Gå til innhold

Metal: A Headbanger's Guide

Anathema

Av Anathema
i Musikk

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Whalecore

Whalecore

Skrevet
Skrevet
Og sangen Come Clarity må være tidenes dårligste pop-metall-låt. Blir nesten kvalm av den whinete vokalen og det elendige refrenget som høres ut som noe et emo-band kunne lagd bedre.

Enig, men syns en del av det som er fra STYE er verre.

 

En del av Borders & Shading fra STYE:

Take a knife and carve it in

Want to see your faults

As a part of your pretty skin

Everyone has a tragedy

I want you to wear yours in pain

Æsj.

 

--

Velger forresten også mye heller å slappe av til både Whoracle og Jester Race før Come Clarity. Hva skjedde med rolige oppbygninger, eventyrlige melodier og tunge riff?

 

Finner kanskje tunge riff på Come Clarity, men det meste der er bare hardt som faen. "1,2,3 Kjør Kjør Kjør"-musikk

Lenke til kommentar
TLZ

TLZ

Skrevet
Skrevet (endret)

Lyrikkmessig så var vel In Flames "emo" allerede ved Clayman, men det var også Metallica på Face To Black. :shrug:

 

Synes egentlig det er helt fett at folk synger/skriker om smerte og slikt(selv de litt selvmedlidne doom metallerne er ok synes jeg), så lenge de ikke gjør det på den måten emoband flest gjør. (Helt vanvittig sytete.)

 

Dessuten, føler metall-tekster ofter snakker om smerte, men at en skal vinne over den mens emoen nesten er stolt over at verden tar knekken på dem.

 

AnR: Tidenes teiteste konsept. Er musikken like elendig som konseptet eller er de verdt en lytt? (Hvis de er på nivå med Cannibal Corpse så er det uinteressange greier.)

 

Og siden vi snakker death metal: hørte litt på Deicide i dag. Var faktisk rimelig bra, noen som vil anbefale album?

Endret av TLZ
Lenke til kommentar
Tobe__

Tobe__

Skrevet
Skrevet
Lyrikkmessig så var vel In Flames "emo" allerede ved Clayman, men det var også Metallica på Face To Black. :shrug:

 

Synes egentlig det er helt fett at folk synger/skriker om smerte og slikt(selv de litt selvmedlidne doom metallerne er ok synes jeg), så lenge de ikke gjør det på den måten emoband flest gjør. (Helt vanvittig sytete.)

 

Dessuten, føler metall-tekster ofter snakker om smerte, men at en skal vinne over den mens emoen nesten er stolt over at verden tar knekken på dem.

 

Det er en hårfin balanse man må være observant på. All (god) musikk er emosjonell og ladet med følelser. Er ikke det med i bildet, blir det hele rimelig overfladisk og "uekte", i mangel av bedre ord. Det å si at Clayman lyrisk sett er "emo" blir for meg helt feil. Det snakkes om følelser og tilstander, men som du sier, så er det gjort på en helt annen måte enn hvordan "emo-bandene" gjør det.

 

Det irriterer meg helt utrolig hvordan vokalistene i disse bandene høres ut som at de skal begynne å grine når som helst. Andre særtrekk er også hvor gnålete de høres ut, måten de trekker ut ordene på, og måten de blir sagt/sunget på. Det du sier om at emoer er stolte av at de er psykiske vrak er også helt riktig. "Det at jeg føler at verden er i mot meg og sånn liksom, det er kjempeunikt, og unik er en bra ting, så jeg er glad jeg er emo!"

 

Doom metal... nja.. Forskjellen der er vel at de er flinkere til å male bilder med ordene de bruker. De klarer å blande død og kjærlighetssorg på en nesten romantisk måte, hvertfall type band som My Dying Bride. Selv syns jeg ikke doom metal går under emo i hele tatt.

Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs

Petrvs Romanvs

Skrevet
Skrevet (endret)

Hører nå på Meshuggah - Bleed (Another Moderus Edit) for n'te gang, abstinensene ble ikke bedre når jeg leste følgende på Mesh-forumet..

 

The album is remarkable overall, with more dynamics. Still once past the 1/2 mark it's evident they delve into the more Nothing based vibes, but it's clean and mean, with much less hypnotic repetitions as in Catch 33 or I. Still there was an I vibe to the production, mixed with DEI. Excellent tones and great balance of everything, along with DEI the best production, which Marten agreed with. There are more brutal parts in the mix contrasting the prodding and "lethargic" tracks. Again, there's more variety in this effort and I welcome it!!
A lot of nothing/ catch 33 vibes but definiley with a twist. a lot of really technical shit goin on. I talked with Marten for while and he said to me some like, "you might think a lot of the stuff you heard sounds a lot like things we've already done, but just wait till you have the album and give it multiple listens, and you'll notice things that make it completely different."
About the stuff that Marten said he sounded like they were really proud of this effort, that it's really new to them, in the sense that when they were recording he would get "feeling" for moments of other albums and that would inspire parts, etc. I concur that he said that although parts the album may be reminiscent of past Catch 33 or Nothing or I at times, that there's much more going on underneath that takes several listens to get. He also said, and I quote, that these songs are much more difficult to play than Chaosphere WTF? HAHA He explained that the faster nature of Chaosphere makes it easier because the patterns are tighter knit... I can understand that. He was weary of how practices would be for the tour, if they'd be able to pull it off lmao, like they wouldn't. A few ofher things he said was that he thinks the guitar sound on DEI sucks compared to the one on Chaosphere, on their own, but that in context the one on DEI is better (which I agree with entirely).

 

OK, as promised, here's the flyer they passed out...

post-15775-1200465546_thumb.jpg

 

..bare 51 dager igjen :wallbash:

Endret av Ba'al-Sebul
Lenke til kommentar
Programvare

Programvare

Skrevet
Skrevet (endret)

 

Lyrikkmessig så var vel In Flames "emo" allerede ved Clayman, men det var også Metallica på Face To Black. :shrug:

 

Synes egentlig det er helt fett at folk synger/skriker om smerte og slikt(selv de litt selvmedlidne doom metallerne er ok synes jeg), så lenge de ikke gjør det på den måten emoband flest gjør. (Helt vanvittig sytete.)

 

Dessuten, føler metall-tekster ofter snakker om smerte, men at en skal vinne over den mens emoen nesten er stolt over at verden tar knekken på dem.

 

Det er en hårfin balanse man må være observant på. All (god) musikk er emosjonell og ladet med følelser. Er ikke det med i bildet, blir det hele rimelig overfladisk og "uekte", i mangel av bedre ord. Det å si at Clayman lyrisk sett er "emo" blir for meg helt feil. Det snakkes om følelser og tilstander, men som du sier, så er det gjort på en helt annen måte enn hvordan "emo-bandene" gjør det.

 

Det irriterer meg helt utrolig hvordan vokalistene i disse bandene høres ut som at de skal begynne å grine når som helst. Andre særtrekk er også hvor gnålete de høres ut, måten de trekker ut ordene på, og måten de blir sagt/sunget på. Det du sier om at emoer er stolte av at de er psykiske vrak er også helt riktig. "Det at jeg føler at verden er i mot meg og sånn liksom, det er kjempeunikt, og unik er en bra ting, så jeg er glad jeg er emo!"

 

Doom metal... nja.. Forskjellen der er vel at de er flinkere til å male bilder med ordene de bruker. De klarer å blande død og kjærlighetssorg på en nesten romantisk måte, hvertfall type band som My Dying Bride. Selv syns jeg ikke doom metal går under emo i hele tatt.

 

 

Godt skrevet. Det er en enorm forskjell mellom stemningsrik musikk og emo. Hender at folk kaller meg emo fordi jeg hører på Draconian, My Dying Bride o.l

Folk vil ikke fatte at emo er mere syting og dyster doom spiller mere på følelser og romantikk.

Endret av Vintermåne
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...