Gå til innhold

De mest episke filmscenene


Speik

Anbefalte innlegg

Hinter du til Dommedagsfjellet? Lyset der var fint, i ekte katolsk stil vel å merke.

9646347[/snapback]

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Når han stoppet opp og møtte det frykteligste og mest skremmende monsteret ungene mine noensinne hadde sett, mens resten av "teamet" kunne komme seg i sikkerhet. Noe som førte til at han fulgte dette uhyret av noen dimensjoner (det ga ungene mareritt) ned i det dype intet. En slik selvoppofrelse tror jeg satte sine dype spor i dem, de snakker hele tiden om det.

 

Det "værste" er vel at jeg nekter å vise ungene de to siste i serien, fordi jeg undervurderte hvor skummel de filmene er for små barn. Så de vet jo ikke hvordan det ender :wee:

 

Men de skal få se det om et år eller to.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sant, det. Men Platekompaniet kjører tidenes mest grusomme omslag på DVD-en, så jeg vurderer å vente på en spesialutgave med et omslag som er rettferdig mot filmen.

 

En episk scene jeg kommer på i farta: På starten av The Mummy Returns, når Skorpionkongen og hans monstre har inntatt den store, egyptiske byen. Vanvittig ultratotalbilde som seiler mot høyre mens vi ser byen bli oversvømt av de onde skapningene! Hell yeah!

Lenke til kommentar

En scene som gir deg gåsehud er ikke automagisk "episk". Ikke misbruk uttrykket.

 

Troy hadde noen flotte scener som i alle høyeste grad kan kalles episke, både i den gamle og den nyere tolkningen av ordet. I tillegg kan jeg gjenta det LarsP skrev om The Fountain. En lekkerbisken både for øyet, øret og sinnet. Og da spesielt sluttscenen.

Lenke til kommentar

The Ecstasy of Gold-scenen

 

"The Good, the Bad and the Ugly" er en av historiens desidert beste filmer, og kanskje den aller mest episke av dem alle. Filmen er full av fantastiske scener og fantastisk musikk, men Graveyard-scenen på slutten er sjelden overgått.

Hemmeligheten bak denne episke scenen er musikken. Når noen komponerer ett fantastisk stykke musikk til en film, blir akkurat det temaet gjentatt helt til det mister sin betydning (eksempel Requiem for a Dream). Men her, er ikke det tilfellet. Ennio Morricones score til GBU består av temaer som blir gjentatt flere ganger, men den aller beste melodien blir spart til slutten av filmen og brukt bare én gang. Dette forsterker en allerede fantastisk filmet scene, og gjør det til en av mine personlige favoritter.

 

Youtube

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...