Hvordan kan noen begynne å tro?

[SwissChesus]

Kan noen her forklare for meg hvordan noen kan begynne å tro på en religion som f.eks Kristendommen eller Islam? Hvilke prosesser er det egentlig som skjer for at noen skal begynne å tro på disse samlingene av historier? Jeg klarer ikke å forstå hvordan.

[BlueEAGLE]

Det er min oppfattning (som muligens ikke har noen rot i virkeligheten) at folk har en tendens til å bli religiøse i noen gitte situasjoner:

 

"Når alt håp er borte er det bare troen igjen."

- Hvis man er i en umulig livssituasjon så er det lett å finne trøst i en frelser som elsker en uten grenser bare du hengir deg til Gud.

 

"Når man er alene søker man grupper som tar vare på en"

- Dette er vel noe av det mormonerene bygger veldig mye av sin menighet fra. Det er mange ensomme folk og det å bli tatt i mot av en gruppe og føle en tilhørighet kan være starten på en religiøs tro.

 

"X millioner mennesker kan vel ikke ta feil?"

- Når det finnes noe som alle tror på så må det jo være noe i dette. Mange følger etter fordi de ikke har stilt spørsmål ved religionen.

 

"Meningen med livet"

- Det finnes ting som vitenskapen ikke kan forklare. Religion kan gi en person en mer meningsfylt hverdag.

 

"Jeg vil ha masse penger i konfirmasjonsgave"

- Dette er vel strengt tatt ikke å tro, men mange ungdom som stiller seg kritisk til kristendommen lar være å gjøre noe med dette fordi "borgelig konfirmasjon" veldig ofte blir sett på som noe sært og kun er basert på grådighet. Jeg vil nå påstå at de som bekjenner seg til en tro for en materiell gevinst er hyklere.

 

Det er sikkert en million flere grunner til å begynne å tro, men dette er det jeg klarte å få ned på tastaturet nå.

 

That's my two cents worth.

[olhartvig]

Det er jo fakta at det(mye av det) som de hellige skriftene sier er feil. Hvis man leser det forskningen sier vil man se at gud ikke finnes, eller ihvertfall er det gud skal ha sagt og som er skrevet ned er feil. Jeg vil derfor faktisk si at de som "tror", ikke de "jeg er kristen men har aldri vært i en kirke*" folka, men de som følger de hellige skriftene/bibelen fullt ut er dumme. (*Hvis man ikke følger bibelen er du ikke egentlig kristen, da har du skapt din egen religion med samme gud som kristendommen...Min mening om den diskusjonen)

 

Dette er jo min subjektive mening og jeg respekterer at folk er kristne, men jeg kan fortsatt synes at de da er uvitende og dumme.

[Shruggie]

Svaret er ganske enkelt: Arv. Man arver tro fra foreldre, venner og samfunnet rundt seg, akkurat som alt annet i kulturen.

[Zeph]

Innlegg som ikkje hjelper trådstarter er fjerna.

[Me sjøl]

Den overveldende mest utbredte årsaken tror jeg er kultur. Om du stadig blir påvirket av én religion så er det kanskje lett at underbevisstheten tar overhånd.

 

Så er det dem som blir religiøse gjennom ulykker, depresjoner, nær-døden-opplevelser, langvarig og alvorlig sykdom, tap av kjære og så videre. Der er nok trøst en stor grunn.

 

Noen få har kanskje blitt overbevist av beviser og logikk, men--og det er ikke ment som en fornærmelse--jeg tror det er fåtallet. Kanskje noen greier å komme opp med gode argumenter, men det var ikke derfor de begynte å tro.

 

Noen har framsatt en idé om at religion og tro på sjel og liv etter døden er innkodet i genene våre. Denne ideen får dog problemer med å vise hvorfor det finnes såpass mange ateister og hvorfor noen kulturer--f.eks. buddhistiske land--ikke har noe konsept om sjel og liv etter døden. I tillegg kan folk bli ateister etter å ha vært dypt troende og omvendt--hvordan skal det så forklares med genteorien? Og så er det det med bevis, da. Jeg har ikke hørt noe om at noen har bedrevet seriøs forskning på dette.

 

Ellers kan jeg sitere meg selv fra en tråd om hvorfor folk tror på konspirasjonsteorier, for jeg tror noe av de samme prosessene (ikke nødvendigvis alle) er inne der. Ikke misforstå, alle religioner er ikke konspirasjonsteorier.

 

Mennesker er, som Jalla sier, gode på å se mønstre. Vi synes også å ha et innebygd behov for å se mening og formål i verden, om det nå er biologien eller kulturen som har innprentet det i oss.

 

Om jeg skal spekulere litt, så kan jeg jo bringe fram et bilde av en hulemann ute i skogen om natten som ser en busk bevege på seg. I kanskje 1 av 10 tilfeller er dette et farlig dyr. I 9 av 10 tilfeller er det vinden eller en annen, ikke-levende årsak. Likevel vil det være en fordel for denne hulemannen å bli redd og rømme der i fra, fordi 1 av 10 ganger er det en virkelig fare for livet. Altså vil dette bedre sjansene hans for å få spredd genene sine.

 

Dette scenarioet illustrerer vår tendens til å se agenter (hvor agenter her referer til vesener som har en viss mulighet for å tenke og gjøre beslutninger, være seg dyr eller mennesker) hvor det ofte bare er ikke-agenter. I 9 av 10 tilfeller er det vislende løvet eller lyset i natten bare vinden eller månen som gjenspeiler seg i en sølepytt, likevel vil vi ha fordel av instinktet med å anta at det er et rovdyr den ene gangen det ikke er det.

 

Koble det sammen med det at vi er så nyssgjerrige. Om elva hele lokalsamfunnet var avhengig av tørket ut var ikke folk fornøyde med forklaringen at "det er naturlig" eller "det er slikt som skjer"; snarere ville de lett etter en dypere mening. De ville sett det som straff fra gudene heller enn naturlig.

 

Hjernene våre er mønstermaskiner som stadig leter etter et mønster i inntrykkene det får. Korrelasjon er stort sett det hjelpemiddelet vi har for å finne mønstre. Om et lite barn ser noen dunke borti et glass melk og så ser melkeglasset falle, vil det fra tidlig alder skjønne sammenhengen. Stort sett er også slike korrelasjoner tegn på en årsak/virkning-kjede. Selv om det kan være at noen hadde støtt borti bordet samtidig som noen andre støtte borti melkeglasset, slik at melkeglasset ikke falt fordi det ble dunket borti men fordi noen støtte borti bordet det sto på, så er det ikke dette vi fester vår lit til.

 

Så har vi mer søkte korrelasjoner som kan være tilfeldige. Det er ikke lett å se hvordan det at en Sør-Amerikansk nasjon kommer på fjerdeplass i fotball-vm har noen innvirkning på hvor mange pingviner som blir født i gjennomsnitt i et kull det året. Selv om vi skulle være så observante å oppdage at hver gang fjerdeplassen går til et Sør-Amerikansk land, så øker gjennomsnittskullet av pingviner med 0.7, så vil vi antagelig ikke tro at det har noen direkte innvirkning.

 

Det er når vi ikke gir slipp på slikt at det blir konspirasjoner. Hvis vi kombinerer den menneskelige evne til å se mønster i alt, med metoden for å se mønstre, korrelasjoner, og med vår tendens til å ikke være tilfredse med tilfeldigheter eller naturlige årsaker og heller tro at det står agenter bak når det like gjerne kan være ikke-agenter, så tror jeg vi er inne på noe.

 

Når folk ser korrelasjoner de ikke greier å forklare, og ikke tar seg tilstrekkelig tid til å tenke over mulige tilfeldigheter eller ikke-agenter som årsaker, blir ofte en konspirasjonsteori født (eller en eksisterende teori får seg en ny tilhenger). Når man først har fått på seg konspirasjonsbrillene og har bestemt seg for at det finnes en gruppe agenter og trekker i trådene og hemmeligholder, er det ikke lett å få dem av igjen. Når man først ser verden gjennom et filter av konspirasjoner ser man dem overalt. Når selektiv hukommelse melder seg på og man bare legger merke til de ting som kan tolkes til fordel for konspirasjonen, er man virkelig ute og kjøre.

 

Konspirasjonsteorier er gjerne lappetepper av alle disse tingene: korrelasjoner som er like syke som mitt eksempel med pingviner og Sør-Amerikanske lands plasseringer i fotball-vm; forestillinger om at det er agenter (beslutningstakende vesener) der det like gjerne kan være naturlige årsaker; selektiv hukommelse og underbevisst utvelging og fokus på fakta som er for teorien og tilsvarende glemsel og mangel på fokus på fakta som kan si teorien i mot; en forestilling om at det må finnes mening eller formål i hendelser som like gjerne kunne være tilfeldigheter.

 

Noen, hvor mange vet jeg ikke, tar det så inn over seg at de går fra tvilsom logikk og selektiv hukommelse til rein fabrikering av fakta.

 

Et sted å gå for å forsøke å forstå hva som driver folk til dette er Flat Earth Societys forum. Der er det en gjeng folk som enten genuint tror på Flat Jord-konspirasjonen eller er så dyktige til å imitere at du likevel vil få noe ut av det

9447378[/snapback]

Endret 25. september 2007 av Me sjøl

[olhartvig]

Drit bra skrevet "me sjøl" Fikk litt forelesing av professor følelse av å lese det. Igjen beviser dette egentlig at hvis man klarer å overbevise folk bra nok, vil folk tro på det (noe du klarte meget bra i innlegget ditt )

[SurfingElite]

Man tror fordi foreldre lærer barna sine. Dette er USA et ekstremt bra eksempel på.

[4588pkdkrikue5c]

Nei det var jammen meg et jævli godt spørsmål.

Men jeg kan jo prøve meg.

Jeg tipper at det kan være fordi de har de vanskelig og må ha noe å klamre seg fast til for å ikke falle av.

Personlig er jeg ikke religiøs. Jeg er ateist.

[Me sjøl]

Nei det var jammen meg et jævli godt spørsmål.

Men jeg kan jo prøve meg.

Jeg tipper at det kan være fordi de har de vanskelig og må ha noe å klamre seg fast til for å ikke falle av.

Personlig er jeg ikke religiøs. Jeg er ateist.

9622256[/snapback]

Har 5/6 av jordas befolkning det vanskelig til enhver tid?

[FLarsen]

Nei det var jammen meg et jævli godt spørsmål.

Men jeg kan jo prøve meg.

Jeg tipper at det kan være fordi de har de vanskelig og må ha noe å klamre seg fast til for å ikke falle av.

Personlig er jeg ikke religiøs. Jeg er ateist.

9622256[/snapback]

Har 5/6 av jordas befolkning det vanskelig til enhver tid?

9625410[/snapback]

Noen begynner å tro av den grunn, de andre blir født inn i det.

[thrice]

Det meste er vel summert opp, men jeg fant ikke noe om at mange blir sosialisert inn i en trosretning fra de ble født.

Hvis autoritetspersoner sier til deg fra du lærte å snakke at Gud finnes uten en debatt vil man i mange tilfeller fortsette å tro det man ble lært.