Gå til innhold

Metal: A Headbanger's Guide


Anathema

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Førske skiva med maskingeværtrommer og første skiva med så lite sinnavokal (utenom damnation seff)

 

Skuffende at det var så lite growl gitt. Men skiva kommer sikkert til å vokse. Heir Apparent er jo helt enorm, brutal som få.

 

Men de brukte jo maskingeværtrommer på Deliverance?

Lenke til kommentar

Jeg skriver enn review av alle låtene , hvis det er greit.

 

1. Coil

 

Skiva starter med denne friske låta. Akustisk gitar og vakker clean vokal av Åkerfeldt og et annet kvinnemenneske jeg ikke kjenner til. Senere dukker det litt synth opp og gjør låta litt mer interessant.

 

2. Heir Apparent

 

Starter med skikkelig tøff og tung gitar. Et lite stykke rolig, men så i gang med brøling av stilen kakemonster, varierte dødsmetallriff og doble basstrommer. Så komer litt gitarsolo. Det merkes at de har bytta trommis, det er ikke i nærheten av like energisk og kraftfull, noe som er veldig synd. Innimellom får vi akustiske passasjer og gitarsoloer, men dette beviser at Opeth vet at musikken er progressiv, men allikvel brutal. Dette er definitivt det beste og mest brutale sporet på plata.

 

3. The Lotus Eater

 

Åpnes med rolig nynning, men plutselig skvetter det til med riffing og hamring. Annenhver "setning" med growl og clean i begynnelsen, og så en litt kul synth senere. Noen av passasjene er litt malplasserte, men ikke så ille at låta høres dårlig gjennomført ut. Jeg liker slutten på låta veldig godt, som består av litt snakking og pusting. Ellers en veldig sterk låt, men minus for, for lite growling.

 

4. Burden

 

Dette er en roliglåt. Piano, clean vokal og akustisk gitar gjør de første minuttene på denne veldig fin til depping. Den har den rette stemningen. Så bygger den seg veldig opp og kommer med en slags ekstrem synthsolo som fører videre til gitarsolo. Så er det tilbake til slik den startet. Avslutningen er ett akustisk gitarriff som blir mer og mer illelåtende og til slutt en snål latter. Det er en slags merkelig feeling. Låta er ganske fin og koringen som dukker opp i låta er med på å gi den veldig godt særpreg. Allikvel er ikke dette det sterkeste jeg har hørt av Opeth.

 

5. Porcelain Heart

 

Treigt, men kult riff og småkjedelig tromming skyver i gang denne låta. Plutselig blir den avbrutt av akustisk og nok en gang clean vokal. Så går den tilbake dit den startet, med litt vri. Så blir det tungt igjen, men det høres ikke ut som de har helt tenkt over hvor lite det passer inn med den akustiske delen. Denne er helt annerledes og overgangen høres helt feil ut i mine ører. Liten tabbe der, men etter 5 minutter akkurat starter en helt utrolig vakker del med flott tekst, clean vokal, synth og akustisk gitar. Dette er det absolutte høydepunktet på Watershed. Muligens det beste jeg har hørt av Opeth noen gang. Denne delen blir plutselig borte, etter 1 minutt og 20 sekunder, som jeg mener er altfor fort. Hadde låta fortsatt med den delen der resten av låta hadde Porcelain Heart vært høydepunktet på skiva.

 

6. Hessian Peel

 

En veldig rolig begynnelse, med ganske bra akustisk gitarspill, tostemt vokal her og der og noen slags form for fløytelyder? Etter 2-3 minutter kommer tromminga inn, men ikke på en brutal måte. Låta holder seg fortsatt rolig, med en meget velspilt og vakker synth. Låta holder seg ganske interessant, og selv om den er den lengste sangen på skiva med sine 11 minutter og 25 sekunder blir den ikke kjedelig. 5:40! Der spretter det fram megaphete riff , doble basstrommer og brøling hinsides menneskets fatteevne. Etter 2 minutter får vi en liten pause, men spenningen er like rundt hjørnet og holder deg en god stund på pinebenken. Vips, der er det tilbake igjen. Megafeit growl og dødelige riff slik jeg ville hatt mer av på skiva. Dette holder på til låta slutter med kule synthlyder

 

7. Hex Omega

 

Overgangen fra forrige låt og denne er veldig fin og balansert. Det gjør at man nesten ikke legger merke til at neste låt har begynt, i positiv forstand. Fin blanding av akustisk og tungt, men ingen growl her, det savner jeg. Liker godt synthen på låta, og gitarspillet er veldig stødig og konkret her. Liker måten trommefillsa blir lagt inn i de rolige delene uten å bli forstyrrende for det rolige og vakre. Ett par minutter gjenstår av låta og kommer med en tung del jeg gjerne skulle sett vært überbrutal og ond som faen i stedet for dette halvhjertede, men ikke svake forsøket på lage en god outro.

 

Alt i alt en meget gjennomført, rolig og bra skive av Opeth. Har du vettet i behold skaffer du deg denne asap.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...