Presidentvalg USA '08: oppdatert poll

[modin]

Du overforenkler alt, en ting fører med seg noe annet, og skal man forsvare Libertarianisme som er langt mer "Frihet" enn det folk vil ha blir konsekvens fort politistat. Et godt samfunn trenger en balanse mellom frihet og trygghet, og hvis man bestemmer at samfunnet skal vektlegge frihet i mye større grad enn trygghet skaper det fort problemer.

[McFly]

Du slenger ut påstander i øst og vest. Det er godt mulig du har rett, men når du dropper å underbygge påstandene og eksemplifisere tror jeg ikke du får overbevist så mange.

 

Jeg mener kort og godt at mange former for facsisme og libertariaisme hører hjemme på samme side, fordi begge ønsker store forskjeller mellom arbeiderklasse, middelklasse og overklasse. Selve begrepet fascisme er dog veldig problematisk, fordi det har vært så enorm forskjell mellom ulike regimer med den benevnelsen. Pinochet var på det økonomiske nesten en reinspikka liberalist, Franco brukte regulering for å opprettholde store forskjeller mens Peron var mer sosialdemokratisk.

 

Ser man på historien, så ser man at det ikke er de som mener det samme om personlig frihet, økonomisk frihet eller noe slikt som samarbeider. Det er de som har samme meninger om hvor store forskjellene skal være som faktisk samarbeider.

 

Det er dog et annet viktig fellestrekk med libertarianisme og facsisme, nemlig at man avviser demokratiet. Folk som Onarki kaller jo demokrati for flertallsdiktatur.

[Me sjøl]

Du slenger ut påstander i øst og vest. Det er godt mulig du har rett, men når du dropper å underbygge påstandene og eksemplifisere tror jeg ikke du får overbevist så mange.

 

Jeg mener kort og godt at mange former for facsisme og libertariaisme hører hjemme på samme side, fordi begge ønsker store forskjeller mellom arbeiderklasse, middelklasse og overklasse.

 

Det er slett ikke tilfelle. Det er kanskje en konsekvens, men det er ikke nødvendigvis noe ønske. Forøvrig finnes det også kommunistisk libertarianisme, som har mer til felles med anarkisme.

[Kalinken]

Jeg mener kort og godt at mange former for facsisme og libertariaisme hører hjemme på samme side, fordi begge ønsker store forskjeller mellom arbeiderklasse, middelklasse og overklasse.

Hmmm. Jeg kjenner ikke mange libertarianere, men jeg kan umulig se for meg at hovedmålet med politikken deres i egne øyne er å skape større forskjeller. Det er utvilsomt resultatet av politikken deres, men jeg tviler sterkt på at det er målet. For å ta et liknende eksempel ved sosialismen, jeg tviler på at sosialister flest ser på det som noe positivt at noen mennesker snylter på trygdeordninger, det er bare et resultat av idéene deres om at det burde være et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor samfunnet. Altså er det en bieffekt og ikke hovedmålet.

 

Selve begrepet fascisme er dog veldig problematisk, fordi det har vært så enorm forskjell mellom ulike regimer med den benevnelsen. Pinochet var på det økonomiske nesten en reinspikka liberalist, Franco brukte regulering for å opprettholde store forskjeller mens Peron var mer sosialdemokratisk.

Enig her. Fascismen er vel egentlig mest en beleilighetsideologi uten så mye grunnverdier angående fordelingen av økonomiske midler.

 

Det er dog et annet viktig fellestrekk med libertarianisme og facsisme, nemlig at man avviser demokratiet. Folk som Onarki kaller jo demokrati for flertallsdiktatur.

Libertarianisme i sin mest ekstreme form avviser demokratiet vel i praksis demokratiet, ja. Personlig mener jeg at verdier som menneskerettigheter og ytringsfrihet burde stå over demokratiet. Selv om det er selvmotsigende.

[McFly]

Hmmm. Jeg kjenner ikke mange libertarianere, men jeg kan umulig se for meg at hovedmålet med politikken deres i egne øyne er å skape større forskjeller. Det er utvilsomt resultatet av politikken deres, men jeg tviler sterkt på at det er målet.

 

Når noe er en velkjent konsekvens av en politikk, så støtter man ikke den politikken også å ønske de konsekvensene. Jeg synes at den meste håpløse formen for libertariansk argumentasjon, er når man faktisk forsøker å benekte at man ønsker konsekvensene av den politikken, eller at man kan ikke gi noen skylden for konsekvensene av en politikk, så lenge de ikke benytter seg av tvang for å fremprovosere de konsekvensene. Dette er slik tullballargumentasjon som jeg har svært vanskelig for å tro at libertarianerne faktisk tror på selv.

 

For å ta et liknende eksempel ved sosialismen, jeg tviler på at sosialister flest ser på det som noe positivt at noen mennesker snylter på trygdeordninger, det er bare et resultat av idéene deres om at det burde være et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor samfunnet. Altså er det en bieffekt og ikke hovedmålet.

 

Nå er jo det å snylte på velferdsordninger en typisk høyreorientert måte å se verden på. Mange sosialister mener at det høyresiden kaller for snylting rett og slett ikke er så ille, at fenomenet er overdrevet eller at det rett og slett har positive sider også. Sosialister har jo f.eks. kalkulert med at en viss andel som kunne ha jobbet går på trygd, grunnet overprising av ufaglært arbeidskraft grunnet minstelønninger. Dette vil høyresiden kalle for snylting, mens venstresiden ikke gjør det.

 

Det er uansett snakk om forskjeller på konsekvensene. Hvordan forskjellene er og hvor mye man har i forhold til andre er en av de viktigste faktorene for å avgjøre ens lykke, og preger dermed hele samfunnet. Trygdesnylting i betydningen folk som får støtte mot lovverket er derimot et ganske lite fenomen som høyresiden bare elsker å hause opp for alt det er verdt.

[Pricks]

Men en ting jeg lurer på; Hvorfor har Ron Paul så høy status blant liberale? På meg virker det som om det er fordi han er ekstremt opptatt av grunnloven, men han har jo mange erkekonservative synspunkter (jf. Wikipedia).

At han er svært konservativ gjør ikke noe så lenge det han står for er å ikke tvinge ande til å være som ham. Han vil la alle velge selv om de vil være liberale eller konservative. Ved at staten holder seg unna det meste så vil den ikke påtvinge noen et spesifikt syn.

[Kalinken]

For å ta et liknende eksempel ved sosialismen, jeg tviler på at sosialister flest ser på det som noe positivt at noen mennesker snylter på trygdeordninger, det er bare et resultat av idéene deres om at det burde være et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor samfunnet. Altså er det en bieffekt og ikke hovedmålet.

 

Nå er jo det å snylte på velferdsordninger en typisk høyreorientert måte å se verden på. Mange sosialister mener at det høyresiden kaller for snylting rett og slett ikke er så ille, at fenomenet er overdrevet eller at det rett og slett har positive sider også. Sosialister har jo f.eks. kalkulert med at en viss andel som kunne ha jobbet går på trygd, grunnet overprising av ufaglært arbeidskraft grunnet minstelønninger. Dette vil høyresiden kalle for snylting, mens venstresiden ikke gjør det.

Akkurat som at "forskjeller på mennesker er roten til alt ondt" er en typisk venstreorientert måte å se verden på. Mange av de som støtter liberal økonomisk politikk mener nok at det er greit at det er litt forskjeller på folk. At man yter etter innsats er bra, så lenge belønningen står i forhold. Personlig mener jeg at det er beklagelig at f.eks. høyere utdanning er så ulønnsomt i Norge.

 

Det er uansett snakk om forskjeller på konsekvensene. Hvordan forskjellene er og hvor mye man har i forhold til andre er en av de viktigste faktorene for å avgjøre ens lykke, og preger dermed hele samfunnet.

Jeg har sett at du har nevnt dette flere ganger. Allikevel har jeg aldri sett noen kilder. Jeg ville trodd at selvbilde, nære sosiale relasjoner og hvor glad man er i jobben sin er mye viktigere faktorer.

[Dorian Gray]

Jeg stiller meg også skeptisk til påstanden om at lykke avhenger i stor grad av ens økonomiske situasjon sammenlignet med andre. Har man mat på fatet og tak over hodet så tror jeg det er helt andre faktorer som gjelder.

[McFly]

Akkurat som at "forskjeller på mennesker er roten til alt ondt" er en typisk venstreorientert måte å se verden på. Mange av de som støtter liberal økonomisk politikk mener nok at det er greit at det er litt forskjeller på folk. At man yter etter innsats er bra, så lenge belønningen står i forhold. Personlig mener jeg at det er beklagelig at f.eks. høyere utdanning er så ulønnsomt i Norge.

 

Her går du i bunn og grunn tilbake på det du sa, og innrømmer at liberalister faktisk ønsker større forskjeller mellom folk. Når det gjelder at høyere utdanning ikke lønner seg i Norge, så faller det på sin egen urimelighet, da det er så mange som tar høyere utdanning her i landet. Om det ikke lønner seg så mye finansielt, så lønner det seg allikevel ved selvrealisering og status. Jeg vil heller si at høyresiden er irrasjonelle når de ønsker større forskjeller basert på utdanning, da det er helt tydelig at folk tar høyere utdanning selv om forskjellene er små. Eneste mulige unntaket er realfag, men det er også usikkert, da man også ser at realfag faller i popularitet i mange land med store forskeller også.

 

Jeg har sett at du har nevnt dette flere ganger. Allikevel har jeg aldri sett noen kilder. Jeg ville trodd at selvbilde, nære sosiale relasjoner og hvor glad man er i jobben sin er mye viktigere faktorer.

 

Det har da vært nevnt ting som støtter dette på steder som forskning.no og de store nettavisene de siste årene. Det som er poenget er jo nettopp det at ens sosiale relasjoner, hvor godt man liker jobber og ens selvbilde er knyttet direkte opp mot ens sosiale posisjon. Det er f.eks. velkjent at velstående menn har større sjanse for å bli gift og få barn mens fattige menn har mindre sjanse for å oppnå dette. Ens sosiale status påvirker også hvilke venner man kan være istand til å få, så ens relative velstand er avgjørende for ens sosiale liv. Når det gjelder selvbilde, så er jo ens relative inntekt en rangering av ens evne. Det å tjene lite i forhold til andre er derfor noe som lett kan svekke ens selvbilde. Når det gjelder å like jobben, så er det jo gjerne slik at en lavstatusjobb ikke er en populær jobb å ha. Det ser jo f.eks. ut som om lavtlønnete er mye mer ivrige på å bli uføretrygdet enn andre, noe som tyder på at de ikke liker jobben noe særlig.

[Me sjøl]

Akkurat som at "forskjeller på mennesker er roten til alt ondt" er en typisk venstreorientert måte å se verden på. Mange av de som støtter liberal økonomisk politikk mener nok at det er greit at det er litt forskjeller på folk. At man yter etter innsats er bra, så lenge belønningen står i forhold. Personlig mener jeg at det er beklagelig at f.eks. høyere utdanning er så ulønnsomt i Norge.

 

Her går du i bunn og grunn tilbake på det du sa, og innrømmer at liberalister faktisk ønsker større forskjeller mellom folk.

Ikke nødvendigvis. Hadde alle jobbet like mye, så ville de i dette synet også fortjent akkurat like mye. Nå er det selvsagt urealistisk at alle skal jobbe like mye, men ikke mer urealistisk enn at alle skal ha lik sosial og økonomisk status. Det er altså snakk om å (i noen henseender) sette frihet og/eller rettferdighet over likhet, altså et verdispørsmål.

 

Når det gjelder at høyere utdanning ikke lønner seg i Norge, så faller det på sin egen urimelighet, da det er så mange som tar høyere utdanning her i landet. Om det ikke lønner seg så mye finansielt, så lønner det seg allikevel ved selvrealisering og status. Jeg vil heller si at høyresiden er irrasjonelle når de ønsker større forskjeller basert på utdanning, da det er helt tydelig at folk tar høyere utdanning selv om forskjellene er små. Eneste mulige unntaket er realfag, men det er også usikkert, da man også ser at realfag faller i popularitet i mange land med store forskeller også.

 

Høyere utdanning koster, så da er det rimelig at det lønner seg. Slik fungerer det ikke alltid, nettopp fordi det at én slutter pga. at det ikke lønner seg ikke har noe å si i den store tilbud/etterspørsel-sammenhengen.

 

Jeg har sett at du har nevnt dette flere ganger. Allikevel har jeg aldri sett noen kilder. Jeg ville trodd at selvbilde, nære sosiale relasjoner og hvor glad man er i jobben sin er mye viktigere faktorer.

 

Det har da vært nevnt ting som støtter dette på steder som forskning.no og de store nettavisene de siste årene. Det som er poenget er jo nettopp det at ens sosiale relasjoner, hvor godt man liker jobber og ens selvbilde er knyttet direkte opp mot ens sosiale posisjon. Det er f.eks. velkjent at velstående menn har større sjanse for å bli gift og få barn mens fattige menn har mindre sjanse for å oppnå dette. Ens sosiale status påvirker også hvilke venner man kan være istand til å få, så ens relative velstand er avgjørende for ens sosiale liv. Når det gjelder selvbilde, så er jo ens relative inntekt en rangering av ens evne. Det å tjene lite i forhold til andre er derfor noe som lett kan svekke ens selvbilde. Når det gjelder å like jobben, så er det jo gjerne slik at en lavstatusjobb ikke er en populær jobb å ha. Det ser jo f.eks. ut som om lavtlønnete er mye mer ivrige på å bli uføretrygdet enn andre, noe som tyder på at de ikke liker jobben noe særlig.

 

Har du noen tall som viser at lavtlønnede er mer ulykkelige enn andre? Eller, for den saks skyld, at middelklassen er lykkeligere enn lavtlønnede og mindre lykkelige enn rike?

Endret 8. desember 2007 av Me sjøl

[McFly]

Ikke nødvendigvis. Hadde alle jobbet like mye, så ville de i dette synet også fortjent akkurat like mye. Nå er det selvsagt urealistisk at alle skal jobbe like mye, men ikke mer urealistisk enn at alle skal ha lik sosial og økonomisk status. Det er altså snakk om å (i noen henseender) sette frihet og/eller rettferdighet over likhet, altså et verdispørsmål.

 

I en markedsøkonomi belønnes man ikke etter hvor mye man jobber, men hvor mye det arbeidet man utfører er verdt på markedet. Det er jo mange som mener at rettferdighet er liket, fordi de mener rettferdighet er at man blir belønnet utifra faktorer som man selv har kontroll over. Siden man har begrenset kontroll over eget liv, så er derfor en relativt stor grad av likhet rettferdig. Når det gjelder frihet, så er det ingen som har fravær av tvang som mål. De har som mål å sikre seg høyrest mulig status selv, og om dette oppnås ved mest mulig frihet, så hevder man overfor andre at man har frihet som et viktig mål. Det folk søker er jo størst mulig lykke for seg selv, ikke frihet, rettferdighet eller likhet.

 

Høyere utdanning koster, så da er det rimelig at det lønner seg. Slik fungerer det ikke alltid, nettopp fordi det at én slutter pga. at det ikke lønner seg ikke har noe å si i den store tilbud/etterspørsel-sammenhengen.

 

Det er bare det at dagens unge ser så ned på alle jobber som ikke foregår på et kontor, at det i seg selv er tilstrekkelig motivasjonsfaktor for at folk skal utdanne seg. Da er ikke økonomiske belønninger nødvendigvis nødvendig.

 

Har du noen tall som viser at lavtlønnede er mer ulykkelige enn andre? Eller, for den saks skyld, at middelklassen er lykkeligere enn lavtlønnede og mindre lykkelige enn rike?

 

De lavtlønnete topper da stort sett alle elendighetsstatistikker, slik som at de dør tidligere enn andre, blir oftere uføretrygdet, er oftere syke, blir oftere skilt, blir oftere utsatt for kriminalitet, er oftere enslige, er oftere barnløse og så videre. Det er vel knapt en eneste statistikk over noe som helst som tyder på noe annet enn at lavtlønnete har det dårligere enn middelklassen.

[Kalinken]

Akkurat som at "forskjeller på mennesker er roten til alt ondt" er en typisk venstreorientert måte å se verden på. Mange av de som støtter liberal økonomisk politikk mener nok at det er greit at det er litt forskjeller på folk. At man yter etter innsats er bra, så lenge belønningen står i forhold. Personlig mener jeg at det er beklagelig at f.eks. høyere utdanning er så ulønnsomt i Norge.

 

Her går du i bunn og grunn tilbake på det du sa, og innrømmer at liberalister faktisk ønsker større forskjeller mellom folk.

Nå vrir og vender du på det jeg sier. Det jeg sa tidligere var at jeg tvilte på at hovedmålet med libertarianistisk politikk var å øke forskjellene på folk, som du påstod. Det at de ser på det som en ok konsekvens av politikken betyr ikke at det er hovedmotivasjonen deres for å stemme som de gjør. Jeg ser ingen selvmotsigelse ved disse to uttalelsene.

 

Dessuten burde man ikke se på alle liberalister som en homogen masse, det er nok forskjellig hva motivasjonen deres er for å stemme som de gjør.

 

Når det gjelder at høyere utdanning ikke lønner seg i Norge, så faller det på sin egen urimelighet, da det er så mange som tar høyere utdanning her i landet. Om det ikke lønner seg så mye finansielt, så lønner det seg allikevel ved selvrealisering og status. Jeg vil heller si at høyresiden er irrasjonelle når de ønsker større forskjeller basert på utdanning, da det er helt tydelig at folk tar høyere utdanning selv om forskjellene er små. Eneste mulige unntaket er realfag, men det er også usikkert, da man også ser at realfag faller i popularitet i mange land med store forskeller også.

Det er utvilsomt fordeler ved å ta høyere utdannelse. Akkurat som det er mange fordeler ved å ikke ta det, og disse fordelene blir i mine øyne altfor store når du som håndtverker i tillegg lett kan tjene mer enn en akademiker med lang utdannelse bak seg. Hvis man dropper studiene trenger man for det første kun to år med teori etter ungdomsskolen, og man begynner å tjene penger allerede som 17-18-åring. Man slipper også å bruke mange år av sitt liv på å studere, og mens man selv tjener penger pådrar studentene seg et massivt studielån mens de lever under dårlige økonomiske forhold.

 

Det er nok betraktelig enklere å komme inn på boligmarkedet hvis du har brukt de siste årene på å tjene penger enn hvis du har brukt dem på å opparbeide deg lån.

 

Jeg har sett at du har nevnt dette flere ganger. Allikevel har jeg aldri sett noen kilder. Jeg ville trodd at selvbilde, nære sosiale relasjoner og hvor glad man er i jobben sin er mye viktigere faktorer.

Det har da vært nevnt ting som støtter dette på steder som forskning.no og de store nettavisene de siste årene.

Rimelig difuse kildehenvisninger dette her.

 

Det som er poenget er jo nettopp det at ens sosiale relasjoner, hvor godt man liker jobber og ens selvbilde er knyttet direkte opp mot ens sosiale posisjon. Det er f.eks. velkjent at velstående menn har større sjanse for å bli gift og få barn mens fattige menn har mindre sjanse for å oppnå dette. Ens sosiale status påvirker også hvilke venner man kan være istand til å få, så ens relative velstand er avgjørende for ens sosiale liv. Når det gjelder selvbilde, så er jo ens relative inntekt en rangering av ens evne. Det å tjene lite i forhold til andre er derfor noe som lett kan svekke ens selvbilde. Når det gjelder å like jobben, så er det jo gjerne slik at en lavstatusjobb ikke er en populær jobb å ha. Det ser jo f.eks. ut som om lavtlønnete er mye mer ivrige på å bli uføretrygdet enn andre, noe som tyder på at de ikke liker jobben noe særlig.

Problemet med å se verden som statistikk er at man mister kontakten med den virkelig verden, en verden hvor personlige kvaliteter kan oppveie en eller flere svakheter, som f.eks. dårlig økonomi. Selv om det er små statistiske forskjeller som sier at dem med betydelige økonomiske ressurser har større sjanse for å få et godt selvbilde osv, er ikke det det samme som at man er forutbestemt til å få et dårlig liv hvis man har lite penger.

[Dorian Gray]

Hvorvidt fattig(ere) er overrepresentert i statistikker om sykdom, fravær, tidligere død, osv har vel ikke så mye å si for lykken? Jeg hadde vært mer interessert i studier som tok direkte tak i begrepet lykke, og om folk føler at det er den økonomiske situasjonen deres som styrer den. Det er langt ifra alle som prioriterer penger og materielle goder i livet sitt, og de som gjør det har jeg fått inntrykk av er overrepresenterte blant rike.

[Me sjøl]

Hvorvidt fattig(ere) er overrepresentert i statistikker om sykdom, fravær, tidligere død, osv har vel ikke så mye å si for lykken?

 

Nei, det ville tilsi at vi nå i dag var mye, mye lykkeligere enn folk for hundre eller for tusen år siden. (Det er vel nå McFly kommer opp med "relativ sykdom, fravær, tidligere død osv.")

[McFly]

Nå vrir og vender du på det jeg sier. Det jeg sa tidligere var at jeg tvilte på at hovedmålet med libertarianistisk politikk var å øke forskjellene på folk, som du påstod. Det at de ser på det som en ok konsekvens av politikken betyr ikke at det er hovedmotivasjonen deres for å stemme som de gjør. Jeg ser ingen selvmotsigelse ved disse to uttalelsene.

 

Det er bare det at i praksis, så bedømmer man en politikk utifra de konsekvenser man tror at politikken får. De som er over 25 år gamle og hevder at de er prinsippielle idealister enten lyver, eller er hypernerder uten kontakt med virkeligheten.

 

Dessuten burde man ikke se på alle liberalister som en homogen masse, det er nok forskjellig hva motivasjonen deres er for å stemme som de gjør.

 

Motivasjonen ser man klart ved at det er en nær sammenheng mellom forventet økonomisk posisjon og politiske meninger. De om er libertarianere er enten folk som har høy status, eller forventer at de skal få høy status.

 

Det er utvilsomt fordeler ved å ta høyere utdannelse. Akkurat som det er mange fordeler ved å ikke ta det, og disse fordelene blir i mine øyne altfor store når du som håndtverker i tillegg lett kan tjene mer enn en akademiker med lang utdannelse bak seg.

 

Det er bare det at det slik det er idag er enklere å få folk til å bli akademikere enn håndtverkere. Ser man bort fra realfag, så er det mer enn nok som ønsker å ta de ulike studiene. Større forskjeller har derfor ingen hensikt.

 

Rimelig difuse kildehenvisninger dette her.

 

Du har jo ikke dokumentert det motsatte heller. Hadde du fulgt med, så hadde du ikke unngått å se en eller annen henvisning til det over de siste årene, da sammenhengen mellom status og lykke har vært debattert endel.

 

Problemet med å se verden som statistikk er at man mister kontakten med den virkelig verden, en verden hvor personlige kvaliteter kan oppveie en eller flere svakheter, som f.eks. dårlig økonomi. Selv om det er små statistiske forskjeller som sier at dem med betydelige økonomiske ressurser har større sjanse for å få et godt selvbilde osv, er ikke det det samme som at man er forutbestemt til å få et dårlig liv hvis man har lite penger.

 

Personlige kvaliteter motbeviser ikke mitt poeng, fordi selv om godt utseende kan kompensere for lav status, så vil fortsatt en velstående ha det bedre enn en fattig om de to personene ellers har de samme personlige egenskapene.

 

 

Nei, det ville tilsi at vi nå i dag var mye, mye lykkeligere enn folk for hundre eller for tusen år siden. (Det er vel nå McFly kommer opp med "relativ sykdom, fravær, tidligere død osv.")

 

Her viser du bare at du ikke har den intellektuelle kapasiteten som skal til for å forstå debatten. Poenget var nemlig relativ, ikke absolutt fattigdom i denne betydningen. Det betyr at man ikke behøver å bli lykkeligere med større velstand, fordi de relative forholdene kan forbli uendert selv om alle får det mye bedre.

[McFly]

Hvorvidt fattig(ere) er overrepresentert i statistikker om sykdom, fravær, tidligere død, osv har vel ikke så mye å si for lykken? Jeg hadde vært mer interessert i studier som tok direkte tak i begrepet lykke, og om folk føler at det er den økonomiske situasjonen deres som styrer den. Det er langt ifra alle som prioriterer penger og materielle goder i livet sitt, og de som gjør det har jeg fått inntrykk av er overrepresenterte blant rike.

 

Det er bare det at ens sosiale status avgjør ens mulighet til å skaffe de andre godene som folk setter pris på.

[Barista Bob]

Det har da vært nevnt ting som støtter dette på steder som forskning.no og de store nettavisene de siste årene. Det som er poenget er jo nettopp det at ens sosiale relasjoner, hvor godt man liker jobber og ens selvbilde er knyttet direkte opp mot ens sosiale posisjon. Det er f.eks. velkjent at velstående menn har større sjanse for å bli gift og få barn mens fattige menn har mindre sjanse for å oppnå dette. Ens sosiale status påvirker også hvilke venner man kan være istand til å få, så ens relative velstand er avgjørende for ens sosiale liv. Når det gjelder selvbilde, så er jo ens relative inntekt en rangering av ens evne. Det å tjene lite i forhold til andre er derfor noe som lett kan svekke ens selvbilde. Når det gjelder å like jobben, så er det jo gjerne slik at en lavstatusjobb ikke er en populær jobb å ha. Det ser jo f.eks. ut som om lavtlønnete er mye mer ivrige på å bli uføretrygdet enn andre, noe som tyder på at de ikke liker jobben noe særlig.

Dette er jo bare rent tull!

[Naranek]

Dette er jo bare rent tull!

Takk for et saklig innlegg. Setter spesielt pris på alle lenkene til forskingsresultater du postet, som så grundig tilbakeviser resultatene av undersøkelsene som har vært formidlet i artikler i bl.a. Aftenposten og forskning.no i det siste.

[Dorian Gray]

Han kan jo f eks si "Dette er jo bare rent tull, og hadde du fulgt med på forskning.no eller lest aviser så ville du visst dette." Da hadde jo dere stilt helt likt, ihvertfall i forhold til kildehenvisning.

 

Men selv uten kilder, så har jeg mer tro på ham - det du skriver virker ikke logisk for meg (og flere andre her, tydeligvis).

[Xyril]

Så lenge han er kvit og ikkje ei dame speler det vel ingen rolle. Dei er jo like alle saman.

Endret 13. desember 2007 av Xyril