Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Slettet etter en tid


Fromage

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hei.

 

Jeg synes egentlig innlegget ditt er ganske vagt. Det er tydelig at du misliker affæren, men du stiller egentlig ingen konkrete spørsmål av rettslig art. Og da blir det vrient å si noe vettugt. Men jeg kan saktens prøve allikevel.

 

Utgangspunktet er at man kan rå over sine egne eiendeler og verdier som man selv vil. En far står fritt til å bruke opp alt han eier og har, og kan også gi bort alt sammen til ett barn. Slikt vil ofte virke urettferdig, men juridisk sett er det i skjønneste orden. Og hvis det er slik at din bror overtar din fars gjeld, virker "familieprisen" litt mindre urimelig, spør du meg (men det beror selvsagt på gjeldens størrelse, da).

 

Imidlertid vil ikke enhver disposisjon uten videre aksepteres. Som kjent gjelder det særlige regler for disposisjoner etter ens død: Barna har ubetinget krav på en viss del av arven, og for testamentariske disposisjoner gjelder dessuten spesielle formkrav. Dersom en skulle finne at overdragelsen av huset i denne saken var en såkalt dødsdisposisjon, vil den altså etter omstendighetene kunne kjennes ugyldig fordi den 1) ikke innfrir lovens formkrav, og/el 2) fordi den griper inn i de andre barnas del av arven.

 

Vurderinger av hvorvidt en disposisjon er testamentarisk eller ikke, er gjerne vriene. Viktige momenter er her om formålet er om disposisjonen reelt sett er gjennomført i live, og om formålet er å fordele sin eiendom etter døden eller å skaffe seg fordeler m.v. mens man lever. Jeg tar dette bare etter hukommelsen, idet jeg ikke har bøker m.v. tilgjengelig. Og jeg kan også nevne at min erfaring med slike spørsmål begrenser seg til det vi lærte på jussen (har null praktisk erfaring, mao).

 

I denne saken skal foreldrene stadig bo i huset. Rent praktisk vil derfor ikke avtalen få så stor praktisk betydning før de dør, hvilket skulle tilsi at disposisjonen ikke har tilstrekkelig realitet i live. Skjønt dette svekkes vel noe av at de betaler leie, og at de dessuten bare skal ha 2. etg. Og videre er vel formålet med avtalen å fri seg fra gjelden heller enn å fordele sitt gods? Og dette formålet nås jo mens dine foreldre lever. Så jeg ville være forsiktig med å påstå at overdragelsen kan kjennes ugyldig pga. manglende formkrav/inngrep i de andre barnas arv.

 

Og så vidt jeg kan se, er det ikke noen andre grunnlag for å angripe overdragelsen.

 

Andre?

Lenke til kommentar

Jeg kan også svare her.

 

For det første så kan man glatt se bort i fra volvo240_r sitt innlegg. Det ska lutrolig mye til for at barn skal bli arveløse, dessuten må de ha blitt fradømt arveretten.

 

Når det kommer til trådstarters "problem" så blir det som Fromage skriver at det blir vanskelig å få tak i hva trådstarter egentlig vil. Vil han vite om disposisjonen er angripelig, og hvilken disposisjon? Om den er lovlig ? Om han kreve mer arv etter faren enn broren som fikk huset? Kunne trådtsarter kreve at broren betalte de andre mellomlegget ?osv.

 

Jeg vil bare gå inn på disposisjonene siden det visstnok er hovedemnet i tråden, igjen etter min oppfatning.

Slik jeg forstår trådstarter blir spørsmålet om disposisjonene er ugyldig. Man må huske på at det er flere disposisjoner: a: Kausjonen b: Salget av huset.

 

 

Disposisjon a er grei, de fleste med meg er enig at man kan steppe inn som kausjonist så lenge man oppfyller kravene til dette.

 

Når det gjelder disposisjon b så er hovedreglen at man kan fritt disponere over sin egen formue og eiendeler. Og som de fleste unntak, må disse begrunnes.

 

Hvilken unntak er det som teoretisk kan ramme disposisjon b?

 

Jo det er:

1. arv som Fromage nevnte.

 

2. avtl. § 36.

 

3. konsesjon.

 

4. sinnsykdom.

 

5. annet lovgrunnlag.

 

For å starte i bunnen:

 

Jeg kan ikke komme på et annet lovgrunnlag som skal kunne ramme disposisjonen, og ihvertfall ikke NL 5-1-2.

 

Når det gjelder nr. 4 er det ingen holdepunkter for at man kan hevde at faren er sinnsyk, da faller dette også bort.

 

Når det gjelder kravet om konsesjon er vanlig hus unntatt som et unntak i loven, dessuten hvis det var konsesjonspliktig så må man anta at papirene og konsesjonen er i orden uten andre holdepunkter.

 

Avtl § 36 vil ikke komme til anvendelse i dette tilfelelt. Dette er bare en meget snevert unntak som Høyesterett har slått fast gang på gang, dessuten er trådtsarter ikke avtalepart.

 

Da gjenstår det bare arv igjen. Siden foreldrene fikk betalt 800. 000 og må betale leie, så kan je gumulig se at det foreligger noen dødsdisposisjon som er til fordel kun for den ene parten. Man må også huske på at slike gavesalg er i utgangspunktet skattepliktig, så mest sannsynlig har foreldrene også betalt skatt av mellomlegget.

 

Jeg vil også minne på at foreldrene ble kvitt kausjonsbyrden som de ellers hadde hatt.

 

Ikke noe av dette skulle tilsi at det var snakk om en dødsdisposisjon.

 

Med ”familieprisen” antar jeg at du mener gavesalg. Det finnes ingen lover som forbyr en person å selge hytta man er eneeier av til 1 kr. Selvfølgelig kan man hevde at det vil være en dødsdisposisjon, men det faller utenfor i dette eksemplet. Med andre ord, gavesalg er lovlig i de fleste normale tilfellene. Men at det vil kunne utløse en skatteplikt, er en annen sak.

 

Så kort og godt:

 

Glem hele greiene. Du har ingenting du skulle ha sagt ovenfor din bror og dine foreldre. Ser at du nevner at de kunne hjelpe deg med hus. For det første så tror jeg det hadde blitt vanskelig hvis foreldrnee dine skulle stått som kausjonister for alle fem ungene. Dessuten så har de jo frigjort en del kapital siden de ikke har kausjonen rettet mot seg lenger.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...