Mistet lappen - trenger juridisk rådgivning.

[Frekkas]

Hvis du leser setningene mine i sammenheng går det sikkert mye bedre. Forøvrig syns jeg det passet med noen generelle kommentarer.

Har ikke noe stort ønske om å bidra til at han får nedsatt beslagstiden, noe han verken har objektive eller subjektive gode nok grunner til etter vtrl § 40 jf Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. §9-1.

[Runar]

Jeg leste hele innleggene dine, og jeg syns fortsatt kommentarene dine var upassende.

 

Jeg er fullstendig klar over at han brøt loven og at han egentlig ikke har noen god grunn til å få tilbake lappen, så det er ingen grunn til å slenge paragrafene dine opp i ansiktet mitt.

[Frekkas]

All den tid dette er et jussforum må det vel være naturlig at du råker på å se en paragraf eller to..

[Runar]

Beklager, jeg skulle ha utdypet meg. Det er ikke det at du viser til lover og paragrafer, men det er måten du gjør det på.

 

Uansett, la oss glemme dette nå og gå tilbake til det tråden egentlig handlet om. Eller hva sier du?

[KVTL]

Jeg leste hele innleggene dine, og jeg syns fortsatt kommentarene dine var upassende.

 

Jeg er fullstendig klar over at han brøt loven og at han egentlig ikke har noen god grunn til å få tilbake lappen, så det er ingen grunn til å slenge paragrafene dine opp i ansiktet mitt.

9589374[/snapback]

 

Hvis du ikke vil se noen paragrafer er du nok på feilforum.

 

Som Frekkas sa, og som jeg er fullt enig i ham med, så har ikke trådstarter noen grunner som er gode nok til å få sertifikatet tilbake tidligere.

 

De grunnene han nevner, er grunner som ikke var gode nok. Så lenge han har en dom på at handlingene hans ikke var straffefrie, så hjelper det lite å bruke de samme argumentene senere. Da måtte trådstarter ha anket, hvis han hadde villa hatt håp på å vinne fram.

 

Når det gjelder hvilken andre handlingsmåter han hadde, vil det bare være spekulasjoner. Men poenget er at han hadde det, og at han ikke brukte det.

 

For å ta et værre eksempel som har vært oppe til doms: To menn var i andre etasje i et hus. Den ene bak en dør for å beskytte seg, og en på utsiden som sa han skulle drepe han. Han banket inn døren, og han på innsiden skjøt han i mageregionen slik at han døde. Han ble dømt, siden han kunne ha skutt han i armen eller benet. Helt i tråd med lovens intensjon, man må alltid ha uttømmet alle de mildere mulightene.

 

Til slutt så har det som Gaidaros og Frekkas nevner, at straff skal være allmenn preventivt. Det skal føles som en straff på kroppen.

[NikkaYoichi]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Som du ser så har jeg merket mitt innlegg med "IANAL", du burde vel forstå hva det innebærer.

 

Hvis du også ser etter så skriver jeg at jeg lurer på om fyllekjøring har så stort skadepotensiale at det hadde vært bedre å få juling - noe dommen i retten faktisk fastslår.

 

Du burde være mindre arrogant og hissig på å finne feil hos andre og heller bruke energien på å svare på det trådstarter spør om. Jeg ville tro at hvis han kunne vist til at det var stor fare for liv og helse samt eiendom så burde han ikke blitt dømt, men loven er ikke slik at folk flest skal kunne forstå den. Så om han handlet i god tro og blir dømt for noe han ut i fra lovteksten skulle tro var lovlig så er jo det litt trist. Jeg ville nok også prøvd å komme meg unna selv om jeg måtte ha kjørt bil fra stedet.

 

Da jeg var i militæret var det folk fra troppen min som hadde fått skambank av de lokale heltene. Når du først er oppe i situasjonen så er det ikke dritt du kan gjøre bortsett fra å komme deg unna før de slår deg helseløs eller det som værre er. Men, fyllekjøring har et stort skadepotensiale og er kanskje derfor utelatt fra nødrett.

 

Det er vel ikke så lenge siden at en kar i Oslo ble frikjent for kjøring i påvirket tilstand fordi han hadde god grunn til å tro at noen var etter ham for å ta livet av ham. Så det skjer tydligvis at folk slipper unna fyllekjøring også.

 

Aner ikke hva Ianal betyr, jeg foretrekker å skrive ordene fullt ut slik at det får mening for enhver som leser dem.

Du får gjerne kalle meg arrogant eller hissig dersom det gjør livet lettere for deg, men det endrer likevel ikke at argumentasjonen din er dårlig.

Det eneste jeg har gjort er å tolke faktum utifra rettkildene og den rettstilstanden som foreligger.

Så får du og de andre som er uenig i det så mye dere bare vil, men det endrer nok ikke de rettslige problemstillingene i deres favør. Du kan gjerne mene dette er et etisk eller moralsk spørsmål, noe det til en viss grad er, men all den tid dette er defacto regulert gjennom lov vil konklusjonen fortsatt være den samme.

 

Du skriver også noe sånt som at "loven er slik at folk flest ikke skal kunne forstå den" Nå er jeg litt usikker på hva du mener her, men det er et utsagn jeg er helt uenig i. Du trenger ikke å ha pugget straffeloven eller spesiallovgivningen for å skjønne at visse handlinger ikke aksepteres i samfunnet. Alle vet det er galt å stjele, alle vet det er galt og drepe, og alle vet det er galt å kjøre i påvirket tilstand. Om ikke vet, så vet de i det minste at samfunnet har gitt uttrykk for at det ikke er akseptabelt, gjennom lovgivningen. Dette er selvsagt også et av hovedmålene med lovgivningen og strafferettsapparatet.

 

Så skriver du videre: "Så om han handlet i god tro og blir dømt for noe han ut i fra lovteksten skulle tro var lovlig så er jo det litt trist. Jeg ville nok også prøvd å komme meg unna selv om jeg måtte ha kjørt bil fra stedet."

 

Om han har handlet i god tro eller ikke er noe retten har behandlet iforbindelse med drøftingen av straffbarhetsvillkårene. Iogmed at han er blitt dømt i retten har han altså utvist subjektiv skyld. Diskusjonen om en har handlet i villfarelse mtp nødrettssituasjonen kan jo generelt sett være interessant nok, men i dette tilfellet ser jeg det ikke spesielt fruktbart å analysere det videre.

 

At du ville valgt samme løsning som trådstarter for jo stå for din regning, spesielt når du ser utfallet av denne saken. Det burde fremstå som relativt åpenbart at dette er et straffbart lovbrudd, og det fremstår for meg som relativt lite intelligent å velge en hypotetisk løsning som er den samme.

 

Poenget i saken, i denne dommen og i andre tilsvarende, dommer er for det første at det må søkes å finne andre handlingsalternativer. I strl § 47 heter det "En på annen måte uavvendelig fare" Han kunne faktisk velge å stikke av. For det andre blir det en interesseavveining der det må være proposisjonalitet mellom den fare som er oppstått og den skade som nødrettshandlingen kan resultere i på en annens rettsgode. I dette tilfellet står altså vedkommene i skade for, i beste fall, å havne i en diskusjon med noen sinte mennesker. Det retssgodet som trues er jo offentlige interesser ved å kjøre påvirket på offentlig veg. Det kreves forøvrig en "særdeles betydelig" overvekt for det truede rettsgode dersom handlingen skal kunne være straffri.

 

Denne saken er jo relativt opplagt. Trådstarter er relativt langt fra å komme i nærheten av en nødrettshandling. Registerer at det er mange som har relativt store problemer med å skjønne innholdet av straffelovens § 47 og §48, nødrett og nødverge. Man kan gjerne mene at man på et etisk eller moralsk grunnlag burde ha kunnet handle annerledes, men når vi snakker strafferett blir dette faktisk ikke tilfelle. Dersom man setter seg litt dypere inn i generell strafferett skjønner man fort at det er en god begrunnelse både for lovbestemmelsene og rettstilstanden.

 

Takk

 

Edit: Syns forøvrig denne diskusjonen dukker opp som paddehatter med jevne mellomrom. Gaidaros gir en utmerket oppsummering ovenfor. Jeg har jo forståelse for at inegn egentlig ønsker å gjennomføre den straffen de faktisk har fått og ønsker sympati. Spesielt når dette gjelder fartsovertredelser, sperrefrist og førerkortbeslag. Mitt enkle budskap er at folk burde innse at de har begått et lovbrudd, ta sin straff og lære slik at det ikke skjer igjen. I tillegg er det jo ønskelig at ikke andre begår den samme feilen. Populært kalles dette allmennpreventiv effekt. Mine 0.02.

9587996[/snapback]

 

IANAL = I am not a lawyer, jeg er ingen advokat. Har frekventert en del på forskjellige jussforum fordi jeg synes juss er interessant.

 

Når jeg sier at lovene er utformet slik at normale folk ikke skal forstå dem så mener jeg akkurat det.

 

§ 17. Nødrett

 

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når

a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

 

 

Uthevingen er mitt verk. Her er altså paragrafen som omhandler nødrett. Jeg leser det slik at man kan redde liv og helse samt eiendom fra fare for skade.

 

Når du har 6 personer som står utenfor bilen din og sparker, slår og spytter på bilen. Er ikke da bilen i fare for å bli skadet? Hvordan skal trådstarter vite at ikke angriperne har våpen? Trådstarter er derfor i en situasjon hvor det er for sent å ringe til politiet. Politiet vil ikke rekke frem til stedet førskaden er skjedd. Derfor er den eneste faktiske muligheten å redde bilen sin, og eventuelt helsa til de som befinner seg inne i bilen, å kjøre bort fra stedet. Det er selvfølgelig ikke en ideell situasjon, men faktisk den eneste løsningen som gjenstår når situasjonen er som den er.

 

Man kan jo godt si at det var dumt å løpe fra utestedet for å sette seg i bilen, men man handler ikke bestandig rasjonelt i slike situasjoner, man blir redd. Hvis man i tillegg til å være påvirket av alkohol er redd så tar instinktene over og rasjonaliteten legges på hylla.

 

Du sier at siden han er dømt så har retten vurdert og funnet hans handlinger var for sterke i forhold til faren. For meg så ville første tanke i en slik situasjon være å komme meg unna fortere enn svint. Ikke stå der å vente på at politiet eventuelt dukker opp. Har flere ganger ringt til politet å fått svar som: "Vi har ingen ledige patruljer akkurat nå, så du må nok vente litt." Hva i svarte? Vente? Her står det 6 gutter klare til å banke trådstarter og kompisen helseløse og hvem vet hvilke våpen de hadde på seg. Du og andre som har peiling på juss, har en tendens til å være litt for opptatt av rett og galt. Det var galt av trådstarter å kjøre så nå får han finne seg i å ta straffen sin som en mann. Det eneste dette viser meg er at nødrettparagrafen er uttydelig. Hvis det er slik at dette ikke gjelder kjøring av motorkjøretøy i påvirket tilstand så burde det stå i loven. NB! Dette gjelder ikke hvis du blir jaget av en gruppe mennesker, har inntatt alkohol og benytter ett motorkjøretøy for å stikke av.

 

Hvordan skal jeg som ett normalt menneske forholde meg til loven når jeg har lest den og forstått den, men opplever at neida - her har vi ett unntak.

 

Det er greit med slike enkle ting som at du ikke skal stjele og ikke rane banken, men når det kommer til akkurat dette med nødrett og nødverge så virker det som at det er veldig vanskelig.

 

Hvis du er oppe i en vanskelig situasjon så er det ikke like greit å stoppe opp, tenke over om middelet du bruker er for kraftig i forhold til situasjonen, i alle fall ikke når lovteksten er såpass vagt formulert.

 

Blir jeg overfalt av tre stykker på byen så bruker jeg alt jeg har av makt for å forsvare meg, jeg vurderer ikke situasjonen en gang. Først prøver jeg å stikke av, så forsvarer jeg meg hvis det blir nødvendig. I dette potetlandet så hadde jeg nok blitt straffet hvis en av overfallsmennene tilfeldigvis hadde mistet livet i basketaket.

 

Når vi gang på gang har sett hvor grov volden har blitt så synes jeg det er på sin plass at trådstarter søkte tilflukt i en låst bil. Han stengte seg inne for å slippe unna overfallsmennene. Da overfallsmennene ikke ga opp så valgte han å stikke av, selv om han hadde drukket. 6 rasende angripere utenfor bilen, ikke glem det i din juridiske profesjonalitet. Alle er ikke utdannet i tolking av lovene så derfor burde man utvise skjønn og ikke straffe folk for å redde liv, helse og eiendom.

 

Bare mine 2 øre.

[Christian86]

Det er greit å lese den delen, men å ta ut den delen som faller en best blir noe dumt, når det like etterpå står:

 

skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

 

man har jo allerede funnet andre måter fremfor å kjøre en bil i alkoholpåvirket tilstand.

[NikkaYoichi]

Det er greit å lese den delen, men å ta ut den delen som faller en best blir noe dumt, når det like etterpå står:

 

skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

 

man har jo allerede funnet andre måter fremfor å kjøre en bil i alkoholpåvirket tilstand.

9592082[/snapback]

 

 

Hvordan skulle han reddet bilen sin sa du? Bilen ville stått der om han hadde ringt til politiet også.

[KVTL]

Vel, du har glemt å ta med alle de kumulative vilkårene i paragrafen, slik du skriver så skulle man tro at vilkårene i paragarafen var alternative.

 

Uansett så vil dette vilkåret slå beina under argumentet ditt: "b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen."

 

Fyllekjøring har garantert mye større skaderisiko enn handlingen de utførte.

[Frekkas]

IANAL = I am not a lawyer, jeg er ingen advokat. Har frekventert en del på forskjellige jussforum fordi jeg synes juss er interessant.

 

Når jeg sier at lovene er utformet slik at normale folk ikke skal forstå dem så mener jeg akkurat det.

 

Hva med å skrive dette på norsk, uten bruk av slike forkortninger. Ser ærlig talt ikke vitsen med dette. Alle lovtekstene er utformet på en slik måte at de skal være presise og bestandige. Det har ikke noe med at vanlige folk ikke skal kunne forstå dem å gjøre.

 

§ 17. Nødrett

 

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når

a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

 

Her siterer du fra den nye staffeloven som ikke er trådt i kraft. Det blir litt meningsløst, selv om innholdet i bestemmelse dekker mye av det samme.

 

Når du har 6 personer som står utenfor bilen din og sparker, slår og spytter på bilen. Er ikke da bilen i fare for å bli skadet? Hvordan skal trådstarter vite at ikke angriperne har våpen? Trådstarter er derfor i en situasjon hvor det er for sent å ringe til politiet. Politiet vil ikke rekke frem til stedet førskaden er skjedd. Derfor er den eneste faktiske muligheten å redde bilen sin, og eventuelt helsa til de som befinner seg inne i bilen, å kjøre bort fra stedet. Det er selvfølgelig ikke en ideell situasjon, men faktisk den eneste løsningen som gjenstår når situasjonen er som den er.

 

Hele poenget er at det finnes handligsalternativer. Du må forholde deg til faktum og å unngå å spekulere i dette.

 

Man kan jo godt si at det var dumt å løpe fra utestedet for å sette seg i bilen, men man handler ikke bestandig rasjonelt i slike situasjoner, man blir redd. Hvis man i tillegg til å være påvirket av alkohol er redd så tar instinktene over og rasjonaliteten legges på hylla.

 

Selvforskyldt rus fritar ikke for subjektiv skyld.

 

Du sier at siden han er dømt så har retten vurdert og funnet hans handlinger var for sterke i forhold til faren. For meg så ville første tanke i en slik situasjon være å komme meg unna fortere enn svint. Ikke stå der å vente på at politiet eventuelt dukker opp. Har flere ganger ringt til politet å fått svar som: "Vi har ingen ledige patruljer akkurat nå, så du må nok vente litt." Hva i svarte? Vente? Her står det 6 gutter klare til å banke trådstarter og kompisen helseløse og hvem vet hvilke våpen de hadde på seg. Du og andre som har peiling på juss, har en tendens til å være litt for opptatt av rett og galt. Det var galt av trådstarter å kjøre så nå får han finne seg i å ta straffen sin som en mann. Det eneste dette viser meg er at nødrettparagrafen er uttydelig. Hvis det er slik at dette ikke gjelder kjøring av motorkjøretøy i påvirket tilstand så burde det stå i loven. NB! Dette gjelder ikke hvis du blir jaget av en gruppe mennesker, har inntatt alkohol og benytter ett motorkjøretøy for å stikke av.

 

Er det ikke rett og galt vi snakker om her da? I alle straffesaker ligger det jo implisitt at man skiller mellom rett og galt, eller det som er akseptert og ikke akseptert. En lovtekst er forøvrig i seg selv ikke nok for å kunne behandle en rettslig problemstilling, man må kunne identifisere og bruke andre rettskilder.

 

Hvordan skal jeg som ett normalt menneske forholde meg til loven når jeg har lest den og forstått den, men opplever at neida - her har vi ett unntak.

 

Her har du ikke forstått den, dette er ikke noe unntak

 

Det er greit med slike enkle ting som at du ikke skal stjele og ikke rane banken, men når det kommer til akkurat dette med nødrett og nødverge så virker det som at det er veldig vanskelig.

 

Jeg skal være enig i at dette kan være tildels vanskelig. Som en veldig generell hovedregel kan man si at nødverge eller nødrettshandlingen ikke skal være etisk forkastelig. Derfor er det greit med dommer som denne, signaleffekten er at slik atferd ikke blir akseptert, noe du forhåpentligvis lærer av.

 

Blir jeg overfalt av tre stykker på byen så bruker jeg alt jeg har av makt for å forsvare meg, jeg vurderer ikke situasjonen en gang. Først prøver jeg å stikke av, så forsvarer jeg meg hvis det blir nødvendig. I dette potetlandet så hadde jeg nok blitt straffet hvis en av overfallsmennene tilfeldigvis hadde mistet livet i basketaket.

 

Hvis du er nogenlunde oppegående tar du deg normalt et sekund til å tenke over konsekvensene av dine egne handliger. Det var vel forresten en jussprofessor som uttalte en gang i tiden at " Flugt er det motsatte av forsvar, og til feighet er man ikke forpliktet" Men, dette blir hele tiden en vurderingssak vurdert på de faktiske forhold.

 

Når vi gang på gang har sett hvor grov volden har blitt så synes jeg det er på sin plass at trådstarter søkte tilflukt i en låst bil. Han stengte seg inne for å slippe unna overfallsmennene. Da overfallsmennene ikke ga opp så valgte han å stikke av, selv om han hadde drukket. 6 rasende angripere utenfor bilen, ikke glem det i din juridiske profesjonalitet. Alle er ikke utdannet i tolking av lovene så derfor burde man utvise skjønn og ikke straffe folk for å redde liv, helse og eiendom.

 

Retten utviser alltid skjønn innenfor de rammene den har. Når du hevder at man ikke skal straffes for å redde liv, helse og eiendom, tror jeg ikke du har tenkt gjennom konsekvensene av dette. I ytterste konkevens vil dette medfører privat rettshåndhevelse, noe som ikke er ønskelig for det norske samfunnet.

Jeg tror fortsatt ikke du helt skjønner innholdet i straffrihetsgrunnene og ser ikke på det som min oppgave å gi deg noen innføring i dette. Er du interessert kan du sikkert finne masse informasjon og nødverge og nødrettsbestemmelsene på nettet.

Å gå inn i noen videre polemikk med deg om dette er relativt meningsløst dersom du er i utgangspunktet uenig i en relativt grei saksavgjørelse når det gjelder det rent juridiske. Den moralske diskusjonen mtp dekningen av straffrihetgrunnene kan vi gjerne ta opp igjen, men da en annen plass.

[NikkaYoichi]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

IANAL = I am not a lawyer, jeg er ingen advokat. Har frekventert en del på forskjellige jussforum fordi jeg synes juss er interessant.

 

Når jeg sier at lovene er utformet slik at normale folk ikke skal forstå dem så mener jeg akkurat det.

 

Hva med å skrive dette på norsk, uten bruk av slike forkortninger. Ser ærlig talt ikke vitsen med dette. Alle lovtekstene er utformet på en slik måte at de skal være presise og bestandige. Det har ikke noe med at vanlige folk ikke skal kunne forstå dem å gjøre.

 

§ 17. Nødrett

 

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når

a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

 

Her siterer du fra den nye staffeloven som ikke er trådt i kraft. Det blir litt meningsløst, selv om innholdet i bestemmelse dekker mye av det samme.

 

Når du har 6 personer som står utenfor bilen din og sparker, slår og spytter på bilen. Er ikke da bilen i fare for å bli skadet? Hvordan skal trådstarter vite at ikke angriperne har våpen? Trådstarter er derfor i en situasjon hvor det er for sent å ringe til politiet. Politiet vil ikke rekke frem til stedet førskaden er skjedd. Derfor er den eneste faktiske muligheten å redde bilen sin, og eventuelt helsa til de som befinner seg inne i bilen, å kjøre bort fra stedet. Det er selvfølgelig ikke en ideell situasjon, men faktisk den eneste løsningen som gjenstår når situasjonen er som den er.

 

Hele poenget er at det finnes handligsalternativer. Du må forholde deg til faktum og å unngå å spekulere i dette.

 

Man kan jo godt si at det var dumt å løpe fra utestedet for å sette seg i bilen, men man handler ikke bestandig rasjonelt i slike situasjoner, man blir redd. Hvis man i tillegg til å være påvirket av alkohol er redd så tar instinktene over og rasjonaliteten legges på hylla.

 

Selvforskyldt rus fritar ikke for subjektiv skyld.

 

Du sier at siden han er dømt så har retten vurdert og funnet hans handlinger var for sterke i forhold til faren. For meg så ville første tanke i en slik situasjon være å komme meg unna fortere enn svint. Ikke stå der å vente på at politiet eventuelt dukker opp. Har flere ganger ringt til politet å fått svar som: "Vi har ingen ledige patruljer akkurat nå, så du må nok vente litt." Hva i svarte? Vente? Her står det 6 gutter klare til å banke trådstarter og kompisen helseløse og hvem vet hvilke våpen de hadde på seg. Du og andre som har peiling på juss, har en tendens til å være litt for opptatt av rett og galt. Det var galt av trådstarter å kjøre så nå får han finne seg i å ta straffen sin som en mann. Det eneste dette viser meg er at nødrettparagrafen er uttydelig. Hvis det er slik at dette ikke gjelder kjøring av motorkjøretøy i påvirket tilstand så burde det stå i loven. NB! Dette gjelder ikke hvis du blir jaget av en gruppe mennesker, har inntatt alkohol og benytter ett motorkjøretøy for å stikke av.

 

Er det ikke rett og galt vi snakker om her da? I alle straffesaker ligger det jo implisitt at man skiller mellom rett og galt, eller det som er akseptert og ikke akseptert. En lovtekst er forøvrig i seg selv ikke nok for å kunne behandle en rettslig problemstilling, man må kunne identifisere og bruke andre rettskilder.

 

Hvordan skal jeg som ett normalt menneske forholde meg til loven når jeg har lest den og forstått den, men opplever at neida - her har vi ett unntak.

 

Her har du ikke forstått den, dette er ikke noe unntak

 

Det er greit med slike enkle ting som at du ikke skal stjele og ikke rane banken, men når det kommer til akkurat dette med nødrett og nødverge så virker det som at det er veldig vanskelig.

 

Jeg skal være enig i at dette kan være tildels vanskelig. Som en veldig generell hovedregel kan man si at nødverge eller nødrettshandlingen ikke skal være etisk forkastelig. Derfor er det greit med dommer som denne, signaleffekten er at slik atferd ikke blir akseptert, noe du forhåpentligvis lærer av.

 

Blir jeg overfalt av tre stykker på byen så bruker jeg alt jeg har av makt for å forsvare meg, jeg vurderer ikke situasjonen en gang. Først prøver jeg å stikke av, så forsvarer jeg meg hvis det blir nødvendig. I dette potetlandet så hadde jeg nok blitt straffet hvis en av overfallsmennene tilfeldigvis hadde mistet livet i basketaket.

 

Hvis du er nogenlunde oppegående tar du deg normalt et sekund til å tenke over konsekvensene av dine egne handliger. Det var vel forresten en jussprofessor som uttalte en gang i tiden at " Flugt er det motsatte av forsvar, og til feighet er man ikke forpliktet" Men, dette blir hele tiden en vurderingssak vurdert på de faktiske forhold.

 

Når vi gang på gang har sett hvor grov volden har blitt så synes jeg det er på sin plass at trådstarter søkte tilflukt i en låst bil. Han stengte seg inne for å slippe unna overfallsmennene. Da overfallsmennene ikke ga opp så valgte han å stikke av, selv om han hadde drukket. 6 rasende angripere utenfor bilen, ikke glem det i din juridiske profesjonalitet. Alle er ikke utdannet i tolking av lovene så derfor burde man utvise skjønn og ikke straffe folk for å redde liv, helse og eiendom.

 

Retten utviser alltid skjønn innenfor de rammene den har. Når du hevder at man ikke skal straffes for å redde liv, helse og eiendom, tror jeg ikke du har tenkt gjennom konsekvensene av dette. I ytterste konkevens vil dette medfører privat rettshåndhevelse, noe som ikke er ønskelig for det norske samfunnet.

Jeg tror fortsatt ikke du helt skjønner innholdet i straffrihetsgrunnene og ser ikke på det som min oppgave å gi deg noen innføring i dette. Er du interessert kan du sikkert finne masse informasjon og nødverge og nødrettsbestemmelsene på nettet.

Å gå inn i noen videre polemikk med deg om dette er relativt meningsløst dersom du er i utgangspunktet uenig i en relativt grei saksavgjørelse når det gjelder det rent juridiske. Den moralske diskusjonen mtp dekningen av straffrihetgrunnene kan vi gjerne ta opp igjen, men da en annen plass.

9593053[/snapback]

IANAL er ett svært vanlig uttrykk på de andre jussforum jeg frekventerer.

 

Jeg var virkelig ikke klar over at lovteksten som jeg siterte var fra den nye straffeloven som ikke er gyldig enda. Jeg fant teksten på www.lovdata.no og regnet med at det jeg fant der var det jeg hadde å forholde meg til, men ser selvsagt at det er dumt å stole på en nettside når det kommer til juss. Du visste det fordi dette er ditt fagfelt, jeg var ikke klar over det nettopp fordi at jeg ikke er en proff.

 

Du sier at det ikke er ett unntak? Hvis du ikke kan stikke av fra en rasende mobb i ett motorkjøretøy fordi du har drukket alkohol, så må vel det regnes som ett unntak.

 

Du sier også at man skal vurdere hva som er moralsk forkastelig eller ikke når man eventuelt skal benytte seg av nødrett. Vel, moral er som alle vet ikke en naturlov, det som er moralsk forkastelig for deg kan være moralsk riktig for meg. Loven bør være utformet slik at det ikke er noen tvil om du kan benytte deg av nødrett eller ikke. Jeg trodde som sagt at han var i sin fulle rett til å stikke av, nettopp fordi jeg hadde lest paragrafen om nødrett. Jeg la også til at det selvsagt i etterpåklokskapens navn var mulig at hans handling hadde så stort skadepotensiale at han heller burde valgt å få juling.

 

Du påstår altså at jeg spekulerer i faktum. Greit da kan vi fastslå at bilen til trådstarter vil bli skadet hvis han ikke flytter den, når 6 personer står å sparker og slår i bilen hans. Hvis det ikke er klart for deg, så kan jo noen ta med seg 6 personer for å slå og sparke i bilen din. For meg er faktum at hans bil ville blitt skadet hvis han ikke flyttet den og derfor burde kunne påberope seg nødrett. Hvis det ikke er slik, så har jeg som en lekmann missforstått lovteksten og vil bli straffet for å ikke forstått en vag formulering om at promillekjøring er untatt fra dette.

 

Problemet med nødretten er at det er vanskelig å vurdere skadepotensialet i en hver situasjon og handling. Det er nok lett å i ettertid sitte i en rettsal eller foran datamaskinen sin å si at du en eller annen hadde andre alternativer, men i situasjonens hete så er det ikke så enkelt å vurdere slike alternativer ei heller om de enkelte handlingsalternativene oppfyller kravene.

 

Faktum er jo ganske enkelt at to herremenn ble angrepet av 6 - seks - andre menn.

 

Hvordan hadde det så stilt seg om disse to ikke hadde stukket av, men forsvart seg med nebb og klør, gjerne en knust flaske og skadet overfallsmennene, hadde de da kunnet påberopt seg nødverge? Fornuften forteller meg at man må se på alternativene som foreligger, for å se om de faktisk er reelle. Har man ingen reelle handlingsalternativer så burde det jo være greit.

 

Jeg kan si meg enig i at trådstarter burde ringt politiet FØR han foretok seg noe som helst annet. Hadde trådstarter mobiltelefon? Hadde telefonen dekning i det området han befant seg? Hadde han strøm på mobilen?

Endret 28. september 2007 av Quayle

[KVTL]

Lovverket er utformet veldig klart med tanke på nødverge og nødrett. Ligger i ordene at det skal være meget snevre unntak.

 

Uansett så spekulerer du siden trådstarter har dom for at det ikke forelå straffefriende grunner.

 

Fakta er dommen der trådstarter mistet lappen for 2 år + div annet.

 

Har han opplysninger som har kommet i ettertid kan dette brukes.

 

Men de skal være veldig gode hvis de skal kunne brukes.

[M-BS]

Lovverket er utformet veldig klart med tanke på nødverge og nødrett.

9593760[/snapback]

Hvorfor tror du bestemmelsene om nødrett og nødverge er endret i den nye straffeloven? Jeg tror det er fordi bestemmelsene i den gamle straffeloven ikke var særlig klart utformet ...

[KVTL]

Vel, forandret er et veldig sterkt ord i denne sammenhengen.

 

Vil nok si at grunnen er at den nye straffeloven har ny språkdrakt.

 

Må huske på at dagens straffelov er fra 1902 med i blanding av endringer opp igjennom historien. Slik at noe har gammel språkdrakt, mens andre har ny språkdrakt.

 

Ved den nye får alle paragrafer ny språkdrakt.

[M-BS]

Nå er du på tynn is, KVTL ...

 

Bestemmelsene om nødrett og nødverge er utvilsomt endret i den nye straffeloven, og endringene angår mer enn språkdrakten. En sentral grunn til endringen i nødrettsbestemmelsen er at både straffelovkommisjonen og justisdepartementet ønsket en bestemmelse som gir et mer dekkende uttrykk for rettstilstanden, som er mest mulig klar og enkel å praktisere, og hvor vurderingstemaet fremgår på en mer tydelig måte, jf. ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 202 og 204. Endringene i nødvergebestemmelsen innebærer også en forenkling av vurderingstemaet, jf. ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 419.

 

Det er altså tydelig at verken straffelovkommisjonen eller justisdepartementet kan ha delt din oppfatning om at regelverket er utformet meget klart med tanke på nødrett og nødverge.

 

Videre er det verdt å merke seg at de nye bestemmelsene også innebærer enkelte realitetsendringer. Ved å holde den nye og den gamle nødrettsbestemmelsen opp mot hverandre kan man for eksempel se at omfanget av nødretten er utvidet noe, ettersom kravet til interesseovervekt er senket en del.

[Caos King]

Hei

 

Jeg kan godt hjelpe deg med å formulere en søknad om å få igjen lappen, det skal ikke være noe problem. Hvor lenge mistet du den for og hvor lenge er dette siden nå?

[Frekkas]

Nå er du på tynn is, KVTL ...

 

Bestemmelsene om nødrett og nødverge er utvilsomt endret i den nye straffeloven, og endringene angår mer enn språkdrakten. En sentral grunn til endringen i nødrettsbestemmelsen er at både straffelovkommisjonen og justisdepartementet ønsket en bestemmelse som gir et mer dekkende uttrykk for rettstilstanden, som er mest mulig klar og enkel å praktisere, og hvor vurderingstemaet fremgår på en mer tydelig måte, jf. ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 202 og 204. Endringene i nødvergebestemmelsen innebærer også en forenkling av vurderingstemaet, jf. ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 419.

 

Det er altså tydelig at verken straffelovkommisjonen eller justisdepartementet kan ha delt din oppfatning om at regelverket er utformet meget klart med tanke på nødrett og nødverge.

 

Videre er det verdt å merke seg at de nye bestemmelsene også innebærer enkelte realitetsendringer. Ved å holde den nye og den gamle nødrettsbestemmelsen opp mot hverandre kan man for eksempel se at omfanget av nødretten er utvidet noe, ettersom kravet til interesseovervekt er senket en del.

9598131[/snapback]

 

At bestemmelsene er noe endret i den nye straffeloven fremstår vel som ganske klart, noe annet ville vært unaturlig. At endringene er så store som du vil ha det til er jeg dog ikke helt enig i. Selvsagt både bør og skal den nye straffeloven fremstå som enklere å forstå i den beydning at den moderniseres og fremstår i ny språkdrakt. Poenget som ble trukket frem tidligere antar jeg er at det ikke er noe spesiell realitetsendrelse i nødrettsbestemmelsen. Som uttalt i Ot.prp nr 90 (2003-2004) Straffelovkommisjonen ga i delutredning I uttrykk for at den ikke så det som aktuelt å foreslå vesentlige endringer av bestemmelsen om nødrett, jf. delutredning I side 137. Kommisjonen gikk imidlertid inn for å gjøre den enklere og bringe ordlyden i bedre samsvar med praksis. Dette ble fulgt opp i delutredning V, jf. utredningen side 89-93, og utkastet til § 25 om nødrett er med en språklig justering videreført i utkastet til § 3-4 i delutredning VII.

[M-BS]

Jeg har aldri påstått at det er store endringer. Jeg har bare påpekt at det er endringer ut over at språket er gjort mer tidsmessig - bestemmelsene er både gjort vesentlig klarere og det er enkelte realitetsendringer - og jeg har antydet at bestemmelsene om nødrett og nødverge ikke er utformet så "veldig klart" som KVTL skal ha det til. Begge delene er helt riktig. Og come on ...

[Gaidaros]

Hei.

Jeg våger å bumpe litt i tråden til tross for at den er gått en smule OT og jeg håper at moderator vil være litt overbærende, grunnet den interessante vinklingen den har fått. Hvis vi nå altså ser bort fra trådstarters spørsmål, som han vel har fått svar på, så er vi nå kommet i diskusjon om grensedragningen for nødrett/nødverge i den aktuelle situasjonen, og den folkelige forståelsen for dette.

 

Mye av diskusjonen tar for seg kritikk av en rettskraftig dom uten at alle fakta er kjent. Holdepunkter er trådstarters tynne, enssporete og selvfargede fakta (min oppfatning). Neste holdepunkt er teksten i en lovparagraf. Dette er ikke nok til å danne et juridisk bilde av den aktuelle situasjonen. Vi mangler hele dommen i klartekst, (og ikke minst trådstarters promillenivå i det aktuelle handlingstidspunktet) for å kunne diskutere dommerens avgjørelse. Vi kan holde lovteksten opp mot dommen, og ganske riktig, den kan virke uforståelig uten disse etterspurte opplysningene.

 

Jeg er enig i at en teksten i en lovparagraf skal være enkelt forståelig, tilstrekkelig utdyppende og altomfattende nok til at hvermann skal få et øyeblikksbilde av lovmakernes hensikt, ønske og intensjon. Men ingen mener vel ikke på ramme alvor at lovmakerne skal ta med samtlige tenkelige eventualiteter i sin tekst. Dette overlates i svært mange tilfeller til domstolene. De igjen er bundet av lovmakernes forarbeider (NOU, Od.prop. Inst.O) og rettsnivået i samfunnet for øvrig.

 

Men, så kan vi likevel undre oss over hvordan lekfolk (Ianal) skal kunne utrede grenselinjene ut fra en lovtekst, som tilsynelatende passer som hånd i hanske til den aktuell situasjonen. Vel, prøv å legge merke til straffereaksjonen for å forstå lovmakerne og den dømmende makt. Det er en god pekepinn for hvordan de ønsker loven oppfylt.

 

For det første, så kan vi utlede at de anser fyllekjøring som ekstremt farlig. Faktisk så farlig og uønsket at det er bedre at folk får seg en hengeleppe og to blåveiser og at bilen deres bulkes i øst og gevær, enn at de skal utsette uskyldige for dette faremomentet. Dessuten mener de at et fyllekrangel/slagsmål (selvforskyldt eller ikke) absolutt ikke er god nok grunn til at en fyllekjører i sin tåkete hverdagslogikk skal anse seg subjektivt unntatt fra loven. Man må rett og slett se bort i fra at bilen er en løsning. Dersom det i det hele tatt finnes andre løsninger, så blir fyllekjøring i nødrett ikke akseptert. En situasjon der fyllekjøring kan ”legalisereres” synes uoppnåelig.

 

Ok, ok… la gå…men likevel altså! Hvordan kunne dommeren komme til dette urettferdige (i enkeltes hode) resultatet. For det første, så har han hele faktum foran seg. Med vitner, handlingsalternativer, geografisk overblikk, trafikksituasjon, mulig skadeforvoldelse, alkoholnivå (viktig, stor forskjell på lavpromille og pæra full), kjøreforhold, lyssituasjon, etc. etc… Dernest har han en mal å gå etter. Tro ikke at jussen snekkres i garasjen. I jussen er metode og rettskildelære en av de viktigste fagene for å kunne håndtere forskjellige juridiske problemer. En jurist kan ikke gå med hele mursteinen av Norges Lover i hodet. Derfor har han spesielle måter å tilnærme seg et juridisk problem på. I dette tilfellet har han en situasjon som er knyttet til en lovtekst. Stemmer de to overens? Tilsynelatende ja…Men ved tvil kan det være nødvendig å tolke loven. (Det er jo nettopp hva diskusjonen har dreid seg mot)

 

Med fare for å virke belærende (slettes ikke meningen) så la meg forelese bitte gran. Det er flere forhold enn tekst og situasjon som dommeren må vurdere. Det er anvendelse av prinsippene i rettskildelæren på konkrete rettstilfeller som er hjelpemidlene i lovtolkningen og det er det som kalles for den juridiske metode. Dommeren holder rettskildefaktorene opp mot hverandre og avveier deres relevans, slutning og vekt i forhold til den aktuelle situasjon.

Eckhoffs 7 rettskildefaktorer er grunnlaget for denne vurderingen.

1. Lovteksten (inkl. Lovens formål)

2. Lovforarbeider og annet bakgrunnsstoff (inkl. Lovens formål)

3. Rettspraksis

4. Andre myndigheters praksis

5. Privates praksis

6. Rettsoppfatninger og Rettsvitenskap

7. Reelle hensyn

Utgangspunktet for lovtolkning er å finne i den mening som lovmakernes har lagt i lovteksten:

1. Lovteksten

Lovteksten skal forstås på grunnlag av alminnelig språkbruk. Det er dens betydning som skal legges til grunn. Men når loven bruker uttrykk som forutsetter en vurdering (slik som i vårt tilfelle) kan innholdet endre seg. (Ved å bruke slike vurderingsbegreper blir det i lovteksten innbygget en utviklingsmulighet uten at det er nødvendig å forandre loven). Vanskeligheter ved tolkningen av loven kan skyldes grammatikalske uklarheter, ord kan angi tvetydigheter eller mangetydighet eller det kan være en mangel på presisjon på grunn av at betydningsforholdet av dagliglivets ord ikke alltid er skarpt avgrenset. Når da lovens ordlyd gir mulighet for forskjellige forståelser, så er det nødvendig med en presiserende tolkning, innenfor ordlyden. Men det kan også gis rom for å sette seg ut over ordlyden ved en innskrenkende tolkning (snevrere anvendelse) eller en utvidede tolkning (utover det området som ordlyden skulle tilsi). I tillegg (litt utenom den direkte reguleringen av den aktuelle lovteksten) kan man tolke analogisk og antitetisk.

2. Lovens forarbeider.

For å forstå hva lovens forarbeider egentlig er, og hvilken betydning de har, er det greit å ha forståelse for hvordan en lov blir til. Det nedsettes et utvalg (komite) som får som oppdrag å utrede saken og komme med et forslag. Resultatet blir fremlagt i en innstilling med oversikt over gjeldende rett, behovet for de foreslåtte endringene, og et lovutkast med forklaring og begrunnelse – motivene bak loven. Denne innstillingen kalles for NOU (Norges Offentlige Utvalg). I neste omgang sender det departement som behandler saken innstillingen til høring hos private organisasjoner og offentlige myndigheter som berøres av lovforslaget. Hvis departementet bestemmer seg for å fremme saken, utarbeider de en proposisjon med et sammendrag av høringsuttalelsene som blir fremlagt i statsråd til godkjenning før den blir oversendt Stortinget. Stortinget er i lovsaker delt i Odelsting og Lagting og forslaget kalles dermed en Odelstingsproposisjon (Ot.Prp.). Når saken kommer til Stortinget blir den først behandlet av vedkommende fagkommitè. Komitèen gir sin innstilling til Odelstinget (Inst. O) og dersom forslaget blir vedtatt så går det videre til Lagtinget. Dersom det ikke er meningsforskjeller mellom de to avdelingene (da går de en ny runde) blir lovforslaget sendt til regjeringen til sanksjon (Kongen i Statsråd), og vips så har vi en ny lov som får nummer i sin rekkefølge og dato for den dagen den sanksjoneres. Alle disse utkastene, forslagene og innstillingene er skriftlige og forteller svært mye om spørsmålene omkring lovforslaget.

 

Lovens forarbeider eller motiver har en opplysningsplikt, i tillegg til en argumentasjon- og overbevisningsverdi. De gir opplysninger om lovens formål. De gir også (kan gi) uttalelser om hvordan en bestemmelse i loven er å forstå. I motsetning til enkelte fremmede retter som slavisk binder seg opp til lovteksten er norsk rett annerledes i så måte. Dette er bla. av hensyn til lojalitet fra domstolene ovenfor lovmakerne at forarbeidene ilegges vekt. En uttalelse i forarbeidene har en viss naturlig autoritet og man får noe objektivt å forholde seg til i forhold til lovmakernes motiver, spesielt når loven er ”fersk”, før rettspraksis har festet seg. Etter hvert som tiden går vil rettspraksis få større betydning for tolkningen og forarbeidene vil tape sin betydning.

3. Rettspraksis.

Med rettspraksis forstås dommer som er avsagt av den dømmende makt. Den starter med Forliksrådene. Så kommer Herreds- og Byrettene. Det er ca. 100 av dem og de har ”underavdelinger” som tar for seg etterforskning i Forhørsrettene, gjeldsindrivelsessaker i Namsrettene, og konkurssaker, familiesaker og arvesaker i Skifterettene. Deretter er det Lagmannsrettene som det er 5 stk. av. Øverst er det Høyesterett. Dessuten har vi noen særdomstoler: Arbeidsretten, Husleieretten (Oslo), Jordskifterettenne og Trygderetten.

 

Når retten dømmer jevnlig i en sak, dannes det en linje som etterfølgende retter ser hen til for sine egne bedømmelser. Jo høyere rettsinstans, jo høyere relevans. Når et tvilsspørsmål om tolkningen av loven er avgjort i Høyesterett, vil avgjørelsen som regel bli lagt til grunn i fremtidige saker, både av Høyesterett og av de andre domstolene. Direkte bindende er ikke avgjørelsen, lavere domstolene kan dømme annerledes, men vil nok legge seg på linje med Høyesterett dersom det foreligger en klar dom om rettsspørsmålet. Dette til tross for at de kunne ha valgt annerledes dersom de hadde stått fritt. Høyesterett derimot uttaler at den føler seg fri til å dømme individuelt, fra sak til sak. Men i prinsippet følger den sine egne avgjørelser fra sak til sak. Avgjørelser i lavere domstoler omtales som presedens, mens avgjørelser av Høyesterett blir kalt for prejudikater. Ved å følge Høyesteretts (og andre dommers) avgjørelser, oppnås to ting. For det første får man en klarhet og beregnelighet over rettsstillingen og for det andre rasjonaliseres domsstolenes virksomhet, siden det jo ligger grundige drøftelser og undersøkelser forut for en tidligere dom.

4. Andre myndigheters praksis

Her er det gjerne forvaltningsorganer som har uttalt seg innenfor sitt spesialfelt. Eks. Stortinget uttaler seg om Grunnloven, Riksskattestyret har uttalt seg om skatterettslige spørsmål, Prisdirektoratet har gitt uttalelser om prisloven eller Justisdepartementet eller Stortingets ombudsmann for forvaltningen har uttalt seg om et forvaltningsspørsmål. Rikstrygdeverket utgir rundskriv innefor sine spesialfelt. Det er gjerne innenfor forvaltningsorganet selv at slike uttalelser har noen tyngde, så lenge domstolene ikke har dømt annerledes. I hvor stor grad domstolene skal tillegge en slik uttalelse vekt, beror gjerne på hvor stor autoritet forvaltningsorganet har og hvor langvarig og fast praksisen som uttalelsen gjelder har fungert.

5. Privates praksis.

I våre dager er det lover som regulerer de fleste rettslige spørsmål. Dermed er privates praksis som for. eks. sedvanerett utvannet. Tidligere var en uskrevet regel for en handlemåte som folk innrettet seg etter som om det skulle vært en rettsregel ”lovlig” til tross for at den ikke var nedskrevet (ulovfestet altså). Forutsetningen var at det var en fast, langvarig praksis som man utøvde i troen på at det var en gyldig rettsregel. For.eks beite-, fiske- og jaktrettigheter. I dag har vi regulerte regler innenfor det private rettsmarkedet som ikke nødvendigvis er regulert av formell lov. Disse kan ha betydning som rettskilder.

Eks: Interne sedvaner i arbeidslivet og forretningslivet, kutymer, arbeidskontrakter, HMS, Norsk Standard, standarskontrakter ved lån i bank og minibank, salgspant, leasing og factoring, Fagforeningsorganisasjonenes og deres kollektive avtaler (for eks. under lønnsoppgjør),. Alt dette er områder som kan ha betydning i løsingen av rettslige spørsmål.

6. Rettsoppfatninger og Rettsvitenskap.

Denne rettskilden har en langtidsvirkning, da det er litteraturen som danner grunnlaget for utdannelsen av juristene. De forskjellige forfatterne har oppnådd status som autoriteter på sitt område og deres standpunkt i juridiske spørsmål får stor betydning. Argumentasjonen innefor dette feltet er gjerne gjennomarbeidet og har stor overbevisningsverdi.

 

· Juridisk litteratur: Systematisk, grundig fremstilling av et rettsområde. Lærebøker, oppslagsbøker.

· Monografier: En liten del av et rettsområde. Enda grundigere.

· Lovkommentarer: Kommentarer til en lovtekst. Oppslagsverk som er beregnet som supplement til lærebøker.

· Tidsskrifter: Tidsskrift for Rettsvitenskap (TFR), Lov og Rett. Jussens Venner.

 

7. Reelle hensyn

Dette er en subjektiv vurdering der hensynet er å oppnå et hensiktsmessig og rettferdig resultat. Personlige forhold trekkes gjerne inn her og denne rettskilden påberopes ofte der forarbeidene trekker i en retning mens lovteksten trekker i en annen. Der for. eks en tolkning på grunnlag av ordlyden virker så urimelig at den bør settes til side velger lovanvenderen kanskje å tolke den innskrenkende, eller utvidete, kanskje til og med analogisk og kaller det tolkning i henhold til ”lovens mening”. Ofte vil en slik løsning bygge på en vurdering som er allment akseptert i samfunnet. I vår diskusjon, og ellers i diskusjonsforumets ”jussavdeling”er denne rettskildefaktoren flittig påberopt. Rimelighetsbetraktninger er en underpost i denne sammenheng. Punktvis kan det vurderes:

1. Rettferdighet/Rimelighet

2. Formålsbetraktninger

3. Interesseavveiininger

4. Samfunnsnytte

5. Rettssikkerhet

6. Forutsigbarhet

7. Konsekvens og harmoni

8. Rettstekniske hensyn

 

I tillegg til de 7 rettskildefaktorene kommer utenlands rett som en egen rettskildefaktor, men jeg velger å avslutte nå.

Endret 4. oktober 2007 av Gaidaros

[KVTL]

Først en utdypelse av min mening, siden jeg la merke til det siste før nå:

 

Bestemmelsene om nødrett og nødverge er utvilsomt endret i den nye straffeloven, og endringene angår mer enn språkdrakten. En sentral grunn til endringen i nødrettsbestemmelsen er at både straffelovkommisjonen og justisdepartementet ønsket en bestemmelse som gir et mer dekkende uttrykk for rettstilstanden, som er mest mulig klar og enkel å praktisere, og hvor vurderingstemaet fremgår på en mer tydelig måte, jf. ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 202 og 204.

 

Joda, du har helt rett i det. Men det har ikke skjedd den stor juridiske endringen i praksis, akkurat det samme som skjedde med §100.

 

Men uansett så er vi ganske enig tror jeg.

 

/OT

 

Bra innslag om rettskildefaktorene. Kanskje du undervurderer særdomstolene litt, da disse er fagtunge organer. Men dette er ikke så viktig her.

 

Som du nevner er fyllekjøring ganske alvorlig, og at det foreligger alt for lite informasjon til å få noe matnyttig ut av det for å fastsette noe endelig.

 

Uten at man kan si noe sikkert, så vil det nesten alltid foreligge alternativ handlinger. Og så lenge det foreligger slike alternative handlingsformer, vil det som oftest ikke foreligge nødrett( nødverge. Selvfølgelig er ikke dette en hovedregel.