Dama mister kontrollen over seg selv - splitfixed

[Gjest bekymret kjæreste]

POST 1:

 

Hei!

 

Først, skriver dette som anonym fordi jeg ikke vil at noen skal vite hvem dette handler om.

 

Here the story goes. Det er et sammendrag ved enden av teksten, men jeg ser helst at folk som virkelig vil hjelpe leser hele teksten. På forhånd takk.

 

Jeg ble i lag med ei jente som er deprimert, har litt angst og kan få anfall hvor hun mister kontroll over seg selv. Hun går på Cipralex, men de synes hun ikke funker kraftig nok. De klarer å dempe depresjonen, og hun klarer de fleste gangene å kjenne at hun får et anfall så hun kan gå opp til moren for å få henne til å holde henne så hardt fast at hun ikke klarer å skade seg selv.

 

Hun har vært "moderat depressiv" siden hun var 11 år, og har vært suicidal, dette har nå gått over til en viss grad. Hun kan finne på å komme opp med planer på hvordan hun kan drepe seg selv, men dette skjer sjeldent, og hun har ikke noe ønske om å utføre selvmordet, noe hun hadde før.

 

Hun prater med psykolog en dag i uka, men det føler hun at ikke hjelper i det hele tatt. Hun har gått dit hver dag i to år, uten at det har hjulpet i følge hun selv. Hun har lyst til å bli lagt inn, men hun tør ikke å be om det selv, siden hun er redd for å få vite at hun ikke er syk nok til å bli lagt inn, og dermed havne i enda dypere depresjon enn hun er i nå.

 

Jeg synes hun klarer seg helt fint, hun er glad og positiv når vi er sammen, og viser egentlig ingen tegn til depresjon eller at hun kan få sånne anfall hvor hun mister kontroll over seg selv, og bare må skade seg selv.

 

Jeg blir veldig skremt av at hun får slike anfall, mest fordi jeg ikke hadde taklet hvis hun hadde tatt selvmord, eller blitt alvorlig skadet som følge av anfallene. Som regel så kutter hun seg selv når hun får disse anfallene, og i løpet av det siste anfallet så kuttet hun pulsåren i underarmen, det skremte meg veldig når jeg fikk høre det. Tanken på at hun kan være død nårtid som helst skremmer vettet av meg.

Hun sier at hun oftest får disse anfallene når det skjer et eller annet stort i livet hennes, etter krangling og lignende.

 

Hun har et ganske dårlig forhold til moren og resten av familien generelt. Moren er nesten alkoholiker, og faren har vært narkoman. Resten av slekten betegner hun som tullinger hele gjengen. Moren og faren skilte seg når hun var 2 år gammel.

 

Sammendrag:

Dama er moderat depressiv, sliter med angst og plutselige anfall hvor hun mister all kontroll over seg selv, og skader seg selv, nesten bestandig ved å kutte seg. Hun går til psykolog ukentlig, og tar Cipralex, men ønsker kraftigere antidepressiva. Hun klarer å skjule depresjonen når hun er med "vanlige" folk, og vil kun vise hvordan hun egentlig er til sine to nærmeste venninner.

 

Jeg er kjempe glad i henne, og vil hjelpe henne med dette, spesielt med anfallene, men har ikke den fjerneste anelse om hva jeg kan gjøre for å gjøre det enklere for henne.

 

----------------------------------------

POST 2

 

 

Hei!

 

Husker ikke akkurat hvor mye hun tar pr. dag, men hun tar i allefall bare en tablett hver gang hun tar de.

Mener å huske at hun tok tre tabletter pr. dag, morgen, dag og kveld.

Hun blir i allefall veldig trøtt av disse tablettene, og legen skal vurdere virkningen av tablettene denne uka.

Hun vil i allefall ha andre tabletter, som ikke gjør henne så trøtt.

Endret 9. oktober 2007 av Alastor

[Alastor]

3 tabletter cipralex pr dag er en rimelig sterk dose, for å si det sånn. Det vanlige er 1 etter hva jeg kjenner til.

 

Mer medisinering er nok ikke veien å gå, men jeg vet at det ikke finnes mirakelkurer som plutselig gjør alt bra.

 

Bivirkninger vil nok vare, og angstanfallene vil vare, men med psyk + støtte fra deg og andre som bryr seg vil det stadig og sakte men sikkert gå bedre. Det er ikke så mye mer man får gjort en dette.

 

MEN - ønsket hennes om at hun vil slippe angsten og anfallene er iallefall veldig veldig positivt, det er et tegn på at det går rett vei .

[Alastor]

Av hensyn til brukers anonymitet har jeg splittet dette fra den opprinnelige tråden og slettet den opprinnelige tråden.

[Gjest bekymret kjærest]

3 tabletter cipralex pr dag er en rimelig sterk dose, for å si det sånn. Det vanlige er 1 etter hva jeg kjenner til.

 

Mer medisinering er nok ikke veien å gå, men jeg vet at det ikke finnes mirakelkurer som plutselig gjør alt bra.

 

Bivirkninger vil nok vare, og angstanfallene vil vare, men med psyk + støtte fra deg og andre som bryr seg vil det stadig og sakte men sikkert gå bedre. Det er ikke så mye mer man får gjort en dette.

 

MEN - ønsket hennes om at hun vil slippe angsten og anfallene er i alle fall veldig veldig positivt, det er et tegn på at det går rett vei .

Godt mulig at det er en tablett pr. dag egentlig. Hun hadde akkurat nok tabletter igjen til å dekke at hun tar en tablett pr. dag, men jeg trodde hun hadde tre ulike brett. En tablett pr. dag høres mer rett ut egentlig.

 

Hmm, får si det til henne at kraftigere medisin ikke blir å gi noen særlig forandring. Er nemlig litt skeptisk til at hun skal begynne på så kraftig medisinering at hun ikke blir å være seg selv.

 

Støtte fra meg og venninnene kommer hun til å få, men støtte fra familien er jeg litt mer usikker på.

[hawaii2k]

Det er kjempebra at du støtter henne, for det er viktig. Etter å selv ha gått gjennom noen tøffe år med angst og depresjoner, så har jeg funnet ut noen ting. Det er viktig å komme seg ut blant folk, selv om en har angst. Å gå regelmessige turer hjelper mer enn en kan tro. Lengden på turen er ikke så nøye. Start i det små, jeg klarte bare å gå 50 meter fra huset før jeg måtte snu. Etter hvert klarte jeg å øke lengden på turene mine, noe som gav meg en mestringsfølelse.

[Gjest bekymret kjærest]

Hun har ikke sosial angst i den forstand.

Hun er ute med venner så å si hele tiden, og har kun enkelte dager hvor hun ikke klarer å være sammen med folk. Det er alt.