Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Metal: A Headbanger's Guide


Anathema

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En ting som har noe med det Nebuchadnezzar sier som kan være interessant å diskutere er: Hva synes folk om at musikksjangre utvikler seg. Hvorfor blir det liksom så tabu å for eksempel kaste inn litt synth i svartmetall, og hvorfor får feks emperor så mye tyn når de bestemmer seg for å gjøre musikken sin mye mer "ekstrem" (på en annen måte) og går mer bort fra det som er "standard" svartmetall. Hvis vi feks ser på sangen empty, og på en måte analyserer den litt, så har den egentlig et ganske kaotisk og ekstremt lydbilde.

 

Dette har sikkert blitt diskutert før, så kan sikkert droppe diskusjonen, føler bare jeg må komme ut med mitt syn :p

 

Personlig så har jeg ikke noe mot at en sjanger utvikler seg, feks ta sangen Empty igjen da, jeg elsker lydbildet det gir, Det er rot, kaotisk og veldig spesiell selvfølgelig.

 

Kan det også gå på det at alle sånne ting som liksom ikke er "hardcore underground" blir litt sånn "guilty pleasures", jeg husker jo all snakket om den dritt låta til keep of kalessin dragontower, men når jeg så dem live her i byen, kan jeg si det var like mye liv på den sangen som alle de andre, folk danset folkedans o.l. mens de hadde det gøy.

Endret av Perrern
Lenke til kommentar

Emperor sin diskografi har gått fra best til bra til mindre bra i den rekkefølgen. Ekstremt = få liker det Mindre ekstremt = flere liker det Synes Bolt Thrower funker bra som eksempel, liker denslags utvikling. Har aldri forstått dette med synth og black metal da. Hvorfor er det galt? Jeg synes bare det blir galt når band sukrer lydbilde så mye at man dør av diabetes før albumet er over (Equilibrium anyone?). PS: Hva faen er skjedd med forumet her? Blir ikke lagt inn avsnitt slik som det vises når jeg skriver det.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

Personlig så synes jeg det siste emperor egentlig var grisefett jeg, Som sagt, jeg synes nesten det ble mer kaotisk og komplisert etterhvert som de utviklet seg, det hadde ikke lenger den "basic" følelsen som for eksempel I am the black wizard (selvom sangen er kul, og ikke heng meg for det jeg sier).

 

Det er på en måte litt det samme med Dimmu. Jeg kan si at jeg elsker Stormblåst (gamle) og Enthrone Darkness Thriumphant. Men samtidig så elsker jeg også den harde ekstreme feelingen som Blessings Upon the Throne of Tyranny gir.

Endret av Perrern
Lenke til kommentar

*Emperor*

Emperor med skiva In The Nightside Eclipse (1994) er så og si perfekt melodic/synth black metal, kanskje det beste albumet t.o.m -- og når de da bytter sjanger (når de allerede var så perfekte) er grenseløst irriterende.

 

Som Abigor påpeker, synes jeg også at vokalen ble ganske mye svakere også.

Lenke til kommentar

At band eksperimenterer med lydbildet og prøver seg med nye ting er absolutt å foretrekke.

 

Det jeg ikke liker, er de utallige undersjangrene de finner på å lage seg. Jeg klarer fortsatt ikke å forstå hva slags musikksjanger mathcore er for noe. Og hva faen har matte med metall å gjøre? /rant :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...