Trenger råd ang barndomsvenn

[Mekker`n]

Tenkte kanskje jeg fikk noen fornuftige svar her...

 

Min gode gamle bestevenn har nå blitt 29 år Han har bodd hos faren sin helt siden morra hans klikka og ble lagt inn på mental for 8 år siden. Hun er oppe og går og klarer seg fint nå, men ikke helt på nett. Det siste året har han bodd hos broren sin fordi han ble kasta ut av faren sin. Har har ikke vært polpulær "gjest" siden han ikke jobber og gjemmer seg inne hele tiden. Har har sosial angst til de grader og har aldri vært på sosialkontoret, dagpenger eller åssen det der funker. Han er en stor belastning for oss rundt han. Han er alltid sur og vil være alene samme hva vi prøver og finne på. selvom vi spanderer..

 

Han har i tillegg dratt på seg stor gjeld pga noe selvangivelse greier de siste årene. bøter og overdraging av visa kort. Det er snakk om hundretusner, men noe av det er feil.. Fikk baksmell på et par hundre tusen selvom han ikke har jobba.

 

Jeg kjefta skikkelig på han i går og tok fri et par timer på jobben i dag for og få han med på sosialkontoret, ligningskontoret og hjelpe han og rydde opp litt. Han hadde låst alle dører og ikke noe tegn til liv. Broren hans var med, men hadde ikke nøkkel til alle låsene

 

Broren hans som er 5 år yngre og mye mer suksessfull flytter ut på mandag. Dette bestemte han seg for i går. Han er dritt lei og jeg skjønner han godt!

 

Hva skjer nå? Hva bør vi gjøre? Han har levd på havregryn den siste uka.. Han er veldig tynn, råtne tenner og ser ikke bra ut...

 

Vi er sikkert 10-15 stykker som kunne ofra litt for og få han på beina igjen, men hvordan? han vil ikke.... Han var en ordentelig gutt for 5-6 år siden

Tipper han låser seg inne og blir der til vi river døra, men hva gjør vi etter det?

 

Skal man ringe etter "sykebil" ?

[Firesky]

Syntes dere burde få han til å ta kontakt med psykolog å få orden på angsten, ihvertfall hvis det er så ille som du sier.

Syntes synd på fyren, har selv slitt mye sosial angst å vet hvor jævlig det kan være, jeg følte ikke psykolog var tingen for meg og jeg klarte det på egenhånd, men har hørt om mange som har slitt med sosial angst og fått mye god hjelp av psykologer.

Synes du/dere skal snakke med han å få han til å bestille time.

[Mekker`n]

Takk for svar!

Vi får han ikke til og gjøre noen ting. Blir isåfall under tvang og det er lite fristende..

 

Var innom kommunen i dag og forhørte meg litt. De anbefalte meg og få et famile medlem til og kontakte dem snarest mulig så de fikk "behandlet" saken. Ellers så fikk jeg et par tlf nr og ringe hvis det skulle bli en situasjon..

 

Nå har vi hvertfall noe og hendvende oss til...

 

Vi bestemte oss for og ikke sette kommunene på saken enda. Vet ikke hvordan han vil reagere og han er en god kompis!

 

Vi prøver og forklare han at nå er det alvor og han bør gjøre noe med saken, men han blir helt stille eller bare kjefter tilbake. Han vil ikke forstå!

 

Siden vi er inne på famile tråden så kan jeg vel bare si at hold ungene dine unna stoff. Han her tok ecstacy og amfetamin i en kort periode (sommer)for 10 år siden.

[adservio]

Tenkte kanskje jeg fikk noen fornuftige svar her...

 

Min gode gamle bestevenn har nå blitt 29 år Han har bodd hos faren sin helt siden morra hans klikka og ble lagt inn på mental for 8 år siden. Hun er oppe og går og klarer seg fint nå, men ikke helt på nett. Det siste året har han bodd hos broren sin fordi han ble kasta ut av faren sin. Har har ikke vært polpulær "gjest" siden han ikke jobber og gjemmer seg inne hele tiden. Har har sosial angst til de grader og har aldri vært på sosialkontoret, dagpenger eller åssen det der funker. Han er en stor belastning for oss rundt han. Han er alltid sur og vil være alene samme hva vi prøver og finne på. selvom vi spanderer..

 

Han har i tillegg dratt på seg stor gjeld pga noe selvangivelse greier de siste årene. bøter og overdraging av visa kort. Det er snakk om hundretusner, men noe av det er feil.. Fikk baksmell på et par hundre tusen selvom han ikke har jobba.

 

Jeg kjefta skikkelig på han i går og tok fri et par timer på jobben i dag for og få han med på sosialkontoret, ligningskontoret og hjelpe han og rydde opp litt. Han hadde låst alle dører og ikke noe tegn til liv. Broren hans var med, men hadde ikke nøkkel til alle låsene

 

Broren hans som er 5 år yngre og mye mer suksessfull flytter ut på mandag. Dette bestemte han seg for i går. Han er dritt lei og jeg skjønner han godt!

 

Hva skjer nå? Hva bør vi gjøre? Han har levd på havregryn den siste uka.. Han er veldig tynn, råtne tenner og ser ikke bra ut...

 

Vi er sikkert 10-15 stykker som kunne ofra litt for og få han på beina igjen, men hvordan? han vil ikke.... Han var en ordentelig gutt for 5-6 år siden

Tipper han låser seg inne og blir der til vi river døra, men hva gjør vi etter det?

 

Skal man ringe etter "sykebil" ?

9539587[/snapback]

 

 

Det er noe med det å oppdage at man er ansvarlig for sitt liv og sine handlinger, hvis det alltid er noen der for å hjelpe en ut av problemer så lærer man aldri.

Det med extasy å amfetamin er jo ganske alvorlig, tror nok psykiatrisk avd. er plassen for han.

[IndR]

Er du sikker på at han ikke har dratt på seg deprasjonsproblemer pga av stoffen? Extasty og amfetamin er et ganske så deprimerende stoff i ettertid, der og da er det nok kicket, men etter for mye av disse stoffene kan det føre til langvarige deprasjonsproblemer. Mener det er noe å sjekke opp, hvis så, trenger han medisinsk og psykisk hjelp.

Endret 23. september 2007 av Singh_Toor

[Never Can Tell]

Hvis du prøver så se litt langsiktig på situasjonen hans, åssen ser du for deg at det er om f.eks 5 år? Jeg tror ikke du har råd til å vente så mye lengre, det er godt mulig at han låser seg i en situasjon som kan vare livet ut, eller at det blir så håpløst og vanskelig at han ikke orker mer og tar livet av seg.

 

Det er vanskelig å få noen tvangsinnlagt idag, da må det enten være akutt fare for hans eller andres liv, men hvis det er så ille at han ikke spiser noe særlig, ikke tar vare på seg selv fysisk (hygiene, tannlege, mat, osv) så er det nok en mulighet. Dette kan isåfall kommunen/fastlege gi dere mer informasjon og evt hjelpe dere med.

 

Sånn ellers, hvor isolert er han egentlig? Drar han på besøk til dere som er kompisene hans? Kan dere komme innom på besøk i noen timer og skravle f.eks? Når han bodde med faren og broren holdt han seg mest på rommet, eller er han litt sosial med de?