Litteratur: Ville du lest videre?

[Emancipate]

Jeg har skrevet noe, og lurer på om det i det minste har begrenset appell. Les her:

 

John Doe vagget bortover så fort som overhodet mulig mens han tappert prøvde å krysse rumpeballene. Et treholt var i sikte forut, altfor langt forut. Han kunne umulig nå det, men fortsatte likevel videre med en tykktarmsåpning som var i ferd med å revne av det enorme trykket han holdt inne med overmenneskelig kraft. Ikke før han var i ferd med å falle ned i den oppdaget han frelsens fallem: En naturlig kløft i landskapet, ikke mer enn en meter dyp, men den fikk duge enten den ville det eller ikke. Han hadde allerede kneppet opp buksa, og dro den ned mens han hoppet. Det var ikke et sekund for tidlig.

"Ahhhh," tenkte han. Det var som om noen hadde løftet verden av skuldrene hans og han følte seg flere kilo lettere. Imidlertid hadde John et problem når det gjaldt tørking. Han var ikke av den typen som gikk med en 8-pakning toalettruller i baklomma, så han ble henvist til å bruke det naturen hadde å by på. Da han kikket opp etter mose var det bare ett ord som slo ned i ham: "Helvete!" Han ropte det ut inni seg. Tre meter foran ham lå en død sau. En død sau med pelsen full av blod. Og den største macheten John noen gang hadde sett stod parkert i udyret.

Han skjønte allerede nå at han kom til å få et forklaringsproblem.

 

– Å, har du virkelig funnet Lille Pernille? Bonden var åpenbart på det rene med hvilken sau som var på avveie og svarte til beskrivelsen "stor som en campingvogn". – Jeg har jo saumfart hele området for å finne den sauen og så finner du den ved et uhell!

– Det har slett ikke vært noe uhell. Jeg klarte faktisk akkurat å holde meg.

– Nei, jeg mener at du fant den ved en tilfeldighet, lo bonden, som hadde presentert seg som Piggvar.

 

Den hyggelige bonden hadde forklart ham veien til hytta han hadde leid, som var perfekt til formålet. Den lå litt tilbaketrukket bak et grendehus og noen trær. Det var bare et par hundre meter ned til sjøen, der han skulle motta varene. Hele opplegget virket sikkert som banken – bank i bordet!

Akkurat da banket det på døra. Et gløtt ut av vinduet fortalte ham at det var politiet. Men han hadde ingenting å skjule – enda – og åpnet pliktskyldigst døra. Politifolkene ville bare ha hans vitneutsagn i forbindelse med den nedsablede sauen. Foreløpige undersøkelser tydet på at den hadde vært i død minst et par dager.

Politiet gikk, og han var rasende på seg selv for alt han hadde stelt til, samtidig som han var lettet over at det ikke hadde skjedd større skade. Det skulle tatt seg fint ut om han hadde driti på draget og ødelagt hele planen allerede første dagen . Han sparket hardt i veggen flere ganger før han slengte skoa ut i gangen og ség ned på sofaen. Han kjente spenningene slippe taket, og lukket øynene. Alt hadde tross alt gått bra så langt.

 

John Doe satt fortsatt i sofaen, og slappet nå av med et kryssord.

– Musical på fire bokstaver? mumlet han for seg selv.

– "Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat" kom det tørt og kontant fra under sofaen. John Doe skvatt opp umiddelbart og headet ufrivillig rislampen med en kraft selv Steffen Iversen ville beundret.

– Det er bare meg, sa Fred og krøp fram. Fred var middels tynn, professor i kjemi og alltid kledd i grå dress. Hele prosjektet var hans idé.

– Åh, er det bare deg. Jeg hadde ventet deg – men ikke der!

– Hvor skulle jeg ellers komme fra? sa Fred med et påtatt forvirret ansiktsuttrykk. – Hva var det forresten for slags leven du stelte istand her istad? spurte han, og bøyde seg ned for å undersøke veggen der John Doe hadde gått berserk litt tidligere.

– Jeg gikk løs på veggen. John Doe anstrengte seg forgjeves for å skjule at han var pinlig berørt over å ha mistet besinnelsen.

– På veggen!?

– Jeg var vel sinna. Det er bedre enn at jeg går løs på folk.

– Burde du i det hele tatt gå løs? sa Fred og reiste seg opp.

 

Kvelden senket sitt fløyelsmyke mørke ned omkring dem, og de tente opp i ovnen. Det ble varmt og hjemmekoselig i hytta selv om veden var så fuktig at den kunne ha kommet rett fra en kveld på byen. Sammen snakket de om den fantastiske planen som skulle gjøre at de fikk råd til å nå opp til sin nåværende levestandard.

 

Vil du vite hva som skjer? Eller kaster du boka ut gjennom vinduet og rett i gapet på et syklende postbud med underbitt?

[pi.]

Kjempeartig. Jeg ville lest videre Finner ingen store stygge ting å sette fingeren på...

[Thorvis]

Morsom lesning Ville sansynligvis lest videre ja.

[clfever]

Hei, lurt bare på hva dette betyr?

 

prøvde å krysse rumpeballene. Et treholt var i sikte forut, altfor langt forut.

[Thorvis]

Hei, lurt bare på hva dette betyr?

 

prøvde å krysse rumpeballene. Et treholt var i sikte forut, altfor langt forut.

9597979[/snapback]

 

Det betyr (tror jeg) at han måtte veldig på do og så et skogholt hvor han kunne gjøre det han trengte, men det var langt borte.

[haarod]

Litt enig med den krysse rompeballene, selv om jeg selvfølgelig skjønte hva du mente.

Veldig morsom lesning!

[Aces]

Ja det med rumpeballene var det eneste jeg reagerte på også, men alikevel skjønte jeg akkurat hva du mente.

Jo! Også det med at professoren lå under sofaen, kanskje du kunne forklart det litt nørmere? Hvorfor lå han der?

 

Skriv mer, jeg vil høre fortsettelsen!

[Elij]

Ville lest videre. Skriv mer!

[smeboe]

Enig med alle som har skrevet her, du skriver på en god måte og får automatisk leseren interressert. Men jeg tenkte på en ting som JEG mener ville gjort annerledes her:

 

"Akkurat da banket det på døra. Et gløtt ut av vinduet fortalte ham at det var politiet. Men han hadde ingenting å skjule – enda – og åpnet pliktskyldigst døra. Politifolkene ville bare ha hans vitneutsagn i forbindelse med den nedsablede sauen. Foreløpige undersøkelser tydet på at den hadde vært i død minst et par dager.

Politiet gikk,..."

 

Hva om du ikke sier svart på hvitt at hovedpersonen kommer til å få bråk med politiet, men at du gjør hele denne sekvensen lenger. Vis at hovedpersonen ikke liker kontakt med politiet, få han til å "svette litt" før han åpner opp for politiet og i den første delen av dialogen mellom politiet og John Doe. Dette gjør ting litt vanskeligere å se, men kan, under forutsetning av at du klarer dialogen bra, være et veldig bra virkemiddel for å drive spenningen enda bedre fremover nå.

 

Nå har jeg vært utrolig pirkete da, jeg er bare litt tilhenger av å skjule spenningen inn i dialog og handling.

Men la det nå bare være sagt til slutt da, jeg synes du skriver kjempebra og du hadde i hvert fall fått meg til å lese videre.

[Jørgen Sørheim]

Stoppet halvveis gjennom første avsnitt. Tiss og promp mister gjerne sin underholdningsverdi når man blir eldre.

[Emancipate]

Takk alle sammen.

 

Bruker over: Hvis det er deg på bildet, overrasker det meg ikke at den ikke passer for deg. Men du kan hoppe over første og andre avsnitt, det kommer ikke mer (han får nemlig forstoppelse i neste kapittel ).

 

Det med sofaen må jeg oppklare, ja. Vi får se på det i neste kapittel.

 

Her er hele fortellinga, med en liten pulsøkning før politiet og en liten fortsettelse:

http://view.samurajdata.se/rsc/3befcd06/

Endret 20. juni 2008 av tsg1zzn

[Robocoop]

Øh.....?

 

Skjønte ikke bæret av det her, men innledningen minnet om en fjelltur jeg hadde på hardangervidda en gang...

[Trygve Onnestad]

Bra lesing . Bæsj og tiss humor kommer aldri til og gå av moten for meg.

 

historien er dominert av gode ord og en bra fortellermåte

[Coriander]

Jeg lurer på hva John ikke vil at politiet skal vite. Først trodde jeg det var noe med at han hadde eh... gått på do rett ved en sau. Så skjønte jeg ikke helt hvorfor politiet brukte tiden sin på en død sau.

 

Tror jeg kunne lest en kort fortelling med det her, men ikke en bok. Blir litt for småteit for meg.