Gå til innhold

Har det noen gang slått deg? hvor ensom man er?


Anbefalte innlegg

Stiller meg hjertelig bak denne utfordringen :)Mvh Pax
Vell jeg bryr vell om andre, kansje ikke så mye som folk flest.. Hvorfor? det kan jeg ikke svare deg på... Spørr en Psykolog=P

 

 

Til dere som har problemer med å forstå hva jeg mener med at vi ikke kan vite helt sikkert hva som er virklig så ta en kikk på det sitatet her.'Chuang Tzu described a vivid dream. In it, he was a butterfly who had no awareness of his existence as a person. When he awoke, he asked: "Was I before Chuang Tzu who dreamt about being a butterfly, or am I now a butterfly who dreams about being Chuang Tzu?"'

Endret av pesja
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Vell jeg bryr vell om andre, kansje ikke så mye som folk flest.. Hvorfor? det kan jeg ikke svare deg på... Spørr en Psykolog=P

Til dere som har problemer med å forstå hva jeg mener med at vi ikke kan vite helt sikkert hva som er virklig så ta en kikk på det sitatet her.'Chuang Tzu described a vivid dream. In it, he was a butterfly who had no awareness of his existence as a person. When he awoke, he asked: "Was I before Chuang Tzu who dreamt about being a butterfly, or am I now a butterfly who dreams about being Chuang Tzu?"'

Mitt dype svar er: so what?!

Lenke til kommentar

"Men hvordan kan du egentlig vite at typen din finnes? at han ikke bare er et puss hjernen din spiller deg? hvilket bevis har du egentlig for at han eksisterer? Har du tenkt over at du ALDRI kan få vite hva noen andre tenker, folk kan si det til deg, men du vil aldri være sikker på at de tenker det de sier.. tankene våre er det hemeligste som finnes på jorda, får det er bare vi selv som kan vite om de er sanne.."

 

Det finnes et uttrykk som heter intersubjektivitet som iallfall filosofisk sett kan være et bevis mot den ekstreme skeptisismen din. Tanker på tvers av jordkloden som er like, selv om disse menneskene og kulturene aldri har møtt hverandre er et eksempel på intersubjektivitet. Også det at mennesker oppfatter ting på samme måte uavhengig av hverandre kan ses på som et bevis, vel å merke filosofisk sett. Les hva G.E Moore sier om emnet.

 

Anbefaler også å lese hva Hume kommer sier om dette temaet i sin bok "A Treatise of Human Nature".

Lenke til kommentar
"Men hvordan kan du egentlig vite at typen din finnes? at han ikke bare er et puss hjernen din spiller deg? hvilket bevis har du egentlig for at han eksisterer? Har du tenkt over at du ALDRI kan få vite hva noen andre tenker, folk kan si det til deg, men du vil aldri være sikker på at de tenker det de sier.. tankene våre er det hemeligste som finnes på jorda, får det er bare vi selv som kan vite om de er sanne.."

 

Det finnes et uttrykk som heter intersubjektivitet som iallfall filosofisk sett kan være et bevis mot den ekstreme skeptisismen din. Tanker på tvers av jordkloden som er like, selv om disse menneskene og kulturene aldri har møtt hverandre er et eksempel på intersubjektivitet. Også det at mennesker oppfatter ting på samme måte uavhengig av hverandre kan ses på som et bevis, vel å merke filosofisk sett. Les hva G.E Moore sier om emnet.

 

Close, but no cigar. En solipsist vil si at selv om det virker som om folk intersubjektivt er enige om ting, så er det bare fantasi. Faktum er, den eneste måten du får vite noe om verden på (som ikke handler om deduktive sannheter) er gjennom sansene, og det finnes ingen ikke-sirkulær måte å bevise at sansene er til å stole på. Det må vi bare sette vår lit til, av nødvendighet om ikke av filosofisk overbevisning.

 

Forøvrig kan vi egentlig skjære Matrix med Occams høvel og kalle det en unødvendig forutsetning, men det ville ikke være noe motbevis.

Lenke til kommentar

"Close, but no cigar. En solipsist vil si at selv om det virker som om folk intersubjektivt er enige om ting, så er det bare fantasi. Faktum er, den eneste måten du får vite noe om verden på (som ikke handler om deduktive sannheter) er gjennom sansene, og det finnes ingen ikke-sirkulær måte å bevise at sansene er til å stole på. Det må vi bare sette vår lit til, av nødvendighet om ikke av filosofisk overbevisning.

 

Forøvrig kan vi egentlig skjære Matrix med Occams høvel og kalle det en unødvendig forutsetning, men det ville ikke være noe motbevis."

 

 

 

Helt enig. Understrekte selv at det ikke er noe fullstendig bevis. Hvis vi skal strekke det langt nok, så finnes det jo ikke bevis for noenting. Hva nå enn dette "bevis" måtte være..

 

Vi ender uansett bare opp i en situasjon hvor vi blir fullstendig forvirret av språket. Vi ender som du sier opp i en sirkulær argumentasjon hvor vi hele tiden forutsetter det vi skal bevise.

 

Du har kanskje også lært et å annet av Quine?

Lenke til kommentar
oh, dypt =)

 

når jeg er alene, ja... er med typen, nei... logisk...

 

 

Men hvordan kan du egentlig vite at typen din finnes? at han ikke bare er et puss hjernen din spiller deg? hvilket bevis har du egentlig for at han eksisterer? Har du tenkt over at du ALDRI kan få vite hva noen andre tenker, folk kan si det til deg, men du vil aldri være sikker på at de tenker det de sier.. tankene våre er det hemeligste som finnes på jorda, får det er bare vi selv som kan vite om de er sanne..

 

Men dere, ikke tro jeg er en emo type som sitter å griner over at jeg er ensom.. Jeg liker bare å tenke over det emnet her.. Jeg finner det faktisk veldig beroligende når jeg kommer fram til at hele verden er endel av mitt tankespill, for hvordan kan jeg da gjøre noen alvorlige feil? Hvorfor skal jeg ikke ta de fleste sjanser? for alt jeg veit er det jo bare en drøm, en tanke eller bare et sidespill av noe større jeg forstår først når tanken slutter.. Hva om hele livet bare er en tanke?

 

c'mon... I r not crazy people.

Lenke til kommentar
Nei, det har du rett i. Ovenfor en selv vil en nok ikke være apatisk, av rene egoistiske grunner, men om du tror at alle andre er oppspinn så er det ingen grunn til å tro at de vil ta noen skade av hvordan du oppfører deg mot dem.

 

Det får bli en utfordring til Pesja og andre eventuelle solipsister, "matrixologer" eller hva vi skal kalle dem: bryr dere dere om andre? Om dere gjør det, hvorfor?

Det har jeg faktisk lurt på selv, hvorfor gjør jeg det?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...