Metal: A Headbanger's Guide

[Abigor]

Jeg skjønner ikke... Skitsystem er ikke metal?

 

Hører da at alle instrumentene er på plass, agressiv vokal, raske trommer osv.

[Lycantrophe]

Knis. Forklarer vel hvorfor du bidrar så lite her.

[Slimda]

Crust Punk som er inspirert av death metal.

[Leo_Khenir]

Forklar da til oss "vanlig dødelige" hvorfor dette er crust punk og ikke death metal?

[Slimda]

Forklar da til oss "vanlig dødelige" hvorfor dette er crust punk og ikke death metal?

Gjerne.

Skitsystem (Swedish pronunciation: [ɧiːtsʏsteːm], Fucking System or Fucking Society, literally "Shit System") is a Swedish crust punk band formed in early 1994. Their sound was heavily influenced by death metal and D-beat. In actuality, band members originally came from different death metal bands, bonding over a common interest in d-beat

kilde

[Lycantrophe]

Haters gonna hate.

[Abigor]

Haters gonna hate.

Greit med en grov spøk?

[Leo_Khenir]

Nå mener jeg ikke å være drittsekk, men en wikipedia-artikkel som sier at "dette er crust punk" ain't gonna cut it.

 

Du må heller forklare meg forskjellen på crust punk og death metal, tror jeg

[Lycantrophe]

 

Coal Black Hearses. Løp og kjøp.

[Slimda]

Orker ikke. Jeg liker ingen av sjangrene, og gidder dermed ikke sette meg inn i det. Jeg ga deg svar, så det er opp til deg selv å tro på det eller ei.

[Leo_Khenir]

Orker ikke. Jeg liker ingen av sjangrene, og gidder dermed ikke sette meg inn i det. Jeg ga deg svar, så det er opp til deg selv å tro på det eller ei.

 

Såvidt jeg klarer å lese meg til selv om Crust Punk så ser det stort sett ut som deathmetal, bare at det kom fra punk-scenen og ikke metal-scenen opprinnelig. Ser Discharge oppgis som en stor inspirasjon (blant annet har de gitt navnet til D-beat) - og Discharge, som en del av NWOBHM, var også en inspirasjon for trash-scenen, som for eksempel Metallica (som jo covret Free Speech for the Dumb og The More I See). Også flere band i ekstrem-metal-scenen ble inspirert av Discharge (Carpathian Forest og Napalm Death har også innspilt coverlåter av Discharge).

 

Jeg klatrer derfor tilbake på min høye hest og velger å fortsette å tro at Crust Punk og Death Metal basically er det samme, men med to forskjellige røtter.

Endret 28. juli 2011 av Leo_Khenir

[Gjest Slettet+9871234]

Hvordan presterer du å konkludere med det?

Hva skulle jeg ellers konkludert med? Skulle jeg gått i mot mine egne meninger og sagt jeg syns de burde holdt seg til stilen de først begynte med?

[Lycantrophe]

Du kan gjerne utdype hvordan et band som forandrer stil (som ikke er ensbetydende med utvikling, forresten) automatisk gjør de dynamiske, reflekterte og ikke minst intelligente.

[Leo_Khenir]

Lycan har et poeng. Forandring != Utvikling

[Gjest Slettet+9871234]

Du kan gjerne utdype hvordan et band som forandrer stil (som ikke er ensbetydende med utvikling, forresten) automatisk gjør de dynamiske, reflekterte og ikke minst intelligente.

La meg bare for det første få påpeke at dette er mine egne meninger og refleksjoner.

 

For det andre må vi erkjenne at dette selvfølgelig ikke vil gjelde alle band som forandrer stil. Selv om det kanskje fremgikk slik av min forrige post må jeg også påpeke at jeg ikke mener at et band som forandrer stil automatisk er å regne som dynamiske, reflekterte og intelligente.

Selv om jeg personlig ikke kjenner til detaljene og musikken til mange band som har endret stil over årenes løp (f.eks. Ulver), sier det seg litt selv at alt er relativt.

 

Forandring av stil vil altså som du sier ikke nødvendigvis være ensbetydende med utvikling. Dette sier jeg meg enig i.

 

Hvis man ser på Opeths musikalske utvikling fra Orchid frem til Still Life er det, slik jeg oppfatter det, hovedvekt av aggressive sanger med growlevokal, forvrengt gitarlyd, heftig tromming osv.

Deretter, fra Deliverance og utover har lydbildet sakte men sikkert utviklet seg til å få et stadig roligere tempo, flere innslag av renere vokal- og gitarlyd. Damnation er jo som sådan et fint eksempel her.

 

Akkurat hva årsaken til at Opeth har valgt å endre stil i så stor grad som de har gjort er jeg ikke kjent med, men det sier seg selv at det må være en grunn til at de har valgt å gjøre som de har gjort. Akkurat i dette tilfellet har jeg liten tro på at "det bare ble sånn". Siden jeg, som nok de fleste av oss, da ikke kjenner til den faktiske årsaken til denne forandringen, tillater jeg meg selv derfor å kunne reflektere rundt dette, noe som leder oss tilbake til påstanden jeg kom med tidligere.

 

Tillat meg nå å dele litt tanker rundt denne.

 

 

Slik jeg ser det vil utviklingen i et band bl.a. innebære at de ønsker å vise at de har mer å fare med, at de har mer å si og uttrykke enn hva de tidligere har gjort. Hvem ønsker vel å kjøre i det samme sporet i godt og vel 16 år? Med mindre man er av den mer ensartede, enkle personen tror jeg de fleste vil ha et ønske om forandring etter så lang tid.

 

Nå kjenner jeg videre ikke til Opeths økonomiske vekst over årene, men det faktum at de stadig holder det gående, turnerer og gir ut nye album som mottar god kritikk i media kan jo ikke være annet enn en pekepinn på at de gjør det ganske så bra. Hvis vi da ser for oss at bandet nå etter flere år i bransjen har opparbeidet seg et solid rykte og en anstendig kapital - er det ikke da naturlig å anta at de da også kan ha den musikalske friheten til å strengt tatt gjøre det de vil? Eksperimentere? Inkludere flere genretolkninger enn hva tidligere utgivelser har gjort? Bare det at de velger å faktisk gjøre dette i større og større grad, og nå på en måte når et klimaks med sin kommende utgivelse, kan jeg ikke se på som annet enn et tegn på selvbevissthet og et dynamisk band som velger å gjøre det de vil.

 

Et annet punkt som underbygger min påstand er at den musikalske stilendringen har skjedd over tid.

Akkurat som en god vin ofte trenger noen år på enten flaske eller fat, kan det være at et band trenger noen år på å finne seg selv.

Åkerfeldt sa jo noe lignende selv i pressemeldingen:

 

It will be our 10th album/observation. I dig it; we all do. In fact, it feels like I've been building up to write for and participate on an album like this since I was 19.

 

I mine øyne er også utvikling ofte er et tegn på selvbevissthet, en visshet om hvem man er, hva man uttrykker, hvor man står i forhold til resten av verden og så videre. Det er jo ikke alle som bryr seg så mye om hvem de er - de bare er, godtar sin eksistens for hva den er og tenker ikke så mye videre over det. Det faktum at man da i det hele tatt er selvbevisst og kan reflektere og se seg selv - se hvem man er, hvor man kom fra, hvor man er og hvor man er på vei i livet, er i mine øyne et tegn på intelligens. Om dette gjelder for et band eller en enkeltperson ser jeg som likegyldig.

 

 

Jeg håper nå jeg har gjort det klart hvorfor jeg mener at Opeths stadige stilendring er et tegn på et dynamisk, reflektert/selvbevisst og intelligent band.

 

 

Jeg vil til slutt be om at det tas høyde for at jeg ikke har finlyttet på samtlige av Opeths utgivelser og derfor ikke kan gi et detaljert bilde av den musikalske utviklingen slik jeg oppfatter den. Jeg håper allikevel at dere vil forstå tankegangen min.

 

Mads

[Lycantrophe]

tl;dr

 

edit kommer.

[Deadringer]

Akkurat hva årsaken til at Opeth har valgt å endre stil i så stor grad som de har gjort er jeg ikke kjent med, men det sier seg selv at det må være en grunn til at de har valgt å gjøre som de har gjort. Akkurat i dette tilfellet har jeg liten tro på at "det bare ble sånn". Siden jeg, som nok de fleste av oss, da ikke kjenner til den faktiske årsaken til denne forandringen, tillater jeg meg selv derfor å kunne reflektere rundt dette, noe som leder oss tilbake til påstanden jeg kom med tidligere.

Jeg må si du skrev veldig mye uten egentlig å si noe.

 

edit:

I mine øyne er også utvikling ofte er et tegn på selvbevissthet, en visshet om hvem man er, hva man uttrykker, hvor man står i forhold til resten av verden og så videre. Det er jo ikke alle som bryr seg så mye om hvem de er - de bare er, godtar sin eksistens for hva den er og tenker ikke så mye videre over det. Det faktum at man da i det hele tatt er selvbevisst og kan reflektere og se seg selv - se hvem man er, hvor man kom fra, hvor man er og hvor man er på vei i livet, er i mine øyne et tegn på intelligens. Om dette gjelder for et band eller en enkeltperson ser jeg som likegyldig.

 

holy shit

Endret 28. juli 2011 av BTK Nyhus

[Leo_Khenir]

Dette gjelder jo spesifikt Opeth. Opprinnelig innvending gjaldt at det virket som at du (Milanjo) konkluderte med at alle band som forandrer sound "utvikler" seg til noe bedre.

[Lycantrophe]

For det andre må vi erkjenne at dette selvfølgelig ikke vil gjelde alle band som forandrer stil. Selv om det kanskje fremgikk slik av min forrige post må jeg også påpeke at jeg ikke mener at et band som forandrer stil automatisk er å regne som dynamiske, reflekterte og intelligente.

Det var akkurat det det gjorde, som ble påpekt. Man kan til og med være reflektert, dynamisk og intellgent og IKKE forandre stil. Det er helt uavhengige egenskaper.

 

Selv om jeg personlig ikke kjenner til detaljene og musikken til mange band som har endret stil over årenes løp (f.eks. Ulver), sier det seg litt selv at alt er relativt.

Hva vil du frem til her? Hva sier seg selv som gjør at alt er relativt? Er det smak du sikter til? (Isåfall er det strengt tatt ikke relativt, det er liker godt, liker, liker ikke, hater etc. Det som varierer er hva som oppfyller de personlige preferansene for å havne i nevnte kategori)

 

 

Forandring av stil vil altså som du sier ikke nødvendigvis være ensbetydende med utvikling. Dette sier jeg meg enig i.

Flott, da er det oppklart.

 

Hvis man ser på Opeths musikalske utvikling fra Orchid frem til Still Life er det, slik jeg oppfatter det, hovedvekt av aggressive sanger med growlevokal, forvrengt gitarlyd, heftig tromming osv.

Mja, hovedvekten er nok der, men det er litt både og. Det Opeth har som signatur er kontrastene i nettopp dette, og det kommer frem på det viset.

Deretter, fra Deliverance og utover har lydbildet sakte men sikkert utviklet seg til å få et stadig roligere tempo, flere innslag av renere vokal- og gitarlyd. Damnation er jo som sådan et fint eksempel her.

Ser strengt tatt ikke hvor tempoet, med unntak av Damnation, har forandret seg så voldsomt. Det som har skjedd er at de har fjernet de typiske death-trekkene og erstattet med en mer jazzete form for tromming. Synkoperingene har tatt litt overhånd. Når først tempoforandringen/intensitetsforandringen skjer, som det alltid har gjort, tar de seg gjerne lenger tid på de sløve partiene.

 

Akkurat hva årsaken til at Opeth har valgt å endre stil i så stor grad som de har gjort er jeg ikke kjent med, men det sier seg selv at det må være en grunn til at de har valgt å gjøre som de har gjort.

Sikkert flere grunner og, men det trenger ikke bety særlig utvikling. Om du ser stort på det og halvveis ser bort ifra Damnation har de holdt på med samme linjen siden Orchid. Samme virkemidler, samme effekt. Husk at hele bandet minus Åkerfeldt er byttet siden da, og selv om det er han som skriver så er det klart at de forskjellige spillestilene vil merkes i detaljene.

 

Akkurat i dette tilfellet har jeg liten tro på at "det bare ble sånn". Siden jeg, som nok de fleste av oss, da ikke kjenner til den faktiske årsaken til denne forandringen, tillater jeg meg selv derfor å kunne reflektere rundt dette, noe som leder oss tilbake til påstanden jeg kom med tidligere.

Det er da mange forandringer oppgjennom, både innen musikk og andre steder, som kom til "bare ved å bli sånn". Det er slett ikke sikkert at Åkerfeldt satt seg ned og sa: "Nå skal vi la gitarklimprepartiene være lengre så jeg slipper å skrike så mye.

 

Tillat meg nå å dele litt tanker rundt denne.

Go ahead, good ser.

Slik jeg ser det vil utviklingen i et band bl.a. innebære at de ønsker å vise at de har mer å fare med, at de har mer å si og uttrykke enn hva de tidligere har gjort.

Det kommer da helt ann på, gjør det ikke? Hvis motivasjonen er personlig utvikling og perfeksjon er det ikke for å imponere andre. Hvorfor utvikler du deg og det du gjør? Vil tippe at grunnene og veien dit er nokså samstemt.

 

Hvem ønsker vel å kjøre i det samme sporet i godt og vel 16 år? Med mindre man er av den mer ensartede, enkle personen tror jeg de fleste vil ha et ønske om forandring etter så lang tid.

Lemmy har holdt på i 30. Motörhead er fortsatt konge. Du trekker nå også en linje mellom ensarted og enkel og det å ikke dele et utviklingsbehov. Det blir for enkelt, det er slett ikke sikkert at det er en holdbar relasjon.

 

Nå kjenner jeg videre ikke til Opeths økonomiske vekst over årene, men det faktum at de stadig holder det gående, turnerer og gir ut nye album som mottar god kritikk i media kan jo ikke være annet enn en pekepinn på at de gjør det ganske så bra.

Akkurat som KISS.

Hvis vi da ser for oss at bandet nå etter flere år i bransjen har opparbeidet seg et solid rykte og en anstendig kapital - er det ikke da naturlig å anta at de da også kan ha den musikalske friheten til å strengt tatt gjøre det de vil?

Innebærer ikke det at de IKKE hadde friheten til å eksperimentere og gjøre hva de ville da de var nyoppstartet? Selv om de har tjent seg opp litt kapital er det slett ikke sikkert at det hadde lønnet seg å skifte stil heller, for de hadde nok fortsatt vært avhengig av strømmen.

 

Eksperimentere? Inkludere flere genretolkninger enn hva tidligere utgivelser har gjort? Bare det at de velger å faktisk gjøre dette i større og større grad, og nå på en måte når et klimaks med sin kommende utgivelse, kan jeg ikke se på som annet enn et tegn på selvbevissthet og et dynamisk band som velger å gjøre det de vil.

Jo, det er fullt mulig å se på det som et tegn på noe annet enn selvbevissthet. Husk at utvikling og forandring ikke nødvendigvis er positivt. Selv om resultatet er annerledes er det ikke sikkert det er BEDRE. La oss anta at det er snakk om et album som har et nokså annet uttrykk enn det forrige - det er slett ikke sikkert det er godt, det er slett ikke sikkert at bandet klarer å beherske genren de arbeider med. Gitt at dette skjer - er det da faktisk selvbevisst å slippe albumet fremfor å forkaste det?

 

 

Et annet punkt som underbygger min påstand er at den musikalske stilendringen har skjedd over tid.

Akkurat som en god vin ofte trenger noen år på enten flaske eller fat, kan det være at et band trenger noen år på å finne seg selv.

Ulvers stilendring skjedde på ETT album. Og albumet etter der. Og albumet etter der. Kommer det av at de ikke har funnet seg selv, av en veldig eksperimenteringsvilje eller noe annet? Det er absolutt for enkelt å konkludere med slike karakteristikker (intelligent, dynamisk etc) basert på det alene. Jeg vil heller ikke si at den gradvis forandring over 15 år er spesielt dynamisk.

 

Åkerfeldt sa jo noe lignende selv i pressemeldingen:

 

It will be our 10th album/observation. I dig it; we all do. In fact, it feels like I've been building up to write for and participate on an album like this since I was 19.

Det forteller at han er fornøyd med produktet sitt, og det er bra. Fint for han.

 

I mine øyne er også utvikling ofte er et tegn på selvbevissthet, en visshet om hvem man er, hva man uttrykker, hvor man står i forhold til resten av verden og så videre. Det er jo ikke alle som bryr seg så mye om hvem de er - de bare er, godtar sin eksistens for hva den er og tenker ikke så mye videre over det. Det faktum at man da i det hele tatt er selvbevisst og kan reflektere og se seg selv - se hvem man er, hvor man kom fra, hvor man er og hvor man er på vei i livet, er i mine øyne et tegn på intelligens. Om dette gjelder for et band eller en enkeltperson ser jeg som likegyldig.

Kan det ikke være en følge av mangel på selvbevissthet?

 

Jeg håper nå jeg har gjort det klart hvorfor jeg mener at Opeths stadige stilendring er et tegn på et dynamisk, reflektert/selvbevisst og intelligent band.

Jeg ser hvorfor du mener det, men jeg er uenig i konklusjonene dine - du trekker mer informasjon ut av et nokså tynt grunnlag.

Jeg vil til slutt be om at det tas høyde for at jeg ikke har finlyttet på samtlige av Opeths utgivelser og derfor ikke kan gi et detaljert bilde av den musikalske utviklingen slik jeg oppfatter den. Jeg håper allikevel at dere vil forstå tankegangen min.

Jeg har hørt samtlige, og det er masse der inne en plass. Kult riff her, stilig parti der. Totalpakken holder dessverre ikke for min del, og utviklingen går ikke akkurat i riktig retning.

[Vowels]

Er dere team Jacob eller Edward?