Anthrax - En albumguide/oversikt

[AiKi]

 

Anthrax er et amerikansk thrash metal-band, som sammen med Metallica, Slayer og Megadeth regnes som en av de fire store innen thrash metal. Bandet er kjent for å ha banet veien for kombinasjonen av rap og rock/metal, blant annet gjennom samarbeid med Public Enemy. De valgte en annen vei i forhold til sine samtidige, med satsing på bl.a. humor istedet for politiske temaer eller å gjøre ting mest mulig brutalt.

 

Nåværende medlemmer:

Joey Belladonna

Charlie Benante

Scott Ian

Frank Bello

Dan Spitz

 

Tidligere medlemmer:

Joey Belladonna

John Bush

Neil Turbin

Dan Lilker

Dan Nelson

 

 

Diskografi:

Fistful of Metal (1984)

Spreading the Disease (1985)

Among the Living (1987)

State of Euphoria (1988)

Persistence of Time (1990)

Sound of White Noise (1993)

Stomp 442 (1995)

Volume 8: The Threat is Real (1998)

We've Come for You All (2003)

The Greater of Two Evils (2004)

______________________________

 

• Denne albumguiden dreier seg først og fremst om "vanlige" album, men kommer etterhvert til å ta med et par samlealbum, antagelig etter at jeg har gått gjennom Stormtroopers of Death, et sideprosjekt startet under innspillingen av Spreading the Disease som er for lite omfattende til å ha sin egen tråd, men altfor bra til å ikke bli nevnt noe sted.

• I høydepunktene linkes det til Youtube, dette i stedet for den innbygde spilleren. Dette medfører et fantastisk rot med tags, si fra om det er noen klammefeil og døde linker (evt. om lydkvaliteten for et klipp er under par) jeg har oversett.

• Rettelser på språk tas i mot med takk!

 

Anthrax er et amerikansk thrashmetallband fra New York, startet i 1981. Bandet regnes som det fjerde store thrash-bandet (etter Metallica, Megadeth og Slayer).

Kommersiell suksess kan regnes for størsteparten av perioden Joey Belladonna var med bandet, nærmere bestemt fra ca. 1985-86 til 1992, hvor John Bush erstattet Belladonna som vokalist. Sent på 2000-tallet var Anthrax inne i en turbulent periode, hvor de hadde fire eller fem vokalister til sammen. Ingen album har blitt gitt ut fra denne tiden enda, hvilket gjør at jeg dropper å ta det med i oversikten. Det går derimot solide rykter om et nytt album, som antagelig blir ytterligere forsinket hver gang en ny vokalist blir satt bak mikrofonen.

 

 

I forhold til de andre tre store kan Anthrax regnes som ”lettere” når det kommer til tematikk og stil. Primærfokuset er gjerne populærkultur, hvilket kommer frem blant annet i sangene I Am the Law (Judge Dredd), Medusa og Among the Living (Stephen Kings The Stand). Bandet er likevel ikke fremmed for mer seriøse temaer, hvilket blant annet kommer frem i Indians (selvforklarende).

 

Diverse høydepunkt og konsertopptak:

Bring the Noise

 

 

 

1982-1984 - Neil Turbin

 

Fistful of Metal

1983

 

 

4/10

 

 

 

1. Deathrider

2. Metal Thrashing Mad

3. I’m Eighteen (Alice Cooper-cover)

4. Panic

5. Subjugator

6. Soldiers of Metal

7. Death from Above

8. Anthrax

9. Across the River

10. Howling Furies

 

 

 

I begynnelsen av Neil Turbiin- perioden eksisterte Anthrax mest av alt som et liveband. I løpet av 1983 begynte konturene av det senere Anthrax å dannes ved utskiftning av medlemmer. En enkelt singelplate ble gitt ut, hvis innhold (Soldiers of Metal, Howling Furies) fulgte på Fistful of Metal.

 

Generelt et kort og greit debutalbum, hvis største svakhet er en viss mangel på ”magi”, eller snarere at det virker som en kopi av datidens speed metal-band heller enn et forsøk på originaliteten som preger de andre platene frem til Persistence of Time.

 

 

Utenom høydepunktene er det en noe kjedelig affære, men det er lite å plukke på rent teknisk. Neil Turbin er kanskje den største skuffelsen, men i lys av den åpenbare speedmetall-innflytelsen på albumet er det langt fra ille.

Produksjonen av albumet var preget av interne stridigheter, etter sigende primært på grunn av daværende bassist Danny Lilker, som etter dette albumet startet bandet Nuclear Assault.

 

Høydepunkter:

, Death from Above

 

 

 

1985-1992 - Joey Belladonna

 

Spreading the Disease

1985

 

 

9.5/10

 

 

 

1. A.I.R.

2. Lone Justice

3. Madhouse

4. S.S.C./Stand or Fall

5. The Enemy

6. Aftershock

7. Armed and Dangerous

8. Medusa

9. Gung-Ho

 

 

 

Plutselig fant Anthrax frem det hemmelige metallkrydderet, hyret en av sjangerens beste vokalister og ga deretter ut et album: Spreading the Disease. Her er det over på det vi i dag kan si er både originalt og thrashmetall. Alt (langt det meste) fungerer som det skal, og grunnsteinen ble satt for en vinnende oppskrift på Anthrax' egen vri på thrashmetall.

 

Om man skal være veldig kritisk, kunne det vært mer variasjon, miksingen er litt under optimal (men gjør selvsagt litt for "følelsen" av noe som er litt røft i kantene) og albumet mangler muligens et definitivt høydepunkt (om man sammenligner med Among the Living). Likefullt er dette fremdeles Anthrax' nest beste (gitt at man har samme smak som undertegnede), med en god porsjon av den velkjente Anthrax-humoren og godt driv i låtene.

 

Høydepunkter:

, Madhouse, Lone Justice og Medusa.

 

Bonusinformasjon:

A.I.R. = Adolescence In Red.

 

 

Among the Living

1987

 

10/10

 

 

 

1. Among the Living

2. Caught in a Mosh

3. I Am the Law

4. Efilnukefesin (N.F.L.)

5. A Skeleton in the Closet

6. Indians

7. One World

8. A.D.I./Horror of It All

9. Imitation of Life

 

 

 

Man endrer, som kjent, ikke på et vinnerlag, og har heller ikke Anthrax gjort. Derimot er ting ytterligere finpusset, produksjonen er et par-tre hakk bedre og variasjonen i materialet er større. Albumet bringer også noe mer seriøsitet inn på banen i form av Indians, som tittelen antyder, handler om de hvites behandling av indianerne, hvilket bringer en viss seriøsitet inn på banen sammen med populærkulturreferansene. Det skal likevel mye til for å nekte for at forankringen i populærkultur var et feiltrinn, I Am the Law er i seg selv steintøff, samtidig som den bringer assosiasjoner til en viss

. Låten ble også bandets første store MTV-hit, et godt tegn for fremtidig suksess.

Stilskiftet kler absolutt bandet godt, med en langt renere lyd enn på StD. Det er antagelig denne forskjellen som gjør at valget mellom dette og sistnevnte som favorittalbum er svært vanskelig, i sær for de som liker musikken hard og rask. Among the Living føles mer kontrollert, men i enda større grad teknisk og originalt.

Høydepunkter:

,

og I Am the

.

 

Bonusinformasjon:

Efilnukefesin (N.F.L.) refererer John Belushis liv. Efilnukefesin=Nisefukinlife, N.F.L.=Nice Fucking Life)

A.D.I. står, etter sigende, for ”Arabic Douche Intro”.

 

Albumomslaget viser, antagelig, Reverend Henry Kane, i følge bandet en av få virkelig skremmende karakterer innen film.

 

State of Euphoria

1988

 

 

5/10

 

 

 

1. Be All, End All

2. Out of Sight, Out of Mind

3. Make Me Laugh

4. Antisocial

5. Who Cares Wins

6. Now It's Dark

7. Schism

8. Misery Loves Company

9. 13

10. Finale

 

 

 

State of Euphoria er i praksis et album som ikke hadde trengt å eksistere. Anthrax var rundt denne tiden svært populære, og man kan jo lure på hva som skjedde. Stilmessig lite galt, men litt som havregrøt med et altfor lite smørøye. Reddes riktignok i stor grad av Antisocial, en engelskspråklig coverversjon (snarere nytolkning) av franske Trusts

. Ellers blir det lite variasjon, strengt tatt kunne høydepunktene vært godt egnet som en halvlang EP heller enn et fullt album.

 

Høydepunkter:

Antisocial,

og

.

 

Persistence of Time

1990

 

 

8.5/10

 

 

 

1. Time

2. Blood

3. Keep It in the Family

4. In My World

5. Gridlock

6. Intro to Reality

7. Belly of the Beast

8. Got the Time

9. H8 Red

10. One Man Stands

11. Discharge

 

 

 

Det ble med ett tydelig at Anthrax ikke hadde gitt opp helt enda, og sørger for å gi ut et album som nesten når opp til Among the Living. Flere Anthrax-klassikere finnes på skiven, deriblant Belly of the Beast og Keep it in The Family.

Voldsomt nyskapende kan ikke bandet anklages for å være her, men det tas skritt i en ”mørkere” retning tematisk, musikken er også merkbart mer avansert, hvilket går mot Anthrax’ tendens som et stadig mer populært band blant MTV-publikumet.

 

 

Høydepunkter:

Belly of the Beast,

og

 

 

1992-2004 - John Bush

 

Sound of White Noise

1993

 

 

6,5/10

 

 

 

1. Potter’s Field

2. Only

3. Room for One More

4. Packaged Rebellion

5. Hy Pro Glo

6. Invisible

7. 1000 Points of Hate

8. Black Lodge

9. C11H17N2O2S Na

10. Burst

11. This Is Not an Exit

 

 

 

Sound of White Noise var Anthrax’ første album med John Bush bak mikrofonen. Band som bytter vokalist etter en rekke gode album lover ikke spesielt godt. Heldigvis er Bush en god vokalist som passer bandet bra, og musikken er i et behagelig spor. Ikke nyskapende, men kan vel sies som passende for et nittitallsband. Litt særpreg hadde kanskje ikke skadet, men dårlig er det definitivt ikke. Det er heller ikke voldsomme mengder tomrom, hvilket gjør albumet verdt å høre gjennom, særlig om man har sansen for John Bush.

Høydepunkter:

Only og

 

 

Stomp 442

1995

 

 

4.5/10

 

 

 

1. Crush

2. Catarsis

3. Inside Out

4. P&V

5. 604

6. Toast to the Extras

7. Born Again Idiot

8. Killing Box

9. Harms Way

10. Hog Tied

11. Big Fat

12. Cupajoe

13. Alpha Male

 

 

 

Stomp er ikke et forferdelig dårlig, men blekner jevnt over i forhold til andre utgivelser. Tøft å høre på, men sliter med Anthrax’ tendens gjennom nittitallet til å høres lite spennende ut på album.

 

Høydepunkter:

Random Acts of Senseless Violence og Riding Shotgun

 

Volume 8: The Threat is Real

1998

 

 

5/10

 

 

 

1. Crush

2. Catarsis

3. Inside Out

4. P&V

5. 604

6. Toast to the Extras

7. Born Again Idiot

8. Killing Box

9. Harms Way

10. Hog Tied

11. Big Fat

12. Cupajoe

13. Alpha Male

 

 

 

Bedre enn Stomp, underholdende å høre på, men fremdeles relativt forglemmelig. I praksis mangler albumet noen spesielt gode enkeltsanger, hvilket irriterer. Stilen er det likevel ikke noe å si på, bandet minner generelt om seg selv på Sound of White Noise, hvilket i hovedsak er positivt.

 

Høydepunkter:

Crush og

 

We've Come For You All

2003

 

 

8.5/10

 

 

 

1. Contact

2. What Doesn’t Die

3. Superhero

4. Refuse to Be

5. Safe Home

6. Any Place but Here

7. Nobody Knows Anything

8. Strap it On

9. Black Dahlia

10. Cadillac Rock Box

11. Taking the Music Back

12. Crash

13. Think About an End

14. W.C.F.Y.A.

 

 

 

Anthrax viser, igjen, at de ikke har glemt gamle kunster, og kommer med en ren lettelse av et album. Mange regner dette som Anthrax’ beste album, noe som selvsagt kan diskuteres. Personlig mener jeg det stiller det i en annen klasse enn Belladonna-ablumene grunnet spillestil og årstall. Uansett et svært stilig album, og garantert det beste å starte med om man skal forsøke å venne seg til Bush og Anthrax.

 

Høydepunkter:

,

, Superhero

 

The Greater of Two Evils

2004

 

 

6 (8) /10

 

 

 

1. Deathrider (FoM)

2. Metal Thrashing Mad (FoM)

3. Caught in a Mosh (AtL)

4. A.I.R. (StD)

5. Among the Living (AtL)

6. Keep it In the Family (PoT)

7. Indians (PoT)

8. Madhouse (StD)

9. Panic (FoM)

10. I Am the Law (AtL)

11. Belly of the Beast (PoT)

12. Efilnukefesin (N.F.L.) (AtL)

13. Be All, End All (SoE)

14. Gung-Ho (StD)

(15. Lone Justice (StD))

Forkortelser for albumnavn i parentes:

FoM – Fistful Of Metal

StD – Spreading the Disease

AtL – Among the Living

SoE – State of Euphoria

PoT – Persistence of Time

 

 

 

Gammelt materiale og ny besetning er ofte en dårlig kombinasjon. Her fungerer det overraskende godt, John Bush gjør en god jobb som erstatter for Belladonna, og mangler ikke mye på sistnevnte.

Dessverre blir dette albumet sterkt påvirket av at noen har tatt kverken på alt som heter dynamikk på platen(The Loudness War) og gjør det slitsomt å høre på. For de som kjenner til det, finnes det samme problemet på Metallicas Death Magnetic, men The Greater of Two Evils mangler man muligheten til å hente en bedre versjon fra en fildelingstjeneste. Selve miksejobben er god, dog.

 

Materiale og utførelse hadde holdt fint til en god åtter, i det minste som et samlealbum, men lydkvaliteten er såpass ille at det rykker ned to hakk. Høydepunkter på et samlealbum blir litt feil, men det er absolutt mest moro å høre gjennom Fistful of Metal-låtene, også selv om Bush som sagt gjør en svært god jobb generelt.

 

2005-2010:

2005-2007: Among the Living-gjenforeningsturné

2007-2009: Dan Nelson

2009-2010: John Bush

 

 

2010-> - Joey Belladonna:

 

 

Worship Music

2011

 

???

??/10

 

 

 

1. Fight 'em 'til You Can't

2. I'm Alive

3. Judas Priest*

4. Crawl

5. Earth on Hell

6. The Devil You Know

7. In The End

 

*Åpenbart dedikert til Judas Priest i lys av deres avskjedsturné.

 

 

 

Anthrax har brukt nesten tre år på dette albumet, mest fordi de på den samme tiden har hatt tre forskjellige vokalister, Worship Music var opprinnelig ment som det første albumet med Dan Nelson, men det ble til slutt Joey Belladonna som fikk æren av å spille inn det tiende albumet.

Offisiell dato er satt til 12. september 2011, albumet er, etter sigende, ferdig spilt inn.

 

 

1985-2007 - Stormtroopers of Death (S.O.D.)

 

Stormtroopers of Death er et sideprosjekt ledet av Anthrax-medlemmene Scott Ian, Dan Lilker og Charlie Benante samt vokalist Billy Milano. I praksis er dette musikk som passer i diverse undersjangre hvis fellesnevner er ”crossover”, generelt en kombinasjon av punkrock og thrashmetall. S.O.D. blir med i denne albumguiden ettersom de kun har gitt ut to studioalbum, og slektskapet med Anthrax er, åpenbart, svært sterkt.

 

Speak English or Die

1985

 

 

10/10

 

 

 

1. March of the S.O.D.

2. Sargent D and the S.O.D.

3. Kill Yourself

4. Milano Mosh

5. Speak English or Die

6. United Forces

7. Chromatic Death

8. Pi Alpha Nu

9. Anti-Procrastination Song

10. What’s that Noise

11. Freddy Krueger

12. Milk

13. Pre-Menstrual Princess Blues

14. Pussy Whipped

15. Fist Banging Mania

16. No Turning Back

17. Fuck the Middle East

18. Douche Crew

19. Hey Gordy!

20. Ballad of Jimi Hendrix

21. Diamonds and Rust (Extended Version)

 

 

 

Et mesterverk innen metallsjangeren, og rett og slett herlig, useriøs og steintøft. Dette er helt klart veien å gå om man liker Anthrax’ Spreading the Disease.

Albumet ble spilt inn på studiotiden Anthrax hadde igjen etter overnevnte album, og spenner over en snau halvtime (uten bonusspor) fordelt på 21 låter (hvorav seks er over to minutter lange). Kortere enn man skulle ønske det kunne være, men den åpenbare fordelen er selvsagt at det ikke finnes noe ”daukjøtt” på denne platen, som jevnt over er fylt med vanvittige mengder humor og ikke minst intens musikk.

 

Høydepunkter:

Kill Yourself, Milano Mosh og

 

Bigger than the Devil

1999

 

 

9/10

 

 

 

1. Bigger than the Devil

2. The Crackhead Song

3. Kill the Assholes

4. Monkeys Rule

5. Skool Bus

6. King at the King/ Evil is In

7. Black War

8. Celtic Frosted Flakes

9. Charlie Don’t Cheat

10. The Song That Don’t Go Fast

11. Shenanigans

12. Dog On the Tracks

13. Xerox

14. Make Room, Make Room

15. Free Dirty Needles

16. Fugu

17. Noise That’s What

18. We All Bleed Red

19. Frankenstein and His Horse

20. Every Tiny Molecule

21. Aren’t You Hungry?

22. L.A.T.K.C.H.

23. Ballad of Michael H.

24. Ballad of Phil H.

25. Moment of Truth

 

 

 

Hakket mer modent enn Speak English or Die, men fremdeles brutalt, useriøst og fylt med humor andre band bare kan drømme om. Vi befinner oss fremdeles i samme land sjangermessig, men ting er litt mindre rufsete, og vi har nå nesten førti minutter spilletid, fordelt på ikke mindre enn 25 spor, hvorav hele ti er over to minutter lange.

Albumcoveret pariodierer, åpenbart, Maidens Number of the Beast, tittelen spiller på John Lennons utsagn om at Beatles var mer populære/større enn Jesus.

Sammen med forgjengeren er det nesten et må-ha for thrash-entusiaster.

 

Det er for øvrig verdt å trekke frem We All Bleed Red, som antagelig er den eneste egentlig seriøse S.O.D.-låten.

 

Høydepunkter:

Kill the Assholes, King at the King og Black War.

Endret 11. juni 2011 av Aiki

[Programvare]

Greit skrevet albumguide, men du skriver litt lite om hvert album og det er litt synd, fordi det gir et inntrykk av at du har laget guiden i hui og hast.

 

Men skal absolutte skaffe en plate

[Dr.Gonzo]

Så dem live i drammenshallen i 90, som oppvarming til Iron Maiden. Genial konsert som gruste Maiden fullstendig. Among the living og Persistence of time er klassikere i metall historien. Fin oversikt.

Endret 23. september 2007 av Dr.Gonzo

[NightKeeper]

Among the Living er så jævli fet. Flott guide!

[H-e-l-l-o]

Hvis noen nå skriver en Slayer albumguide så har vi de fire store

 

Har bare hørt Spreading the Disease og Among the Living dessverre, men de to skivene var i hvert fall utrolige Tror jeg må høre mer av Anthrax.

 

God albumguide forresten, flott initiativ.

[AiKi]

Greit skrevet albumguide, men du skriver litt lite om hvert album og det er litt synd, fordi det gir et inntrykk av at du har laget guiden i hui og hast.

9553448[/snapback]

 

Det skal jeg ikke nekte for, men skal forsøke å legge til mer beskrivelser.

[noodles]

Eit flott band!

Så dem live i drammenshallen i 90, som oppvarming til Iron Maiden. Genial konsert som gruste Maiden fullstendig.

9553483[/snapback]

Eg har ein onkel som seier nøyaktig det same, så eg er litt nyfiken på korleis den konserten var..

Endret 23. september 2007 av noodles

[Kjobben]

Bra guide. Elsker dette bandet! Among The Living og We've Come For You All er forøvrig veldig bra skiver!

[TurboHolte]

Har begynnt å høre mer på Anthrax etter at jeg kjøpte Among the Living!! Har Anthrax flere cd'er som minner om den?

[GrevenLight]

Har Spreading the Disease, og den er knall bra, Skal få meg Among the living.

 

Her var det egentlig ikke skrevet så mye syntes jeg, flere burde bruke den.

Endret 29. august 2008 av LesPaulPimp

[TurboHolte]

Har Spreading the Disease, og den er knall bra, Skal få meg Among the living.

 

Her var det egentlig ikke skrevet så mye syntes jeg, flere bure bruke den.

Det er jeg veldig enig i

[Illuminant]

anthrax er et kongeband, flott guide.

[TurboHolte]

Har noen en favoritt sang eller album?

[GrevenLight]

Lone Justice!

[Illuminant]

elsker klassikerne Among the living, Caught in a mosh og Indians, men hvem gjør vel ikke det.

 

og seff Madhouse!

Endret 5. september 2008 av Sjef.

[GrevenLight]

Medusa er litt kul.

[TurboHolte]

Among The Living er favoritten min akkuratt nå

[Toast Is Pimp!]

Anthrax... Hehe.

Sende Anthrax til pentagon er ikke lurt...

[TurboHolte]

Anthrax... Hehe.

Sende Anthrax til pentagon er ikke lurt...

Pentagon?

[Toast Is Pimp!]

Pentagon:

 

 

Anthrax er Miltbrann.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Anthrax

http://no.wikipedia.org/wiki/Miltbrann

 

Du er jo kanskje litt ung for og kunne vite det. (Anthrax).

Endret 22. september 2008 av Lord Grÿllwotth