvdelen av turnèen med å spille på "Bang Your Head!" festivalen i Tyskland, og på "the Graspop Metal Meeting" i Belgia.

 

 

I 2005 laget de sine første musikk videoer noensinne, for Sangene "The Haunting (Somewhere in Time)" og "March of Mephisto" (med hjelp av selveste Shagrath fra Dimmu Borgir, akkurat da man trodde at Kamelot ikke kunne overraske!) fra albumet "The Black Halo."

Videoene ble laget og produser av ingen ringere enn Patric Ullaeus, og 5 Oktober 2005, fikk Kamelot sitt 5 offisielle medlem, i form av keyboardist Oliver Palotai, (men som også hjelper til på evt. ekstra gitarer).

 

På den andre halvdelen av "Black Halo World Tour", besøkte Kamelot Nord og Sør-Europa, før de igjen returnerte til album (inkludert Norge).

Og under denne turnèen lage sin aller første live DvD (og andre live CD), der hovedkonserten ble holdt den 11 Februar, 2006 på Rockefeller Musikk Hall i Oslo.

og Igjen var det selveste Patric Ullaeus som trakk i trådene (eller kamera kablene for den saks skyld).

Og i 2006 ble både live DVD-en og CD'enhe DVD (som ble kalt One Winter's Night"), til strålende mottakelse fra både fans og kritikere.

 

Kamelot's seneste, og 8nde studio album ble sluppet 1 Juni, ved plate-selskapet SPV/Steamhammer records i Tyskland, og ble senere lansert i Europa og USA den 4 og 5 Juni.

Albumet (som fikk tittelen "Ghost Opera", bandets første "ikke konsept" album) ble mixet på "Gate Studios" og "Pathway Studios" Wolfsburg, Tyskland med produserne Sascha Paeth og Miro.

 

Og igjen har bandet laget 2 nye musikk videoer, denne gangen falt valgene på tittelsangen "Ghost Opera", og på "The Human Stain", hvor filmene virkelig fanger den atmosfæren Kamelot ville frem til med "Ghost Opera" albumet.

 

 

 

 

Diskografi

Studioalbum

• Eternity - 1995
  
• Dominion - 1997
  
• Siège Perilous - 1998
  
• The Fourth Legacy - 1999
  
• Karma - 2001
  
• Epica - 2003
  
• The Black Halo - 2005
  
• Ghost Opera - 2007
  

Live Releases (Album / DVD-er)

• The Expedition - 2000 ( CD )
  
• One Cold Winter's Night - 2006 (Album og DvD)
  

Så er det på tide med noen "anmeldelser". (live album/DVD-er ikke inkludert).

 

 

Merk! Disse er undertegnedes personlige meninger og ytringer, og bør ikke tas som et "fasit svar", hater du bandet, vil jeg etter all sannsynlighet ikke klare og overbevise deg om at de ikke "suger".

Jeg kan også si ting du er sterkt uenig i, men for all del, bli med i diskusjonen, og forklar hvorfor DU mener at jeg har feil/rett.

 

 

De er herved advart.

 

 

 

Eternity

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Eternity 05:42

2. Black Tower 04:06

3. Call of the Sea 05:15

4. Proud Nomad 04:53

5. Red Sands 04:09

6. One of the Hunted 05:27

7. Fire Within 04:55

8. Warbird 05:23

9. What About Me 04:20

10. Etude Jongleur 00:51

11. The Gleeman 06:23

 

 

Man sier at det gjør mindre vondt når man gjør det enkelt og greit, så derfor en meget kjapp oppsummering:

 

Et middels album av ,da, et middels band som føyer seg inn i rekken av power-metal band som vil og vil, men ikke får til.

Og vokalen til Mark Vanderbilt er uhyre irriterende, med unntak av "Red Sands" og "Black Tower" (forøvrig også platens høydare, merkelig nok).

Null kraft, null entusiasme, null god følelse for lytteren, men de skal ha for melodiene.

 

 

Høydepunkt

"Red Sands", "Black Tower".

 

Tips til de som vil begynne å høre på Kamelot

Vent med denne plata til du skjønner at det nå er en annen og mye bedre vokalist bak stativet.

 

 

4 / 10.

 

 

 

Dominion

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Ascension 01:25

2. Heaven 03:39

3. Rise Again 04:07

4. One Day I'll Win 05:39

5. We Are Not Separate 03:46

6. Birth of a Hero 05:17

7. Creation 05:07

8. Sin 03:36

9. Song of Roland 04:54

10. Crossing Two Rivers 04:29

11. Troubled Mind 04:39

 

 

I dette albumet skjedde det noe med Mark Vanderbilt (takk skal du ha for det), for på en eller annen merkelig måte høres ikke fyren grassalt plagsom ut lengre.

Bandet virker også som om de har skjønt hva det var de manglet i sitt første album, for her flyter det nærmest over av fetere soloer, bedre lyd (generelt sett), og sangene er faktisk lyttbare.

Og for første gang kan man høre a dette er "Kamelot", og ikke et hvilket som helst annet "power-metal gjørme band".

Bandet har fått noe langt viktigere enn hva jeg har klagd på senere, nemlig identitet, man hører liksom nå at Kamelot har kommet for å bli, og navnet spres dermed også fort rundt i undergrunnen.

 

Albumet er dermed etter min mening bandets første "skikkelige", studio album (som senere skulle bli så mange flere), og fortjener karakter deretter.

 

Kort oppsummert: Et enda middels album, men nok til å heve seg blant andre band (repetiv informasjon for de litt treige), mer kraft, bedre lyd, og et Kamelot på vei opp opp opp!

 

 

Høydepunkter

Første 5 sangene på albumet (ikke medregnet introen), deretter dabber interessen fort av igjen, et album man fint kan høre hver sang enkeltvis, og sitte igjen med en god følelse.

 

Tips til de som vil begynne å høre på Kamelot

Hvis du absolutt MÅ høre et album med Mark Vanderbilt på vokal, så er dette albumet.

 

 

5 / 10

 

 

 

Siege Perilous

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Providence 05:35

2. Millennium 05:15

3. King's Eyes 06:14

4. Expedition 05:42

5. Where I Reign 05:58

6. Parting Visions 03:34

7. Once a Dream 04:25

8. Rhydin 05:03

9. Irea 04:32

10. Siége 04:19

 

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk til at Kamelot skulle begynne å bytte vokalist da fyren endelig begynte å få teken på det (at de byttet tromiss merket man nesten ikke), og når han også viste seg til å være Nordmann ble jeg enda mer i tvil.

Med navnet "Roy Khan", hadde jeg forventet en femi/maskulin tysk power vokalist med erfaring i gamet, for når hadde Norge hatt en skikkelig GOD, power-metal vokalist? (TnT er for meg Heavy Metal for de som kverrulerer).

 

Tydligvis fra og med år 1998 e.kr.

Khan viser at han har bakgrunn innen opera (noe jeg ikke visste på det tidspunktet), tar utfordringen på strak hånd (inklusive sky-divingen), og blåser all tvil til side.

Mannen kan sitt fag, om det så er høye oktaver, eller litt mer "for oss vanlige mennesker" stemning, og han viser at han kan dekke alt en power-metal entusiast ville måtte ønske å høre.

 

Men nok skryt om Khan, hele bandet virker plutselig mer samspilte med de 2 nye innskuddene, som om det liksom var "ment to be", dynamikken er der, atmosfæren, så og si alt man kan forvente av et (for første gang) BRA, power metal album.

Som jeg nevnte tidligere holdt Kamelot på å skaffe seg et navn innen undergrunnen med sitt forrige album, og her stadfestet de det.

Selv om albumet er bare den nest siste dåpen i begeret, så må jammen dråpen ha vært en på størrelse 5desiliter, dette sitter!

 

 

Høydepunkter

"Millenium", "Kings Eyes" og "Expedition".

 

Tips til de som vil begynne å høre på Kamelot

Et album som bør finne veien inn i plate samlingen din, ikke et spektakulert album, men begynnelsen på en mega serie av album, som power metal verdenen ikke har sett/hørt tidligere.

 

 

6.5/10

 

 

 

The Fourth Legacy

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. New Allegiance 00:54

2. The Fourth Legacy 04:56

3. Silent Goddess 04:16

4. Desert Reign 01:39

5. Nights of Arabia 05:26

6. The Shadow of Uther 04:46

7. A Sailorman's Hymn 04:05

8. Alexandria 03:54

9. The Inquisitor 04:35

10. Glory 03:43

11. Until Kingdom Come 04:11

12. Lunar Sanctum 05:58

 

 

Dette! Dette mine damer og herrer!

Er albumet som skyter Kamelot rett opp i toppsjiktet innen Power-metal!

For etter nok en atmosfærisk intro, smeller tittelsangen til, og blåser all tvil (allerede her!) til side!

Dette, er kvalitet!

Khan og Casey har virkelig kommet til rette i bandet, og Thomas og Glenn (som de to standfaste veteranene de er) låter enda mer samstemte enn før, og når Casey og Glenn spiller sammen som om de aldri har gjort noe annet (takk Glenn for at du ikke er en "solo bassist", men faktisk følger stor trommene).

Og i dette albumet er det uttrykket "All killers, no Fillers som gjelder (som det skulle gjøre i resten av Kamelot's album også).

Fra den ene berg og dal bane turen, til den andre, en ren og skjær fryd går nedover ryggmargen (og undertegnede er ikke engang fan av slike attraksjoner), hvorav "Nights of Arabia", "Alexandria", og "Until Kingdom Come" er de ultimate høydepunktene!

Atmosfæren er et "ikke tema" i Kamelot heretter, men misforstå meg rett, er det noe Kamelot alltid har kunnet, så er det å kunne legge til en atmosfære, og melodier som bærer hinsides fatteevnen.

 

Kamelot får endelig merke en anerkjennelse hinsides deres fattevne, men verre(!) skal det bli.

 

 

Høydepunkter

"The fourth legacy", "Nights of Arabia", "Alexandria" og "Until Kingdom Come".

 

Tips til de som vil begynne å høre på Kamelot

Dette er plata som beviser at Kamelot har kommet for å bli, fra og med denne plata, er det ingenting som burde stoppe deg i å gi Kamelot et par timer av din tid.

 

 

7.9 / 10

 

 

 

Karma

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Regalis Apertura 01:57

2. Forever 04:08

3. Wings of Despair 04:32

4. The Spell 04:21

5. Don't You Cry 04:18

6. Karma 05:13

7. The Light I Shine on You 04:15

8. Temples of Gold 04:12

9. Across the Highlands 03:46

10. Elizabeth, Part I: Mirror Mirror 04:23

11. Elizabeth, Part II: Requiem for the Innocent 03:46

12. Elizabeth, Part III: Fall From Grace 04:20

13. Ne Pleure Pas 04:14

 

 

Et sterkt album følges av et enda sterkere album (noe som blir unødvendig å si fra og med... NÅ!), og Kamelot puster legender som "Halloween", "Gamma Ray" og andre store power-metal legender i nakken.

Hva har Kamelot som ikke de har?

La oss nevne: en vanvittig produksjon, en BRA engelsk uttale, "tøffe" riff(Thomas Youngblood ser aldri behovet for å gitar onanere, og takk skal du ha for det!), og sanger som fenger rett fra starten av, og blir Live favoritter fra første lille gitar "klimp".

"Forever", "Wings of Despair", "Don't you Cry" og "Karma" er albumets desidert! sterkeste sider, og burde ikke være ukjent for noen som helst power metal entusiast, sanger som gleder så enormt og som fenger fra første stund, noe ingen har klart å prestere for min del siden "Dark Moor".

Youngblood og Co har i løpet av 2 og et halvt album, prestert å bli legender, og man begynner å ane, at noe stort er i vente.

 

(Ne Pleure Pas er forøvrig "Don't you Cry"'s franske versjon)

 

Høydepunkter

Lès over.

 

 

8.5 / 10

 

 

 

 

Epica

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Prologue 01:07

2. Center of the Universe 05:27

3. Farewell 03:41

4. Interlude I (Opiate Soul) 01:10

5. The Edge of Paradise 04:10

6. Wander 04:24

7. Interlude II (Omen) 00:41

8. Descent of the Archangel 04:36

9. Interlude III (At the Banquet) 00:30

10. A Feast for the Vain 03:58

11. On the Coldest Winter Night 04:04

12. Lost & Damned 04:55

13. Helena's Theme 01:51

14. Interlude IV (Dawn) 00:28

15. The Mourning After (Carry On) 04:59

16. III Ways to Epica 06:17

 

 

 

"THE, album", det er dèt man kan si om Kamelot's "Epica", for makan til "pur" power-metal skive finnes ikke på denne jord.

Uten tvil historiens beste konsept album, og for et album!

Allerede fra introen slynges du ut i power-metallens fasit på hvordan ting SKAL, være (i alle fall i oste-himmelen).

Alt Kamelot hadde trengt å gjøre etter dette albumet, er å ha fremført hele plata live, så hadde de hatt fansen i sin hule hånd (noe de strengt talt egentlig har).

Fengende melodier båret fram av Youngbloods stødige gitar, og av Khans kanskje enda stødigere vokal, som bærer "tunge" The Edge of Paradise like godt som den bærer balladen "Wander" og "The Mourning After (Carry On)".

 

Jeg har absolutt INGENTING, negativt å si om denne plata, foruten mangelen på kanskje en veldig "tung" sang med litt tung vokal (tyngre enn "The Edge of Paradise")

 

Høydepunkter

 

/klisjè: Hele plata er et fordømt høydepunkt!

 

 

9.9 / 10.

 

 

 

The Black Halo

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. March of Mephisto 05:29

2. When the Lights Are Down 03:42

3. The Haunting (Somewhere in Time) 05:40

4. Soul Society 04:18

5. Interlude I: Dei Gratia 00:57

6. Abandoned 04:07

7. This Pain 03:59

8. Moonlight 05:11

9. Interlude II: Un Assassinio Molto Silenzioso 00:41

10. The Black Halo 03:43

11. Nothing Ever Dies 04:46

12. Memento Mori 08:54

13. Interlude III: Midnight / Twelve Tolls for a New Day 01:21

14. Serenade

 

 

Da var det endelig tid å skrive denne plate-anmeldelsen på.

 

Så hvor skal jeg starte?

jo, med March of Mephisto.

For en mer forskjellig plate åpener enn man finner på de øvrige Kamelot platene finnes rett og slett ikke.

Man kastes inn i Heavy Metal-aktige takter, en slags marsj, som igjen bli etterfulgt av mer Heavy-metal.

 

For èn som har fulgt Kamelot langt og lenge, blir dette et merkverdig bytte, fra Kronprinser innen über-slotts metal, til Manowar kloner?

 

Jeg sitter og hører på låten, og liker det jeg hører, fordi jeg er en metal entusiast som ikke gidder å utelukke god musikk bare fordi det er noe annet enn det jeg er vant med.

Og hva skjer senere ute i låten?

Growling?

Was!?

 

Joda, akkurat når man tror Kamelot begynner å bli en smule "lukket", så har de jaggu fått tak i Shagrath fra Dimmu-Borgir (mer kjent blant de lærde som Dumme-Birger), til backing "vokal" på refrenget, og jeg liker det!

Kamelot viser en ny side av seg selv som fester seg ganske momentant, og jeg er glad for en litt spesiell Kamelot skive.

 

Men det stopper ved denne låta, ikke noe mer Shaggie, ikke noe heavy metal takter, ikke noe.

Men det er vel ikke akkurat et stort minus.

 

For "When the lights are down" har blitt min store live favoritt fra de nyere skivene, og teksten om kjendiser treffer godt, selv om dette ikke akkurat er det jeg er vant med fra tekst fronten til Kamelot, så digger jeg det.

 

Så kommer nok en "duett", i "The Haunting(Somewhere in time) der de har fått med seg Simone Simmons fra "Epica" (høh øh) til å være med.

Og jeg kommer nok til å få mye pepper for denne, men det er den svakeste Kamelot låta på lenge.

Det grenser nesten til pop-rock, der de synger sammen på referenget, et refreng som forøvrig kunne ha blitt fremført under UKM på Hitra og vært en schlager.

Misforstå meg rett, jeg hører selv på en del tvilsomme band, men at Kamelot skulle synke så "lavt" tekstmessig, og melodimessig er for meg nesten blasfemi.

Kamelot er kjente for sine særegne deilige melodier, ikke "hei og hopp og tjo jeg elsker deg" refreng, som ikke høres ut som bandet i det hele tatt.

 

Men nok om det, denne sangen er klart den dårligste på skiva, hvis man har det samme synet som meg, men jeg vet at mange er veldig veldig glad i den, så det er jo ikke akkurat noe "stress".

 

Resten av skiva er en æresmarsj, med "Soul Society", en av Kamelots vakreste ballader "Abandoned", Nothing Ever Dies, Memento Mori, This Pain og Tittel Låta The Black Halo.

 

Skiva er alt i alt knall!

Ikke like perfekt som sin forgjenger (eller etterfølger etter min mening), men absolutt en av Kamelots beste skiver, og det låter godt for fremtiden dette her!

 

 

Kamelot har kommet for å bli!

 

Høydepunkter

Soul Society, When the Lights are Down, Nothing ever Dies, og March of Mephisto.

 

(dette er forøvrig også den første skiva de lager musikk videoer til, disse er da March of Mephisto og The Haunting).

 

 

9.2 / 10

 

 

 

Ghost Opera

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

1. Solitaire 01:00

2. Rule the World 03:41

3. Ghost Opera 04:06

4. The Human Stain 04:01

5. Blücher 04:04

6. Love You to Death 05:13

7. Up Through the Ashes 04:59

8. Mourning Star 04:38

9. Silence of the Darkness 03:43

10. Anthem 04:25

11. EdenEcho 04:13

 

 

 

Ghost Opera er på nesten ingen måter lik sine, noe eldre, høytstående power-metal album, i og med at dette er uten tvil Kamelot's mest progressive verk.

For første gang har Khan og Youngblood latt melodiene inspirere tekstvalgene, og ikke omvendt, og dette må sies å være en like grei måte å gjøre det på om man skal dømme ut i fra resultatet.

 

Soundet er noe mørkere (gotisk?), og melodiene glimrer ved første gjennomlytting med sitt fravær, og dette kan faktisk mistenkes å være et helt annet band enn Kamelot, hvis man sammenligner platats sound med "Karma", "Epica" og "The Fourth Legacy".

På denne måten, er "Ghost Opera" noe lik Metallica's "St.Anger" (ikke kvalitèts messig, takk og lov), man må virkelig gi plata litt tid.

Ved første gennomlyttning tenkte jeg: "hva i huleste saue-rumpe" er det som foregår!?", og ville lett ha gitt denne plata en 7èr i stedet for slutt karakteren, med tittel låta, og "Silence of the Darkness" som eneste store opplevelser.

 

Men, ved 3dje gjennomlyttning begynner ting å skje.

Melodiene er plutselig til stede, og man begynner å skjønne hvordan det hele er satt sammen.

Plutselig er tittel låta en av de "kjedeligste" på albumet, og må vike for sanger som "Rule the World", "Up through the Ashes" og "The Human Stain", for disse sangene røsker på en helt annen måte enn det Kamelot sanger har røsket før.

 

Ikke er det generell power-metal sound som er Kamelot's store styrke (noe som begynte å markeres allerede på "The Black Halo"), men drivkraften, "tyngde".

Da snakker vi ikke om dau-metall tyngde, men en tung melodiøs sang, som Roy's stemme passer overraskende godt til.

Tekstene er (diskutabelt) på sitt beste, og man kan nesten ikke la være å kjenne seg igjen i sitater som "Sometimes I tremble like a little child, sometimes I feel like I can rule the woooorld", Khan har blitt bandets udiskutable dirigent.

 

Og ingenting er galt med det.

 

Jeg ELSKER, dette albumet, og dette er en av de få albumene som er et bands nyeste, som kan varmt anbefales til alle "nybegynnere" når det gjelder bandet.

For denne plata ER, den beste melodiøse metal skiva i 2007 (med sterk konkurranse av Pagan's Mind's nyeste, og Circus Maximus, skjer med norske sang skrivere om dagen da!?).

 

 

Ghost Opera er skiva som spinner mest i cd-spilleren min for tiden, og det vil den fortsette med, i mange år fremover.

 

Høydepunkt

 

Rule the World, Up Through the Ashes, The Human Stain, Ghost Opera.

 

 

9.4 / 10

 

 

 

Denne guiden kan kanskje oppfattes som litt rotete eller "tung" for øyeblikket, men opp-pussing skal til!

 

 

-Nixx

Endret 3. mai 2008 av NiXx

[Backload]

Joa, jeg er faktisk så enig at det grenser til klisjè. Men det er jo sant. Virkelig bra omtale, nesten som en liten Wiki-Kamelot-artikkel. Du får legge til ett par album/banmedlemmer bilder, så blir artikkelen komplett?

Neste artikkel må vel være om Epica (?)

[Snurreleif]

Takk skal du ha.

Album bilder og band medlem profil kommer om ikke så alt for lenge, jeg satt i 2 timer i strekk, (om ikke 3) og skrev alt det der, og følte at hjernen ikke maktet mer (trønder vettu).

 

Oooog der kom albumbildene gitt.

 

 

 

oppdaterte noen karakterer, vurderer å gi litt strengere på noen for å begrense min "entusiasme", og "klæsje" inn flere sammenligninger med andre store PM band.

 

 

Band bilde (vurder å legge til bio om hver enkelt av de nåværende medlemmene, men får se hva det blir til).

 

 

 

Ryddet opp litt, la til diskografi og rettet opp noen leifer.

 

 

 

Andmeldelse av TBH og GO kommer så fort "forfatteren" har kommet seg etter sin strabasiøse festing, det vil si dagen etter dagen derpå. (eller litt før om man ser seg flink nok til det).

Og dermed en oppklaring på hvorfor jeg synes GO er bedre enn TBH (den lille smulen).

Imens skal jeg slenge på noen linker.

Endret 20. oktober 2007 av NiXx

[Speik]

Elsker Kamelot! Men Epica er ikke bedre enn The Blck Halo, som er deres beste. Hørte nylig Ghost Opera, og det var veldig bra! Nesten på høyde med TBH og Epica.

[loathsome]

Nå må jeg nesten sjekke ut Kamelot litt bedre en det jeg har gjort før En fin tråd, det skal du ha NiXx!

[Snurreleif]

Elsker Kamelot! Men Epica er ikke bedre enn The Blck Halo, som er deres beste. Hørte nylig Ghost Opera, og det var veldig bra! Nesten på høyde med TBH og Epica.

 

 

Jeg synes Epica er bedre enn TBH fordi : Svar :

 

Jeg er mye mer glad i "klassiske" power-metal melodier,sanger, enn det som kommer frem i The Black Halo (om du skjønner hva jeg mener, men jeg når jeg skal "anmelde" TBH og Ghost Opera, kommer gjennomtenkte forklaringer på hvorfor karakterene er som de).

 

Alle Kamelot's album fra og med The Fourth Legacy er jo geniale!

Og selv om jeg setter (personlig vel og merke) Epica høyere enn TBH og Ghost Opera (mye fordi dette var et av de første albumene av Kamelot jeg hørte, dermed blir det litt klisjè med i bildet), så er jo TBH og Go kanon skiver!

 

edit: og for øyeblikket hører jeg jo mer på TBH og GO enn de tidligere albumene.

 

 

og @Loathsome:

 

Bra! nettopp derfor man lager albumguider (etter min mening) for at andre skal bli inspirert til å sjekke ut bandet, så det tar jeg som et kompliment, og takker for det litt mer åpenlyse komplimentet

Endret 20. oktober 2007 av NiXx

[Backload]

Elsker Kamelot! Men Epica er ikke bedre enn The Blck Halo, som er deres beste. Hørte nylig Ghost Opera, og det var veldig bra! Nesten på høyde med TBH og Epica.

 

Med Epica, mente jeg bandet: Epica ...

[loathsome]

Har nå hørt en del på Kamelot, og liker det veldig godt De har noen psykofete riffs innimellom som jeg bare elsker Vet ikke om jeg er helt fan av vokalen, da - Den er i hvert fall ganske bra på Ghost Opera. (som jeg for øvrig liker veldig godt)

Endret 20. oktober 2007 av loathsome

[Speik]

Vokalen er bare helt genial, det beste med Kamelot. Roy Khan er blant det beste Norge har å tilby. Tenker spesielt på sanger som Abandoned, hvor han virkelig viser hva han duger til.

 

Gleder meg sykt til konserten i Oslo i Mai! Flere som skal?

[Fanta4free]

liker egentlig bare "March of Mephisto" jeg da

 

 

men det kan ha noe med at Shagrath (Dimmu borgir) er med på den da....noen jeg synes du burde nevne

 

eller til veldig liten fan av kamelot så var den en av de bedre denne siden det stod såpass mye om de forskjlige cdene og fakta om bandet....

 

 

du burde også få på på toppen link til hjemmesiden dems og my space siden dems....stå på

 

 

 

edit: noen skrivefeil her og der

 

 

-------->TRibal89<-------- Endret 20. oktober 2007 av TRibal89

[Snurreleif]

liker egentlig bare "March of Mephisto" jeg da

 

 

men det kan ha noe med at Shagrath (Dimmu borgir) er med på den da....noen jeg synes du burde nevne

 

eller til veldig liten fan av kamelot så var den en av de bedre denne siden det stod såpass mye om de forskjlige cdene og fakta om bandet....

 

 

du burde også få på på toppen link til hjemmesiden dems og my space siden dems....stå på

 

 

 

edit: noen skrivefeil her og der

 

 

-------->TRibal89<--------

 

 

 

Shagrath ble vel nevnt i generell info delen? men jau, han skal nevnes under anmeldelsen av TBH også, akkurat nå er jeg litt "klein" så får vente med dette til i morgen eventuelt.

Myspace link og hjemmeside link skal også komme så klart!

 

March of Mephisto var jo faktisk merkelig nok den første sangen jeg hørte av Kamelot, derfor forventet jeg meg mer ekstreme sanger, men jeg ble ikke skuffet selv om de ikke fantes for å si det slik.

 

 

Elsker Kamelot! Men Epica er ikke bedre enn The Blck Halo, som er deres beste. Hørte nylig Ghost Opera, og det var veldig bra! Nesten på høyde med TBH og Epica.

 

Med Epica, mente jeg bandet: Epica ...

 

Epica har jeg faktisk ikke hørt så veldig mye av, men det er fordi jeg har hatt "grim døds-metall" feber i det siste, men skal sjekke de ut når jeg har hørt "ferdig" Morgana Lefay og Necrophagist.

 

 

 

Har nå hørt en del på Kamelot, og liker det veldig godt De har noen psykofete riffs innimellom som jeg bare elsker Vet ikke om jeg er helt fan av vokalen, da - Den er i hvert fall ganske bra på Ghost Opera. (som jeg for øvrig liker veldig godt)

 

 

Det kan hende det tar litt tid om man er vant med Dream Theater for å si det sånn, Roy har jo bakgrunn innen opera (noe jeg skal føye inn senere) og derfor har han en enorm vidde på stemmen.

Og for å si det slik, Roy banker Mark helseløs innen sang, og med tanke på hvor flink Mark EGENTLIG, var, så sier det litt om Roy, og en enorm personlighet har han også!

[Backload]

... Necrophagist ...

 

Ah! Speak Louder, man! Her snakker vi om absolutt ett av ine favorittband. Albumet "Epitaph" er ett mesterverk som jeg vil gi benevnelsen: Historisk Klassiker, og dèn tittelen er det ikke mange som får av meg.

Fredrik Thordendal's Special Defects: "Sol Niger Within" er jo ett annet sammen med Meshuggah's "Destroy, Erase, Improve", Disincarnate: "Dreams of the Carrion Kind" er blandt de andre.

 

[Islanbadsj]

Hører aldri på di 3 første albumene, men resten er helt fantastisk! En av de tingene som imponerer meg mest er at Khan faktisk høres bra ut på scenen, det er langt i fra alle som får til...

[Snurreleif]

Hører aldri på di 3 første albumene, men resten er helt fantastisk! En av de tingene som imponerer meg mest er at Khan faktisk høres bra ut på scenen, det er langt i fra alle som får til...

 

 

Skal si meg enig i det, og han er vanvittig flink til å engasjere publikum, i alle fall når han er hjemme i Norge.

[Snurreleif]

eller til veldig liten fan av kamelot så var den en av de bedre denne siden det stod såpass mye om de forskjlige cdene og fakta om bandet....

 

 

-------->TRibal89<--------

 

 

unnskyld at jeg spør men, hva prøver du å si her? fikk ikke helt med meg hva du mente med den setningen : p

 

men hvis det er det jeg tror du mener, så takk for komplimentet ;p

Endret 21. oktober 2007 av NiXx

[loathsome]

Har hørt veldig mye på Kamelot siden denne tråden ble opprettet, og jeg liker de virkelig godt Et par album er nå på vei i posten. Må bare få si takk for en fin tråd, NiXx - Kamelot er et veldig godt kvalitetsband.

Endret 21. oktober 2007 av loathsome

[Snurreleif]

Har hørt veldig mye på Kamelot siden denne tråden ble opprettet, og jeg liker de virkelig godt Et par album er nå på vei i posten. Må bare få si takk for en fin tråd, NiXx - Kamelot er et veldig godt kvalitetsband.

 

 

Godt å høre at de falt i smak!

Og det er alltid inspirasjon til å lage flere albumguider som dette når folk blir såpass fornøyde.

 

Tør jeg å spørre hvilke album du kjøpte?

 

og takk for den gode tilbakemeldingen!

 

 

Har også planer om å lage en annen albumguide med tiden, vet ikke helt om hvilket band enda, men et band som frister i alle fall er Dark Moor, så følg med!

Endret 21. oktober 2007 av NiXx

[loathsome]

Hehe, hyggelig å høre Bestilte The Black Halo, Epica, Ghost Opera og Expedition tror jeg det het (live) - alle lastet jeg ned først, så der har vi en god bekreftelse på at "try before you buy"-teorien når det gjelder piratkopiering virkelig funker; Jeg hadde aldri kjøpt noe av bandet om jeg ikke hadde hørt gjennom albumene først.

[Snurreleif]

Hehe, hyggelig å høre Bestilte The Black Halo, Epica, Ghost Opera og Expedition tror jeg det het (live) - alle lastet jeg ned først, så der har vi en god bekreftelse på at "try before you buy"-teorien når det gjelder piratkopiering virkelig funker; Jeg hadde aldri kjøpt noe av bandet om jeg ikke hadde hørt gjennom albumene først.

 

 

ah, knall album, da trenger du bare the fourth legacy og karma, så er århunderet sikret.

men der har du masse knall musikk i alle fall!

 

jeg anbefaler også at du ikke hører på Epica og TBH via "shuffling", men hører på hele skiva spor etter spor, først da får du virkelig innsyn i hvor genialt Kamelot faktisk er.

Endret 21. oktober 2007 av NiXx

[loathsome]

Jepp, skal nok det - hører aldri på album med shuffle påslått (som oftest), mange som skal høres fra start til slutt - spesielt Dream Theater-album.