Kjæresten er depressiv, noen råd?

[Gjest Guest]

Jeg møtte en gutt for vel en måned siden, og vi ble sammen for ikke så lenge siden. Han lider/led av depresjoner og sluttet på antidep.medisinene samtidig som jeg møtte han. Han sier at ting går bra og at han bare har igjen å finne seg selv og hvordan han fungerer uten medisinene. For øyeblikket virker det som om han er i veldig godt humør, men for noen dager siden var han veldig nedfor. Han sier han er forelsket i meg og har vært veldig oppmerksom mot meg de siste dagene, men så har du plutselig noen dager hvor han nesten ikke gir en lyd fra seg og er fraværende (nesten avvisende). Jeg vet ikke om dette har noe med psyken hans å gjøre?

Jeg har ingen erfaringer med depresjoner eller personer som lider av det, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette? Han sa han var glad for at han hadde sluttet på medisinene fordi da kan han føle at han er forelsket i meg, men jeg er redd for at han bare har disse følelsene fordi han nå er på toppen humørmessig.

Er det noen her som har erfaring med dette? Som kanskje kan forklare meg litt hvordan han har det, og hvordan jeg skal forholde meg til han?

Han er veldig opptatt av åpenhet, og vi snakker mye sammen, men jeg lurer på i hvilken grad jeg bør spørre han om ting og om hvordan han har det?

[MRN]

Tenkte å sende PM, men du er jo bare en liten gjest...

 

Få han til å ta lykkepillene sine igjen, er en grunn til at han tar de...

 

Forøvrig en liten tankevekker du gav meg der...

[Ustedalen]

Det er vel ingen som vet hvordan du skal forholde deg til han uten deg selv, og derfor er det viktig at du også er deg selv rundt han. Gjør det du vil for å glede han, og la han forstå at han betyr noe for deg.

[Keldon]

Må advare. Kjenner halveis til en jente som hadde en depressiv kjæreste og hun ble nærmest utbrent mot slutten av forholdet. Men tror den gutten hadde værre uballanser enn ekstreme humørsvinginger.

[BareGjest]

Hei ..

 

Jeg var i samme situasjon som deg for et par år siden - hadde ei dame som egentlig gikk på antidepresive piller men som valgte å slutte fordi hun trodde at hun endelig hadde funnet seg selv / livet / lykke gjennom forholdet vårt.

 

Det gikk helt greitt til å begynne med, men som du nevner så begynte hun også å "melde seg ut" noen dager her og der. Til å begynne med tenkte jeg at det kunne skyldes mye annet, samtlige av oss har vel dager vi melder oss litt ut. Men etterhvert økte dette i hyppighet og da forstod jeg at det ene og alene skyldes at hun bare hadde fått en liten "piff" da vi ble sammen, men i bunn og grunn så forrandret det ingenting.

 

På den tiden så hadde vi vel vært sammen i rundt 3-4 måneder, lenge nok til at man blir forelsket og ønsker å gjøre et ærlig forsøk på forholdet. For å gjøre en lang historie kort så var de resterende månedene av forholdet de verste månedene i livet mitt tror jeg. På den ene siden er man glad i noen og ønsker å hjelpe, på den andre siden er det egentlig ingenting man kan gjøre fordi personen har problemer som overgår det et forhold klarer å fikse.

 

Feilen min lå vel i at jeg trodde at jeg skulle klare å gjøre ting bedre for henne - Som Keldon sier, da forholdet til slutt var over så var det rett og slett jeg som var for sliten til å fortsette. Brukte endel tid på å komme meg igjen.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en alvorlig prat med kjæresten din, få han til å begynne med pillene igjen eller få en lege til å vurdere hans mentale tilstand. Pass på så han ikke synker ned i hullet sitt igjen og drar deg med seg.