Fét bass i musikk

[roac]

Etter hvert, det vil si egentlig en stund siden nå, har jeg anskaffet meg sub, til glede for meg og potensielt irritasjon hos naboer. Ikke det at jeg pleier å dra på i tide og utide, men det er nå tross alt en god del energi i bass, og det forplanter seg. Men nok om det.

 

Det som forundrer meg er hva slags musikk man finner virkelig dyp og fét bass. Tidligere ville jeg garantert tenke på musikk som f eks Yello. Vel, Yello har ikke den slappeste bassen akkurat, og ikke minst heller, men ærlig talt, de kommer til kort, og jeg føler de rett og slett blir grisebanket, og da særlig av musikk innnen to sjangre. Det ene er orgelmusikk. Ikke all orgelmusikk riktignok, men noe er riktig så fett. Dette var kanskje ikke den største overraskelsen. Det som har overrasket meg er hvor mye fét bass det er i rolig musikk. Ta f eks "Sacred River" av Gandalf, den har en så dyp bass at hodetelefonenene mine (Koss Porta Pro) ikke engang gidder å forsøke å spille bassen. Den er totalt borte vekk. Suben min derimot våkner til lov, og formelig strutter av glede. Suben er tunet til å kjøre lavpass ved 40Hz, og det som virkelig skremmer meg er at jeg hører to klare basstoner som spiller fra suben, hvilket skal si at det er minst et kristisk bånd (1/3 oktav) mellom de to tonene. Hvis den høye tonen da er f eks D1 (36,71Hz) så må den andre være A#0 (29,14Hz) eller lavere. Fett, og musikken er avslappende. Fett, virkelig fett.

 

Over og ut herfra, jeg må inn i stua igjen, og nyte musikken