Økonomi i et parforhold, samboer, spørsmål...

[Ditech]

Jeg startet å jobbe deltid som 14 åring. Startet med BSU når jeg var 15. Jobbet endel fulltid og deltid mellom studier og førstegangstjeneste. Har rett og slett alltid hatt jobb, stort sett. Og har det vært lite å gjøre på den jobben, har jeg alltid funnet ekstrajobber, slik at jeg har vært økonomisk uavhengig av mine foreldre siden jeg var 15 år. Både en deilig følelse og endel av det å bli voksen selvsagt. Har vært heldig. Ikke tvil om det.Når man er mellom 15 og 20 år er man gjerne ikke skarp som kniven i skuffen, når det gjelder plassering og risikovillighet i forhold til oppsparte midler. Ikke visste jeg hva som kom til å lønne seg. Uansett. Sparte på høyrentekonto, samt fyllt opp BSU hvert år.

 

2005 fullførte jeg høyskoleutdannelse, og begynte å jobbe fullt etter det. Har ikke vært "beskjeftiget" med noe kjempehøyt lønnsnivå, men har redusert forbruk og derigjennom klart å spare endel alikevel. Kjøpte leilighet i 2005 til ca 1mill. Kom ganske raskt under 60% siden jeg hadde endel egenkapital. Når jeg kjøpte hadde jeg kjæreste, som nå er min samboer. Ble en slags glidende overgang. Hun er yngre enn meg, og har vært litt på skolen, samt ikke jobbet så mange år, eller så mye, slik at hun har et litt annet utgangspunkt økonomisk. Det ble derfor jeg som kjøpte leilighet alene i 2005. Vi ble samboere sommeren 2006. Hun har ikke vært i fast jobb hele tiden, så jeg har dekket alt av bokostnader, samt betjening av lån naturligvis. Nå er hun i fast jobb. Inntil nylig hadde jeg en jobb hvor jeg har hatt noen gode år. Har tjent ca 400.000 i året. Og da har det vært naturlig for meg å dekke kostnadene. Syns det blir feil om jeg skal presse henne til å betale 4000 i mnd f.eks, når hun tjener 12.000 og jeg får kanskje 30.000. Sikkert mange som er enige uenige med meg her.

 

Ihvertfall, situasjonen er endret nå. Hun har gått noe opp i lønn, og jeg har gått betydelig ned. Har skiftet jobb. Nå syns jeg det er mer natulig at hun kanskje begynner å bidra litt. Det jeg ser for meg, og som jeg har foreslått er at vi ihvertfall starter en felles sparing på en felles konto, slik at ikke alle pengene (hennes) flyr rett til forbruksting og annet rart. F.eks at vi setter inn 1000 kr hver, hver mnd til den kontoen. I tillegg tenkte jeg at vi begge skulle starte med en spareavtale i et fond. Månedlige trekk. Hun har i tillegg en BSU konto jeg håper hun klarer å fylle opp for i år. Hun har studiegjeld og telefoni som faste kostnader, samt et betydelig forbruk på dilldall. Noen som har noen løsninger som kan fungere bedre? Om vi hadde kjøpt noe sammen etterhvert, hadde vi vel fått hvert vårt lån, så da hadde vel ting gått av seg selv.Jeg er 27 nå.....

 

sånn... jeg hadde masse linjeskift og mellomrom, men det skjedde tydeligvis noe rart når jeg postet det! sorry!

Endret 15. oktober 2007 av Ditech

[gorber]

Du må redigere på innlegget ditt. Det er helt umulig å lese det uten mellomrom og linjeskift iblant.

[Loko]

Problemet som stiller seg er hvis hun skulle starte å hjelpe til å betale lånet ditt, hvordan ville da delingen bli hvis dere skilte lag og skulle selge bolig.

 

Det som kanskje er best er at du, hvis du har økonomi til det, betaler lånet og dere deler de andre faste utgiftene slik som strøm, vann, mat etc.

 

Slik jeg og madammen gjør det så har vi en matkonto (med Visakort) som vi setter inn penger til mat og evt andre små fellesting.

Så har vi en felles regningskonto hvor alt av fellesregninger blir trukket fra.

 

Jeg har litt bedre økonomi enn hva dama har, men vi deler stort sett regningene likt så hvis noe ekstraordinært skulle komme opp så legger jeg gjerne litt mer på bordet.

[Ditech]

Ok.. det er egentlig en grei deal det ja.. vi deler allerede på mat..

det største målet mitt er at mer av hva hun tjener skal investeres slik at hun får mer glede av det seinere...

[thekid]

Ok.. det er egentlig en grei deal det ja.. vi deler allerede på mat..

det største målet mitt er at mer av hva hun tjener skal investeres slik at hun får mer glede av det seinere...

 

Bare pass på å ikke gå på en smell som denne karen her. Del på "fellesting", bruker selv matkonto selv med dama og det fungerer fint (lenge siden jeg har vært i en matbutikk for å si det sånn). For all del så skriv kontrakt på hva som er ditt og hva som er felles så sparer du deg for en masse bry senere.

[cybirg]

Det viktigste her er vel at dere setter opp en avtale som regulerer hva hun har krav på av din leilighet så lenge hun bor der. Når hun kun betaler leie til deg, vil hun etter et brudd sitte igjen med ingenting, mens dine penger har gått til avdrag på boligen og det er ikke akkurat en rettferdig fordeling. En andel av det dere betaler hver bør være avdrag slik at hun kjøper seg inn med en andel av leiligheten hun betaler på.

 

En annen løsning kan være at hun tar opp lån for å kjøpe ut en del av din leilighet slik at dere begge betaler likt og har en andel av leiligheten, men det er noen transaksjonskostnader med dette og kanskje litt i overkant flisespikkeri.

Endret 16. oktober 2007 av cybirg

[Ditech]

Mange forskjellige løsninger rundt omkring... helt klart....

[Balsfjord]

Jeg og typen kjøpte ny leilighet sammen.

For meg var det uaktuelt å betale husleie til han (som ville gått til nedbetaling av hans lån) eller å bo gratis.

 

Ellers mener jeg at det er naturlig med en 50/50 fordeling når begge er i jobb.

[Naranek]

Jeg og typen kjøpte ny leilighet sammen.

For meg var det uaktuelt å betale husleie til han (som ville gått til nedbetaling av hans lån) eller å bo gratis.

Det skjønner jeg i utgangspunktet godt, men samtidig kan man fort komme i en ekstra kinkig situasjon hvis forholdet tar slutt, man hater hverandre, og en må kjøpe ut den andre.

[cybirg]

Jeg mener man havner i en mindre kinkig situasjon ved samlivsbrudd da verdiene deles mer rettferdig. Den ene trenger ikke å kjøpe ut den andre hvis de har en felles avtale som regulerer hvordan oppgjøret skal foregå. Det kan tenkes at de velger å selge eller leie ut en halvpart.

[Naranek]

Selger man til noen andre og deler pengene er det ikke noe problem. Prissetting ved utkjøping vil derimot bli det hvis ikke man har en veldig konkret avtale for hvordan det skal skje, og hvilken part som skal kjøpes ut. Å selge eller leie ut halvparten av en leilighet er vanligvis umulig.

[cybirg]

Om man er studenter så er det no prob å leie ut halvparten - ikke så lett ellers

 

Uansett, det er fryktelig dårlig gjort å kreve (markeds)husleie av samboer og de fleste vil nok spekulere i om hun vet hva hun i så fall gjør.