Gå til innhold

Valuta -- Dollar=8,50 Kr | Euro=9,50 Kr | Pund=12,95 Kr


kilik

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Norge lager ikke hardware vi heller, men har da massevis av det i butikkene.

 

Islandske kronen falt ytterligere torsdag, nå bare 2,74 NOK for 100 ISK. For nøyaktig ett år siden var kursen 9,05 NOK. Det betyr at en vare, med mindre de har satt opp prisen betydelig, som kostet 10 000 norske kroner for ett år siden, nå koster 3 000 norske kroner. Valuta er morsomt...

 

Er jo også en del nordmenn og andre utlendinger som har valgt å sette inn sparepengene sine på Island hvor man lenge har hatt over 15% rente. Satte man inn 300,000 kroner for ett år siden er disse i dag bare verdt 90,000 kroner. Hvis man i det hele tatt får ut pengene sine nå da. Det er farlig å bli for grådig...

 

Islendinger hamstrer varer i frykt for prisøkninger og importstopp

 

Endret av kilik
Lenke til kommentar
BBC rapporterer at britene har brukt "anti terror"-loven for å fryse islandske verdier i England. :whistle:

Man kan jo begynne å lure på hvem som terroriserer hvem her.

 

Apropos Island og eksport så gravde jeg fram litt info. Islands største eksportprodukt er fisk. Det står i dag for ca 40% av eksporten. I 1990 var det tallet ca 80% og i 1970 ca 90%. Andre populære eksportartikler er turisme (tjenester) og Islandshester. De største eksportmarkedene er Storbritannia (19%) og Tyskland (18%). Mer info her.

Lenke til kommentar
Krisepakken er vedtatt. Hvis man ser det amerikanske næringslivet og de amerikanske myndighetene under ett så er krisepakken en positiv ting som vil styrke USA økonomisk. Dollaren vil derfor styrke seg med krisepakken.

 

Vil den holde dagens verdi (6,xx NOk?) når de har fått krisepakken?

Burde ikke pengene gått ned i verdi når de plutselig trykker ut så ekstremt mye penger?

Trodde at penger vil synke i verdi viss man trykker så ekstreme beløp, og det er jo snakk om en del penger her.

Jeg vet lite om dette, så derfor spør jeg her. :p

Endret av WaterMarked
Lenke til kommentar
Om jeg skal kjøpe et stort parti med ting fra Kina med USD i valuta, bør jeg gjøre dette NÅ eller vente i håp om at dollaren synker igjen?

Du spør ett spørsmål som vil være umulig å svare på. Svingninger i handelsvalutaen er helt normalt og er du en seriøs innkjøper så burde du uansett ha budsjettert med langt høyere vekslingskurs på dollaren.

Spør du meg så er dollaren på vei opp, og svaret på spørsmålet ditt blir da å kjøpe nå eller risiker å gro fast på gjerdet.

Lenke til kommentar
En klart sterkere krone igjen. Det svinger voldsomt i disse krisetider.

 

Er vel bare fornavnet. Hadde man hatt råd til å ta risikoen, kunne man fort gjort dagsplasseringer med avkastning på 40 - 80 % i aksjemarkedet slik det er for tiden. Problemet er at bommer man på tidspunktet for inn og utgang så risikerer man å tape 50 % i stedet.

 

Men det virker som om denne uken og begynnelsen av neste vil kunne fortelle oss en god del om potensiell utvikling framover, også i valutamarkedet.

Lenke til kommentar

I tilfellet bør man absolutt holde seg til dagsplasseringer, og slege den fortest mulig. Man bør helst ikke reise seg fra datamaskinen før man har solgt den.

 

Markedet er så turbulent at det 50% tapene kan oppstå i løpe av få timer. Hvis jeg ikke tar helt feil, jeg har en mistanke at nå er vi inne i den stillheten som oppstår like før en perfekt storm.

Endret av Sam_Oslo
Lenke til kommentar
Markedet er så turbulent at det 50% tapene kan oppstå i løpe av få timer. Hvis jeg ikke tar helt feil, jeg har en mistanke at nå er vi inne i den stillheten som oppstår like før en perfekt storm.

 

Tapene kan fort oppstå, men ikke fullt så tilfeldig.

 

Ellers er 11 % oppgang langt fra "stille", det er like mye full storm som 11 % nedgang. Personlig tror jeg vi faktisk har nådd omtrent bunnen, da 90 % av krisen er en likviditetskrise hvor finansinstitusjoner ikke tør/turde låne hverandre penger i det hele tatt. Likviditetskrisen skyldes således ikke mangel på penger, men frykt for å låne i usikrede mellombanklån. Det er nemlig ingen underliggende "makroøkonomiske" realiteter som sier at markedene skal lengre ned.

 

Markedene skulle nok ned, grunnet en periode med lånefinansiert vekst, men ikke med 50 %.

 

Ellers er "likviditetskrise" noe av det verste en pengeøkonomi kan oppleve, akkurat som likviditetsmangel er en krise for ett hvert foretak.

Lenke til kommentar
Det er nemlig ingen underliggende "makroøkonomiske" realiteter som sier at markedene skal lengre ned.

 

Når alle statene og de mest "hard core" markedsliberalister står i køen for å nasjonalisere/sosialisere bankene, og alle disse trioliner som statene promper i finansinstitusjoner, da burde det være noe alvorlig galt med "underliggende makroøkonomiske realiteter", mener jeg.

 

For å begripe hva som er på gang, kanskje man bør tenke seg hva ville skje om den gamle Sovjetunionen skule privatisere statsbankene. Bare for å understreke alvårligheten og omfanget av det som er på gang idag, i realiteten. I slik stasjon, alt ukentlig kan skje i løpe av få timer, mener jeg.

Lenke til kommentar
Det er nemlig ingen underliggende "makroøkonomiske" realiteter som sier at markedene skal lengre ned.

 

Når alle statene og de mest "hard core" markedsliberalister står i køen for å nasjonalisere/sosialisere bankene, og alle disse trioliner som statene promper i finansinstitusjoner, da burde det være noe alvorlig galt med "underliggende makroøkonomiske realiteter", mener jeg.

 

For å begripe hva som er på gang, kanskje man bør tenke seg hva ville skje om den gamle Sovjetunionen skule privatisere statsbankene. Bare for å understreke alvårligheten og omfanget av det som er på gang idag, i realiteten. I slik stasjon, alt ukentlig kan skje i løpe av få timer, mener jeg.

 

Nå er vi egentlig et godt stykke utenfor trådens tema, men jeg skal gi et middels kort svar. Underliggende makroøkonomiske faktorer er faktorer som endring i BNP, endring i befolkningens kjøpekraft, endring i næringslivets produksjon, endring i etterspørsel av varer og tjenester. Det er intet som tyder på at det er store strukturelle problemer her, ingen av faktorene har endret seg mye, selv om vi ser klare tegn på avmatning av veksten.

 

"Likviditetskrise" bygger i stor grad på helt andre faktorer, nemlig at bank A er livredd for å låne bank B penger, da bank A ikke er sikker på om bank B kan betale tilbake (og slik fortsetter spiralen). I tillegg blir folk redd for sparepengene sine, og har en tendens til å ta disse ut for å putte de i madrassen eller i noe de oppfatter som sikrere. Reaksjonene her er mye bygd på psykologi, og ikke nødvendigvis reelle underliggende faktorer. Om du er overbevist om at dommedag kommer i morgen, hjelper det lite om det beviselig bare er 0,1 % sannsynlighet for at det skjer, du vil oppføre deg som dommedag kommer i morgen. "Likviditetskrise" er uansett alvorlig, fordi om den ikke løses, så vil den stoppe opp pengestrømmen mer eller mindre totalt, noe som etter hvert vil kunne få store "realøkonomiske" konsekvenser (handel mellom bedrifter, lønnsutbetalinger, produksjonsstopp med mer). Dette er også årsaken til "krisepakkene", ikke primært å redde bankene, men å unngå at "likviditetskrisen" i for stor grad får konsekvenser i resten av økonomien.

 

Et lite apropos i denne sammenheng, en slik "likviditetskrise" hadde vi i Argentina tidlig på 2000-tallet. Faktisk medførte det framveksten av et alternativt pengesystem, som i stor grad reduserte effekten av krisen.

 

Når det gjelder privatisering av banker (eller annen virksomhet for den del), er det intet som sier at det vil få katastrofale og store effekter, og er svært alvorlig. Og effekten kan faktisk være positive, men langt bedre pengeflyt i samfunnet. Nå hadde faktisk Gorbatsjov slike planer før "kuppet", primært etter privatiseringsmodeller fra Vest-Europa. Faktisk var betydelige deler av norsk bankvesen "nasjonalisert" på 90-tallet. Og reprivatiseringen av disse har ikke skapt store problemer. Så eksemplet ditt forteller mest om manglende kunnskap innen økonomi og økonomisk historie.

 

Og, situasjonen er alvorlig nok, men den er faktisk mulig å håndtere, så noen tredje verdenskrig er det ikke.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...