Metal: A Headbanger's Guide

[CypheroN]

Hørte litt fra Politics nå, må si det var litt skuffende. Skal vel se mer på første albumet ,digger vokalen til Warrel.

[Bytex]

De senere platene er en veldig annen stil enn de aller første. Mye mindre bruk av Warrel sin ekstreme vokal (han gjør gjerne kjempehøye pitch-hyl helt spontant), mere sånn rett frem synging. What tomorrow knows er sånn låt man kan sette på repeat mange ganger, ja.

 

Den aller første skiva (Nevermore) er mye i stilen til ..tomorrow knows-låten. Så endra de stilen endel til neste, The politics of ecstasy. Jeg digger doom-stemninga på den første skiva. Det nyere er mere sånn kjedelig amerikansk rett-frem metal låter.

 

Er egentlig litt som å sammenligne Paradise lost på Gothic og One Second. Hører at det er samme bandet, men låter veldig annerledes for det.

[CypheroN]

Hører The Sanity Assassin nå. Crazy gitarsolo.

[Bytex]

Jeff Loomis er gitarhelt av de sjeldne, ja.

[Anathema]

Har også tilgode å gjøre noen særlige oppdagelser her. Det siste jeg fant av betydning var Ne Obliviscaris.

 

Så da kan jeg likegodt slenge ut en liten utfordring. Jeg ser etter et band som gir samme følelsen som Arcturus klarer å produsere i låta "Kinetic". Kort og godt, musikk som slår beina vekk under meg - samme hvilken sjanger, jeg liker alt fra ambient BM til avantgarde. Shoot!

[CypheroN]

Jeff Loomis er gitarhelt av de sjeldne, ja.

 

Yngwie er også en av dem! Rising Force blir man aldri lei av!

[svinepelz]

Så da kan jeg likegodt slenge ut en liten utfordring. Jeg ser etter et band som gir samme følelsen som Arcturus klarer å produsere i låta "Kinetic". Kort og godt, musikk som slår beina vekk under meg - samme hvilken sjanger, jeg liker alt fra ambient BM til avantgarde. Shoot!

Hm, ikke så verst. Garm på vokal? Kjenner en whiff av "Ulver-soundet" fra album som det monumentalt oppskrytte William Blake-rælet deres, men det tar heldigvis ikke overhånd.

[Bytex]

Willam Blake... er knallbra proggish rock konseptplate. Men siden det ikke høres ut som Emperor (Ihsahn har mye av snakke-vokalen) eller Ulver, så suger det? Jaja..hver sin smak.

Endret 14. oktober 2008 av Bytex

[svinepelz]

Jeg vet ikke om det høres ut som Emperor eller Ulver, da jeg ikke har hørt noe særlig av hverken eller, men en "knallbra proggish rock konseptplate" er det langtifra. Plata har ca tre gode låter, resten er blytung fyllmaterie.

 

Har lidd meg gjennom albumet noen ganger fra/til jobb i det siste for virkelig å "gi det en sjanse"

[Bytex]

Greier fint å høre begge platene back to back. Er de lange pratesangene jeg liker best. Stemningsmusikk til tusen.

[svinepelz]

Stemning omtrent lik den du får ved å vaske opp mens du har på Dagsrevyen i bakgrunnen.

[Bytex]

Ser du, vi har helt forskjellig smak. Sånn er det bare.

[svinepelz]

Intet i veien med det. Blir bare litt irritert over å se den skroting-plata skrytes opp i skyene. Mulig jeg har et litt feil forhold til Ulver, etter å ha hørt bare Blake, Perdition City (som riktignok er litt interessant) og Shadows Of The Sun (kjedelig), men basert på disse tre albumene er jeg i alle fall ikke spesielt imponert.

[Bytex]

Nja, du har hørt den mere moderne trippy versjonen av Ulver. Ikke black metal-ulver som de ble kjent og elsket for.

 

Bergtatt, Kveldssanger og Nattens Madrigal er liksom "the unholy trilogy". Ingen synth og sånt pjatt, bare reinhekla svartmetall med folk/akustiske innslag innimellom i låtene. Så gikk de over å lage soundtracks for filmer og mere mørk elektronisk musikk. Stort sett alle Ulver-platene har helt forskjellige lyd og konsept, de utvikler seg hele tiden.

Endret 14. oktober 2008 av Bytex

[svinepelz]

Jo, men jeg syns ikke spranget er stort fra Blake til Shadows. Mye det samme, bare at Garm høres ut som om han synger med nattlue på på Shadows.

[Seian]

Haha, glimrende, svinepelz.

 

Ulver har mye rart i ermet (eller ermene?), så jeg regner med du har noe til overs som kan berge Ulvers navn av den nyere era. Jeg holder definitivt en knapp på alt det de ga ut etter trilogien sin, selv om jeg synes det er noe fyllmateriale her og der. Aner ikke hva du har hørt eller ikke hørt, så jeg overlater anbefalingene til noe annet.

[Lycantrophe]

Om du ikke likte Blake's: Prøv Blood Inside.

 

(Jeg liker begge)

[svinepelz]

Aner ikke hva du har hørt eller ikke hørt(...)

Nå skrev jeg iofs at jeg har hørt Blake, Perdition og Shadows, men

 

For å utbrodere litt mer; jeg er slett ikke noen die-hard BM-necro-fanatiker, og hører på mye rart, så det er ikke det heller. Jeg syns bare at Ulver altfor ofte blir retningsløst og kjedelig, de prøver for hardt, og ender opp med å bli uinteressante. Men men

Endret 14. oktober 2008 av svinepelz

[huf]

Så da kan jeg likegodt slenge ut en liten utfordring. Jeg ser etter et band som gir samme følelsen som Arcturus klarer å produsere i låta "Kinetic". Kort og godt, musikk som slår beina vekk under meg - samme hvilken sjanger, jeg liker alt fra ambient BM til avantgarde. Shoot!

 

Sjekk ut Vulture Industries og deira plate The Dystopia Journals. Har mange av dei kvalitetane som The Sham Mirrors har. Norsk kvalitetsplate.

[Anathema]

Merkelig at du skulle nevne VI (eller egentelig ikke, gitt at jeg gav han som tipset meg om de de eksakt samme kriteriene). Oppdaget de for en uke siden, absolutt ikke et dårlig forslag

 

Missforstå meg rett, musikken behøver ikke ha noen likeheter med Arcturus sin stil overhodet, det er følelsen jeg er ute etter denne gangen.