Norske vernpolitikk mot utlendinger

[Fuskepels]

Høres mer ut som du er nedlatende, og utifra postene dine så hadde det ikke vært overraskende.

 

Er han rasistisk fordi at hvis du ikke liker folket, anser de som rasistiske og hater det "korrupte" landet Norge så har han all rett til å si at du SOM PERSON kan pelle deg tilbake.

 

Jada. Ingen utlendinger har lov til å være rasende på noe som helst i Norge, ikke sant. Vi må være behagelige. Hvis noen av oss blir sint pga behandlinggen vi får, da må vi SOM PERSONER pelle tilbake. (Kan en levende person pelle tilbake på noen andre måte enn som person?) Fordi dette betyr at vi er hovmodige, nedlatende osv. Å bli kvitt kritikker betyr å kvitte deg med problemet... Hvordan vi våger å være sinte, egentlig?

 

Du glemmer, at når folk blir presset tilstrekkelig langt, så kan de snilleste eksplodere. Det finnes grenser i alt. Jeg har oppnådd mitt.

 

Dessverre, så kan din logikk føre til langt farligere konsekvenser, enn du tror. Frankrike fikk oppleve dette i fjor. Når innvandrer ungdommer fikk i gang et krig, så snakket vi i Norge om rasisme og konsekvenser. Hvor var folk i 30-40 år? Har de ikke sett problemer? Nei, de ville bare at desse "svartingene" skulle holde kjæft og være behagelige, eller skulle pelle dem tilbake.

 

Jeg anser at du gir din støtte til sosialkontorsjefen som tatt fra meg jobben for å gi den til niese. Han er ikke korrupt, ikke sant? Han bare prioriterer annerledes.

Det finnes ingen plass for fremmede når 3-4 familier deler makt i rådhuset. Kultursjefen er svoger med skolesjefen og kona hans er tremening til rådmann, mens vaskedama er søstera til nesteleder på trygdekontoret og sønnen hennes er bud. Ok. Dette kalles for "bygdekorrupsjon" i Russland iallfall.

 

P.S. Jeg håper at du skal ikke begynne å skrive at jeg truer Norge med revolusjon eller borgekrig? Fordi dette skulle være latterlig.

Endret 17. oktober 2007 av Fuskepels

[Rampage]

Jada. Ingen utlendinger har lov til å være rasende på noe som helst i Norge, ikke sant. Vi må være behagelige. Hvis noen av oss blir sint pga behandlinggen vi får, da må vi SOM PERSONER pelle tilbake. Fordi dette betyr at vi er hovmodige, nedlatende osv. Å bli kvitt kritikker betyr å kvitte deg med problemet... Hvordan vi våger å være sinte, egentlig?

 

Du glemmer, at når folk blir presset tilstrekkelig langt, så kan de snilleste eksplodere. Det finnes grenser i alt.

 

dessverre, den slags logikk som hos deg kan føre til farligere konsekvenser, enn du tror. Frankrike fikk oppleve dette i fjor. Når innvandrer ungdommer fikk i gang et krig, så snakket vi i Norge om rasisme og konsekvenser. Hvor var folk i 30-40 år? Har de ikke sett problemer? Nei, de ville bare at desse "svartingene" skulle holde kjæft og være behagelige eller skulle pelle tilbake. (Kan en levende person pelle tilbake på noen andre måte enn som person?)

 

Jeg anser at du gir din støtte til sosialkontorsjefen som tatt fra meg jobben for å gi den til niese. Han er ikke korrupt, ikke sant? Han bare prioriterer annerledes. Dette kalles for "bygdekorrupsjon" i Russland.

 

P.S. Jeg håper at du skal ikke begynne å skrive at jeg truer Norge med revolusjon eller borgekrig? Fordi dette skulle være latterlig.

 

For all del, jeg påstår ikke at det ikke eksisterer. Det bare virker som du generaliserer og gir inntrykk av at dette gjelder mesteparten av det norske folk. Nei, så lenge sosialkontorsjefen ikke hadde noe reell grunn til å ta fra deg jobben (bortsatt fra litt patetisk press fra sinte gamle damer som ikke takler utlendinger) så burde du faktisk ha klaget. Du har lov til å klage, men ta det til instanser som faktisk kanskje kan hjelpe deg? Ikke masse studenter og ungdommer (som det er hovedsaklig her) som ikke kan gjøre noenting. Du blir faktisk ikke kastet ut av landet pga. at du kritiserer måten du har blitt behandlet på her i Norge (tvert imot, du får ett par førstesider preget av ordet rasisme) hvis du har fulgt med litt på nyhetene og kritikken av f.eks norske ambulansefolk i denne "ali-saken"?. Og hvordan forventer du at det skal bli gjort noe med det hvis eneste instanser du klager til er forum (slik jeg har forstått).

 

"Som person" så mente jeg at den personen (som du kalte rasist) som ville ha deg ut ikke taklet dine holdninger og deg personlig. Ikke pell deg tilbake som en simpel russer og utlending. Men du tolker det jo så ille som mulig. Men nå skal jeg ikke påstå at jeg har innsikt i hva han mente.

 

Du kom hit og ventilerte problemene dine, smelte ut merittene dine og håpte på noe form for anerkjennelse med dette eksperimentet ditt. Var det liksom for å verifisere dine allerede oppbygde fordommer om det norske folket? Who knows.

[Fuskepels]

Jeg ga uttrykk for det jeg opplevde i Norge. For den slags skyld så hadde jeg det ganske bra når jeg stekte fiskekaker på en fiskebruk, som var drevet av islendinger, men hadde norske medarbeidere. Halve parten av mine venner stammer fra denne tiden.

 

Nei, jeg tror ikke at det var mening til å klage. Han var også sjefen for barnevernet og en av sjefene på sykehuset. Det skulle være vanskelig å bevise at det som skjedde var ment. Jeg tok prat med en av politifolka, men skjønte at dette nytter ikke.

Husker du saken når en vaktselskapet fikk høre at de får ikke lov å bruke folk med asiatiske utseende på restorant pga at "stedet ser ut som om den tilhører en Ahmed". De fikk til og med en tape som registrerte samtalen. Hva skjedde så? Ingenting. Alt ble bremset ned.

 

Du tenker som nordmenn. Du tror at du kan finne rettferdighet om du blir krenket. Men innvandrere lærer veldig fort at dårlig behandling blir alltid tilskrevet misforståelser, dine dårlige språkferdigheter, manglende erfaringer osv. Den blir forsøkt bortforklært og er vanskelig å bevise.

Konsekvenser? Jeg har kranglet med en lege fra legevakten som nektet meg sykmelding, og jeg vunnet. Kan ikke la være å tenke om av jeg mistet jobben på sykehuset pga dette. Jeg vunnet, men de hevnet seg. Når jeg fikk ikke mere jobb på sykehuset pga mobbing, så gjorde sjefene alt for å dekke den skyldige. De kunne slå ned på mobbing og ordne opp, men de ville ikke forsvare en vikar mot en fast ansatt.

Å anmelde sosialkontoresjefen og få å bli mobbet av hele bygden? Barnevernet godtar anonyme bekymringsmeldinger, om jeg tar ikke feil. Det skulle være lett sak for ham å gjøre livet surt for oss. Siden vi skulle flytte fra bygden om halvt år, hva slags mening var å starte noe?

 

Ja, jeg laget mitt eget eksperiment. I løpet av 1 dag jeg støttet på flere tilfeller når jeg ble behandlet dårlig og ble rasende. Så jeg kastet stein for å se på resultat. Var veldig glad å oppdage at de fleste er greie mennesker. Å finne en som ikke tålte utbrudd gledet meg, fordi han bet på kroken med en gang og viste seg til alle. Om jeg kan tolke ord på den verste måte, så skyldes dette måten jeg ble behandlet på.Han taklet ikke mine holdninger. Ok. Du taklet dem ikke også. Men vi kranglet mere eller mindre civilisert. Det finnes forskjell på reaksjoner. En sak å krangle om hvorvidt folk ser på problemet. Det blir noe helt annet når folk bare ber deg drite og dra fordi du åpnet munnen. Jeg har møtt slike mennesker. Det trenger ikke si mye å få tilbake masse skitt.

 

Annerkjennelse? Skulle jeg ha annerkjennelse, så skulle jeg sende dette som et åpent brev i avisen. Eller skrive i 1000 eksempler og klistre rund i byen. Da skulle jeg få en krig og annerkjennelse og ramaskrik. Nei, jeg ville ha det jeg sa: et eksperiment. Mine fordømmer baseres på min erfaring i Norge. Merittene mine? Hva skulle du tenke om jeg har ikke skrevet dem? At jeg er en tomsling med overdrevne ambisjoner? Så skulle jeg skrive dem etter på for å bevise at jeg er ikke en idiot likevel, så skulle jeg senere prøve å bevise at jeg er ikke en lystløgner. Så skulle jeg sitte senere og lure på om jeg ble oppfattet som en som jeger etter medynk?

Endret 18. oktober 2007 av Fuskepels

[Pricks]

Jeg kan oppføre meg. Jeg oppfører meg hele tiden. Å være hyggelig, smilende, nikkende - hva så? Folk synes at jeg er dumsnill. Jeg er ufarlig, alle kan gjøre hva som helst mot meg uten at jeg svarer, si hva de vil uten å få problemer.

Høres mer ut som du er nedlatende, og utifra postene dine så hadde det ikke vært overraskende.

Enig. Med slike nedlatende holdninger mot nordmenn så er det kanskje ikke rart han har problemer med å innrette seg? Ekstremt selvopptatte og overlegne folk viser dette ofte tydelig på utsiden, og da skygger folk unna.

[Kalinken]

Fuskepels: Uten å egentlig kjenne deg, må jeg bare få si at du virker som en av de personene som alltid skal skylde på omverdenen for dine egne nederlag. For tenk over det (og med den imponerende IQ'en din forstår du nok dette med en gang): hvem er det mest sannsynlig noe "galt" ved; deg eller hele det norske samfunnet?

 

Hvis du gang på gang møter uønsket oppførsel fra omverden, er det på tide å ta et blikk på seg selv og stille seg spørsmålet; "Hva er det ved min adferd som utløser denne reaksjonen hos andre?". I et sosialt samspill er det ALLTID to sider.

 

(Og i tilfelle noen lurer: Ja, jeg har sett rimelig mye på Dr. Phil i det siste.)

Endret 18. oktober 2007 av Kalinken

[Vu-caN]

Jeg skrev om hva jeg er. En person stilte kritisk til CVene mine, så jeg prøvde å forklare hvordan kunne dette skje at jeg fikk å utrette så mye. Skjønt, det er ingenting spesielt for meg å være den beste. Hva skal jeg vare stolt over, egentlig? IQ-en? Jeg kan ingenting for det, jeg fikk den. Med den slags forsprang skulle være rart å ikke være best. Det faktum, at jeg var født som vidunderbarn? Søstera mi var det også.

Poenget mitt var at om du vil ha jobb, så ville det vært et poeng å gjøre den CV-en litt mer troverdig. Om jeg hadde intervjuet deg, og fått inntrykk av at du var en levende James Bond, så ville det virket lite troverdig. Skjønt, det er noe sært å ansette en person med en voldelig bakgrunn som offer. Dette utspiller seg også i tekstene du skriver her. Du er på den ene siden et vidunderbarn, og du er så klinkende klar over det. På den andre siden er det synd på deg, og du kan alltid forsvare deg med vanskelig bakgrunn og problemer i hverdagen. Begge disse sidene er kvaliteter jeg ikke liker å omgåes med, og jeg tviler på at jeg er den eneste.

 

Jeg betalte med blod for alt jeg opnådde pga jeg fikk stor motstand hver gang jeg prøvde noe. Og da snakker vi ikke om vanskeligheter i opplæringen, men om vold. Bilder var revet, manuser ødelagt, lekser kastet ut og jeg selv var banket og truet på livet av folk som syntes at jeg drev med tull i stedet av å finne på noe "som voksen folk gjør".

Dette er problemer du bør legge bak deg, ved bruk av profesjonell hjelp, framfor å spille på det som en heltefortelling, samt sympati-innsamling blant venner/kolleger. Det vil ikke bringe deg noe positivt.

Nei, jeg er ikke noe spesielt ensomm. Har venner og hobby, så det er aldri kjedelig. Folket pleier å bruke meg når de trenger et råd eller å bruke min kunnskap. Trenger du hjelp? Hva kan jeg hjelpe med?

Flott. Forøvrig snakker jeg ikke om folket, men om dine nærmeste. Din omgangskrets. Å være venner med noen betyr ikke nødvendigvis å "hjelpe" noen, eller å utøve sine kvaliteter/kunnskap.

 

Jeg vet at papirene mine ser ut urealistisk for en vanlig person. Det er lett å godta meg beskrevet i en bok eller se i et film, enn i livet. Men da kan du vel forstå min frustrasjon. Jeg er en gående samlingen av all slags ferdigheter, men ingen bedrift vil ha mine ferdigheter, min kunnskap. Jeg har alltid var snill, syntes at folk er såpass kloke at de må klare å se hvor er rett og hvor er galt. Nå tror jeg at de fleste tenker aldri om hvordan de behandler andre.

Har du ferdigheter som "rolig, avbalansert, omgjengelig, tillit, hyggelig"?

Snill og overfladisk inngår dessverre ikke. Det blir for primitivt. Slikt er null verdt.

 

Forøvrig tenker jeg aldri på hvordan jeg behandler andre. Du har rett. Så lenge jeg kan forsvare hvordan jeg behandlinger andre, og jeg ser at reaksjonen er positiv, framfor uforståelig eller negativ. Handler med om å oppfatte hvordan situasjonen utvikler seg, enn å tenke på direkte på hvordan man skal behandle andre.

 

Jeg har mest problemer med folk i alderen over 35-40 år, med liten eller ingen spesiell utdannelse og en kjedelig jobb. Folk som kommer i midtlivskrise og oppdaget at de klarte ikke å oppnå stort. De kan være veldig agressive. Men jeg har støtt på forakt og dårlig behandling fra andre mennesker også, både gamle og unge, som syntes at aksent=idiot.

Det var kjedelig å høre. Mest problemer med din egen aldersgruppe, altså. Om jeg selv observerer rasisme eller dårlig behandling, er det som regel fra mannlige afrikanere, og nordmenn over 60år.

 

Jeg har ikke skrevet hva slags kjønn har mitt barn, så unnskyld at du ble villedet. Dattera mi fikk masse "morsomme diagnoser" som sier vår norske legen.

Nei, det blir ingen gratis behandling. Medisinen kjøpes på blå resept, men egenandel koster penger.

ADHD har ikke vært kjent så lenge i norge heller, så legene har ikke all verdens erfaring. Dessverre fører det til mange rare diagnoser, før man møter den rette legen. Enig med at fysisk maktbruk neppe vil være noen god løsning. Egenandelen finnes ja, men om du ser på hvilke utgifter du egentlig skulle hatt utenom denne egenandelen, ville du nok heller reist tilbake til Russland.

[Fuskepels]

Det er så rart. Jeg har prøvd å forklare meg så mange gang, men likevel finnes det masse folk som vil misforstå. Vet ikke om jeg orker å skrive noe mer. Merittene mine er dritt tøffe. Hva så? Dette er bare noe jeg har. Vil du ha slike, så gjør det. Finn deg en tøff jobb og prøv å være god i den. Prøv de samme ting som jeg. Forøverig finnes det masse folk som er tøfferre. Har masse respekt for folk som driver med ekstrem idrett. Skal jeg ha litt bedre råd så skal jeg prøve noe av det kanskje.

Omgående "å gjøre CVene mer troverdige" så dette går ikke, dessverre. Alt er statsregistrert, oversatt av en statsregistrert tolk og bekreftet av en syndskriver. Man har det man har.

Hvordan jeg betalte for dette er min sak og min blod, jeg der ingen å dele dette. Les om PTSD. Jeg er ingen offer. Å ha smerte i sjelen og å være en taper er to forskellige ting. Dette er noe jeg klarer ikke å forstå i Norge: at så mange er så opptatt av at ingen skal virke flinkere enn andre. Janteloven er forbannelse.

Forresten, jeg tror ikke at det er mening å forklare noe, siden alle har allerede bestemt seg. Jeg må jo være en utakknemlig dritt siden jeg våget å være sint. Jeg måtte være hovmodig siden papirene mine er så "James Bond"-aktige. Jeg måtte være en offer siden jeg var mishandlet.

Hva om jeg er helt vanlig person med litt for gode merittene? Det er min bakgrunn som gjør meg så god tilpasset for feltet. Alt som dreper meg ikke på stedet gjør meg bare sterkere. Hovmodige drittsekker eier ikke venner. Og jeg er lei av å prøve rettferdigjore meg i andres øyene. Fordi man som prøver å renvaske seg blir alltid tatt for å være skyldig.

Endret 20. november 2007 av Fuskepels

[Slikape]

Dette er noe jeg klarer ikke å forstå i Norge: at så mange er så opptatt av at ingen skal virke flinkere enn andre. Janteloven er forbannelse.

Folk skal få virke flinkere enn andre, men folk liker ikke arrogante personer.

Eksempel: Ole Gunnar Solskjær gjør det bra: alle er glade på hans vegne. John Arne Riise gjør det bra: folk misliker ham likevel (nå sier jeg ikke at JAR er arrogant, men han fremstod slik en periode i norsk media).

Det er en klassiker at arrogante personer klager om jantelov.

 

Jeg måtte være hovmodig siden papirene mine er så "James Bond"-aktige. Jeg måtte være en offer siden jeg var mishandlet.

Du er ikke hovmodig fordi papirene dine er så "James Bond"-aktige. Du er hovmodig fordi du oppfører deg slik.

 

Forresten, jeg tror ikke at det er mening å forklare noe, siden alle har allerede bestemt seg. Jeg må jo være en utakknemlig dritt siden jeg våget å være sint.

Det er stor forskjell på å være sint og det å være sint, usaklig og generaliserende. Dessverre skjemmes alt du sikkert har rett til å klage på av de to sistnevnte tingene. Vi kunne sikkert hatt en god diskusjon her, hvis ikke det var for dette, men det virker som om du liker at diskusjonen har dreiet seg inn på deg som person i stedet.

Endret 21. oktober 2007 av Darx

[Gaidaros]

Fuskepels, er det ikke rart i grunnen at du nok en gang i livet ditt er innblandet i konflikt og misforståelser. At du igjen møter intolerante og uintelligente mennesker på din vei. At du for N-te gang får bekreftet at det er alle andre det er noe galt med, men bare ikke deg selv. Er det i grunnen ikke litt deilig å få bekreftet alle dine fordommer mot nordmenn, nå, etter at fella som du la ut smekket sammen. Tenk så uintelligente og nedrige, for ikke å snakke om rasistiske nordmenn egentlig kan være når du kommer til bunns i dem, ikke sant. For de er jo stokk dumme når du slenger i trynet på dem rasismepåstandene, og de sluker det rått. Tenk så deilig, at når dette er over, så har du nok en historie som du kan legge til din tallrike samling om andre folks konspirasjon mot deg. Tenk, denne gangen klarte du å få et helt forum i hue. Nok en gang ble du et offer.

 

Du starter det hele med en påstand om at nordmenn verner seg mot utlendinger og vegrer seg mot høy kompetanse. Vet du hva. Jeg hadde heller ikke ansatt en påstått høy kvalifisert utlending, med papirer fra Langtvekkistan fremfor en annen søker (hvilken som helst, ikke nødvendigvis norsk) med norske, eventuelt, norskbekreftede papirer. Når jeg etter hvert har forstått hvor korrupt statssystemet i Langtvekkistan er og hvor lett det er å få kjøpt falske eksamenspapirer, så skygger jeg langt unna. Og om papirene er ekte, så kan likevel karakterene være kjøpt i Korruptistan.

 

Du fortsetter med å kritisere det norske skolevesen og forherliger det russiske. Du legger det hele på lav IQ og manglende ferdigheter. Vel, gjesp… jeg driter egentlig tynt i hva dere lærer i Russland og hvordan dere lærer det. Det er tross alt her jeg lever og her jeg bor, og hvis jeg vil ha det annerledes, så setter jeg meg ikke i rennestenen og gråter over min syke mor. Jeg ruller opp ermene og gjør noe med det. Hvordan da? Godt spørsmål. Jeg forsøker å øve innflytelse på de områdene som er tilgjengelige, enten via stemmeseddelen eller om nødvendig så går jeg inn i politikken selv for å gjøre en forskjell. Jeg setter meg i alle fall ikke med ryggen mot veggen og peker på alle andre og kommanderer og kritiserer dem i øst og vest.

 

Det derre pisspratet om IQ og rasisme kan du ta til innvandrermiljøene der vitsene om smarte innvandrere kontra dumme nordmenn florerer. Det er en velkjent vinkling på enhver inkompetanse hos innvandrerne. Rop diskriminering og rasisme, så får du særbehandling. Gjennomsnittsnordmenn er egentlig så innbitt imot rasisme at man skaper samvittighetskvaler hos dem ved å påstå at de har disse fordommene hos seg. Og hva oppnår man? Jo da, på kort sikt oppnår man sin hensikt, men på lang sikt skaper man rasister nettopp pga. sin kortsiktige handling og dermed dårligere kår for innvandrere generelt.

 

Jamen, sier du, det er jo nettopp din høye kompetanse som du vil formidle, og som Norge ikke vil ha. Din generøsitet, din oppofrelse, din IQ og dine kunnskaper. Du legger jo alt for moder Norges føtter, og de avslår alt dette. Tenk, for et tap, for et sløseri, for en forbigåelse og diskriminering. Hvorfor er alle konspiratoriske ovenfor deg, ikke bare nabo og venner, men også kolleger, sjefer, offentlig ansatte og tilfeldige forbipasserende. Er det kanskje fordi du er russer? Eller er det fordi du er så himla overlegen fremfor dem; en slags Uberfrau. Og hvorfor er det så viktig å få frem at man er russer allerede i innledningen. Er det kanskje fordi det da er lettere å skrike opp om ”svart russer” (ditt eget utsagn) når du møter motbør. Du har liksom lagt opp til det på et vis. Jo da, rop gjerne på moderator og be om hjelp. Påstå gjerne at vi er off-topic, men du har nå tross alt utbrettet livet og følelsene dine, livshistorien og alle nederlagene dine i x-antall poster, tilsvarende en middels pocketbok. Når vi nå kommenterer en brøkdel av dette er det slettes ikke på sin plass å kneble oss.

 

Du griner fordi du med din høye IQ og kjempekompetanse ikke får jobb og legger hele skylden på det norske samfunn og de nordmenn som du har møtt på din vei som diskriminerer deg fordi du er russer. Vet du hva? Guttungen min er yngre enn deg, har høyere IQ enn deg og har vel så god utdannelse enn deg, han er dikter, musiker og komponist og ser ut som en gresk gud, men må likevel jobbe som bartender på kvelden og ta videre utdanning på dagtid for å komme videre. Og vet du nok en ting? Han ynker seg ikke det grann, til tross for at han ikke har mulighet til å legge skylden på at han er utlending eller at han blir diskriminert. Det er faktisk slik livet er. Ikke noen konspirasjon mot hans megaIQ eller at hans kolleger, venner, sjefer, bekjentskaper, forelesere etc. etc. rotter seg sammen mot ham. Han skulle nok gjerne hatt en bedre jobb enn å måtte tørke spy og høre på vrøvel fra både fulle nordmenn så vel som russere, men han er oppdratt annerledes.

 

Jamen, jeg er jo russer kan du si, og det er ikke han. Hva vet vel du om det? Kanskje han er utlending og kanskje ikke. Det er kjempemange utlendinger, innvandrere og asylsøkere som sliter og strever for en felles fremtid for både seg selv og nordmennene, og som gremmes hver gang rasismefanen løftes av deg og dine like, og som slettes ikke synes det er greit å flasche med sin bakgrunn. Nettopp fordi det skaper en kløft mellom gruppene og de risikerer å bli satt i samme bås som deg. Selvfølgelig har du hatt et tøft liv, og enda jævligere er det å føle at du ikke kommer ut av suppa og nærmest blir kvalt, tilsynelatende pga. andre menneskers uforstand, og det er forferdelig synd på deg. Men slik er faktisk livet for mange av oss, og vi takler det hver på vår måte, og i denne sammenheng spiller det liten rolle om du er fra Tana eller Ghana. Det er heller ikke dine kunnskaper og utdannelse, og heller ikke super-IQ som er avgjørende for dine konfrontasjoner med omverdenen. Det er noe diffust og uhåndgripelig som kalles sosiale antenner som er avgjørende for dine mellommenneskelige relasjoners utvikling. Og det er uavhengig av landegrensene og kulturforskjellene. Det er respekt, høflighet, gode manerer, sosial tilpasning, godvilje, hjertelighet, hengivenhet, omsorg, empati, likelegenhet, kjærlighet, gjensidighet og varsomhet som er noen av ingrediensene i mellomfolkelig, vellykket kontakt.

 

Jeg har sett denne typen oppførsel mange ganger hos mennesker. Det at de gang etter gang setter seg selv i en offerrolle for å slite seg frem til en konfrontasjon, for så igjen å flyte på toppen, tilsynelatende seirende i sin bekreftelse på at de hadde rett – at de er blitt avvist og er et offer i livet. Og det gir dem kanskje en forbigående lindring i hverdagens kaos og tilsynelatende uforståelse av tingenes orden.

 

Det finnes steder hvor du kan få hjelp og en vei til et triveligere liv for deg selv, men første skritt er selverkjennelse og vilje til forandring. Først da kan du gripe fatt i resten av ditt liv og dra det gjennom til en bedre hverdag.

Jeg ønsker deg all verdens hell og lykke i livet ditt. Resten er opp til deg selv… Det er slik vi andre lever…

[Cowboystrekk]

Gaidaros: Bra skrevet!

Endret 21. oktober 2007 av Delavar

[Rampage]

*bøye seg i støvet* er vel det vi sikter til her ja

 

Ett av de bedre innleggene jeg har lest på dette forumet.

[SpamPanda]

Herregud for en tråd...

 

OP'en beskriver seg selv som en asosial innvandrer som syns hun er bedre enn alle, for deretter å kalle nordmenn for uintelligente og rasistiske.

 

Kan ikke si jeg er sjokkert over at du ikke får jobb, er heller småglad, for å være helt ærlig. Er sjelden jeg blir provosert av å lese poster på forumet her, men fuskepels klarte det sannelig til de grader...

[Kalinken]

Unnskyld! Unnskyld! Unnskyld, folket, jeg er en vidunderbarn. Jeg er skyldig og dømt for dette! For alt mishandling i mitt liv, for vold, for ensomhet. Jeg har en gave fra Gud som kompensasjon. Jeg er født slik! Er jeg drittsekk på grunn av dette?

 

Hvordan var det med ditt liv? Snille foreldre, gjennomsnittig karakterene på skole, et lykkelig ekteskap, fin jobb, tre barn og en hund? Skal vi bytte?

Du kunne ikke ha gitt et bedre eksempel på hva det vi (jeg) mener med arroganse. Her makter du å kalle deg selv "vidunderbarn", mens du går utifra at alle som leser teksten din er middelmådige mennesker som lever A4-liv.

 

ha 143 IQ

....

være den beste elev i klassen

.....

å være den beste elev på kampskole

....

Kritikere sa at jeg har nesten genialske språk. De kysset hendene til meg. Dette var rareste opplevelse i mitt liv. Min bok var den beste som var skrevet i hele regionen for siste 16 år.

....

Når jeg er tynn, så blir jeg sykelig pen. Et slags avskyelig perfekte skikkelse, verre enn Katrine Sørland.

Jeg anbefaler deg å lese litt på wikipedia om Narsissisme.

 

Til slutt et avsnitt som du kanskje kjenner deg igjen i?

Den andre typen kalles "Covert Narcissism" og her fremstår personligheten som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk, som umiddelbart fører til aktivering av en rekke psykologiske forsvarsmekanismer. Dette er en sky, avhengig, personlighetsfungering som lett kan forveksles med depresjon[...]

Hvis du kjenner deg igjen i dette anbefaler jeg deg å søke hjelp. (I motsetning til det forrige innlegget er dette helt seriøst.)

Endret 21. oktober 2007 av Kalinken

[Ama-gi]

Fuskepels:

At vi i Norge mister kompetanse fra utenlandske eksperter er ikke bra i det hele tatt. Det som blir problemet her er at du prøver å gjøre deg selv til en slags gud som alle andre burde strekke oss etter. Dette er en taktikk du kan legge fra deg med en gang, da det eneste du oppnår med det er nettopp det du beskriver. At folk behandler deg likt som du behandler dem burde da slett ikke komme som noen kjempeoverraskelse?

 

Jeg er heller ikke en av massene, jeg liker ikke å bli satt i noen form for bås, jeg skyr janteloven som pesten og det verste du kan kalle meg er "normal". Allikevel synes jeg bare synd på de som prøver å sette seg over andre.

 

Jeg skulle ønske du hadde fått en bedre mottakelse enn det du beskriver i innleggene dine, jeg synes det er feil at man ikke verdsetter og utnytter evnene dine slik de kunne ha blitt utviklet og at det hadde blitt et positivt bidrag til samfunnet. Det er ikke for sent å gjøre noe med det, men jeg tror du skal begynne med å innse at du er nødt til å behandle andre med den respekten du forventer av dem. Det i seg selv er en egenskap som gjerne settes høyere enn både faglig kunnskap og godt utviklet logisk sans.

[Barcarolle]

Jeg er en russer. Jeg har IT utdannelse og er siviløkonom som fikk 240 st.p. i godkjennelsen. Det maksimale tallet jeg scoret på en IQ test var 143. Jeg har jobbet som en jurnalist, jeg er en kunstmaler, forfatter (utgitt), designer. I Russland jobbet jeg som en sjefsskatteinspektør i en operative avdeling, kjørte rassier, gikk i feltet, var analytiker og en fordømt god en. Jeg fikk en major rang før jeg ble 30 år gammel. Hadde ry som "den kloke kona". Når jeg skulle slutte da kom masse folk og sa at de var takknemlig for at jeg jobbet med dem. Når jeg sluttet på kontoret, så holdt sjefen stillingen min ledig i 1 år for han håpet at kommer tilbake.

 

Jeg oppdaget at jeg har lært på russiske skole og universitet omtrent 2 gang mer enn dere gjør i Norge, men det er MIN utdannelse som skulle godkjennes! OK. Deres utdannelse har ikke et nubbekjans i Øst-Europa, den er totalt utilstrekkelig, men jeg har bare bachlor i Norge. Skolen ceres er bare tull. En 10. klasse tilsvarer 6.-7. klasse i Russiske skolen. Bare spør noen av russiske barn som flyttet til Norge.

En gjennomsnittig Øst-Europeer har ca. 20 % høyere IQ enn en gjennomsnittig norske borger.

 

 

Og den fører også til at dere ikke utvikler dere - ikke med denne latterlig skolereformen og idiotvernpolitikk. Det er sant at dere har lite å gå på hvis vi, utlendinger får samme rettigheter som norskene!

 

Er å starte en skikkelig skolereformen og slå ned på bygdekorrupsjon vanskeligere enn å godta at førstegenerasjons utlendinger er gullverd? Eller dere foretrekker til å være et land med lav IQ, blomstrende rasisme og dårlig utdannelse?

 

Det er fint at du er lærd og vet en hel del. Det burde gi godt grunnlag for å få jobb i Norge, men det du skriver senere er så grovt at jeg ønsker deg vekk bare av å lese det.

 

En 10. klasse tilsvarer 6-7 i Russland. Javel, så du har virkelig gått alle 10 årene grunnskole i Norge? For det bør være et minimum for å komme med en slik påstand.

Du sier så at vi ikke har nubbekjans til å få jobb i deres land. Fint det, men hvorfor skal vi dra til deres veldig lite velfungerende land (drittland?), når Norge er lett å få seg jobber i?

 

Så kommer du med påstanden at norske elever har 20% lavere IQ enn dere. Du sier altså indirekte at; slaviske er mer intelligente enn germanske nordmenn? Det per definisjon å fremme en egen rase, mao. rasisme.

Og du ,av alle, er attpåtil frekk nok til å kalle oss dumme rasister med dårlig utdannelse!

 

Det jeg leser nå gjør meg kvalm. At du skal komme hit og ta deg til rette, og kritisere vårt land? Hadde russland vært perfekt med et velfungerende demokrati, og blomstrende økonomi ville jeg ikke sagt noe. Men Russland er stikk motsatt, det er preget av propaganda, korrupsjon, fattigdom og vold. Russland er etter norske standarder et fulkomment drittland. Hvis det hadde vært så perfekt, ville du virkelig trengt å komme til Norge?

 

Du bør endre holdningene dine, og være ydmyk når du kommer til et land av muligheter som Norge. Skal du ta deg slik til rette bare fordi god norsk ytringsfrihet gir deg lov til det, kan du ha deg hjem! Det er nok av andre å plukke av, så tro ikke Norge er avhengig av deg!

Endret 22. oktober 2007 av Jensemann4

[Fuskepels]

Du starter det hele med en påstand om at nordmenn verner seg mot utlendinger og vegrer seg mot høy kompetanse. Vet du hva. Jeg hadde heller ikke ansatt en påstått høy kvalifisert utlending, med papirer fra Langtvekkistan fremfor en annen søker (hvilken som helst, ikke nødvendigvis norsk) med norske, eventuelt, norskbekreftede papirer. Når jeg etter hvert har forstått hvor korrupt statssystemet i Langtvekkistan er og hvor lett det er å få kjøpt falske eksamenspapirer, så skygger jeg langt unna. Og om papirene er ekte, så kan likevel karakterene være kjøpt i Korruptistan.

 

Du fortsetter med å kritisere det norske skolevesen og forherliger det russiske. Du legger det hele på lav IQ og manglende ferdigheter. Vel, gjesp… jeg driter egentlig tynt i hva dere lærer i Russland og hvordan dere lærer det. Det er tross alt her jeg lever og her jeg bor, og hvis jeg vil ha det annerledes, så setter jeg meg ikke i rennestenen og gråter over min syke mor.

 

Du bare bekrefter det jeg sa. At norske arbeidsgivere skal helst ansette en underkompetent nordmann enn en kompetent utlending. Jeg har ei venninne som har en bachlor grad fra Oxford. Synes du at England er også en Korruptistan?

Forresten, før jeg fikk jobben på fylkes skattekontoret så var jeg sjekket av FSB (KGB). Om du klarer å komme gjennom en KGB-undersøkelse uten gyldige papirene eller klarer å skule en kriminell fortid så fortjener du en stoe medalje. Vet ikke om du har lest noe av det jeg skrev tidligere. Mine papirene godkjent i Norge allerede og jeg har mine 240st.p. Hva mer vil du? Det ser ut at du er mer kresen enn NOKUT.

 

Omgående korrupte systemen og kjøpte diplomer, så husker jeg en god historie som skjedde for noen måneder siden. En norsk lege var tatt med falske papirene. Jeg har aldri hørt om slike saker i Russland. Dette kunne simpelheten ikke skje der pga obligatoriske sjekking.

 

Jeg kan anbefale deg å lese noe i psykologi. Folk som er hovmodige og tror at de er bedre enn andre, de blir dårlig likt, men de oppnår mer enn de som er tilbakeholdne, fordi de er frekke og klarer å presse mer ut av samfunnet.

"Gråte over min syke mor?" Har du møtt personer med emosjonal ustabile personlighetforstyrrelser? Tror du at det går an å gråte over en sann? Jeg er rasendes fordi jeg kunne ikke få henne tvangsinnlagt.

Vet du hva for noe "kompensering"? Når et barn har psykisk syke foreldre, så kan den oppføre seg på to måter: protesterende eller kompenserende. Protesterende blir ville og ustyrlige. Kompenserende barn blir ekstremt snille, omsorgsfulle, hensynsfulle, flinke osv. Et nyhet: jeg er lei av å være snill.

 

Det derre pisspratet om IQ og rasisme kan du ta til innvandrermiljøene der vitsene om smarte innvandrere kontra dumme nordmenn florerer. Det er en velkjent vinkling på enhver inkompetanse hos innvandrerne. Rop diskriminering og rasisme, så får du særbehandling. Gjennomsnittsnordmenn er egentlig så innbitt imot rasisme at man skaper samvittighetskvaler hos dem ved å påstå at de har disse fordommene hos seg. Og hva oppnår man? Jo da, på kort sikt oppnår man sin hensikt, men på lang sikt skaper man rasister nettopp pga. sin kortsiktige handling og dermed dårligere kår for innvandrere generelt.

 

Jamen, sier du, det er jo nettopp din høye kompetanse som du vil formidle, og som Norge ikke vil ha. Din generøsitet, din oppofrelse, din IQ og dine kunnskaper. Du legger jo alt for moder Norges føtter, og de avslår alt dette. Tenk, for et tap, for et sløseri, for en forbigåelse og diskriminering. Hvorfor er alle konspiratoriske ovenfor deg, ikke bare nabo og venner, men også kolleger, sjefer, offentlig ansatte og tilfeldige forbipasserende. Er det kanskje fordi du er russer? Eller er det fordi du er så himla overlegen fremfor dem; en slags Uberfrau. Og hvorfor er det så viktig å få frem at man er russer allerede i innledningen. Er det kanskje fordi det da er lettere å skrike opp om ”svart russer” (ditt eget utsagn) når du møter motbør. Du har liksom lagt opp til det på et vis. Jo da, rop gjerne på moderator og be om hjelp. Påstå gjerne at vi er off-topic, men du har nå tross alt utbrettet livet og følelsene dine, livshistorien og alle nederlagene dine i x-antall poster, tilsvarende en middels pocketbok. Når vi nå kommenterer en brøkdel av dette er det slettes ikke på sin plass å kneble oss.

 

Jammen sa jeg "smør". Du er i grunnen er selvmotsigende. Snart sier du at jeg er hovmodig og overlegen, snart sier du at jeg spiller en offer. Heller har du ikke lest noe jeg skrevet tidligere. Nei, gjesp... Han sosialkontorsjefen hadde jo rett at han tok jobben fra meg og ga den til slektningen sin. Hun var jo ikke fra en Korruptistan.

Du prøver å være sarkastisk mot min utdannelse, mine papirene, og min erfaring, og sier at du "hadde heller ikke ansatt en påstått høy kvalifisert utlending, med papirer fra Langtvekkistan fremfor en annen søker" selv om du vet at mine papirene ER norskbekreftet og mine merittene bekreftet så mange gang at dette føles helt idiotisk. Hva er mening i det du skriver da? Å påstå at jeg får ikke jobb pga min antatt kjøpt russiske utdannelse som er ikke godkjent? Du synes at jeg krever særbehaldling på grunnlaget av det at jeg skriver at jeg vil ha rettferdig behandling. Hvor er logikken? Er å behandle en utlending på lik måte som nordmenn betyr å gi ham en særbehandling?

 

I grunnen - du synes at jeg er hovmodig dersom jeg var sarkastisk og sint. Du er hovmodig dersom du ikke leste det jeg skrev. Eller så skulle du aldri mene at jeg nyter å skrive om mine nederlag. Jeg brukte mine erfaringene for å bekrefte at det jeg skriver ikke bare tomme beskyldningene. Hva kunne du bekrefte dine påstander med? Generaliseringer om korrupte Langtvekkistaner forble bare generaliseringer. Å sette hele uevropeiske verden i en boks med "korrupt" stempel måtte bekrefte at nordmenner er ikke fordømmende? Hva er dette om ikke bekreftelse på at du er fordømmende? Hva er vits å si at du er mot rasisme når du fordømmer folk i et samme poster?

 

Du er norsk, så du får aldri beskjed å holde kjeft eller så får du ikke jobb, og du blir aldri tvunget til å jobbe for latterlig lønn. Men du tror jo ikke at slike ting foregår, ikke sant?

 

Du griner fordi du med din høye IQ og kjempekompetanse ikke får jobb og legger hele skylden på det norske samfunn og de nordmenn som du har møtt på din vei som diskriminerer deg fordi du er russer. Vet du hva? Guttungen min er yngre enn deg, har høyere IQ enn deg og har vel så god utdannelse enn deg, han er dikter, musiker og komponist og ser ut som en gresk gud, men må likevel jobbe som bartender på kvelden og ta videre utdanning på dagtid for å komme videre. Og vet du nok en ting? Han ynker seg ikke det grann, til tross for at han ikke har mulighet til å legge skylden på at han er utlending eller at han blir diskriminert. Det er faktisk slik livet er. Ikke noen konspirasjon mot hans megaIQ eller at hans kolleger, venner, sjefer, bekjentskaper, forelesere etc. etc. rotter seg sammen mot ham. Han skulle nok gjerne hatt en bedre jobb enn å måtte tørke spy og høre på vrøvel fra både fulle nordmenn så vel som russere, men han er oppdratt annerledes.

Jamen, jeg er jo russer kan du si, og det er ikke han. Hva vet vel du om det? Kanskje han er utlending og kanskje ikke. Det er kjempemange utlendinger, innvandrere og asylsøkere som sliter og strever for en felles fremtid for både seg selv og nordmennene, og som gremmes hver gang rasismefanen løftes av deg og dine like, og som slettes ikke synes det er greit å flasche med sin bakgrunn. Nettopp fordi det skaper en kløft mellom gruppene og de risikerer å bli satt i samme bås som deg. Selvfølgelig har du hatt et tøft liv, og enda jævligere er det å føle at du ikke kommer ut av suppa og nærmest blir kvalt, tilsynelatende pga. andre menneskers uforstand, og det er forferdelig synd på deg. Men slik er faktisk livet for mange av oss, og vi takler det hver på vår måte, og i denne sammenheng spiller det liten rolle om du er fra Tana eller Ghana. Det er heller ikke dine kunnskaper og utdannelse, og heller ikke super-IQ som er avgjørende for dine konfrontasjoner med omverdenen. Det er noe diffust og uhåndgripelig som kalles sosiale antenner som er avgjørende for dine mellommenneskelige relasjoners utvikling. Og det er uavhengig av landegrensene og kulturforskjellene. Det er respekt, høflighet, gode manerer, sosial tilpasning, godvilje, hjertelighet, hengivenhet, omsorg, empati, likelegenhet, kjærlighet, gjensidighet og varsomhet som er noen av ingrediensene i mellomfolkelig, vellykket kontakt.

 

Jeg har sett denne typen oppførsel mange ganger hos mennesker. Det at de gang etter gang setter seg selv i en offerrolle for å slite seg frem til en konfrontasjon, for så igjen å flyte på toppen, tilsynelatende seirende i sin bekreftelse på at de hadde rett – at de er blitt avvist og er et offer i livet. Og det gir dem kanskje en forbigående lindring i hverdagens kaos og tilsynelatende uforståelse av tingenes orden.

 

Det finnes steder hvor du kan få hjelp og en vei til et triveligere liv for deg selv, men første skritt er selverkjennelse og vilje til forandring. Først da kan du gripe fatt i resten av ditt liv og dra det gjennom til en bedre hverdag.

Jeg ønsker deg all verdens hell og lykke i livet ditt. Resten er opp til deg selv… Det er slik vi andre lever…

 

 

Din sønn er yngre. Dette sier meg alt. Han gjør det alle sammen gjorde i hans alderen. Jeg jobbet om dagene og gikk på skolen om kveldene. Hva så? Jeg var friskere, sterkere og ja, jeg var slank før, tro du eller ei. Dette er ingen argument. Alle har den slags periode på noen år når man presse litt ekstra.

 

Men jeg har aldri møtt en utlending som skulle gremmes når rasismen nevnes. Netopp fordi kløften mellom oss var satt for lenge siden og de fikk oppleve dette på egen kropp. Når jeg kom til Norge for ganske så mange år siden, så følte jeg meg glad i alle.

 

Jeg tror ikke at du synes noe synd på meg, dette føles ikke fra det du skriver. Oppleves heller som en kompromiss for å ikke bli beskyldt i å være urettferdig. Og jeg bedt deg ikke å synes synd på med. Jeg er ingen taper.

Offerrolle - dette er ting som gjør meg kvalm. Gang på gang prøver folk til å klistre på meg forskelloge lappene.

"Hovmodiig", "guds kompleks" og "offer". Ingen av mine venner kunne kjenne meg igjen i disse beskrevelser.

Hva om du tar bort alle disse lappene? Bare prøv. Dette kommer til å bli ubehagelig fordi du kan oppdage at jeg har rett.

[B4stian]

Trådstarter: Jeg er sikker på at hvis du hadde brukt energien din på å søke på jobben og gå fra bedrift til bedrift hadde du hatt en grei jobb nå.

En veldig høy stilling er ikke noe man får over natten, men en jobb er vel bedre enn ingenting?

Ikke tenk så negativt om deg selv og andre hele tiden, det bare ødelegger.

[Fuskepels]

Unnskyld! Unnskyld! Unnskyld, folket, jeg er en vidunderbarn. Jeg er skyldig og dømt for dette! For alt mishandling i mitt liv, for vold, for ensomhet. Jeg har en gave fra Gud som kompensasjon. Jeg er født slik! Er jeg drittsekk på grunn av dette?

 

Hvordan var det med ditt liv? Snille foreldre, gjennomsnittig karakterene på skole, et lykkelig ekteskap, fin jobb, tre barn og en hund? Skal vi bytte?

Du kunne ikke ha gitt et bedre eksempel på hva det vi (jeg) mener med arroganse. Her makter du å kalle deg selv "vidunderbarn", mens du går utifra at alle som leser teksten din er middelmådige mennesker som lever A4-liv.

 

ha 143 IQ

....

være den beste elev i klassen

.....

å være den beste elev på kampskole

....

Kritikere sa at jeg har nesten genialske språk. De kysset hendene til meg. Dette var rareste opplevelse i mitt liv. Min bok var den beste som var skrevet i hele regionen for siste 16 år.

....

Når jeg er tynn, så blir jeg sykelig pen. Et slags avskyelig perfekte skikkelse, verre enn Katrine Sørland.

Jeg anbefaler deg å lese litt på wikipedia om Narsissisme.

 

Til slutt et avsnitt som du kanskje kjenner deg igjen i?

Den andre typen kalles "Covert Narcissism" og her fremstår personligheten som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk, som umiddelbart fører til aktivering av en rekke psykologiske forsvarsmekanismer. Dette er en sky, avhengig, personlighetsfungering som lett kan forveksles med depresjon[...]

Hvis du kjenner deg igjen i dette anbefaler jeg deg å søke hjelp. (I motsetning til det forrige innlegget er dette helt seriøst.)

 

Vet du, en av dem som var så sterk imot meg i denne emnen uttalte seg i en ennen emne at han gir sin støtte til janteloven? Dette er ingen spøk.

 

Ja, det er slik med meg at jeg er veldig begavet på flere felter. Føler du smerte på grunn av dette? Da er det dine problemer, ikke mine. Ja, jeg var den beste elev i klassen, på kampskole, sykelig pen, jeg kan skrive riktig godt. Jeg kan utvide dette enda mer. Jeg har diplom med utmerkelse fra videregående, har skrevet veldig gode vers, lager skikkelig gode smykker, har en god sangstemme, og jeg var så god analytiker at sjefen min holdt min stilling ledig i 1 år i håpet at jeg kommer tilbake. Jeg tror at jeg skulle flinkere og enda mer uholdbar om jeg skulle ikke være utsatt for det jeg var utsatt.

Jeg føler meg ubehagelig hver gang jeg må lese CV-ene mine direkte fordi det finnes alltid noen som får vond pga mine meritter.

 

Omgående resten. Personlig for deg fra Wikipedia:

 

 

Posttraumatisk stresslidelse

Klassifikasjoner og eksterne ressurser ICD-10 kode: F43.1

ICD-9 kode: 309.81

ICPC-2: P82

DiseasesDB 33846

MedlinePlus 000925

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en diagnose på kroniske psykologiske virkninger av å bli utsatt for overveldende livspåkjenninger. Den akutte reaksjonen på et traume blir noen gang kalt posttraumatisk stressreaksjon, for å understreke at det er et rutinemessig resultat av en traumatisk opplevelse. PTSD rammer omlag 10% av alle kvinner og 5% av alle menn.

 

Symptomene kan være mareritt og «flashbacks», følelsesløshet og at vedkommende distanserer seg, kombinert med søvnproblemer, «vær på vakt»-holdning, og at man unngår situasjoner som minner en om det en har opplevd, koblet med ekstremt stress når man opplever slike situasjoner.Pasienter som gjenopplever det de har vært utsatt for, får konsentrasjonsvansker og blir irritable. Mange blir også innesluttet. Felles for de fleste er at de føler sterkt ubehag for alt som minner om situasjonen de var i som førte til den psykiske skaden, om det så bare er på et symbolsk plan.

 

Blant store grupper med post-traumatisk stressyndrom er krigsveteraner, polititjenestemenn, dykkere, voldtekstofre og prostituerte.

 

Endret 20. november 2007 av Fuskepels

[Ockham]

I mine øyne styrket du teorien til Kalinken ytterligere med denne posten. Fuskepels, for å skryte litt av meg selv (du vil sikkert forstå dette) jeg har reist mye selv og bodd i mange forskjellige land - Nederland, USA, Norge og Sør-Afrika. Jeg har hatt gode venner fra Saudi-Arabia, Canada, Kina, Brasil, Ukraina og Australia for å nevne noen steder - utvekslingsstudenter, innvandrere, elever ved internasjonale skoler. Men aldri har jeg sett noe lignende som dette! Vet ikke hvor i verden denne holdningen slår an, men det ihvertfall ikke Norge.

 

"Speak softly and carry a big stick"

- Teddy Roosevelt

[Fuskepels]

Trådstarter: Jeg er sikker på at hvis du hadde brukt energien din på å søke på jobben og gå fra bedrift til bedrift hadde du hatt en grei jobb nå.

En veldig høy stilling er ikke noe man får over natten, men en jobb er vel bedre enn ingenting?

Ikke tenk så negativt om deg selv og andre hele tiden, det bare ødelegger.

 

Takk, men dette har jeg prøvd allerede. Man får ikke besøke særlig mange bedrifter når man sitter på sosialstønad og har ikke bil, men jeg prøvde. I siste år sendte jeg ca. 150 søknader. Fikk avslag på de fleste. Noen svarte ikke, så jeg håper fortsatt. Søkte praksisplass på et kontor, men fikk tilbud å få praksis en snekkeri. Jeg kan ikke jobbe der, ryggen tåler ikke. Jobben er en drøm. Og hvem sa at jeg vil ha noe høy? Jag tar det jeg får, resten er uviktig.

Endret 21. november 2007 av Fuskepels