Råd til min utdanningsframtid (og yrkes)

[tsunammi2k]

Ja. Da satt jeg her. Så usikker og desperat etter råd. Fylte 19 nå i år, og fullførte VGS nå til sommer, hvor jeg gikk allmenn med realfag alle 3 årene. Anser meg selv som ganske så intellektuell og intelligent, ikke for å skryte eller noe, men når sant skal sies, så føler jeg meg slik - og har alltid blitt fortalt det over årene. Spesielt når det gjelder naturvitenskapelige emner, men jeg er også veldig flink med tall, da jeg er mattegeek.

 

Nå til høsten hoppet jeg på et årsstudium i matte her på Universitetet i Stavanger, delvis fordi jeg ville ha et "slappav-år", for å jobbe litt å tjene cash, men mest fordi jeg fortsatt er usikker på hva jeg vil bli, og hvor/hva jeg vil studere. Endeløse samtaler med venner, familie, rådgivere og mangfoldige interessetester, men jeg er fortsatt like blank.

 

Samtidig er jeg asiater, og i vår kultur er det veldig viktig for foreldrene at ungene får seg en god utdanning, og lykkes karrieremessig. Det handler om ære og respekt. Jeg tror mitt største problem er altså at jeg har så mange muligheter. For mange muligheter. Skulle egentlig ønske jeg hadde et enkelt valg. Nei, innerst inne gjør jeg egentlig ikke det. Problemet er bare at jeg er livredd for å gjøre feil valg, og dermed ødelegge mitt potensiale og mine muligheter.

 

Angående dette året har jeg fortalt meg selv og andre at det er for "å chille" et år, å tjene litt penger, før jeg drar til NTNU, sammen med mange av mine gamle klassekamerater fra videregående, fordi mange av dem tar enten friår, eller er i millen. Dette bestemte jeg meg allerede for rundt årsskiftet. Sakte men sikkert har jeg kommet med nye argumenter, som f.eks. at jeg samler poeng for å komme inn på mitt ønskede studium på NTNU. Men dessverre innerst inne vet jeg egentlig at jeg bare er redd for å velge. Hvorfor er det så vanskelig?

 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil gjøre i det hele tatt, og på høsten i fjor, var jeg åpen for alt. Handelshøyskolen i Bergen var aktuelt, petroleumsteknologi i Stavanger, Master i noe på NTNU, heck, jeg var t.o.m. og så på informasjon om studier i California. Så sakte men sikkert har jeg altså på en måte "narrowed it down". Var ganske sikker på at jeg ville inn på industriell økonomi, fordi jeg er både interessert i økonomi og noe ingeniørfag (realfag). I tillegg hadde jeg hørt at lønna var imponerende høyt. Dessverre må jeg innrømme at det er en viktig faktor for meg. Jobb er for meg - jobb. Altså ikke noe man liker eller misliker, men rett og slett noe vi alle må gjøre, for å skaffe seg et levebrød. Er altså ikke helt med på tanken på at jeg må gjøre noe "jeg liker". Blablabla, snakket om at du må like det fordi man må gjøre det resten av livet. Uten dette kravet, så har man bare jobbsikkerhets- og lønnskravet igjen. For min del i hvertfall.

 

Et par uker siden fikk jeg da besøk av ei venninne som var en av de få jeg kjente, som dro til NTNU i år. Ja hun sa det var kjempekjekt osv., men brått stoppa gleden da hun fortalte at industriell økonomi ikke var noe egentlig. Husker ikke helt hva hun sa, pointet var at hun visste om/kjente til en bedrift som nylig hadde ansatt fresh utdanna NTNU-studenter i industriell økonomi, og hun hadde altså hørt at den bedriften slet med å få disse studentene ut i noe praktisk, fordi dem:

1. Hadde ikke arbeidserfaring med relevans til sitt nye yrke

2. Hadde for lite økonomiutdanning til å gå inn i en stilling i økonomiavdelingen

3. Hadde for lite ingeniørutdanning til å gå inn i en stilling i ingeniøravdelingen

 

Dette gjorde igjen at jeg surra på nytt. Hadde egentlig bestemt meg for indøk, og at jeg skulle søke NTNU, med Stavanger på andrevalg hvis jeg ikke kom inn (Har 60,9 poeng på ordinær til neste høst). Så nå er alt åpent igjen. Men jeg er temmelig sikker på å ta en masterutdanning innen ingeniør, men hva og hvor? Har egentlig funnet meg litt til rette her hjemme, gratis leie og mat, har egen bil, og har egentlig ganske mye penger å bruke. Hvis jeg drar til Trondheim til NTNU, så kan jeg egentlig glemme alt jeg nettopp sa. Er det verdt det? Noen sier nei, andre sier ja, det handler om å oppleve studentlivet også!

 

Ulikt de fleste, har jeg flytta en del i min barndom, egentlig pga. min fars jobbsituasjon. Har bodd en del i Bergen, litt i Canada, og også litt på Østlandet, før jeg endte her i Stavanger med 1 år igjen på barneskolen. Så jeg tror egentlig at det har påvirket min "trang" til å flytte vekk fra Stavanger, som mange andre har. Liker meg egentlig her jeg. Endelig en vennekrets som har vart en del år, og om sant skal sies, er de fleste av mine nærmeste venner, yrkesutdannede (fagbrev o.l.) og de har alle fått seg jobb og gått i lære osv. De flytter ikke vekk med det første med andre ord. Kanskje dette også gjør at jeg ikke har lyst til å flytte vekk?

 

Så det jeg sitter med i hodet nå, er at:

1. Bør jeg ta industriell økonomi eller bør jeg ikke? Råd fra folk med erfaring, helst ikke spekulasjoner

2. Så, skal jeg fortsette min utdannelse her i Stavanger eller på NTNU, synspunkter, både ang. studieliv og hva det har å si for min framtidige yrkeskarriere?

3. Og hvis ikke industriell økonomi, hvordan få en ingeniørutdanning pluss økonomi? (Ingeniørutdanningen er egentlig førsteprioritet i forhold til økonomi. Har heller egentlig ikke lyst til å studere i 20 år, så rimelig forslag takk )

 

Det er hva jeg kommer på nå, oppdaterer posten min om jeg kommer på mer.

Alle råd, erfaringer og synspunkter mottas med takk, er ganske så usikker, og tiden er snart inne for å velge igjen.

Endret 4. oktober 2007 av nan0tim

[cybirg]

1. Ja, ta ind.øk om du kommer inn. Erfaringen fra venninnen din er kun èn av mange tusen erfaringer og den er ikke representativ. Jeg jobber med masse folk som har gått ind.øk på NTNU og de er ettertraktede og dyktige i nesten alle bransjer. Nesten ingen nyutdannede har særlig relevant erfaring, dette er arbeidsgivere klar over og de fleste har derfor egne opplegg som gjør at kandidatene får nødvendig opplæring. Noe av årsaken til at ind.økere får så høy lønn er jo nettopp at de har ettertraktet kompetanse.

 

2. Jeg har ingen informasjon om selve studiestedene, men alt annet likt så har NTNU fortsatt en liten fordel når det gjelder renommè - etter min oppfatning.

 

3. I Norge er ind.øk den "beste" kombinasjonen mellom ingeniørfag og økonomi. Du kan eventuelt ta ingeniørfag og deretter kurs eller en lavere økonomigrad, men disse gir nokså begrenset økonomisk kompetanse. Et bedre alternativ er kanskje å ta siv.ing og deretter en MBA. Dette kan du få sponset eller dekket av arbeidsgiver dersom de mener du er et eksepsjonelt talent.

 

Hvis du i fremtiden har holdningen at jobb kun er til for å tjene penger så vil du sannsynligvis ikke bli vurdert som et talent eller tjene så fryktelig mye penger, nesten uansett hvilken utdanning du velger, men spesielt innenfor økonomi og ledelse - de beste kandidatene er de som har en indre motivasjon for å gjøre jobben og som strekker seg litt lengre enn de fleste. Det er ikke noe galt med å ikke ha voldsomt høye ambisjoner, men dersom du er spesielt opptatt av lønn så rimer det ikke helt.

 

Angående å flytte bort så er det noe jeg kan anbefale, du lærer enormt mye om deg selv og hva du er flink til og hva du ikke mestrer så godt ved å gå utenfor din egen komfortsone eller "boble". Sosial utvikling er viktig både med tanke på jobb og egen modenhet.

 

Min personlige mening og egne erfaringer gjør at jeg anbefaler deg å ta sjansen - flytt bort og gjør noe nytt. Du får garantert nye venner og noen av dem vil kanskje være bedre eller mer passende venner enn noen av de gamle vennene dine.

[tsunammi2k]

Ok. Takk for synspunktene. Er mer eller mindre inne på tanken igjen på indøk. Dessverre kommer jeg nok ikke inn på NTNU (ifølge poenggrensene 2006), men kan jo alltids forsøke, ellers blir det her på UiS tipper jeg.