Stusser på Roland Barthes

[Halvgud]

Hei.

 

Jeg sitter å leser "Billedets Retorikk" av Roland Barthes for tiden, å prøver å forstå hva han mener utgjør bildets kommunikasjon. Men dog, dette er et vanskelig stoff.

 

Er det noen som kan myke opp, og forklare med litt mer barnevennlige ord, hva bildets retorikk betyr? Jeg forstår at det handler om bildets "talekunst" - men hva menes igrunn med dette?

 

 

Håper på svar.

[cobolt18]

Hei, eg veit ikkje om dette er til hjelp, men here goes. Du har rett i at den klassiske definisjonen av retorikk er 'kunsten å tale skjønt'. I moderne tid omfavner retorikken også 'kommunikasjon'. Korleis eit bilde kommuniserer er kanskje litt meir forståelig?

[Halvgud]

Jo - har forøvrig forstått litt mer, av å lese i Messaris' Visual Persuasion, siden de to er ganske motstridende. Barthes baserer jo kommunikasjonsformen sin på konnotativt og denotativt nivå, hvorav "tegn" - noget vi kan sammenligne med semantiske regler styrer vår kommunikasjonsprosess.

 

Forøvrig, mener Messaris at likheter, oppfatninger foregår inuitivt på vår lesing av bilder.

[wizard_]

Hei hei, dette blir min første post her på forumet!

 

Men skal se om ikke jeg klarer å forklare litt om hva Barthes mener om fotografiet:

 

Gjennom hele sitt liv var Barthes opptatt av at et fotografi først og fremst er en solidifisering av virkeligheten, men at det også har stort potensiale for underliggende sannheter eller meninger. For ham ble dette virkelighet da hans mor døde i 1977, han kom stadig vekk tilbake til et bilde av henne da hun var barn, og hver gang gjennopplevde han sorgen han følte da hun døde. Denne linjen mellom det opplagt symbolske i bildet som kan analyseres og forklares logisk og det som individet føler for bildet kan aldri fjernes for den enkelte.

 

For Barhtes forklarte det slik at et fotografi er ikke et bilde på "det som er", det er alltid et bilde på "det som var" og derfor "det som ikke lenger er", og slik blir fotografiet egentlig IKKE en solidifisering av virkeligheten, som han først sa, men en påminnelse om verdens konstante forandring.

 

Barthes var opptatt av at den som føler noe for noe (i dette eksempelet et bilde) ikke kan analysere og forklare det nettopp fordi den underliggende sannheten i bildet overskygger det synlige (for dette mennesket).

 

Tekst oversatt fra Engelsk fra essay "Philosophers in art - by Hans P. Jenssen, TPT2, LIPA 2007"

[relsafus]

Hei hei, dette blir min første post her på forumet!

 

Men skal se om ikke jeg klarer å forklare litt om hva Barthes mener om fotografiet:

 

Gjennom hele sitt liv var Barthes opptatt av at et fotografi først og fremst er en solidifisering av virkeligheten, men at det også har stort potensiale for underliggende sannheter eller meninger. For ham ble dette virkelighet da hans mor døde i 1977, han kom stadig vekk tilbake til et bilde av henne da hun var barn, og hver gang gjennopplevde han sorgen han følte da hun døde. Denne linjen mellom det opplagt symbolske i bildet som kan analyseres og forklares logisk og det som individet føler for bildet kan aldri fjernes for den enkelte.

 

For Barhtes forklarte det slik at et fotografi er ikke et bilde på "det som er", det er alltid et bilde på "det som var" og derfor "det som ikke lenger er", og slik blir fotografiet egentlig IKKE en solidifisering av virkeligheten, som han først sa, men en påminnelse om verdens konstante forandring.

 

Barthes var opptatt av at den som føler noe for noe (i dette eksempelet et bilde) ikke kan analysere og forklare det nettopp fordi den underliggende sannheten i bildet overskygger det synlige (for dette mennesket).

 

Tekst oversatt fra Engelsk fra essay "Philosophers in art - by Hans P. Jenssen, TPT2, LIPA 2007"

 

 

Det er trødstarter som skal takke, men jeg leste dette nå og syns du har gjort en god jobb med å forklare dette.

Veldig bra

 

/L