Forum game; foto quiz

[Jann - Ove]

Ett objektiv der man kan liksom stille ene halvdelen lenger opp eller ned enn det som er vanlig, og stille vinkelen, litt vanskelig å forklare, prøver meg på en ascii-tegning her

 

Først det med skift:

I normal stilling:
|   |   |
|   |   |
Tiltet:
|   |
|   |   |
   |   |

 

Tilt vil si at man kan stille vinkelen på framre del av ett todelt objektiv som beskrevet overfor, og på den måten få fokusplanet til å treffe sensoren eller filmen skjevt.

 

Kombinert i ett tiltskift-objektiv kan man korrigere perspektiv, og få det til å se ut som om man stod en annen plass enn man egentlig stod. Hvis man da for eksempel står forran en høy bygning og tar ett bilde, kan man da få den til å fremstå uten innovergående linjer hvis du står på bakken og må holde kameraet skjevt for å få med hele. Asciitegning igjen:

 

Uten korrigering:
 /  \
/    \
/      \

Med korrigering:
 |   |
 |   |
 |   |

 

 

Tiltskift-objektiv brukes i hovedsak når man vil oppnå vanligvis uoppnåelige perspektiv. Det å leke seg med perspektivet gir jo litt annerledes bilder. Såvidt jeg vet er de fleste tiltskift-objektiv manuelle greier, grunnet at de mekanisk sett blir veldig kompliserte.

[svenni84]

Den er grei den så vidt jeg vet. Det jeg tenkte på: objektiv som gjør at du kan endre filmplanet uten å flytte kameraet. Dette gjør at du kan feks kan ta bilder av arkitektur uten å få bakovergående linjer. Brukes også til andre typer tekninsk foto for å korrigere perspektiv eller få til ellers umulige bilder.

 

Værsågodneste.

[Anew]

Over f/11 forekommer noe som kalles difraksjon som fører til en degradering av skarpheten og kanskje mere til. Skivebom eller? Hva dette kommer av er litt uvisst, kanskje fordi obj flest er kalibrert til funke best ved lavere blendere?

Det er helt korrekt - det er diffraksjon jeg tenker på. Såvidt jeg har skjønt, så kommer det av at blenderåpningen blir så liten at lysstrålene blir endret når de passerer.

Det som, i mine "litt" nerdete øyne gjør diffraksjon ekstra morsomt er at det, for oss fotografer, er en greie hvor kvantefysikk påvirker oss direkte. Diffraksjon kan synliggjøres på stor skala, og brukes derfor ofte til å illustrere lysets dualitet (både elektromagnetiske bølger og partikler samtidig).

 

http://www.google.com/search?hl=no&cli...%C3%B8k&lr=

Endret 28. oktober 2007 av Anew

[svenni84]

Over f/11 forekommer noe som kalles difraksjon som fører til en degradering av skarpheten og kanskje mere til. Skivebom eller? Hva dette kommer av er litt uvisst, kanskje fordi obj flest er kalibrert til funke best ved lavere blendere?

Det er helt korrekt - det er diffraksjon jeg tenker på. Såvidt jeg har skjønt, så kommer det av at blenderåpningen blir så liten at lysstrålene blir endret når de passerer.

Det som, i mine "litt" nerdete øyne gjør diffraksjon ekstra morsomt er at det, for oss fotografer, er en greie hvor kvantefysikk påvirker oss direkte. Diffraksjon kan synliggjøres på stor skala, og brukes derfor ofte til å illustrere lysets dualitet (både elektromagnetiske bølger og partikler samtidig).

 

http://www.google.com/search?hl=no&cli...%C3%B8k&lr=

Ja, det er ganske festelig. Mye bra her(http://www.cambridgeincolour.com/tutorials/diffraction-photography.htm) og her (http://en.wikipedia.org/wiki/Diffraction). Lekte med dette i fysikktimene på skolen for en del år siden. Det som skjer presist er at når lysbølgene trenger gjennom blenderen endrer de seg, og de endrer seg forskjellig om de treffer midt i blenderen eller i kanten. Deretter vil de nå endrede bølgene interferere med hverandre og lage døde soner og doble soner som fører til uklare bilder for oss fotoglade.

[Jann - Ove]

Hva er DC, og hvordan brukes det?

[Anew]

Den var vanskelig den der? Det er kanskje et litt "urettferdig" spørsmål, siden det meg bekjent bare er Nikon som tilbyr objektiver med Defocus Control. Jeg går selv og sikler veldig på 105/2 DC.

 

Defocus Control betyr at man kan justere hvor kraftig/brå defokuseringen skal være foran eller bak fokusplanet. Det kan gi ganske fiffige effekter - eksempelvis kan man oppnå veldig lav dybdeskarphet, men like vel en myk og gradvis overgang i defokuseringen, eller det motsatte. Kan også brukes til å oppnå "soft focus" (populært til portretter for noen tiår siden). Canon har noen objektiver med sk. Soft focus, men de gir ikke den samme kontrollen over defokuseringen som DC-objektivene gjør.

[tomsi42]

Den var vanskelig den der? Det er kanskje et litt "urettferdig" spørsmål, siden det meg bekjent bare er Nikon som tilbyr objektiver med Defocus Control. Jeg går selv og sikler veldig på 105/2 DC.

 

Defocus Control betyr at man kan justere hvor kraftig/brå defokuseringen skal være foran eller bak fokusplanet. Det kan gi ganske fiffige effekter - eksempelvis kan man oppnå veldig lav dybdeskarphet, men like vel en myk og gradvis overgang i defokuseringen, eller det motsatte. Kan også brukes til å oppnå "soft focus" (populært til portretter for noen tiår siden). Canon har noen objektiver med sk. Soft focus, men de gir ikke den samme kontrollen over defokuseringen som DC-objektivene gjør.

 

Tror du er inne på noe der. Jeg skjønte at han ikke var ute etter likestrøm; og "digital-only" objektivene til Sigma passet liksom heller ikke

 

Tom

[Anew]

Jeg må vel vente på at spørsmålsstiller godkjenner svaret mitt?

[Fulgu]

Hehe, det er jo feil, i alle fall litt... Kun Nikon?

[Anew]

Hehe, det er jo feil, i alle fall litt... Kun Nikon?

Care to elaborate?

[Fulgu]

http://www.dyxum.com/lenses/detail.asp?IDLens=308

 

Tada Fantes også i Minolta-utgave. Du sier ikke noe om hvordan effekten skapes, men beskriver den veldig godt ellers.

Jeg er ute på glatta, men jeg innbillte meg det var to blendere på slike objektiver?

[Anew]

Er du sikker på at det er snakk om det samme her, Fulgu? Har ikke tid til å se så nøye på artikkelen du linker til akkurat nå (men i kveld!), men det ser ikke umiddelbart ut som det samme...

 

http://www.stacken.kth.se/~maxz/defocuscontrol/

 

(forøvrig sier jeg ganske riktig ingenting om hvordan DC fungerer rent teknisk i svaret mitt - det aner jeg ikke! )

Endret 30. oktober 2007 av Anew

[Fulgu]

Hmm, jeg antok bare det, siden det er snakk om spesielle konstruksjoner for manipulering av bokeh. Men de er nok ikke helt like nei.

 

Nikon offers a 135/2.0 DC (Defocusing Control) aimed at the same kind of buyer at a slightly higher price point ($200 more as of writing this 2002) and I would love to do a side-by-side comparison. The Nikon can AF, too, but can not give the supreme bokeh of the STF lens -- the DC lens shifts lenses around to over- or undercorrect for spherical aberrations, allowing you to choose if the background or foreground unsharpness should be optimized, while the apodization filter in the Minolta lens optimizes both foreground and background.

 

http://www.magnuswedberg.com/index.php?doc=STF-review

 

Eneste jeg fant på google som direkte sammenlikner de to

[Anew]

Nå blir jo denne diskusjonen litt på siden av det hele, men slik jeg forstår det, er STF og DC to ulike dyr, med to ulike funksjonsmåter og ikke helt like bruksområder...

[Jann - Ove]

Visste ikke at det er bare Nikon som har DC Men er vel ingenting i veien for å kunne litt om fancy ting man bare har på enkelte system selv om man ikke bruker det systemet selv?

 

Spør videre

[Anew]

Ok. Da prøver jeg meg på dette:

 

Beskriv kort hvorfor en fasedetekterende autofokus er raksere enn en kontrastdetekterende autofokus. Det er ikke nødvendig å gå inn i tekniske detaljer, eller forklare hvordan de ulike systemene fungerer.

Endret 1. november 2007 av Anew

[Anew]

Snart 24 timer uten ett eneste forsøk på svar. For obskurt?

[tomsi42]

Snart 24 timer uten ett eneste forsøk på svar. For obskurt?

Ihvertfall når man ikke får lov til å bruke google

 

Jeg vil tippe at fase-detekterende autofokus bruker dedikerte krester/sensorer, mens kontrast-detekterende autofokus baser seg på informasjon for bildebrikken. Dedikerte kretser er normalt raskere og mer effektivt.

 

Tom

[Anew]

Det er nok ikke det svaret jeg er ute etter. Om det ikke kommer noe riktig svar innen en time, så kommer jeg heller opp med noe nytt.

[Anew]

Hmm. Da gir jeg opp å få noe svar på denne.

 

Svaret er at kontrastdetekterende autofokus er en "prøve-og-feile" teknikk, mens fasedetekterende AF kan gå rett på sak. Kontrastdeteksjon må først prøve seg frem ifht. om den skal forsøke å fokusere nærmere eller lengre unna, deretter må den stegvis prøve seg frem til den finner fokusavstanden som gir best kontrast. Det ligger da også i systemets natur at den for å finne best kontrast også må gå forbi det riktige punktet (feile) og backtracke til riktig punkt.

 

Et fasedetekterende system vet med en gang hvilken vei det skal gå, og hvor langt. Det trenger ikke å gå forbi, fordi det kan "se" når fokus er riktig (det splittede bildet er i fase). Untaket er når den ikke "ser" noe å låse på - da må den "jage", men i slike tilfeller vil heller ikke en kontrastdetekterende AF ha en sjanse i havet.

 

Da prøver jeg meg på et annet spørsmål:

Hvorfor sier vi at teleobjektiver komprimerer perspektivet?