Marbash Skrevet 5. oktober 2007 Del Skrevet 5. oktober 2007 Jeg har lest en god del bøker nå, og har faktisk bestemt meg for å prøve å skrive litt selv. Ikke det at jeg skal skryte av at noe er bra skrevet, men jeg føler at det er verdt å prøve seg litt. Jeg lurer derfor på om det er noen her som kunne tenke seg å lese videre etter dette utklippet; Kapitel 1 Følelsen. «God kveld Jon, er vel på tide å komme seg hjem nå vel?» sa Gjermund. Gjermund hadde vært nattevakt ved kontorkomplekset så lenge Jon kunne huske. «Joda, jeg tar kvelden nå jeg, hva man ikke gjør for penger…» svarte Jon brått. «Noe galt, kompis?» Jon følte at Gjermund kunne ha en tendens til å komme tett innpå folk, litt for tett. Som den private personen han var, likte han å holde visse ting for seg selv, uansett om det gjaldt jobb eller privat. «Neida, ikke noe galt Gjermund, bare litt trøtt. Alle disse papirene veit du.» «Hvis du sier det så, du får ha god natt da» sa Gjermund litt spakt og trykket på den grønne knappen som fikk den første bommen til å gå opp. «Nå tror jeg ikke at du skal trykke på noen flere knapper jeg, kompis» hvisket plutselig en stemme bak Gjermund, «Det du kjenner i ryggen din er en kniv som kan kutte strupen din i løpet av ett tidelssekund». Gjermund skvatt til da han kjente den spisse kniven i ryggen og nikket forsiktig på hodet. «Hva med å få opp denne bommen i år a, Gjermund? Jeg har tross alt tenkt til å komme meg hjem i kveld.» ropte Jon litt oppgitt. «Jeg tror ikke du skal noen steder jeg, Jon» hørte han plutselig en stemme si, men han kunne ikke se noen, og munnen til Gjermund bevegde seg ikke. Kapitel 2 ”Hang-over”. «Etter det blei alt bare svart, sorry folkens, men det er det jeg husker.» «Er du sikker på at du ikke husker noe mer, Jon…?» spurte politimannen forsiktig. «Tror du jeg sitter her og lyver om ting som kunne hjulpet dere med å få tak i den idioten som skjøt meg i skulderen eller?!» skrek nesten Jon ut. «Nei nei, for all del. Det er bare rutine å gå gjennom hele ”lista” med alle ofre eller vitner» hvisket nesten den unge politimannen. «Du er ganske ny du skjønner jeg?» «Thomassen.» «Thomassen ja. Få inn noen som har noen år på beina a, så vi kanskje kan finne ut hvem som har gjort detta.» «Øh, ja. Vent litt så skal jeg få tak i noen.» «Og gjerne med litt tempo.» Noen minutter senere kom en høy mann med bart inn i rommet. «Problemer med at jeg gjerne vil gi grønnskollingene litt ordentlig politiarbeid Jørgensen?» sa den lave mannen sjokkerende høyt. «Neimen morn du, Frank. Er du med i dette sirkuset enda da?» «Hehe, noen må jo lære opp de nye også veit du. Nå, hva er det du har å klage på?» «Jeg trenger ikke en ung yppling her nå som stiller en hel masse unødvendige spørsmål når jeg har blitt skutt.» «Selv om du har forandret deg Jon, så har ikke systemet forandret seg. For at man skal kunne komme seg noen steder, er man nødt til å starte på bunnen for å ha muligheter til å jobbe seg oppover.» «Jo da, sant det.» sa Jon forsiktig. Takker for tilbakemeldinger. Lenke til kommentar
Flaskepost Skrevet 5. oktober 2007 Del Skrevet 5. oktober 2007 starter litt for brått syns jeg! jeg liker ikke å lese så mye heller da, så jeg er ikke riktige personen å høre på Lenke til kommentar
Marbash Skrevet 5. oktober 2007 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2007 starter litt for brått syns jeg!jeg liker ikke å lese så mye heller da, så jeg er ikke riktige personen å høre på 9646362[/snapback] Det er meningen at det skal være med en prolog også, men jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan denne skal utarte seg helt enda. Men ellers, takk for tilbakemelding. Lenke til kommentar
Patience Skrevet 5. oktober 2007 Del Skrevet 5. oktober 2007 «Det du kjenner i ryggen din er en kniv som kan kutte strupen din i løpet av ett tidelssekund». ..hadde han strupen på ryggen? Lenke til kommentar
Marbash Skrevet 5. oktober 2007 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2007 «Det du kjenner i ryggen din er en kniv som kan kutte strupen din i løpet av ett tidelssekund». ..hadde han strupen på ryggen? 9646401[/snapback] Jeg skjønner at jeg har skrevet litt inne i mitt eget hode her. Men det som er meningen er at kniven ikke skal syns for "Jon", slik at han på en måte ikke skal være forbredt på å bli skutt. Skjønner at det skaper forvirring. Nok en gang, takk for tilbakemelding. Lenke til kommentar
Underpants Skrevet 5. oktober 2007 Del Skrevet 5. oktober 2007 Ja, den startet litt brått. Hva med litt beskrivelse av omgivelsene og skape litt stemning, før den starten du har nå? Lenke til kommentar
Marbash Skrevet 7. oktober 2007 Forfatter Del Skrevet 7. oktober 2007 Ja, den startet litt brått. Hva med litt beskrivelse av omgivelsene og skape litt stemning, før den starten du har nå? 9646455[/snapback] Det hørtes fornuftig ut. Takker så mye. Lenke til kommentar
Emomilol Skrevet 9. oktober 2007 Del Skrevet 9. oktober 2007 Ikke bruk "Gjermund" så mye i første kapittel. Lenke til kommentar
hawaii2k Skrevet 9. oktober 2007 Del Skrevet 9. oktober 2007 Jeg likte at det startet så brått. Hva med å få til litt beskrivelse av omgivelsene før andre kapittel? Det hadde fått meg til å lese videre, men du er absolutt på sporet av noe. Så bare fortsett å skriv Lenke til kommentar
Ekko Skrevet 9. oktober 2007 Del Skrevet 9. oktober 2007 Startet brått, om det er en prolog, så er det kanskje greit nok. Første jeg tenkte var at "det var da jevlig korte kapitler". Ellers så var kanskje ikke den setningen med strupen på rygen helt topp, men samtidig så trenger jo ikke alt folk sier i en bok å være logisk. Det er like sannsynlig at personen med kniven sa feil som at du skrev feil:-) Jeg kunne lest litt til. Lenke til kommentar
Petoah Skrevet 9. oktober 2007 Del Skrevet 9. oktober 2007 Det jeg reagerte på var den hyppige bruken av navn. Prøv heller å skrive "sa han" f.eks. Da blir stoffet så mye lettere å lese. Ellers var det helt greit. Likte spesielt godt at du begynte "så brått" på. Lenke til kommentar
Uin Viel Skrevet 22. oktober 2007 Del Skrevet 22. oktober 2007 Det er to ting som slår meg når jeg leser dette: Først og fremst synes jeg at du bruker navn alt for mye, her kunne du variert mye mer. Det andre som slår meg er at jeg har vanskelig for å sette meg inn i hva personene føler, og hvordan omgivelsene er, da du kunne skildret mye mer. Ellers virker det ganske greit, liker måten du "kaster" leseren inn i historien; 'in medias res' heter det vel gjerne? Stå på! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå