Gå til innhold

Har det noen gang slått deg? hvor ensom man er?


Anbefalte innlegg

Men se sånn her på det: Hva om jordklodden eksploderer med et brak i morgen og du brå våkner og skjønner at alt har vært en drøm og egentlig er du den eneste som noen gang har levd på jorda.. Du er helt aleine og har nettopp hatt en drøm som du i alle år har trodd var livet ditt.. Vårt begrep av tid forandrer seg når man sover veit du...

Hehe, ja kanskje det. Kanskje jeg våkner fra koma i morgen og er egentlig ei dame? Kanskje jeg egentlig er dritfin i tillegg? (Mest sannsynligvis ikke. :wee: )

Denne følelsen vil jeg tro kommer av alle disse sosiale maskene (og rollene) vi tar på oss. På skolen/jobben/"generelt" skal du være kul, kjekk, snill, deg selv (hah!) samtidig. Du skal også ha rollen som elev/induviduell bidragsyter. Senere skal du kanskje være forelder, et forbilde for dine barn, kanskje du er sønnen/datteren, en stort utvalg av roller som skal fylles hele tia.

Så hvem er du?

Hør hør. Du sier noe der. Jeg er heldigvis ikke så veldig fanget i disse rollene, men det er enkelt å kjenne igjen de som sitter fast i sitt eget skuespill. Man kan lure på om mennesker i de høyeste lederposisjoner noen gang tenker over slike ting. Statsministeren for eksempel. Tenker han noen ganger at "dette er jo fullstendig meningsløst, jeg er egentlig ikke denne personen i det hele tatt."

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du inntar mange roller daglig. Alt du gjør er en slags rolle. Du handler i butikken, du har rolle som kunde, den hyggelige damen er rollen som kasserer, hun er kanskje interessert, kanskje ikke. Du vet ikke med mindre du hinter/spør/whatever, hun kan være en selger for alt du vet. Samme med kunderollen din. Du kan være opplært til å være høflig og hyggelig med de som sitter i kassen uten at dere har noe som helst forhold til hverandre. Hvis du tenker hardt og lenge på dette (rollene generelt) så finner du nok svaret :) .

 

Lærern/sjefen kan hende ikke kan fordra deg, men med sine masker så klarer de å lure mennesker veldig godt :)

 

Du kan heller ikke vite om Jens Stoltenberg bor hjemme hos mamma og har rolle som sønn der, mens i media fremstår han som en selvsikker ledertype (satt på spissen).

 

Kombinasjonen med dype (relativt sett) tanker og generelt elendig norsk er ikke like forståelig. Beklager.

Endret av chokke
Lenke til kommentar

Pesja: "Interesangt, den skal jeg se.. Jeg pleide ofte og gruble på om alt rundt meg var noe âla det når jeg var liten, var vell sånn jeg begynte å tenke utenom det vanlige og i dybden av ting "

 

Hvordan kaller du ultra skepsisisme å gå i dybden av ting? den eneste konklusjonen man kan komme frem til er at det er poengløst å konkludere..

 

Skepsisisme er i sin essense realitetsflukt, fordi man nekter å annerkjenne realiteten slik man oppfatter den, og trekker da heller ens egen oppfattelses evne i tvil..

Lenke til kommentar
Skepsisisme er i sin essense realitetsflukt, fordi man nekter å annerkjenne realiteten slik man oppfatter den, og trekker da heller ens egen oppfattelses evne i tvil..

 

Det er ikke sant. Ved å være skeptisk kan man gjerne utfordre urealiteter som gir seg ut for å være virkelige. Først når man er skeptisk til selve virkeligheten har man gått for langt.

 

Jeg er skeptisk til mange ting nettopp fordi de ikke stemmer overens med min oppfattelse av virkeligheten.

Lenke til kommentar

Heh. Med lange og innviklede argumentrekker kan du få det for deg at andre ikke er annet enn fantasi, men jeg kan forsikre deg om at det ikke finnes et eneste argument som kan bevise at du ikke finnes.

 

Regner med at det var et useriøst innlegg, for jeg har aldri hørt om noen som faktisk ikke tror de selv eksisterer.

Lenke til kommentar
Jo tenk deg Matrix på en måte.

 

Du eksisterer da vitterlig, selv om det skulel være i en datamaskin, bare i en annen form enn du trodde.

Beklager for at jeg var tvetydig i min utalelse me sjøl, men ved skepsisisme, sikter jeg til den filosofiske skepsisisme tatt til det ekstreme som ved f.eks Hume..

 

Jeg skal innrømme å ikke ha lest noe av Hume direkte, men fra det jeg har lest om det han skrev, så tror jeg han var fornuftigere enn som så.

 

Men la ossi kke henge oss opp i det. Jeg er helt enig i at erkeskepsis a la "Matrix" eller solipsisme ikke har noe for seg.

Lenke til kommentar

Kan vi ikke henge oss "LITT" opp i det engang? :p Neida, men Hume var fornuftig i den forstand at han bevist valgte å ikke ta konsekvensene av sin filosofi.. Siden han selv så det destruktive i tankegangen.. Selve filosofien hans ER erkeskepsisisme..

 

Men nei, det har ikke noe for seg. Vi lever i en realitet som vi må forholde oss til.

 

Til deg pesja, du sier noe ala at realiteten blir lettere å håndtere ved at du ser på den som din egen fantasi, lettere å ta sjangser etc.. riktig?

 

Hvis det er tankegangen, så vil jeg jo anta at den samme tankegangen, ikke nødvendigvis vil, men kan lede til at du også mister en del sperrer som er der for en grunn...

 

f.eks gjøre ting som får store konsekvenser fordi en selv antar at konsekvensene ikke er reele, og når ting får konsekvenser for andre, så er det jo ikke så farlig, fordi begrepet "andre" er jo bare ett resultat av min egen "drøm/fantasi/illusjon/etc"..

 

Sier ikke at du gjør dette, men at slikt tankespinn kan lede til total apati overfor andre..

 

My two cents.. pax

Lenke til kommentar

Sanseinntrykk, om de nå er "reelle" eller ei, er konsistente. Om du stikker hånda inn i ovnen, brenner du deg, og om ovnen og hånda er "reell" eller ikke har ingenting å si. Smerten er like virkelig, subjektivt sett.

 

Derfor mener jeg at solipsisme i seg selv ikke bør lede til at man gjør ting man ellers ikke ville gjort.

Lenke til kommentar
Sanseinntrykk, om de nå er "reelle" eller ei, er konsistente. Om du stikker hånda inn i ovnen, brenner du deg, og om ovnen og hånda er "reell" eller ikke har ingenting å si. Smerten er like virkelig, subjektivt sett.

 

Derfor mener jeg at solipsisme i seg selv ikke bør lede til at man gjør ting man ellers ikke ville gjort.

 

Men vil man ta andres sanse inntrykk på alvor hvis man da lever i en virkelighetsoppfattning av at "JEG" er det eneste som eksisterer?

 

 

det er vel heller på det relasjonelle plan jeg tenker denne filosofien kan få negative konsekvenser..

 

Jeg kan virkelig ikke forstå at solipsisme, evt overdreven skeptisisme kan føre til annet en apati..

Lenke til kommentar

Nei, det har du rett i. Ovenfor en selv vil en nok ikke være apatisk, av rene egoistiske grunner, men om du tror at alle andre er oppspinn så er det ingen grunn til å tro at de vil ta noen skade av hvordan du oppfører deg mot dem.

 

Det får bli en utfordring til Pesja og andre eventuelle solipsister, "matrixologer" eller hva vi skal kalle dem: bryr dere dere om andre? Om dere gjør det, hvorfor?

Endret av Me sjøl
Lenke til kommentar

Apati: i psykologisk terminologi et begrep brukt på indifferens — der en person er passiv eller "indifferent" til aspekter knyttet til følelser, det sosiale eller det sjelelige livet.

 

Solipsisme: en filosofisk teori som hevder at jeget/selvet er det eneste som eksisterer.

 

Skeptisisme: betyr skepsis som metode eller retning innenfor vitenskap og filosofi. Her brukt i hovedsak om filosofisk skeptisisme, hvor noen filosofer har trukket sin skepsis så langt at de kommer til erkjennelsen at man ikke kan vite sikkert om noe utenfor seg selv eksisterer.. Den skotske filosofen David Hume er en av de som har trukket skepsisen sin langt..

 

Håper dette er med å oppklare noe?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...