Teknisk fagskole, bare tull?

[sdf123]

Hva syntes dere om Teknisk Fagskole, noen her som har tatt det og hjulpet dem videre i arbeidslivet? ER selv utdannet automatiker og kunne gjerne tenkt meg videre, kanskje innenfor prosjektering men også andre lignende områder.

 

Flott om jeg kan høres deres synspunkter på tekninsk fagskole, og gjerne fra noen som har tatt det.

[chrishan]

jeg vil påstå at det bare er tull. mange er nok uenige, men ingeniørhøgskole er nå bare 3 år (med y-veien i porsgrunn eller narvik), og en kommer veldig mye lengre med ingeniør enn bare med teknikeren. med teknisk fagskole blir en i industrien/produksjonsbedrifter sjelden mer enn formann/arbeidsleder og i rådgivnings/konsulent-bransjen som oftest teknisk tegner. med ingeniør blir en gjerne hhv prosjektleder og selvstendig konsulent/oppdragsansvarlig.

 

dette er på ingen måte "sannheter", i enden er det bare deg selv og dine egenskaper det kommer an på. jeg mener uansett at en har et langt bedre utgangspunkt som ingeniør.

 

for deg, som er automatiker, vil jeg på det sterkeste anbefale y-veien hos høgskolen i telemark (porsgrunn). 3 år til bachelorgrad (tidligere høgskoleingeniør) går fort som en vind, og studielivet er fantastisk!!

[sdf123]

Det som jeg ser positivt med fagskolen er at den kan taes på deltid over 2 år, noe som kan være en mulighet å samkjøre med der jeg jobber i dag.

 

Men jeg syntes jeg ser i flere og flere jobb annonser at det søkes folk med erfaringer enten fra ing.høgskole eller tekn.fagskole, jeg går selvfølgelig ut fra at dem ing.høgskole blir tatt først. Men til de _større_ jobben er det kanskje bare ing.høgskole som er ønsket.

[V_B]

Det er ikke noe som heter ingeniørlinje.. Det heter bachlor og til dags dato kan personer med tekniker bakgrunn jobbe i ingeniør stillinger. Du kan også gå 4 år på teknisk fagskole mens du jobber på siden. Når du er blitt teknikker så kan bruke 1 år på høyskole for å bli Høyskolekandidat. Merk at det er ikke samme som bachlor, men det er en 3 åring utdannelse totalt sett.

 

jeg går selvfølgelig ut fra at dem ing.høgskole blir tatt først. Men til de _større_ jobben er det kanskje bare ing.høgskole som er ønsket.

 

Sikkert sant det, men problemet er jo bare at det ikke er folk nok til å bemanne disse stillingene...

Endret 3. oktober 2007 av Vbrattla

["Chris"]

Det er ikke noe som heter ingeniørlinje.. Det heter bachlor og til dags dato kan personer med tekniker bakgrunn jobbe i ingeniør stillinger. Du kan også gå 4 år på teknisk fagskole mens du jobber på siden. Når du er blitt teknikker så kan bruke 1 år på høyskole for å bli Høyskolekandidat. Merk at det er ikke samme som bachlor, men det er en 3 åring utdannelse totalt sett.

 

jeg går selvfølgelig ut fra at dem ing.høgskole blir tatt først. Men til de _større_ jobben er det kanskje bare ing.høgskole som er ønsket.

 

Sikkert sant det, men problemet er jo bare at det ikke er folk nok til å bemanne disse stillingene...

 

 

 

 

Jeg går på teknisk fagskole, og en gruppe her hadde hovedprosjekt med å finne ut av behovet for teknikkere. Ca 30 bedrifter ble intervjuet. 70-80% trengte teknikere nå, mens 100% av dem sa at de trengte teknikere i fremtiden. Nærmere 100 tidligere studenter fra skolen ble intervjuet om jobbsituasjonen. Jobbene de hadde var prosjektleder, serviceingeniør, vedlikeholdstekniker, produktutvikler, teknisk salg etc.

 

Så for meg så virker det ikke som om fagskolen er helt bortkasta

[V_B]

Heisann.

 

Går fagskole automasjon for tiden så kan fortelle litt hvordan jeg ser det. Jeg beregnte at jeg ville ta skolen over 4 års deltid, men i etterkant har jeg funnet ut at jeg ønsker å ta siste året fulltid (3 års løp). I begynnelsen kan det være litt lite motiverende, da man omtrent kun har fag som matte, fysikk, norsk osv. Har kun elektroteknikk for tiden men det er faktisk svært interessant. Det som egentlig skjer er at man går mye dypere inn i fagene enn hva du har gjort tidliggere. Det som jeg tror er fordelen med fagskolen er at man ikke bare har fagelig utbytte, men også fagelig videreføring da så og si alle som går i klassen har vært ute i arbeidslivet.

 

Skolen jeg går på har dessuten en avtale med univeritetet i Agder, noe som gjør at om jeg vil ta bachlor senere så tar det kun 2 år å fullføre bachlor-graden.

 

Hvis noen mener fagskolen er tull, så vil jeg tro at det er uttalelse fra personer som har eller tar bachlor grad. Ingen utdannelse er tull, da det fører til mer kompetanse. Dessuten, utdannelse fra fagskolen fører igjen til mulighet for installatør papirer. Det får man vel ikke av bachlor utdannelsen ?

[Endre]

Dessuten, utdannelse fra fagskolen fører igjen til mulighet for installatør papirer. Det får man vel ikke av bachlor utdannelsen ?

Jo. Med bachelor trenger man fagbrev i tillegg, med master trenger man ikke fagbrev.

 

På hvilket nivå er egentlig matte og fysikk på fagskole? Tilsvarer det høyeste nivå på VGS, eller er det høyere?

 

Om nivået ikke er noe særlig høyere enn VGS er jo det et godt argument for mange for å velge tekniker framfor ingeniør. Halvparten av de som begynner på en ingeniørutdanning faller fra, mange av dem på grunn av for mye og for vanskelig realfag. For de som ikke er racere i matte er det bedre å komme seg greit igjennom en teknikerutdanning enn å i beste fall såvidt klare seg gjennom ingeniørutdanningen, som kanskje vil ta fire år i stedet for tre.

 

Det er også verdt å merke seg at noen høyskoler (iallfall HVE) gir mulighet til å fullføre ingeniørutdanningen på to år om man er tekniker. Greit å vite for de som først og fremst vurderer fagskole - om man "ombestemmer" seg har man iallfall en lettere vei til ingeniørgraden.

Endret 13. januar 2009 av Endre

[V_B]

Matten på teknisk fagskole har ikke spesiell høy standar. Etter hva jeg forstod fra lærerene så ligger den på en mellomting av 2mx og 3mx. Går man fra 2 årig teknisk fagskole til bachlor så tror jeg de anbefaler å ta ett forkurs eller ekstra matte og fysikk fag slik at man skal klare å følge med.

 

Men det jeg ønsker å fremme her er at det aldri er tull å utdanne seg. Mennesker har forskjellige interesser og ønsker man en stilling i feltet som er høyere enn fagmann, så kan teknisk fagskole være en fin utdannelse å ta.

Endret 13. januar 2009 av Rosemount

[frammatekaren]

Dessuten, utdannelse fra fagskolen fører igjen til mulighet for installatør papirer. Det får man vel ikke av bachlor utdannelsen ?

Jo. Med bachelor trenger man fagbrev i tillegg, med master trenger man ikke fagbrev.

 

 

 

 

Hvilke fagbrev er det som teller her da? Finnes det noe info om dette noe sted?

[Endre]

Kun elektriker.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Elektroinstallatør

[frammatekaren]

Okei.

 

Jeg er veldig i tvil om jeg skal gå teknisk fagskole automasjon eller ta bachelorgrad. Frister en del det med å kunne få ta installatørpapirer, tror kanskje det er mer ønsket offshore enn en bachelorgrad. Noen som har noen meniger om det?

[Endre]

Altså, for å bli elektroinstallatør må man altså ha elektrikerfagbrev og fagskole/bachelor i elkraft. Om det finnes en tilsvarende sertifisering innen automasjon er det sikkert automatikerfagbrev som gjelder, men det har jeg ingen kjennskap til.

[frammatekaren]

på industriskolen.no finnes det for de som har fagskole automasjon påbyggingskurs til elkraft.

 

http://www.industriskolen.no/article.php?a...p;categoryID=84

[Lou]

Med tanke på videreutvikling for sin egen del er selvfølgelig fagskole bra, men dersom du tenker fagskole for å komme deg "videre", så bør du droppe det og satse på bachelor.

Har selv jobbet i tolv for en av de største leverandørene til oljeindustrien og dersom du vil videre her er det ingeniør som teller. Ekte ingeniør. Det kan nok friste å kombinere jobb og fagskole (jobber offshore), men det du sitter igjen med av jobb kan fort bli mindre utfordrende og dårligere betalt enn du klarer med en god jobb som fagarbeider. Har pr i dag 2 fagbrev og dersom jeg tar fagskole og begynner å jobbe i prosjekter i land, så går jeg ned i lønn.

Endret 6. juli 2009 av Lou

[Nelik]

Matten på teknisk fagskole har ikke spesiell høy standar. Etter hva jeg forstod fra lærerene så ligger den på en mellomting av 2mx og 3mx. Går man fra 2 årig teknisk fagskole til bachlor så tror jeg de anbefaler å ta ett forkurs eller ekstra matte og fysikk fag slik at man skal klare å følge med.

 

Men det jeg ønsker å fremme her er at det aldri er tull å utdanne seg. Mennesker har forskjellige interesser og ønsker man en stilling i feltet som er høyere enn fagmann, så kan teknisk fagskole være en fin utdannelse å ta.

Jeg tar automasjon på teknisk fagskole (fulltid Automasjon) og går på siste året. Jeg leste innlegget ditt her og det kan nok se ut som at det har vært en del endringer siden denne posten kom ut. Vi har lærere både lokalt fra skolen men også lærere fra tilsvarende linje på høyskolen (bachelor) som underviser oss. Det er nesten ingen forskjell i det som blir undervist på en treårig bachelor grad innen automasjon kontra det som blir undervist på en toårig fagskole utdanning innen automasjon. Den største forskjellen er at undervisningen er noe mer praktisk vinklet. Det første året har vi ikke så mye høyere enn videregående skole nivå i matte, men dette tas igjen fort og når vi begynner på andreåret er vi oppe på det nivået som brukes på høyskolen.

 

Grunnen til at det starter noe svakere i matte/realfag er at fagskolene ofte tar inn folk som har jobbet flere år i arbeidslivet og derav flere år borte fra skolebenken. Det er derfor mer tilrettelagt i starten for å slippe sjokket som kan oppstå for mange som starter på skolebenken igjen.

 

Vi har av våre lærere fra Høyskolen fått beskjed om at vi faktisk i enkelte temaer regner på et høyere nivå enn de gjør på høyskolen. Samtidig er det også andre fagfelt der fagskolestudenter ikke går like dypt inn i stoffet som på høyskolen. Poenget med fagskolen er ikke å produsere personer som har vært igjennom et pensum. Poenget ligger i det å produsere personer som er tilpasset næringslivets etterspørsel.

 

Når det kommer til jobber etter endt fagskole utdannelse er det kun opp til deg selv hva du ender opp med. Mulighetene er mange og jeg kjenner flere personer som har fått ingeniør stillinger og prosjektleder stillinger både maritimt, offshore og i industrien på land foran andre søkere med bachelor grad. Jeg vil ikke påstå at fagskole grad er noe bedre enn en høyskole grad eller omvendt, men jeg vil anbefale folk som er teoretisk sterke til å ta en bachelor og folk som er mer praktiske av seg å ta en fagskolegrad.

Endret 24. oktober 2014 av Nelik

[Techpoint]

Ja dette var jo en gammel tråd, men som Nelik her nevner så har det skjedd noen endringer i fagskolen også de siste 10 årene. Pensumet i de tekniske fagene er på nivå med det som undervises på universitet og høyskole, med noen variasjoner i forhold til tilnærming, og hva faget fokuserer på.

 

Jeg gikk ut fra fagskolen i sommer sjøl, og samtlige i klassen jobber nå som prosjektledere eller ingeniører av noe slag. Sjøl jobber jeg som (system)designingeniør. De personene jeg har konkurrert mot i jobbsøkerunden etter endt utdanning har vært utelukkende sivilingeniører. Så inntrykket er at hvis man har fagskolen og fagbrev så stiller man foran bachelor i søkerrunden. (Men her er det jo også unntak i forhold til hvordan man har gjort det på skolen, bakgrunn og personlig egnethet)

Startlønn er i de fleste tilfeller på lik linje med bachelor/master. I mitt tilfelle så har jeg endel mer, hvertfall når man tar med bonus, som har vært jevnt høy i bedriften de siste årene.

 

Så hvis noen fortsatt skulle lure på om fagskolen er tull, så vil jeg nå, i 2014, 7 år etter tråden ble startet, bare bekrefte at det er det ikke

[Evil-Duck]

Går selv andre året automasjon på fagskolen. De bedriftenne som har vært innom oss sier selv at de er mye mer ute etter ingeniører (Utrykket teknikker har blitt byttet ut med Fagskole Ingeniør) som har tatt fagbrev og fagskole med en viss system forståelse og praktisk insikt som faktisk forstår hvordan ting virker ute på jobber, enn de er ute etter høyskole studenter med bachler som ikke har rørt borti en kabel i hele sitt liv, da det i 90% av tilfellet vil bli mer effektive ingeniører, så fagskole er vertfall ikke bortkastet her på sunnmøre. En artikkel som dreier seg om skolen jeg selv går på http://www.smp.no/nyheter/article10156027.ece

Endret 27. oktober 2014 av Evil-Duck

[1245112654122755325882462]

For maritime-fag er teknisk fagskole avgjørende, sånn utenom det ser jeg ikke helt hensikten med mindre du har lyst på en dårlig betalt kontorjobb.

[Evil-Duck]

For maritime-fag er teknisk fagskole avgjørende, sånn utenom det ser jeg ikke helt hensikten med mindre du har lyst på en dårlig betalt kontorjobb.

Dårlige betalte kontorjobber? Jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om. Når jeg har fullført fagskolen som Automasjons fagskole ingeniør får jeg akkurat samme jobbene som en som har bachelor, i flere bedrifter vil jeg faktisk bli favoritisert fremfor en med bachelor grad uten praktisk erfaring, dette har jeg fra flere lokale bedrifter som ABB , Ulstein , Kongsberg og rolls royce. VIdere kan jeg få jobb som service ingeniør om jeg føler for det, og vil igjen bli favoritisert pga praksis erfaring som er svært viktig i en slik jobb, og ikke minst kan jeg få meg jobb som chief electrician ombord i diverse offshore fartøy med denne utdanningen. Med andre ord vil jeg ha ganske store muligheter med denne "meningsløse" utdanningen. Får faktisk stipend med Ulstein for å ta denne utdanningen, så bedriftenne synst vertfall ikke denne utdanningsveien er meningsløs, som vel strengt tatt er det viktigeste

Endret 28. oktober 2014 av Evil-Duck

[1245112654122755325882462]

 

For maritime-fag er teknisk fagskole avgjørende, sånn utenom det ser jeg ikke helt hensikten med mindre du har lyst på en dårlig betalt kontorjobb.

Dårlige betalte kontorjobber? Jeg tror ikke du helt vet hva du snakker om. Når jeg har fullført fagskolen som Automasjons fagskole ingeniør får jeg akkurat samme jobbene som en som har batchler, i flere bedrifter vil jeg faktisk bli favoritisert fremfor en med batchler grad uten praktisk erfaring, dette har jeg fra flere lokale bedrifter som ABB , Ulstein , Kongsberg og rolls royce. VIdere kan jeg få jobb som service ingeniør om jeg føler for det, og vil igjen bli favoritisert pga praksis erfaring som er svært viktig i en slik jobb, og ikke minst kan jeg få meg jobb som chief electrician ombord i diverse offshore fartøy med denne utdanningen. Med andre ord vil jeg ha ganske store muligheter med denne "meningsløse" utdanningen. Får faktisk stipend med Ulstein for å ta denne utdanningen, så bedriftenne synst vertfall ikke denne utdanningsveien er meningsløs, som vel strengt tatt er det viktigeste

 

 

Du kan fint legge til flere i listen, poenget er at fagskolen i grunn ikke er nødvendig for å få disse jobbene. Det er flere som jobber for både RR, Brattvåg, Kongsberg og har millionlønn som service teknikere, uten fagskole. Igjen, bedriten arbeidsordning.