Gå til innhold

Metal: A Headbanger's Guide


Anathema

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Gauhaert låter som en enda fullere og mer folky versjon av Uraust. Gitaristen/vokalisten i Urfaust er også gitarist og vokalisten i Gauhaert.

 

Noenum har et veldig typisk finsk sound. Sargeist - Satanic Black Devotion er et greit sted å starte.

Endret av Jack Burton
Lenke til kommentar

Jeg er usikker på om jeg har postet denne før, men samme det.. hehe.
Give it a try, jeg er rimelig sikker på at du ikke vil angre.

 

"Born of Ice / Stream of Shadows"

http://www.youtube.com/watch?v=3isGs5se-Z8

Lyrics:

 

Through the death of the sun
A new world is born
A drop of water in cold
To run on the hands of man

One note of the still landscape
Carries afar on the quiet lake
Not even leaves move under my eyes
Coldness alone floats under the surface

And my body yearns for water
It screams out for freedom
Not from here to be found
From nowhere for now

Who would show the way to the one who is lost
When time only approaches its end

Death drifts on
The stream of shadows
The soil is grey
And my heart gone

Somewhere the road has forked astray
Snow is covering the footprints from here
Only the colours change under my eyes
The solitary calmed down by coldness alone

And my body yearns for water
It screams out for freedom
In a foreign city
Endless search for beauty

Soon everything will be purposeless
Heaven's eyes already cast away
One step to suffering, one step to freedom
Should I stay here and nothing will I find

Here only the shadows pass
One after another
They wait for no one

Before me I see the mountains crumble
Yet for a while I stand still
As I feel how the flood is rising

How I would desire to trick my fate
To see the light and return

Somewhere the sun always rises
She whispers and points to the road
It doesn't rain from the sea any longer
Would it whip me awake, I wonder

Alone among a thousand people
Always somewhere else
Roots torn up from the earth
Once sent to live and to die

How I would desire to trick my fate
To see the light and return
Hence for a while I stand still
As I feel how the flood is rising

Death drifts on
The stream of shadows
The soil is grey
And my heart gone

Soon everything will be purposeless
Heaven's eyes already cast away
One step to suffering, one step to freedom
Should I stay here and nothing will I find

 

Endret av Rafngrim
Lenke til kommentar

Glimrende band. Alt er helt fantastisk, men den mørke, progressive trioen Verisäkeet, V: Hävitetty og Tulimyrsky stikker seg ut som de klart beste utgivelsene. Men som sagt, alt er helt topp.

 

 

Denne saken slippes i disse dager:

 

final-MOCKUP-splatter.jpg

 

Jeg står over. Den ser jo veldig fin ut og alt det der, men den er djevelsk dyr, og Varjoina kuljemme kuolleiden maassa mangler siden den allerede har fått en ålreit vinylutgivelse. Men å gi ut den typen boxerer het unødvendig så lenge bandet fortsatt er aktivt og slipper nye plater, med mindre man har planer om å gi ut en ny box seinere.

Lenke til kommentar

Hva er det dere egentlig ser i black metal eller hva det er som er postet over? Er det det tekniske, atmosfæren, vokalen eller helhetsbildet? Synes egentlig det hørtes temmelig repetetivt og kjedelig ut. (ingen diss, er bare nyskjerrig)

Endret av PgUp
Lenke til kommentar

Jeg ser etter melodier, de kan være godt skjulte. Og gjerne de intense følelsene musikken får sammen med vokalen. Og veldig ofte riff såklart.

 

Noe som først høres kjedelig og repetetivt ut kan plutselig vise seg å være noe helt annet. Så får man en aha-følelse. Ta for eksempel Satanic Warmaster - ...Of the Night. Som starter omtrent slik du beskriver det, men som midt ut i låta plutselig endrer seg og blir helt fantastisk melodiøs. På samme måte har jeg det med Enslaved sin låt Heimdallr.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

I black metal er det for det meste evnen til å skape atmosfæren som gjelder for min del, i motsetning til f.eks thrash hvor det handler om agressivitet og fete riff.

 

Men at Moonsorrow-låta postet oppi her (om det var den du siktet til) er repetetiv, skjønner jeg ingenting av. Det er jo nesten ingenting som repeteres i låta og hele låta flyter fra et part til et annet, og sånn fortsetter det, og det føles helle ikke som fem-seks forsjellige låter som bare er klistra sammen. Det er en rød tråd gjennom hele, uten at det blir repetetivt eller noe sånt.

 

At band som f.eks Hypothermia blir for repetetivt, det skjønner jeg derimot godt.Lange låter uten særlig progresjon.

Endret av Jack Burton
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...