Når gir foreldre slipp på ungene sine?

[Honey Badger]

Som emnetittelen sier så lurer jeg på når dine foreldre ga slipp på deg, eventuelt når du ga slipp på dine barn? Når fikk du/de lov til å gjøre som de ville?

 

Enkelte foreldre vil gjerne at barna dems skal være små og uskyldige for alltid, og holder om dem med never av jern, helt til de ved hjelp av loven klarer å rive seg løs.

 

Andre igjen, lar ungene få holde på som de vil etter at de er konfirmert, og drikking og røyking er ikke noe problem.

 

Noen foreldre krever at ungene er hjemme før 11, andre igjen sier ikke noe på det om de er borte hele natta.

 

Altså, når fikk du gjøre som du ville, og eventuelt når fikk barna dine gjøre som de ville? Og i hvilken alder er det på tide å gi slipp på ungene?

[Poor Leno]

For meg har det vært et type tilpasningsstadie. Vært helt naturlig igrunn. Har blitt friere og friere over tid. Nå kan jeg stort sett gjøre som jeg vil - (er jo 18, så skulle vel egentlig bare mangle) - men folka passer jo litt på meg enda.

 

Men det har aldri vært noen plutselig forandring.

[Jaytee71]

Fra jeg var ca 15 gjorde jeg vel mer eller mindre som jeg ville..... så lenge foreldrene mine fikk vite hvor jeg var.

Flytta hjemmefra da jeg var 17, og har vært selvforsynt med det aller meste siden det

En liten periode i 25-årsalderen bodde jeg hos min mor, men det var bare fordi jeg mista leiligheta mi.... og det var bare for et par mnd.

[Nie]

Jeg kan vel egentlig ikke svare helt her, siden jeg ikke er sluppet enda. Men det er en gradvis prosess. Jeg er flytta hjemmefra, men jeg styrer ikke helt enda. Min mor maser og graver om økonomien, noen helger MÅ jeg hjem (enten jeg vil eller ikke), og da er det slik og slik det er.

 

Men når man tenker innetider, så har jeg ikke det lenger. Hender mamma spør om jeg ikke kunne tenke meg å komme hjem før de la seg, men nå spør hun, ikke kommanderer. Så da er det opp til meg å svare. =)

 

Når det gjelder drikking/røyking, så har jeg røykt fast i rundt 2,5 år nå, og min mor kjøper røyk til meg uten problemer, og jeg sitter inne og røyker med henne. Men det var en gradvis prosess da. Hun nektet meg aldri å røyke (hun fant ut av det ikke lenge etter at det ble fast), men nekte meg å røyke på eiendommen kunne hun. Nektet meg å røyke inne, nektet meg å røyke i stuen (jeg var forvist til å henge ut kjøkkenvinduet), men nå kjefter hun bare om hun syns jeg røyker for mye. =)

 

Drikking. Hun har en tendens til å sende meg meldinger på kvelder hun vet jeg skal drikke (eller mistenker det), og råder meg til å ikke drikke mer om hun syns jeg høres full ut. Men hun kommanderer ikke. Tror jeg. Det hender også hun ber meg om å ikke drikke en kveld. Stort sett respekterer jeg det, så jeg vet ikke om hun kommanderer eller spør. xD

 

Jeg er 17, sånn, btw. xD

[darkness|]

Jeg flyttet ut da jeg var 17, og har vært selvstendig siden.

[Maren-mor]

Vel får vel egentlig gjøre som jeg vil.. i alle fall av pappa'n min, mens mor er litt mer reservert for slik, men siden jeg kun bor hos pappa er ikke det noe problem. "De ga slipp" på meg rundt 15-16års aldreren(Er 17 nå). Men åra før det hadde jeg SVÆRT korte tøyler..

[TanglewoodD]

Gradvis. Jeg er 17 å har mer eller mindre frihet til det jeg vil. De passer litt på når jeg skal utenlands ol. å mutter vil gjerne vite hvor jeg er osv. Drikking er det litt fritt, bare de vet hvor jeg er.

Penger har dem ikke mye å si på , da jeg ikke har fått noe mer enn 50-250kr iløpet av dette året av de, jeg har tjent mine egne grunker fra da jeg fylte 17.

[Neppe]

Foreldre gir vel aldri slipp på barna sine?

 

En venn jeg hadde på ungdomskolen fikk nesten gjør akkurat hva han ville. Av en enkel grunn, han klarte å begrense seg og sette egne grenser. Selv om han hadde mulighet til å være ute hele natta, var det ikke sånn at han faktisk var det. Han fikk alltid ukepenger, men de brukte han aldri.

 

Noen barn trenger begrensninger, andre ikke. Når foreldre stoler nok på barna sine på at de kan klare seg selv, så gir de vel rom for det. Men de gir uansett aldri slipp på ungene sine. De er jo ungene dems uansett om de er 10 eller 40.

[Catkin]

Jeg har fått mye løsere tøyler siden jeg ble 16. Jeg gjør stort sett som jeg vil, men tar ansvar og gjør aldri noe jeg vet hun ikke ville like. Hun stoler på meg og det har jeg ikke tenkt til å misbruke.

[LowBalls]

Tøylene har vel vært helt normalt.

Var ganske strengt en stund for et 1år siden. men da dreit jeg meg ganske bra ut, så det skjønner jeg.

Men nå har jeg vel OK inne tid, 2tida.

 

Snuse får jeg gjøre som jeg vil med, samma med drikke, bare jeg holder meg unna spriten så sier mamma det er greit.

 

Men sånn generelt er Pappa slækkere, graver ikke så mye.

Skal jeg ut sier jeg bare at jeg skal ut, med mamma må jeg forklare hvem som skal være der osv..

 

BTW 16 år

[Det Dvergiske Kaffebord]

Har mer eller mindre levd mitt eget liv siden jeg var rundt 16/17. Men jeg vil regne meg som ganske ansvarlig så foreldrene mine behøvde ikke sette så strenge restriksjoner for meg. Vi har hatt ett forhold der vi ikke snakker så mye om ting og tang, noe som passer meg ganske godt. Drikking ble aldri noe tema før jeg var 18, men de visste jo at jeg hadde drukket før det, bare at vi aldri hadde snakket om det. Men de stolte vel på at jeg klarte meg selv, noe som jeg også gjorde.

[Alastor]

Fra jeg var 18 fikk jeg beskjed om at jeg gjorde som jeg ville, null føringer eller påpekninger selv om jeg bodde hjemme, og at jeg nå nok var ansvarlig til å vite hva som var best selv.

 

Funket veldig fint det - langt bedre enn en del jeg kjenner som har rølpa rundt fra de var 15-16, og har null av frihet hjemme selv etter at de ble 18...

[Shibiz]

Kommer heilt ann på kultur.. Men njaa, sånn ca da jeg var 18 sluttet folka å mase som de gjorde før..

Jeg er 20 og studerer og bor hjemme. Folka maser aldri om jeg skal flytte ut, eller mas om noe anna...

[Erasus]

Som Shahab sier, så spiller kultur og ikke minst religion en veldig viktig rolle, kjenner ei arabisk jente som er 23 år, hun MÅ være hjemme klokken 22:00 uansett hva.

[Korpmettaren]

er 18 år..

Bodde i midten av oslo når jeg var mindre, og flyttet ut i skogen i 7. klasse. Før det, så hadde jeg noe strenge innetider. Dette var det jo en god grunn til og.

Men etter at vi flyttet ut hit, så kunne jeg være senere og senere ute. Jeg kom meg jo ikke noe sted uansett.. Så fra jeg var 16, så kunne jeg vel være ute så lenge jeg ville. Bare jeg sa ifra og det.

 

Nå driver jeg å ser på hus 5 minutter gange fra her jeg bor nå til 1,2 mill. Dette er jo foreldrene mine veldig positive til, og vil hjelpe meg økonomisk. Så de har så og si gikk slipp på meg nå..

[noob11]

De fleste unger får mer og mer selvstendighet fra omtrent første klasse og utover. Så spørrs det hvor lang tid det går før man er helt selvstendig.

 

Jeg hadde det relativt strengt frem til sommeren før jeg ble 16. Da fant jeg selv ut at jeg var for et selvstendig individ Det aksepterte foreldene min, så jeg fikk så og si frie tøyler fra da. Nå er jeg voksen og har fortsatt et godt forhold til mine foreldre så jeg tror den løsningen var til det beste.

 

Men, alle er jo forskjellige så det nytter jo ikke å sette noen aldersgrense elns på det. Jeg møter fortsatt gjevnaldrene som jeg tror kunne hatt godt av å fortsatt hatt noen som satt grenser for dem. (og jeg nærmer meg 30)