Misantropen Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Uansett bryt spillet hun spiller. En interessant bok om dette er denne som du burde lese: Games people play -the psychology of human relationships Lenke til kommentar
B-QL Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 <snip> Hva med å muligens ta kontakt med en krisesenter for kvinner? De har i hvert fall erfaringen, om man bytter om kjønn. De burde jo kunne tilby han litt hjelp i hvert fall? Om ikke anna en råd og tips til hvordan gjøre bruddet mest mulig smertefritt (selv om det sannsynligvis blir alt anna enn smertefritt). 9525656[/snapback] Ender vel bare med at de ringer dama og spør om hun trenger hjelp... Men seriøst, hun har allerede lagt planer for hva som skjer om dere går fra hverandre? Etter 1år som samboere? Jeg vil da kalle henne en kontrollfreak. Ellers så ser kanskje hun det samme som deg, at det ikke fungere så bra lengre, men at ingen av dere tar skrittet fullt ut og sier det er slutt? Og i de tidligere tillfellene har det vært eks typene hennes som har gjort det slutt. Men du nevner ikke noe om når dette startet, eller var det slik da dere flyttet sammen (da er du bare en Stor tøffel og evt. temmelig sprø som lar henne drive på slik..)? Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Har ikke lest hele tråden, men dama virker jo som en vaskeekte psykopat. Det kan kanskje være lurt å ta kontakt med noen som har erfaring med å håndtere sånne, siden det kan være en håndfull å bli kvitt dem? Lenke til kommentar
Gjest tottenham11 Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Hun har sagt at hun -aldri-kommer til å gå fra meg, og det tror jeg faktisk på. Men hun har sagt at det kanskje er lurt å flytte fra hverandre en stund, det har hun sagt 2-3 ganger allerede. Hun har gjort det slutt med begge sine ekser. Jeg må presisere at jeg ikke er noen ideell kjæreste selv, og man kan bli litt sprø av alt jeg glemmer, at jeg roter litt osv. Nesten så jeg tviler på om noen av dere har holdt ut med meg, hehe. Men synes ikke at det forsvarer det som står på listen. Må nesten legge til at hun iblant sier at jeg burde hatt en søt og snill kjæreste, og ikke en som er så krevende som henne. Så litt selvinnsikt har hun. Lenke til kommentar
AlecTBM Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Flott å høre fra deg. Men som jeg har sagt før. Dette forholdet er IKKE sunt for noen. Hvis hun får fortsette sånn så er det ganske stor sikkerhet for at du vil fortsette etterpå. Og hvis hun fortsetter å plage deg etter at du har slått opp, og hvis hun ikke hører på deg når du sier at ho ska få bort. Stikk til politiet og meld ho. BTW: For all del, VÆR HYGGELIG Vet det kan bli vanskelig, men husk det. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 (endret) Hun har sagt at hun -aldri-kommer til å gå fra meg, og det tror jeg faktisk på. Men hun har sagt at det kanskje er lurt å flytte fra hverandre en stund, det har hun sagt 2-3 ganger allerede. Hun har gjort det slutt med begge sine ekser. Da synes jeg du skal ta henne på ordet og gjøre det jeg Jeg må presisere at jeg ikke er noen ideell kjæreste selv, og man kan bli litt sprø av alt jeg glemmer, at jeg roter litt osv. Nesten så jeg tviler på om noen av dere har holdt ut med meg, hehe. Men synes ikke at det forsvarer det som står på listen. Må nesten legge til at hun iblant sier at jeg burde hatt en søt og snill kjæreste, og ikke en som er så krevende som henne. Så litt selvinnsikt har hun.9525746[/snapback] Ingen her som har sagt at du må være perfekt for å fortjene noe bedre enn det der. Ingen er perfekt. Alle har sine ting som kunne vært bedre, men ærlig talt; Du kan ikke la henne holde på sånn. Du må ha LITT frihet/privatliv/selvråderett. Det høres ut som hun bestemmer mer over deg enn det en mor ville gjort over ungen sin. Slik akal det ikke være. Et forhold bygger på gjensidig respekt og tillit. Finnes ikke de to tingene så KAN det ikke være et godt forhold. edit: BTW:For all del, VÆR HYGGELIG Vet det kan bli vanskelig, men husk det. 9525789[/snapback] Støtter den... Selv om HUN kanskje ikke takler å være hyggelig i en bruddsituasjon (det vet vi egentlig ikke enda) så ikke fall ned på hennes nivå. Kan du gå med hode hevet og si "Jeg gjorde det jeg mente var riktig" så har du en seier bare der Endret 19. september 2007 av L4r5 Lenke til kommentar
Noel Leon Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Det er så utrolig mye man kan si, men så utrolig lite som betyr noe. Du fortjener å bli behandlet mye bedre enn hva du har skrevet. Ja, kanskje du har dine feil du også, men hva med at du forteller henne på samme linje som hun forteller deg? Kanskje du bare skal ta mot til deg og snakke om problemene med henne? Om hun begynner å grine osv så må du bare gjøre det klart for henne at voksne personer ikke begynner å grine når man diskuterer og snakker sammen. Gråte litt har man lov til, men å grine blir for mye. Du kan kanskje finne ut hva du selv vil? Gjøre et valg som handler om DEG, ikke henne, hadde kanskje vært en god start. Det er på tide å tenke på seg selv ... NÅ. Lenke til kommentar
Eurofag Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Dette er faktisk det værste jeg har hørt! Er dette fra USA eller 9519840[/snapback] Hva i alle dager mener du med det? Det virker som om trådstarter har et seriøst problem, så la oss ta det problemet alvorlig i stedet for å blande inn anti amerikanske holdninger som de fleste andre trådene blir fulle av før eller siden uansett. Til trådstarter: Ut i fra listen din så høres det ikke ut som om du har det noe bra i forholdet ditt. Noen forskjeller i et forhold kan man alltids lære seg å leve med så lenge begge parter er villige til å ta hensyn til hverandres ønsker og behov. Ting som forskjellig filmsmak kan man lære seg å leve med, og dersom hun vil være vegetarianer så bør du respektere henne for det, forutsatt at hun respekterer deg for ikke å være vegetarianer. Dersom denne respekten ikke finnes så kommer det til å by på store problemer fremover. Og selv om du føler du har store problemer nå, så er det fortsatt ikke for sent å gjøre noe med det. Det aller viktigste for deg nå er å passe på at dette ikke eskalerer. Siden du nevnte både fremtidige barn og ekteskap i åpningsposten din, så er det viktigste rådet mitt at du for all del sørger for at dere ikke blir gravide eller gjør alvor av ekteskapsplanene nå. Dette virker kanskje som en selvfølge, men det virker som om at du kanskje har et problem med at du er litt passiv og ikke så flink til å gi tydelig beskjed om hvordan du vil ha ting. Det kan være en reel fare for at hun vil bruke graviditet eller ekteskap som et middel for å få deg til å bli værende dersom du tar mot til deg og konfronterer henne med problemene. Så det må være første bud for deg nå: Uansett hva hun sier eller gjør, så ikke gi noen tegn, og aller helst si tydelig NEI, dersom spørsmål om barn eller ekteskap kommer opp. Dernest tror jeg nok innerst inne at du føler om dette forholdet er riktig for deg, og det er nok frykten for å "stå på bar bakke" som plager deg mest sammen med følelsen av å ha investert mye i et forhold, og at du vil føle du ikke får noe igjen for all den tid og energi du har investert om du trekker deg ut nå. Du har jo allerede laget en liste over endel negative ting, og jeg tviler vel om du klarer å lage en tilsvarende lang liste over positive ting. Dessuten er en del av de negative tingene såpass graverende at positive ting ikke vil veie dem opp uansett. Innerst inne tror jeg selv du kjenner at dette forholdet ikke er bra for deg. Du må også passe deg for å ikke rettferdigjøre hennes handlinger med at du kanskje ikke har vært helt tydelig selv, eller at du kanskje også har gjort ting som har medvirket til at det har blitt sånn. Det er sjelden i et forhold at alle problemene ene og alene skyldes den ene parten, men dette spiller egentlig ingen rolle. For så lenge forholdet har utviklet seg slik det har så er ikke dette heldig for noen av dere. Ser at noen kort og godt foreslår "dump that bitch", men jeg tror ikke at det er det du trenger å høre nå. Jeg tror nemlig at det er det du innerst inne har lyst til å gjøre, men at du sliter med skyldfølelse ved å gjøre det. Du tenker på hva hun vil se, du tenker på hva familie og venner vil si og du tenker på alt det praktiske rundt økonomi og andre ting som du må ordne. Å være i et dårlig forhold er som å ha en visdomstann som verker. Å gå til tannlegen og få trukket den kommer til å gjøre enda mer vondt i en periode, men når det er over er du sjeleglad for at du gjorde det. Ut i fra det du skriver høres det ut som om at du blir utsatt for psykisk mishandling. Det mest graverende eksempelet er at hun truer deg med selvmord. Dersom en person virkelig mener dette så har hun jo et alvorlig problem i seg selv, men dersom hun bruker dette kun som en trussel så er det nesten enda mer alvorlig. Det å legge ansvaret for eget liv over på en annen person er rett og slett en syk hersketeknikk. Dersom dette er en trussel hun har brukt eller bruker ofte er det i seg selv nok til at du burde ta henne med til en psykolog. For din egen del: det å får råd i et forum er en ting, men det du trenger mer enn noe annet er en samtalepartner som du kan få luftet tankene dine med. Dersom du har familie du kan snakke med er ofte det det beste. Du kan også få en time hos fastlegen din og ta opp problemet med ham. Legen din kan enten henvise deg til andre fagpersoner, eller du kan prate direkte med legen. Jeg tror også det kunne vært lurt for deg å ta en liten "time out". Dersom du har muligheten til å ta en uke eller to hos familie slik at du samtidig kan få snakket gjennom ting hadde nok det vært bra for deg. Utifra det du skriver virker det som sagt at du er utsatt for psykisk mishandling, så det er også mulig at legen din vil gi deg en sykemelding slik at du kan komme deg midlertidig ut av situasjonen. Uansett så bygger alt dette opp til at du er nødt til å ta et valg, og du er nødt til å gjøre noe med problemene dine. Ikke la "småting" som økonomi eller praktiske ting som felles bil komme iveien for å gjøre noe. Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært samboere, men jeg har inntrykk av at dere ena er unge. Det er uansett bedre å gå på en liten smell nå, enn å bruke tiår av livet ditt med en person som du ikke hardet bra sammen med. Beklager dersom dette svaret er litt ustrukturert da det er skrevet rett i fra levra, men for å oppsummere kort: 1. Pass på at forholdet ikke utvikler seg til barn eller ekteskap slik det er nå! 2. Ta en timeout og finn noen gode samtalepartnere 3. Bestem deg for hva du vil og gjør noe med det. Det kommer til å bli knalltøfft, men du kommer til å være glad når det er over. Lykke til. Lenke til kommentar
Demantios Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 (endret) wow, eurofag for president @ts Kom til å tenke over en ting når jeg leste gjennom her. Hvorfor gjør hun disse tinga? Hvorfor kan du ikke være med vennene dine? Hvorfor alt egentlig? Har du spurt henne om det? Prøv å få et ordentlig svar på det. Og hvis det kommer et svar a lá "fordi..." så beviser det at det ikke går ann å ha en seriøs prat med henne. Og en viktig huskeregel er; "Dem som ikke liker deg som den du er, er ikke verdt å forandre seg for" Endret 19. september 2007 av PepsiCo Lenke til kommentar
Gjest tottenham11 Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 L4r5: Jeg har sagt til henne at jeg trenger litt frihet, men hun sier at jeg ikke skal trenge frihet når jeg har henne. Det skal bare være oss to. Hun har forresten ikke mange vennene, bare et par venninner som hun møter en sjelden gang, pluss eksene som hun forsåvidt ikke har veldig mye kontakt med heller. Lenke til kommentar
KVTL Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Tror problemet deres er rett og slett at dere ser hverandre for mye. Gå og besøk vennene deres mer, gå litt mer ut alene. Slike ting gjør underverker mange ganger. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 PepsiCo: Jeg har spurt henne mange ganger om hvorfor jeg ikke kan skrive på diskusjonsfora, men hun svarer bare at jeg burde skjønne at jeg burde slutte når jeg ser hvor mye det plager henne. Det skal liksom være nok, jeg får ingen konkret grunn. Tenkte tanken at hun var redd jeg skulle flørte med andre jenter, men siste halvåret har jeg stort sett skrevet om sport og data, ikke chattet/pjattet i det hele tatt. Jeg har faktisk ikke flørtet med andre jenter i det hele tatt, verken på diskusjonsfora, msn eller noe annet siden vi ble sammen i fjor sommer. Lenke til kommentar
Demantios Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 (endret) Jeg har sagt til henne at jeg trenger litt frihet, men hun sier at jeg ikke skal trenge frihet når jeg har henne. Det skal bare være oss to. 9526683[/snapback] um what? oO Tror hun det er normalt og ikke være med venner når man har kjæreste eller sier ho det bare for å holde deg unna dem? Jeg begynner å få en følelse av at ho ikke skjønner helt hva som skjer rundt seg og sånt. Litt sånn dum og blond "er det foran eller bak, inni sier meg ikke en dritt"-type jente Endret 19. september 2007 av PepsiCo Lenke til kommentar
Bruktbilen Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 tottenham11: Det har ikke noe å si hva hun synes, hvis bare halvparten av det der stemmer så burde du uansett dra fra henne. Rundt 150 poster her mener det samme. Hun er rett og slett farlig for deg. Lenke til kommentar
Gjest tottenham11 Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Leste svaret til Eurofag først nå, og jeg kjenner meg virkelig igjen i mye av det som skrives. Tusen takk for at du satt av så mye tid til å skrive et utfyllende svar. Jeg har dessverre ingen å prate med. Forholdet til familien er skralt, og jeg har ingen venner. Alternativet er å prate med "profesjonelle", som jeg kvier meg for. Lenke til kommentar
narlzac Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Jeg leste nedover på listen og lurte på hvorfor dere i det hele tatt er sammen... Først trodde jeg at det kanskje var et par listepunkter, men det er jo så mye at jeg ikke engang leste alt Lenke til kommentar
Bimmelom Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Herregud. Hadde jeg vært deg, hadde jeg kommet meg ut av det forholdet fortere en fortest. Sorry, men det er sant. Den listen der er seriøst noe av det dummeste jeg har sett. Du blir jo faktisk behandlet som en dritt av hun, og det virker mer som hun faktisk bare er sammen med deg, for å ikke være singel osv. Lenke til kommentar
Kvaliss Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Hei Du kan ta en titt på Reform - ressurssenter for menn http://www.reform.no/ Her har du mulighet for å få enesamtaler med profesjonelle rådgivere. Lenke til kommentar
Eurofag Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Leste svaret til Eurofag først nå, og jeg kjenner meg virkelig igjen i mye av det som skrives. Tusen takk for at du satt av så mye tid til å skrive et utfyllende svar. Jeg har dessverre ingen å prate med. Forholdet til familien er skralt, og jeg har ingen venner. Alternativet er å prate med "profesjonelle", som jeg kvier meg for. 9526763[/snapback] Jeg ville kanskje anbefalt deg å prate med noen "profesjonelle" som du sier. Bare det å få luftet tankene sine med noen andre hjelper enormt i slike situasjoner, og det fører ofte til at man ser ting klarere og at løsningene dukker opp. Uten at jeg kjenner deg, så har jeg på følelsen at hovedproblemet ditt er å samle krefter og gi beskjed og ta tak i problemet. Dersom du har noen å prate med deg om dette så vil det hjelpe på å sortere tankene og fokusere energien på å finne en løsning. Men som så mye annet i livet så er det nok "no pain - no gain" som gjelder her. Uansett hvordan du gjør dette så kommer det til å bli ubehagelig. Å være i forholdet slik det er nå er ikke riktig for deg så du er nødt til å gjøre noe uansett. Og jo før du tar tak i det jo bedre. Er ofte slik at man finner unnskyldninger for å utsette slike konfrontasjoner, men så lenge dere har et såpass stort problem, så kommer det ikke til å gå over av seg selv. For at en situasjon skal endre seg, så må noe skje. Dersom du er den som lar dette noe skje, så sitter du i førersete for den videre utviklingen i ditt eget liv, i stedet for å være en passiv passasjer. Lenke til kommentar
Frohman Skrevet 19. september 2007 Del Skrevet 19. september 2007 Ikke det jeg tenkte på: Men om hun er så livredd for å miste ham, er det ikke hun som burde stille kravene. 9522808[/snapback] Sier dette igjen, siden det for det meste skumleses her. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå