Blir du provosert av religiøse?

[Lafs]

Så dem lærer bort noe dem tror, ikke noe dem vet, eller som noen vet finnes.   Det er nesten selve definisjonen på løgn.

9641669[/snapback]

Ai ai ai. Det betyr at enhver fysikklærer er en diger løgner. All vitenskap er basert på teorier og hypoteser. Absolutt sikkerhet forekommer ikke i vitenskapene. Din definisjon gjør dermed alle vitenskapsmenn til løgnere.

9641733[/snapback]

 

Hva er det du snakker om? Man hører om teorier fordi mye peker mot den teorien, eller fordi det er en mulig løsning på problemet, dessuten kan du ikke kalle det å forklare "teorier" som å "lære bort".

 

En teori slutter å være en teori når den blir bevist, Vitenskapen går:

 

teori > teorier blir prøvd, funker det ikke prøver vi noe annet > bevist > Faktum

 

Religion går slik:

 

Svada og oppspinn > Faktum(?)

 

Så fordi vitenskapen er bare 99% fakta sammenligner du den med religion som faktisk er 0.0001% fakta. det syntes jeg er vilt.

 

EDIT: Ja vitenskap begynner som teorier og hypoteser, og blir fortalt som mulige løsninger mens det fremdeles er en teori, men da blir den ikke fortalt som "den endelige løsningen" slik religiøse gjør om tullballet dem leser.

Endret 5. oktober 2007 av Lafs

[cyclo]

teori > teorier blir prøvd, funker det ikke prøver vi noe annet > bevist > Faktum

Sånn fungerer ikke vitenskap i det hele tatt.

 

En teori er en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen, som har blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at den kunne falsifiseres (motbevises). Formuleringen av antatte naturlover er f.eks. teorier. Ofte blir begrepet teori forbeholdt forklaringssystemer som består av mange innbyrdes koherente «delteorier» og som kan forklare og forutsi et stort spekter av fenomener eller sammenhenger.

 

I hverdagsspråket brukes teori ofte for å betegne en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den.

 

Det er imidlertid korrekt at man aldri vil kunne omtale en teori som bevist (verifisert). Men dette utgjør selve definisjonen av (i hvert fall de empiriske) vitenskapene:

 

Et utsagn er kun vitenskapelig hvis det i hvert fall prinsipielt kan vise seg å være feil.

 

Absolutt sikkerhet forekommer ikke i vitenskapene.

 

En teori er derfor det beste man kan håpe på. Hvor mange tester som skal til før en hypotese kan «forfremmes» til teori, er derimot et skjønnsspørsmål, i og med at det ikke fins noen skarpe grenser mellom hypotese og teori. Støtten en hypotese får, er ikke et enten/eller-, men et gradsspørsmål. Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring.

 

Vitenskap er ikke 99% fakta slik du hevder. Vitenskap er 0% fakta. Ord som fakta og bevis er ord som ikke kan brukes i vitenskapen.

 

Ja vitenskap begynner som teorier og hypoteser

Nei. Vitenskap begynner som hypoteser, og ender som teorier.

 

Da går jeg tilbake til din opprinnelige påstand som var

Så dem lærer bort noe dem tror, ikke noe dem vet, eller som noen vet finnes.  Det er nesten selve definisjonen på løgn.

Dette er nettopp det en hver vitenskapsmann som publiserer, eller jobber som lærer/professor gjør. Han lærer bort ting man tror på, ikke noe han vet. Han lærer bort teorier som ikke er blitt motbevist, ikke fakta. Han lærer bort ting som man man har stor (eller mindre) sannsynlighet for å tro kan være korrekt.

Endret 5. oktober 2007 av cyclo

[Lafs]

teori > teorier blir prøvd, funker det ikke prøver vi noe annet > bevist > Faktum

Sånn fungerer ikke vitenskap i det hele tatt.

 

En teori er en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen, som har blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at den kunne falsifiseres (motbevises). Formuleringen av antatte naturlover er f.eks. teorier. Ofte blir begrepet teori forbeholdt forklaringssystemer som består av mange innbyrdes koherente «delteorier» og som kan forklare og forutsi et stort spekter av fenomener eller sammenhenger.

 

I hverdagsspråket brukes teori ofte for å betegne en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den.

 

Det er imidlertid korrekt at man aldri vil kunne omtale en teori som bevist (verifisert). Men dette utgjør selve definisjonen av (i hvert fall de empiriske) vitenskapene:

 

Et utsagn er kun vitenskapelig hvis det i hvert fall prinsipielt kan vise seg å være feil.

 

Absolutt sikkerhet forekommer ikke i vitenskapene.

 

En teori er derfor det beste man kan håpe på. Hvor mange tester som skal til før en hypotese kan «forfremmes» til teori, er derimot et skjønnsspørsmål, i og med at det ikke fins noen skarpe grenser mellom hypotese og teori. Støtten en hypotese får, er ikke et enten/eller-, men et gradsspørsmål. Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring.

 

Vitenskap er ikke 99% fakta slik du hevder. Vitenskap er 0% fakta. Ord som fakta og bevis er ord som ikke kan brukes i vitenskapen.

 

Ja vitenskap begynner som teorier og hypoteser

Nei. Vitenskap begynner som hypoteser, og ender som teorier.

9641942[/snapback]

 

 

Du sier det samme som jeg sier, bare at du mener at kun ordene Hypotese og teori kan brukes, og ordene "bevis" og "fakta" bør fjernes fra den norske ordboken.

 

Men ordene "fakta" og "Bevis" blir faktisk brukt hver dag, i alle land, av tusenvis av forskere. Men om du syntes ordene burde brukes eller ikke, stiller jeg meg likegyldig til. Selv om jeg skjønner tankegangen

 

ord som innbyrdes koherente gjør ikke saken din noe sterkere, Det bare forvirrer den gjennomsnittlige forum brukeren.

 

Du sier også at "Vitenskapen funker ikke slik i det hele tatt" men du skrev jo omtrent det samme, bare at jeg hadde en veldig simpel versjon for å få fram et poeng.

 

Og ps:

--Matematisk bevis er en logisk påvisning av en sant utsagn på grunnlag av en hypotese.

 

Ofte begynner matematiske bevis med å vise at utsagnet er sant for et enkelt tilfelle, og dersom det også er sant for alle mulige variable, kan utsagnet formuleres som et teorem. Utsagnet kan i så tilfelle brukes til å formulere nye utsagn. Mange forskere vil bruke ordet "bevis", for eksempel i mattematisk sammenheng.

 

Tyngdekraften er bevist fordi alle ting faller mot bakken, ikke fordi de ikke faller oppover. Tyngdekraften finnes og bevises ved at planeter trekkes mot hverandre, ikke fordi de ikke frastøtes av hverandre. - Newton.

Endret 5. oktober 2007 av Lafs

[cyclo]

For det første. Vi prater ikke om matte her, men om vitenskap.

 

For det andre. Jeg ønsker ikke å fjerne ordene fakta og bevis fra ordboken. Men å bruke disse innen vitenskapen er feil, og det vil en hver forsker fortelle deg.

 

Og nei. Forskere bruker ikke ordene fakta og bevis hver dag i alle land slik du hevder. En hver forsker som hevder at hans teorier er bevist eller er fakta, vil oppfattes som en useriøs forsker av miljøet sitt.

 

F. eks. vil en person som sier at gravitasjon er bevist, eller fakta, med det utsagnet faktisk vise at han ikke er en vitenskapsmann. En vitenskapsmann vil si at gravitasjon er en allment akseptert teori som ikke er blitt overprøvd.

 

Å fare med løgn er å hevde at noe, som er blitt overprøvd er sant.

 

Å si at jorden er 6000 år gammel er løgn.

Å si at Gud eksisterer, er ikke løgn.

 

Å si at du så en elg som løp over veien er ikke en løgn.

Å si at du så en elg som løp over veien, når dette er blitt overprøvd ved å sannsynliggjøre at du hallisunerte er en løgn.

[Lafs]

For det første. Vi prater ikke om matte her, men om vitenskap.

 

For det andre. Jeg ønsker ikke å fjerne ordene fakta og bevis fra ordboken. Men å bruke disse innen vitenskapen er feil, og det vil en hver forsker fortelle deg.

 

Og nei. Forskere bruker ikke ordene fakta og bevis hver dag i alle land slik du hevder. En hver forsker som hevder at hans teorier er bevist eller er fakta, vil oppfattes som en useriøs forsker av miljøet sitt.

 

F. eks. vil en person som sier at gravitasjon er bevist, eller fakta, med det utsagnet faktisk vise at han ikke er en vitenskapsmann. En vitenskapsmann vil si at gravitasjon er en allment akseptert teori som ikke er blitt overprøvd.

 

Å fare med løgn er å hevde at noe, som er blitt overprøvd er sant.

 

Å si at jorden er 6000 år gammel er løgn.

Å si at Gud eksisterer, er ikke løgn.

 

Å si at du så en elg som løp over veien er ikke en løgn.

Å si at du så en elg som løp over veien, når dette er blitt overprøvd ved å sannsynliggjøre at du hallisunerte er en løgn.

9642194[/snapback]

 

Du mener ordet "bevis" ikke kan brukes i natur vitenskap, og det er jeg helt enig i. I stad sa du:

"En hver forsker som hevder at hans teorier er bevist eller er fakta, vil oppfattes som en useriøs forsker av miljøet sitt. " En mattematiker anses også som en forsker og det var litt drøyt og dra alle over en kam der.

 

Men du kan ikke bevise at du har rett i det du sier, på grunn av hva du sier:

 

"Å si at Gud eksisterer, er ikke løgn" For det er ikke blitt overprøvd.

 

Men dette er like riktig:

 

"Å si at gud eksisterer, er løgn" for det er ikke blitt overprøvd.

 

Men hvis du tar alle fysiske teorier og all vitenskap, sier det imot at gud eksisterer, at jesus gikk på vannet, at han lagde vann til vin.

Og hvis du forsker på alle dokumenter som sier at noe overnaturlig har skjedd vil du aldri finne noe svar, fordi svarene ikke finnes, og det mest sannsynlig aldri har forkommet.

 

Da kan man lage en logisk slutning med 100000 Velprøvde teorier i vitenskapen mot 0 velprøvde teorier på overnaturlige fenomener og konklusjonen blir da åpenbar?

 

EDIT: skrivefeil

Endret 5. oktober 2007 av Lafs

[cyclo]

Du mener ordet "bevis" ikke kan brukes i natur vitenskap, og det er jeg helt enig i. I stad sa du:

"En hver forsker som hevder at hans teorier er bevist eller er fakta, vil oppfattes som en useriøs forsker av miljøet sitt. " En mattematiker anses også som en forsker og det var litt drøyt og dra alle over en kam der.

Selvsagt er ikke en matematiker ikke en vitenskapsmann. Det var ikke det jeg mente. Poenget er at religion har svært lite med matematikk å gjøre. Den er mye mer nærliggende andre vitenskap.

Men du kan ikke bevise at du har rett i det du sier, på grunn av hva du sier:

"Å si at Gud eksisterer, er ikke løgn" For det er ikke blitt overprøvd.

 

Men dette er like riktig:

 

"Å si at gud eksisterer, er løgn" for det er ikke blitt overprøvd.

Men det er ikke helt riktig. Vitenskap fungerer sånn at man tar en hypotese og forsøker å overprøve den. Man tar ikke utgangspunkt i at noe ikke stemmer, for deretter å prøve å overprøve påstanden. Slik fungerer det rett og slett ikke.

 

Det vil være det samme som å hevde at mennesket kan reise fortere enn lysets hastighet, fordi dette ikke har blitt overprøvd.

 

Uansett spiller ikke dette noen rolle. Ordet løgn er en definisjon, ikke en hypotese. Definisjoner og hypoteser er ikke det samme.

 

En definisjon er noe man setter som en "sannhet" siden den ikke påvirker resultatet. Eks: 1 km er en definisjon. Om man fremmer en hypotese om at man ikke kan overstige lysets hastighet, spiller det ingen rolle hvilken definisjon man bruker for hastighet.

 

 

Men hvis du tar alle fysiske teorier og all vitenskap, sier det imot at gud eksisterer, at jesus gikk på vannet, at han lagde vann til vin.

Og hvis du forsker på alle dokumenter som sier at noe overnaturlig har skjedd vil du aldri finne noe svar, fordi svarene ikke finnes, og det mest sannsynlig aldri har forkommet.

 

Da kan man lage en logisk slutning med 100000 Velprøvde teorier i vitenskapen mot 0 velprøvde teorier på overnaturlige fenomener og konklusjonen blir da åpenbar.

9642315[/snapback]

Religion (og kristendom i dette tilfelle) er ikke ensbetydende med at jesus ikke på vannet, eller lagde vann til vin.

 

Ang. om det eksisterer en gud eller ikke: Spør en forsker følgende spørsmål:

-Eksisterer det en gud?

Altså ikke, tror du på Gud, eller tror du det eksisterer en gud, men helt konkret, eksisterer det en gud?

Hva tror du flesteparten svarer?

a) Nei. Det eksisterer ikke noen gud, da vi ikke har klart å overprøve at det ikke eksisterer en gud.

eller

b) Det finnes ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det finnes en gud, men det finnes heller ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det ikke finnes en gud.

 

Erfaringsmessig vil jeg hevde at det blant forskere vil være langt flere som sier at det finnes en mulighet for at det eksisterer en gud, enn blant andre ikke-troende.

 

Å tro at det finnes en gud er ikke i uoverensstemmelse med vitenskapen. Å hevde at Jesus gikk på vannet derimot er.

 

Å være kristen mao. tro på Gud, er ikke i uoverensstemmelse med vitenskapen. Å være en fundamentalistisk kristen mao. tro ordrett på bibelen, derimot er det.

Endret 5. oktober 2007 av cyclo

[Me sjøl]

Og ps:

--Matematisk bevis er en logisk påvisning av en sant utsagn på grunnlag av en hypotese.

9641993[/snapback]

 

PPS: hypoteser forekommer ikke i matematikken.

[Kenny_NOR]

Ifølge det jeg har hørt kan aldri vitenskap og forskning lede til et faktum, det kan kun lede til en en hypotese som på et senere stadium kan bli en teori. Hypotesen skal kunne disse testes oppimot empirien (den virkelige verden) hvis den blir falsifisert (ikke beviselig) så forkastes den av forskeren, og det lages en ny hypotese som deretter blir testet på nytt. Blir den da beviselig, så består den, men den blir ikke tatt for fakta, den blir hele tiden testet. Jo flere ganger en hypotese blir bevist jo sterkere står den, senere kan den bli omdoktrinert til en teori. men det betyr ikke at det plutselig en dag kan komme en smarting og motbevise den, også er det pån' igjen.

 

Det er slik vitenskap fungerer i teorien, dette er vel den letteste forklaringen der ute også. Egentlig er det litt mer komplisert i praksis, da det har vært og det foregår innen det akademiske miljøet store krangler om hvordan det skal gjøres og hvilke framgangsmåter som er "akseptable" og "uakseptable". Den måten jeg beskrev litt lengre oppe var det vel Karl Popper som stod for egentlig ?

Husker ihvertfall at han stod for det derre med at en kan ikke slutte fra et enkelt tilfelle til det allmenne. Men at en derimot kan slutte fra det allmene til enkelt tilfellet, noe som idag er en praksis innenfor vitenskapen, eller ihvertfall den aksepterte normen.

Håper ihvertfall det var forståelig det jeg skrev.

[Kenny_NOR]

Ang. om det eksisterer en gud eller ikke: Spør en forsker følgende spørsmål:

-Eksisterer det en gud?

Altså ikke, tror du på Gud, eller tror du det eksisterer en gud, men helt konkret, eksisterer det en gud?

Hva tror du flesteparten svarer?

a) Nei. Det eksisterer ikke noen gud, da vi ikke har klart å overprøve at det ikke eksisterer en gud.

eller

b) Det finnes ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det finnes en gud, men det finnes heller ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det ikke finnes en gud.

 

Erfaringsmessig vil jeg hevde at det blant forskere vil være langt flere som sier at det finnes en mulighet for at det eksisterer en gud, enn blant andre ikke-troende.

 

Å tro at det finnes en gud er ikke i uoverensstemmelse med vitenskapen. Å hevde at Jesus gikk på vannet derimot er.

 

Å være kristen mao. tro på Gud, er ikke i uoverensstemmelse med vitenskapen. Å være en fundamentalistisk kristen mao. tro ordrett på bibelen, derimot er det.

9642440[/snapback]

 

 

Bare som en liten bi-opplysning det er mange som argumenterer med at grunnen til at vi ikke kan "oppdage" eller bevise gud vitenskapelig er fordi at han er utenfor vårt synsspektrum, eller hva det nå enn kalles. Det heter for "deism" på engelsk, men finner ikke noe norsk ord på det. Ifølge meg er det argumentet litt for 'ad hoc', siden det ikke kan diskuteres eller argumenteres mot.

Men derfor er det også kanskje det sterkeste utspillet imot alle som mener at gud ikke finnes.

Endret 5. oktober 2007 av Kenny_NOR

[Me sjøl]

For å klare opp litt:

 

En hypotese er falsifiserbar hvis det finnes en observasjon man kan gjøre (vel, i teorien, om ikke annet) som vil vise at hypotesen er gal/ikke korrekt.

 

En hypotese blir falsifisert om man kan vise at den er gal/ikke korrekt.

 

Karl Popper framla falsifiserbarhet (må ikke forveksles med falsifisering!) som kriterie for at noe skulle kalles vitenskapelig. Dette kalles naiv falsifikasjonisme. I dag mener de fleste at falsifiserbarhet (eller andre kriterier for den saks skyld) alene ikke kan avgjøre om en hypotese/teori er vitenskapelig eller ikke.

 

Mange mener også at falsifikasjonisme ikke er noen god beskrivelse for hvordan vitenskapen i virkeligheten fungerer.

 

Men ja, vitenskapen generelt kommer bare til spekulative (men ofte veldig sikre) konklusjoner. Disse er gjenstand for spekulasjon og revisjon opp gjennom tiden.

 

Noen ting vi har kunnet observere og beskrive gjennom vitenskapen regnes dog som fakta: jorda er rund, den går rundt sola, alle dyr på jorda har vært gjenstand for evolusjon gjennom tidene, og så videre.

[Kenny_NOR]

takker for oppklaringen ... Er over et 1 1/2 år siden jeg hadde ex.phil snart nå så begynner å slukne litt de derre kunnskapene no.

 

Tar historie og statsvitenskap nå så trenger ikke bekymre meg så mye for det der noe mer

 

Studerer du på universitet eller?

Endret 5. oktober 2007 av Kenny_NOR

[Me sjøl]

Studerer du på universitet eller?

9643882[/snapback]

 

Nope, VGS.

[Kenny_NOR]

Har dere lært om Popper allerde der, eller har du lest endel vitenskaps lære selv? ihvertfall thumbs up fra meg En skal tidlig krøkes

[Me sjøl]

Niks, ikke noe vitenskapsfilosofi her. Selvlært er vellært.

[Red Frostraven]

Ang. om det eksisterer en gud eller ikke: Spør en forsker følgende spørsmål:

-Eksisterer det en gud?

Altså ikke, tror du på Gud, eller tror du det eksisterer en gud, men helt konkret, eksisterer det en gud?

Hva tror du flesteparten svarer?

a) Nei. Det eksisterer ikke noen gud, da vi ikke har klart å overprøve at det ikke eksisterer en gud.

eller

b) Det finnes ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det finnes en gud, men det finnes heller ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det ikke finnes en gud.

 

9643624[/snapback]

 

Svar C) Det finnes ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det finnes en gud

 

Der stopper det.

Det er ingen vits i å prøve å bevise at det ikke finnes noen guder.

Det blir som om å spørre om hvorfor rød er rød, og hvorfor akkurat rødt er rødt?

Det er fordi de reflekterer det røde lysspekteret.

Rødt er rødt fordi det reflekterer det røde lysspekteret og fordi vi oppfatter fargen rød (de som ikke er fargeblind) gjennom en kjemisk prosess.

Det ligger ikke noe mer bak det -- og det samme gjelder spørsmålet om eksistens.

 

Det er mange spørsmål som ikke er logisk holdbare, på samme måte som det er svar som ikke er logiske.

 

Enten eksisterer noe, eller så eksisterer det ikke.

 

Tor, Odin, Loke, Frøy, Heimdal, Balder, Horus, Zeus, Afrodite, Appolo, Mars, Jupiter, Venus, Hera, Hermes, Poseidon, Demeter, Hades, Athena, Ares, Aeter, Chaos, Eros, Gaia, Hemera, Nyx, Aranus, Tartarus, Chronos, Acis, Alpheus, Cladeus, Artemis, Peneus, Archeron, Cotys, Cragus, Cybele, Dionysus, Doris, Elpis, Enyo, Enyalius, Enyo, Mithra, Jahve, Allah, Brahman, Shiva, guden Gud, Alastor (Den greske familiefeid-guden, haha... Det er fakta!), Ate, Attis, Bia, Amun, Anubis, Apep, Atum, Bast, Bes, Geb, Hapy, Heget, Hathor, Horus, Imhotep, Isis, Khepry, Khepry, Khnum, Maahes, Ma'at, Naunet, Neith, Nephthys, Nut, Osiris, Ptah, Ra, Sekhmet, Ra-Horakhty, Sekhmet, Seker, Reshep, Sobek, Set, Seshat, Shu, Taweret, Tefnut, Thoth, Wadjet, Wadj-Wer, Wepwawet, Wosret, Borr, Bragi, Buri, Dag, Delling, Forseti, Kvasir, Rig, Tyr, Ve, Vidar Vili, Bil, Eir, Frigg, Idunn, Jord, Gullveig, Njord, Ullr, Nanna, Saga, Var, Sol, Snotra, Urd, Ishvara, Agni, Indra, Savitr, Vayu Varuna, Maruts, Aditya, Vishnu eller Pusha er bare noen av gudene man ikke kan motbevise.

 

Den kristne gud er der inne et sted, og akkurat som alle de andre gudene er det ingen grunn til å tro på den kristne gud.

Fordi det ikke finnes noe bevis for denne guden.

Antall guder vi kan påberope oss å tro på er bare begrenset av fantasien, og alle guder man kan tenke seg er like sansynlig som den kristne gud.

 

For å demonstrere hvorfor:

Du tror ikke jeg er en warlock -- en mannlig heks.

Bevis at jeg ikke er det.

 

Hvordan skal du gå fram?

Det går ikke an å motbevise en påstand uten å vite hva påstanden innebærer.

 

La oss definere mine krefter..: Etter min død og forråtnelse lever ånden min videre, og i livet blir jeg ledet av denne magiske ånden.

Ånden oppfyller mine ønsker, og gir meg glede.

Med andre ord -- akkurat hva kristne pålegger sin gud av egenskaper.

 

Prøv å motbevis påstanden min om at jeg er en warlock, vitenskapelig.

Du vil feile på samme måte som vitenskapsmenn vil feile med å motbevise Pusha og guden Gud.

 

Vitenskapen dreier seg om virkeligheten.

 

Hvorfor er det så vanskelig å motbevise eller bevise guder?

 

De har ingen rot i virkeligheten.

Endret 5. oktober 2007 av Andre1983

[cyclo]

Svar C) Det finnes ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det finnes en gud

 

Der stopper det.

Det er ingen vits i å prøve å bevise at det ikke finnes noen guder.

Det blir som om å spørre om hvorfor rød er rød, og hvorfor akkurat rødt er rødt?

Det er fordi de reflekterer det røde lysspekteret.

Rødt er rødt fordi det reflekterer det røde lysspekteret og fordi vi oppfatter fargen rød (de som ikke er fargeblind) gjennom en kjemisk prosess.

Det ligger ikke noe mer bak det -- og det samme gjelder spørsmålet om eksistens.

 

9645544[/snapback]

Hvorfor er da vitenskapen så opptatt av å finne ut hvordan universet oppstod, og hvordan liv ble til? Du hevder her at spørsmålet om eksistens er noe man ikke behøver å bry seg om? Hvorfor er da spørsmålet om eksistens så viktig i vitenskapen. Hvorfor er da spørsmålet om eksistens så viktig i filosofien? Hvorfor er spørsmålet om eksistens så viktig for så utrolig mange mennesker verden over?

 

Og jo. Det ligger mye mer bak at rødt er rødt enn fordi vi oppfatter fargen rød gjennom en kjemisk prosess. For eksempel. Hva er lys. Vi vet hva at lys består av foton, men vi vet ikke hva foton egentlig er. Den har ikke masse og kan dermed vanskelig forklares med mye av det vi vet.

Hvorfor reflekterer røde flater hele spekteret bortsatt fra det røde, når lys ikke har masse? Hvordan kan noe som ikke har en masse bli reflektert i det hele tatt?

[Red Frostraven]

Svar C) Det finnes ingen vitenskapelig grunnlag for å hevde at det finnes en gud

 

Der stopper det.

Det er ingen vits i å prøve å bevise at det ikke finnes noen guder.

Det blir som om å spørre om hvorfor rød er rød, og hvorfor akkurat rødt er rødt?

Det er fordi de reflekterer det røde lysspekteret.

Rødt er rødt fordi det reflekterer det røde lysspekteret og fordi vi oppfatter fargen rød (de som ikke er fargeblind) gjennom en kjemisk prosess.

Det ligger ikke noe mer bak det -- og det samme gjelder spørsmålet om eksistens.

 

9645544[/snapback]

Hvorfor er da vitenskapen så opptatt av å finne ut hvordan universet oppstod, og hvordan liv ble til? Du hevder her at spørsmålet om eksistens er noe man ikke behøver å bry seg om? Hvorfor er da spørsmålet om eksistens så viktig i vitenskapen. Hvorfor er da spørsmålet om eksistens så viktig i filosofien? Hvorfor er spørsmålet om eksistens så viktig for så utrolig mange mennesker verden over?

 

Og jo. Det ligger mye mer bak at rødt er rødt enn fordi vi oppfatter fargen rød gjennom en kjemisk prosess. For eksempel. Hva er lys. Vi vet hva at lys består av foton, men vi vet ikke hva foton egentlig er. Den har ikke masse og kan dermed vanskelig forklares med mye av det vi vet.

Hvorfor reflekterer røde flater hele spekteret bortsatt fra det røde, når lys ikke har masse? Hvordan kan noe som ikke har en masse bli reflektert i det hele tatt?

9645864[/snapback]

 

Studer naturfag, så får du vite hvorfor lyset er rødt og nøyaktig hva som gjør røde overflater røde.

Jeg husker ærlig talt ikke helt (gremm) men det finnes uansett bare tre farger som på en eller annen måte er forankret i atomer.

Poenget mitt har uansett falt mellom stoler, og prellet av som vann på gåsa.

 

Jeg prøver igjen:

Det er umulig å bevise at noe ikke eksisterer, når det ikke er gitt noen rot til virkeligheten.

Jeg utfordrer deg fremdeles til å bevise at jeg ikke er en mannlig heks med de kriteriene jeg ga.

 

Dersom du forstår hovedbudskapet mitt, så kan du bare legge av deg diskusjonen rundt rødt.

Alle spørsmål har ikke logiske svar -- fordi spørsmålet eller problemet i seg selv er ulogisk -- akkurat som det å bevise at gud ikke eksisterer.

 

Når du har problemer med å bevise noe, og krever at andre motbeviser det, da viser du en total mangel på forståelse av logikk.

 

Bevis at jeg ikke er en mannlig heks, da har du også bevist at det ikke finnes en gud.

Når du ber om bevis for at det ikke finnes en gud, ber du meg om å bevise at du ikke er en warlock (mannlig heks).

Endret 5. oktober 2007 av Andre1983

[x871kx6167ss7]

Heisann,

Jeg må nesten få lovt til å spørre. Blir du provosert av religiøse? Kjenner du sinnet bygger seg opp i deg? Jeg gjør i alle fall, og lurer på om noen andre gjør det.

Greit nok om de skal "frelse meg", men bare de sier de er kristne har jeg en tendens til å se ned på dem. Le av dem.

Er dette bare meg?

For all del, dette er ikke ment for å være vonde mot religiøse personer på noen måte. Jeg liker bare ikke religion. Jeg orker det ikke. Her jeg bor er det så mange superduper "jeg elsker jesus", og "har du det vanskeligt så ordner jesus alt for deg uansett" folk.

Dette er forøvrig min subjektive mening.

9622226[/snapback]

 

Har egentlig aldri følt at jeg blir provosert av religiøse. Mamma trodde på en kristen gud, pappa var katolikk. Jeg ble døpt kristen. Da jeg var liten så gikk jeg på katolsk søndagskole noen ganger, men etter jeg sa at jeg ikke ønsket å gå dit, så var ikke det noe problem. Stemoren min med familie holder til i frikirken, og selv om "ste-bestefaren" min er aktiv innen frikirken så føler jeg at han respekterer andre sine syn. Bestefaren min var katolsk prest i en av de største kirkene i tyskland, han er en person jeg ser veldig opp til, han virker for meg som en som respektere andre sine syn.

 

Jeg valgte å konfirmere meg borglig, og ingen reagerte på det. Vennen mine er både humanetikere, kristene og "midt i mellom", og har aldri følt at noen av dem har prøvd å konvertere meg eller prakke på meg deres livssyn/religion.

 

Jeg har aldri møtt noen på gaten som prøver å konvertere meg, aldri noen på døren, aldri direkte.

 

Så jeg føler meg ikke så veldig provosert av noen religioner. Vet ikke om det er jeg som er heldig med de menneskene som er i livet mitt.

 

Jeg har et helt menneskeliv for å finne ut hva det er jeg ønsker å tro og mene. Jeg trenger ikke å ta noen forhastede sluttninger, livet varer en god stund til. Og uansett hva jeg velger, så håper jeg at jeg kan greie å respektere andre sine religioner og syn, uten å prøve å konvertere dem.

[Me sjøl]

Studer naturfag, så får du vite hvorfor lyset er rødt og nøyaktig hva som gjør røde overflater røde.

Jeg husker ærlig talt ikke helt (gremm) men det finnes uansett bare tre farger som på en eller annen måte er forankret i atomer.

Ikke for å avspore, men det er feil. Hele fargespektret er forankret i den menneskelige hjerne, og baserer seg på lysets bølgelengde. Det finnes ikke bare tre farger.

 

Bevis at jeg ikke er en mannlig heks, da har du også bevist at det ikke finnes en gud.

Når du ber om bevis for at det ikke finnes en gud, ber du meg om å bevise at du ikke er en warlock (mannlig heks).

9645946[/snapback]

 

Det er fint. Om du ber noen motbevise et vesen, se om de kan motbevise feer eller troll. Så bruker du bare deres bevis til å motbevise det gitte vesenet.

[Latskap]

Er det ingen her som har lest Erasmus Montanus?

Da hadde man forstått hva Andre1983 prøver å si her.