Dagens studenter - dvaskinger?

[Melkekartong]

Jeg har inntrykket av at de fleste i "eldre generasjon" ser på dagens studenter som noen "ordentlige dvaskinger". Jeg er til dels enig, men mener at det blir feil å stigmatisere norsk ungdom på denne måten. Samtidig har det jo blitt enklere å søke seg inn på skole og enkelte går vel på skole istedenfor å få en jobb, selv om de ikke har noen anelse om hva de skal gjøre fremover i livet.

 

Jeg har teorier om at skolene kan ta på seg noe skyld i dårlig prestasjon, men at noe også henger igjen "hjemmefra". (jeg leste forresten i dag en artikkel der det stilles et kritisk søkelys på norske skoler)

 

Er virkelig dagens studenter slappe og late (evt. slappere/latere enn de er i utlandet), eller kommer det av at vi er et lite land, og at det derfor er en selvfølge at f.eks. Sverige (vilt eksempel) har flinkere folk i høyere utdanning?

[maedox]

Jeg ser på meg selv som en av de "slappe" studentene. Nå er jeg riktignok ferdig med master-grad så det ordna seg jo greit.

 

For min del tror jeg utslaget har vært særdeles lavt nivå i undervisningen. Jeg tror ikke jeg er spesielt smart, men har lenge ment at skolene bør bli bedre til å tilpasse undervisningen. Jeg mener da at det er feil å tilpasse til alle, og at det heller burde tilpasses grupper. Det strider nok mot hele utviklinga i samfunnet som blir mer og mer kommunistisk, men det er nå min mening.

 

Skolene bør tilpasse til grupper, høyne utfordringene og bli bedre til å "premiere" de flinke. Sånn som jeg ser det er det ikke "kult" å være "smart"/skoleflink. Dagens ungdom er generelt elendige på rettskriving og kan lite om det meste egentlig. "Nerdene" sitter igjen med en følelse av at de er tapere, siden de ikke er "kule". Allikvel er det de som ender opp med å være vinnere i jobbsammenheng.

 

 

For å oppsummere: JA, studenterne er late/slappe, men det er maaange flere som har høyere utdanning nå enn forrige generasjoner. De eldre som klager kan hoppe i havet og bidra til å smelte isen på polene.

 

 

[Kjapt og galt rett før leggetid, så jeg beklager eventuelle uforståelige setninger og skrivefeil]

[Ama-gi]

Dette er et spørsmål jeg må ta stilling til oftere enn jeg setter pris på og hver gang det vlir nevnt må jeg bare si følgende: Det blir rett og slett for dumt å legge skylden på de som faktisk vokser opp fremfor å se på hvem påvirkerene for situasjonen er. Setter du en baby i et bur med en annen baby og gir dem mat i 10 år vil de ikke oppføre seg som to ellers like babyer integrert i det øvrige samfunnet ville ha gjort.

 

På samme måte kan man ikke legge skylden på de som vokser opp for at de ikke oppfører seg slik man ønsker, det kommer bare an på hvordan de blir oppdratt og hva slags miljø de vokser opp i.

 

Dersom den siste generasjonen er for lat så er det et stort problem, men det er i så fall foreldrene deres man må gi skylden, i den grad man kan generalisere så mye som det blir gjort i denne påstanden til å begynne med.

[Plomma2]

På samme måte kan man ikke legge skylden på de som vokser opp for at de ikke oppfører seg slik man ønsker, det kommer bare an på hvordan de blir oppdratt og hva slags miljø de vokser opp i.

9585395[/snapback]

Såå... Gi barnevernet utvidede rettigheter og innføre lisens på å få barn?

[Ama-gi]

Vel, det trenger ikke å være nødvendig. Poenget er rett og slett at dersom det er noe feil med barna som vokser opp så må man jo nødvendigvis se på måten de vokser opp på og miljøet de vokser opp i? Jeg synes ikke det er noe stort problem med den generasjonen som vokser opp i dag, men i den grad det er det må man skylde på de som var med på å oppdra dem.

 

Dette gjelder selvfølgelig mindre og mindre jo eldre man blir, men man må aldri undervurdere effekten oppveksten har på en.

[hartvedten]

Jeg tror ikke det med at være kul eller nerd er problemet, jeg tror problemet ligger i at elever må legge seg i vane å gjøre det de blir bedt om, alle sammen, og hvis de ikke gjør det, skal ikke skolen straffe dem, men foreldre, og gjør ikke foreldre det skolen ber dem om, hjelpe dem med lekser, eller få dem til å gjøre det, ja da kan barnevernet komme på besøk.

 

jeg har fullført en barneskole, en ungdomskole, og holder på nå med vidergående, jeg er lat som bare faen, men likevell fullført en del skole, det som overasker meg er at hvis jeg ikke gjør noe så skal det ikke få noen synlige konsekvenser, men de kommer jo selfølgelig når ting tilspisser seg i skolen, og eksamene kommer i tredje klasse.

 

hvorfor kunne jeg flyte igjennom 13 år med skole uten å gjøre en dritt med lekser?

var skolen for kjedelig, var det meg? eller var det mine foreldre, vi må tenke på at alle parter sitter igjen med spørsmål etter at noe skjer, skolen spør seg selv om det var dem selv, foreldre spør om de var de, og elever kommer i tenårene og skylder på alle andre enn seg selv, men jeg tror generelt at det er oppfølgningen som er for dårlig, hvis en elev kommer i en dårlig vane, ja da skal skolen ta kontakt med foreldre, ikke bare være stille om det, noe som de ikke pleide å gjøre for meg, jeg suger i rettskrivning, jeg eier ikke struktur, og jeg skyldte alltid på alle andre, men kanskje jeg hadde rett i litt av klagingen, men det endelige spørsmålet blir vel, at når er det egentlig en ungdom føler seg voksen.

 

vi blir konfimert, da er du voksen, men ikke helt voksen nok, du fyller 16, men likevell ikke voksen nok, du blir atten år, og da er du pluttselig blitt voksen nok, på Tv ser vi at ungdom klarer alt og ingenting, og samfunnet viser til at noen klarer seg bedre enn andre, tror det går p¨å signalene vi gir.

 

og min skriving er vel et fint eksempel på hvordan en 18 åring skal skrive en tekst er dere ikke enig?

[Me sjøl]

og min skriving er vel et fint eksempel på hvordan en 18 åring skal skrive en tekst er dere ikke enig? 

9585569[/snapback]

Uten stor bokstav der de skal være og med orddelingsfeil?

[Thlom]

Jeg er en dvask student. Jobber alt for lite med studiene, men det har gått greit så langt. Problemet er at jeg ikke har noe særlig arbeidsmoral. Har aldri gjort lekser, aldri virkelig jobbet med skolen, men har likevel kommet meg greit gjennom både grunnskolen og videregående. Hvordan jeg har klart å surfe gjennom videregående må gudene vite. Det sier kanskje noe om nivået at jeg som ikke er særlig smart rett og slett surfer gjennom skolen. Det samme gjelder de fleste kompisene mine. Det er ei skam at man kan få 6 på ett gruppearbeid som skal gå over 2-3 uker når man gjør hele prosjektet natta før innlevering...

 

Nivåheving over hele linja er det som må til for å gi ungdommen skikkelig arbeidsmoral og gode vaner.

 

Jeg er selvsagt inneforstått med at jeg er ansvarlig for egen dvaskhet og at jeg burde dratt meg selv etter håret...

[Melkekartong]

Mye bra her.. Jeg har den oppfatningen av at man ikke blir motivert til å gjøre det bra (bortsett fra motivasjonen at bra karakterer gir bra jobb/utdanning), men at man ellers blir mye overlatt til seg selv.

 

Og når man først er i 3.klasse på videregående og "sliter", er det LETT å droppe ut, og nettopp dét skjer mange elever i dag.

 

Jeg mener også at skolesystemet og foreldre må ta mye av skylda. Det er ikke sånn at barn født etter 1980 plutselig gir faen i skole.

Men jeg kan heller ikke sette fingeren på hvilke deler ved dagens skolesystem/samfunn som gjør at vi blir latere. Er det mangel på disiplin? Mangel på struktur? Mangel på god ledelse?

 

Jeg har en venn som har vært innom forskjellige grunnkurslinjer, men droppet ut av samtlige - til tross for at han er ganske oppvakt. Men når han begynte i førstegangstjenesten, stortrivdes han!! Og i militæret finner man jo nettopp både struktur, disiplin og (god??) ledelse.

 

Foreldrenes rolle.. Kan det være slik at foreldre med god utdannelse i dag er karrieremennesker med liten tid til "leksehjelp" mens foreldre med litt lavere utdannelse gjerne vil hjelpe barna, men ikke strekker til? Eller at man i dag lemper hele "lekseansvaret" over til skolen?

 

 

Jeg har nylig startet på høyskole og gikk inn med innstillingen "Jeg SKAL stå på og få DRITGODE karakterer!" men når jeg først er i gang, gjør jeg ikke andre lekser enn de obligatoriske innleveringene som er ca. 1 gang i mnd Jeg føler meg slapp og lat.

Jeg merker også stor forskjell på hvordan jeg oppfatter skole nå enn når jeg gikk på ung/vgs. Elevene er selvfølgelig modnere enn på ungd/vgs, men undervisningen foregår mer strukturert og man må henge med. Sosiale ting og diverse vimsing tar man i friminuttet. Og dagene går unna!! Tida går fort og jeg føler jeg får mye mer ut av å gå på skolen nå enn det jeg gjorde tidligere.

[V-by]

Det er nok flere ting som har skylden.

I oppveksten har vi hatt det bra. Gjør vi ikke lekser på skolen, får vi en anmerkning, og det skulle noen anmerkninger til før en fikk brev med hjem. Men brevet var uansett glemt etter noen dager hjemme.

Det er da ikke noen straff noen lærer av.

Ingen liker å bli straffet, men å ha en litt strengere skole, med bedre disiplin og bedre straffer, som man lærer noe av, tror jeg ikke hadde vert negativt.

 

Vi er nok mere bortskjemt enn forrige generasjon også, som gjør at vi får "ting på fat", og alt ordner seg. Som da gjør at vi fort gir litt faen, da det ikke får noen serlige konsekvenser.

 

På skolen merker man også at det er flere i klassen som kan slite i enkelte fag, hvorfor ikke ha en spesiell undervisning for de? Det er det kanskje på noen skoler, men vet selv at jeg burde ha hatt noe slik undervisning i div fag, men aldri fått tilbud om det, selv om det har vert ganske klart.

[guardianpegasus]

Alt var så mye bedre før... Socrates mente samme ting om datidens studenter og ungdom for over to tusen år siden.

 

Og våre foreldre og besteforeldre syntes nøyaktig det samme om oss.

[Søppelsveitt]

Dvasking deluxe her!

Kjenner meg igjen i det dere skriver og har selv kommet meg til 2.året på høgskole. Foreldrene spiller selvfølgelig en rolle her, men jeg tror skolesystemet skal ta den største skylden. Jeg sov, som resten av guttaboys, igjennom hele videregående. Likevel var det en lærer jeg virkelig lærte noe av. Han hadde vært lærer for både mor og far også, og var av den gamle sorten. Man kunne bare prøve å komme uforberedt til timene....vi snakker leksehøring i form av grilling med stor G. De fleste likte han den gangen og de som ikke likte han da, inrømmer i ettertid at han virkelig var en god lærer. Og hva er en god lærer? Jeg mener at en god lærer skal kunne faget han underviser i, han skal ha evnen til å lære fra seg og sist men ikke minst, han skal være en autoritet. Jeg velger altså å legge skylden på skolesystemet og lærerstanden. Et lite paradoks er jo når man ser hvor det blir av de få som var enda sløvere enn meg selv.......de går lærerskolen!

[frevild]

Ja, trolig er studentene generelt slappere i dag enn før, og slappere enn i mange andre land. Tidligere var studier reelt sett forbeholdt de få som hadde akademiske evner og interesser, og som virkelig ville studere. Det kostet nemlig penger å være student (ingen Lånekasse i gamle dager, nei), så det var et seriøst valg man gjorde om man valgte studier fremfor jobb. Og dessuten var det temmelig få som gikk almenfag (eller tilsvarende); de fleste gikk noen år på skolen, og begynte så å arbeide.

 

I dag går veldig mange almenfag, og da ligger det jo i kortene at man må ta videre studier. Det som er synd, er at nær sagt hvemsomhelst kan klare å komme gjennom tre år med almenfag, selv om de ikke har de beste teoretiske evnene eller den store akademiske interessen. Så står de der på skoletrappen med et høyst middelmådig vitnemål og lurer på hva de skal gjøre. Mange av dem velger dessverre studier.

 

Dette segmentet av lite interesserte og kanskje ikke så begavede personer hadde man ikke før, og det påvirker utvilsomt slapphetsstatistikken.

 

Når det er sagt, er inntrykket mitt at det ikke er så veldig mange slappfisker blant studentene, men en god del er det nok.

[frevild]

Dvasking deluxe her!

Kjenner meg igjen i det dere skriver og har selv kommet meg til 2.året på høgskole. Foreldrene spiller selvfølgelig en rolle her, men jeg tror skolesystemet skal ta den største skylden. Jeg sov, som resten av guttaboys, igjennom hele videregående. Likevel var det en lærer jeg virkelig lærte noe av. Han hadde vært lærer for både mor og far også, og var av den gamle sorten. Man kunne bare prøve å komme uforberedt til timene....vi snakker leksehøring i form av grilling med stor G. De fleste likte han den gangen og de som ikke likte han da, inrømmer i ettertid at han virkelig var en god lærer. Og hva er en god lærer? Jeg mener at en god lærer skal kunne faget han underviser i, han skal ha evnen til å lære fra seg og sist men ikke minst, han skal være en autoritet. Jeg velger altså å legge skylden på skolesystemet og lærerstanden. Et lite paradoks er jo når man ser hvor det blir av de få som var enda sløvere enn meg selv.......de går lærerskolen!

9591418[/snapback]

 

Jeg tror du har et viktig poeng. Det er ikke til å stikke under en stol at den norske skolen ikke akkurat er fremragende. Personlig gikk jeg på en ganske god vgs., så jeg vet ikke hvordan ståa er generelt der, men på ungdomsskolen så jeg mye rart.

 

Og erfaringene mine er som dine: Det var de gamle lærerne på 50-60 år som var dyktige. De visste hva de snakket om, var reflekterte og kunnskapsrike, og slo ned på bråk og slendrian. Mange av de nye lærerne, som kom rett fra lærerskolen, ville heller være tøffe og kule, med bena på kateteret og morsommere (men mindre lærerik) undervisning. Men det elevene trenger, er nok heller en lærer som holder arbeidsro og som skaper motivasjon og interesse.

 

Dessuten skinte det ofte gjennom at de nyutdannede lærerne selv ikke akkurat var skolelys i sin tid, og da blir det vanskelig å motivere elevene til å gjøre det godt. Nå skal en ikke skjære alle over én kam, det finnes sikkert mange dyktige, unge lærere. Men når man kan bli lærer med knapt ståkarakterer fra vgs., får man mye rask i lærerskolene.