ZELDA! Hvilket spill er en legende?

[Sollid]

Liker TWilight Princess best.

[Bone]

Litt på følelsen av at det spillet folk flest fremhever som "det beste" Zelda -spillet, er det spillet de først prøvde i serien..

[Bear^]

Prøvde "Legend of Zelda" først i Zelda serien, så jeg er ikke av folk flest

[Sollid]

Jeg spilte A link To The Past først.

[RevX]

Jeg spilte Link's Awakening først. Det er genialt, ja, men MM er klart bedre.

[Tobe__]

Min topp 3 er som følger:

 

#3. Twilight Princess

 

Etter den gedigne skuffelsen kallt Wind Waker, håpet jeg på at de skulle gå bort fra den formelen og komme på noe nytt, men fortsatt beholde ting som er typisk i et Zelda spill. Gjett om det leverte! Twilight Princess er uten tvil det beste spillet fra 2006. Enorme områder å utforske, masse å gjøre utenom hovedhistorien, mange elementer tatt fra gamle spill og lagt til i ny forpakning (og så klart mange nye), stemningen, musikken.. alt bare var som det skulle være! Synes også spillet imponerer grafikkmessig, med tanke på at det var på Gamecube. Satt i hele romjula og spillte dette, og elsket hvert sekund av det. Dette er hvordan Zelda skal være!

 

#2. Ocarina Of Time

 

Mitt første møte med Link i 3D. Husker jeg var overveldet over grafikken, og etterhvert som jeg kom lenger inn i spillet, skjønte jeg at jeg var med på noe stort. Storyen utvikles på en måte at man blir sugd inn i spillet, og man kommer ikke ut igjen før Ganons borg ligger i ruiner. Husker jeg skulka flere dager på ungdomsskolen for å være hjemme og spille dette. Stemninga i spillet er noe lettere enn etterfølgerne (tenker da mest på MM og TP), men det gjør det ikke til noen dårlig stemning for det! Den friheten man hadde med at man kunne ri på hest over store landskap var noe helt nytt og overveldende, og brakte et friskt pust inn i Zelda serien. Dette spillet er et 100% perfekt Zelda spill. Alt stemmer. Fra intro til slutt, det er ikke et eneste minus med hele spillet. Ord kan ikke beskrive dette spillet, det må oppleves!

 

#1. A Link To The Past

 

Nærmere 15 år gammelt, men fortsatt det Zelda spillet som står sterkest i serien. Det er vanskelig å beskrive dette med ord også. Alt er bare.. perfekt! Den stemninga som oppstår i det man går ut av huset sitt for å lete etter onkelen sin i starten, er helt ubeskrivelig. Man lever seg helt inn i det, og føler med Link i det han finner onkelen sin skadet inne i Hyrule Castle, og får i oppdrag i å redde selveste prinsessen! Igjen, fra start til slutt, det er ikke et eneste minus med dette spillet. Har du ikke spillt dette, har du gått glipp av noe stort!

[Noburu]

Wind Waker var bra, men jeg tror jeg plasserer TP, Alttp og OoT fremfor det uten noen problemer. Det var et fint spill, og har fått mye ufortjent pes for cel-shading teknologien den brukte for i mine øyne er det et av forrige generasjons peneste spill, men det  var enkelte ting i spillet som gjorde at jeg ikke likte det.

 

For ikke å ødelegge for andre som ikke har spillet det.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

- Alt for få ordentlige templer. Kunne vært flere templer i spillet uten at det hadde gjort noe.

- De forbandete triforce bitene du måtte finne og all seilingen det inne bar, for ikke snakke om alle pengene du måtte bruke for å desifre kart på kart på kart hos den irriterende Tingel. Argh.

- Lett. Alt for lett i forhold til andre Zelda spillene. Det var et fint gjennomtenkt  system at du fikk en lyd når du kunne utføre bedre angrep, men dette bidro bare mer på at det ble alt for lett.

- Seilingen var til tider kjedelig i lengden. Er greit at du kunne teleporte rundt på kartet etter vært, men det er ikke det samme å sitte i king of Red Lions å utforske blått hav som det er å sitte på Epona og utforske grønne sletter, eller bruke føttene å utforske ørkenlandskap. Seilingen og alt for mye blått hav gjorde utforskningen i lengden kjedelig.

9531341[/snapback]

 

er bare nødt til å si en ting på det at det var for få templer, faktisk var de nødt til å slette et tempel, fordi det rett og slett ikke var plass på disken til det.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

for de som lurer på hvilket, var det vanntempelet. det ble byttet ut med en liten kamp med den store fisken, ved det store tårnet.

[Jakoozie]

Litt på følelsen av at det spillet folk flest fremhever som "det beste" Zelda -spillet, er det spillet de først prøvde i serien..

9533242[/snapback]

 

Sånn er det nok med de fleste store serier.

[Szmekken]

Ocarina of Time er for meg ubestridt favoritt ... Ingen over ingen ved siden av ...

[TCi]

Jeg bare advarer om spoilere her for mange er midt i teksten. Om du ikke vil lese disse, bare se på bildene og tallene for å vite listen.

 

#1 The Legend of Zelda: The Wind Waker

For meg ligger Wind Waker øverst av dem alle. Tross i det at Legend of Zelda var mitt første. Var veldig ung da og skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre. Wind Waker sugde meg rett inn i verdenen og ble mitt favorittspill på Gamecube.

 

Det finnes så utrolig mange herlige sekvenser i Wind Waker. Atmosfæren, stilen, historien, personene og sluttkampen. Det var episk. Jeg har rundet WW mange ganger og blir aldri lei. Seilingen falt jeg for med en gang, Den fetch-tingen med Triforce syns jeg ikke var så plagsom akkurat. Var jo så lett å finne penger...

 

Det som WW vinner i for min del. Beste sluttkamp/scene noen sinne!

 

#2 Zelda: A link to the Past

Min absolutte favoritt når det gjelder 2D-Zelda. Historien er meget god og verden er enorm med en drøss med templer. Solid mengde items og stilige bosser. Mange av templene var også en real utfordring, i motsettning til nyere Zelda.

 

#3 Zelda: Twilight Princess

Også et godt spill, men ble aldri skikkelig dratt inn i verdenen. Noen fiender og templer var herlige, spesielt Temple of Time. Det var en fantastisk plass.

 

Stor verden og mye å gjøre, men klarte liksom ikke å holde interessen opp gjennom hele reisen. En episk historie som fenget til tider, men manglet det lille ekstra.

 

#4 Zelda: Ocarina of Time

Faktisk prøvde jeg OoT først etter Wind Waker, da Wind Waker var min første virkelige reise inn i Zelda-verdenen. Gamecube var min første konsoll.

 

Noe som plaget meg med OoT var kontrollen i motsettning til Wind Waker. Tok en stund før det kom seg. Z lock var irriterende helt til jeg fikk slått den av til manuell.

 

OoT er en perle av et spill, men klarte heller ikke å overbevise meg. Tidenes beste Zelda? Kanskje det for den som spilte det før første gang da det kom. Dessverre ikke for meg. Mange fine templer og fin historie. Musikken var da overlegen alle andre Zelda-titler, det skal OoT ha!

 

#5 Zelda: Majora's Mask

Tok en stund før jeg begynte å like MM. Må legge til jeg jeg ikke har fullført det ennå. TP kom i veien, og nå finner jeg ikke minnekortet mitt... Skal ta det igjen når jeg finner det.

 

Ellers meget godt spill. Følte en del av kontrollen og mekanisker her og der fungerte langt bedre enn OoT, men det føltes ikke helt som Zelda. Var liksom noe annet. Storslagen verden og veldig interessant konsept.

 

Mulig jeg forrandrer litt mening angående MM når jeg får fullført spillet.

 

 

Når det er sagt, kan jeg også legge til at denne listen er veldig vanskelig å sette opp på mange måter. Zelda er en serie som holder en fantastisk kvalitet. Ser virkelig fram til flere titler. Siden WW er min favoritt ønsker jeg en ny "Celda"!

[Bear^]

@Tci: Angående kontrollen til OoT. Spilte du det på Gamecuben? For der er kontrollen ufattelig dårlig i forhold til originale N64 kontrollen. I alle fall etter min oppfatning. Har Zelda promo disken til NGC, der blant annet Ocarina of Time er, og NGC kontrollen passer bare ikke til OoT i mine øyne eller Majoras Mask for den sags skyld. Skulle ønske det fantes noe mulighet for å koble til den gamle N64 kontrollen til Wii. Hadde vært skikkelig nostalgisk det.

[robiwan]

Finnes alle Zelda spillene til VC på Wii?

[Dark Nemesis]

For meg vil alltid TWW være best. sistebossen alene var så godt gjennomført, og settingen var perfekt. Etter dette spillet satt jeg med samme følelse som jeg fikk etter OOT. Men de de fleste Zelda-spill er "legender" så lenge du ikke har noen spesielle forventinger.

Jeg håper på en Celda Wii .

Endret 5. oktober 2007 av Dark_Nemesis

[TCi]

@Tci: Angående kontrollen til OoT. Spilte du det på Gamecuben? For der er kontrollen ufattelig dårlig i forhold til originale N64 kontrollen. I alle fall etter min oppfatning. Har Zelda promo disken til NGC, der blant annet Ocarina of Time er, og NGC kontrollen passer bare ikke til OoT i mine øyne eller Majoras Mask for den sags skyld. Skulle ønske det fantes noe mulighet for å koble til den gamle N64 kontrollen til Wii. Hadde vært skikkelig nostalgisk det.

9641014[/snapback]

Det stemmer. Kontrollen var dårlig, noe av grunnen til at opplevelsen ikke ble helt den samme som Wind Waker. Spesielt C-stikken ødelagde en del. Men jeg tror ikke det ville ha passert Wind Waker for min del uansett. Jeg rett og slette elsker det spillet.

[Bear^]

C strikken ødelegger mye, veldig mye. Fyrer mye heller opp OoT og MM på N64 maskinen fremfor promo disken på Wiien.

[Agrostar]

Ocarina of Time på førsteplass, uten tvil.

Fekk spelet til jul når eg var mindre og jøss. Det var spel det! Brukte mangen timar på det og spelte slutten om att og om att. Og det var vanskeleg nok og hadde mangen flotte plassar. Blant anna i ørkenen, templet der. Zelda på sitt beste seie eg. Fekk og ein cd til GC der ein oppussa versjon av OoT fulgde med og det gjorde det jo enda bedre enn det var! Finare grafikk og lettare kontroll.

 

Og på andreplass kjem Majoras Mask.

Det kjøpte eg meg til jul for mangen år sidan. Men det var jaggu vanskeleg. Tiden måtte passast på. Avtalar måtte haldast. Ja, eit ork. Hugsar at eg hadde drept den siste av dei fire bossane og lagra ved ei ugle. Når eg starta igjen neste gong kom eine hunden til mamma og drog i kabelen så N64' datt ned! Og den slo seg av sjølsagt Var så sint og lei meg at eg spelte ikkje meir etter det. Men i fjor haust so sette eg meg ned. Tok fram guiden til spelet ( ) og runda spelet på forholdsvis kort tid. Og når eg hadde gjort det, DA såg eg kor bra spel det bra! Da likte eg det kjempegodt.

 

 

Mine meiningar

 

Edit: Gløymde jo det viktigaste! Epona i Ocarina of Time. Gud kor eg elska den hesten. Du hadde jo sett den før og ein måtte kjempe seg til for å vinne den og når ein hadde vunne den, da berra rei ein rundt i nokon timar for å kjenne på følelsen. Epona altso, noko av det viktigaste i eit Zelda spel.

Endret 5. oktober 2007 av Stressis

[Misunne]

Det er nok Ocarina of Time som sitter igjen mest i hukommelsen min. Husker at jeg dreiv å lånte det hele tiden til en venn da jeg var yngre, og at jeg spilte det kjempe mye. Husker også at jeg syntes at zombiene var så skumle

[Alkjeks]

Zombiene, ja. De er like skumle i dag som for 10 år siden

Endret 6. oktober 2007 av Alxy

[Oly]

Og da er det tid for min topp tre liste:

 

1# The Legend of Zelda: The Wind Waker

 

Dette må være et av de desidert koseligste spillene jeg noensinne har spillt. Båtseilingen var avslappende, og spillets størrelse var enorm. Cel-shadingen var helt konge, og hadde det vært for meg, skulle alle fremtidige Zelda spill tatt i bruk cel-shading.

 

Som det har blitt nevnt tidligere her, var den siste kampen med Ganon et episk mesterverk. Det var en nytelse å besøke de forskjellige byene, mye fordi musikken og stemningen passet godt i sammen. Det var som om byene var i live.

 

Soundtracket på Wind Waker er i en klasse for seg selv, akkurat som i de fleste andre Zelda-spill. Dette er også det første Zelda-spillet jeg spillte som var i 3D.

 

2# The Legend of Zelda: The Minish Cap

 

Dette spillet synes jeg er nokså undervurdert generelt, og blir ofte satt i skyggen bak A Link to the Past. Spillet kom ut etter Wind Waker, og bærer det samme grafiske preget, bare i 2D. Det som er litt spesielt med dette Zelda-spillet, er at Ganon ikke er spillets hovedrival, med Vaati.

 

Før jeg begynte på dette spillet, hadde jeg nettop rundet alttp til GBA. Jeg merket raskt at gameplayet var fornyet en del, i en positiv retning. I Minish Cap kan du krympe ned i størrelse, for å komme inn til hemmelige plasser/dungeons som ikke kan nås uten. Spillet introduserer Kinstones, som er en nøkkelgjenstand for å komme seg til nye områder i spillet.

 

Dungeonene er kreativt designet, det er nok av sidequests i dette spillet, og spillet har den samme koselige stemmningen som Wind Waker. Et av mine favoritt GBA spill.

 

3# The Legend of Zelda: Links Awakening DX

 

Dette var det aller første Zelda-spillet jeg prøvde, og har sikkert rundet det fem ganger. Fra første stund etter jeg satte Links Awakening inni GBCen min, var jeg solgt. Overworld-mappet, dungeonene, sidequestene og backtrackingen var noe nytt for meg i et adventure spill.

 

Jeg husker enda gleden jeg fikk da Link fikk løfte-hanskene, slik at jeg kunne fjerne de forbaskade steinene som blokkerte plassene jeg skulle gå. Backtrackingen var også interessang, for etter å ha gått meg langt bort i ødemarka, løfter jeg opp en svær stein, og dermed fant jeg frem til "hovedbasen" igjen.

 

Dungeonene var som de fleste andre Zelda-spill, kreativt designet. I og med dette var det første Zelda-spillet jeg satte fingrene i, er det også de dungeonene jeg har best minner i fra (nostalgi). En morsom vri i dungeonene i Links Awakening, var at de ofte inneholdt mario aktige 2D-platform områder. Disse kunne man nå ved å f.eks. gå ned en bestemt stige, og dermed kunne Link hilse på Goombas i ekte mario stil.

 

Sidequestene var også en genial ting. Disse var et stort pluss som gjorde spillet mindre lineært, og passet perfekt når jeg ikke følte for å besøke en ny dungeon helt enda.

[kilik]

Basert på hva jeg har spilt. Har fullført OoT og er halvveis i LTTP og TP.

 

1. Ocarina of Time. Episk i sin tid. Det føltes virkelig som tidenes beste spill i 1998/1999. Nærmest perfekt. I ettertid ser jeg det har noen feil. Kamerakontrollen er ikke helt etter dagens standard og spillet var kanskje litt for langt. Husker jeg kjedet meg litt et stykke ut i spillet. Kunne med fordel ha droppet en dungeon etter min mening. Uansett, min store spillopplevelse når det gjelder Zelda. Fantastisk musikk.

 

2. Twilight Princess. På mange måter bedre enn OoT når det gjelder det tekniske for eksempel, men føles litt for likt og gjenkjennelig. Forventer vel også en del mer av et spill nå enn på 90-tallet. Mulig jeg setter det foran OoT når jeg har fullført det.

 

3. Link to The Past. Har ikke helt greid å bli like glad i 2D-Zelda. Mangler litt av atmosfæren fra 3D-spillene, men selvsagt bra. Også rimelig vanskelig, noe som kan sees på som både positivt og negativt.

 

Tror jeg må skaffe meg Wind Waker etter alt som blir sagt om spillet her, men tror det blir Phantom Hourglass i første omgang. Virker som det ultimate DS-spillet...

Endret 7. oktober 2007 av kilik