Barn, flytting og problemer

[bugsy-malone]

Hei alle sammen

 

Jeg har akkurat flyttet sammen med ei dame på 31 år og hennes 4 1/2 år gamle gutt, rettere sagt så har de flyttet fra en annen by og inn til meg. Foreløpig har de bare bodd her en uke og ting begynner allerede og bli problematisk. Gutten har en far som ikke har vært spesielt tilstedeværende og som er mye på sjøen og som sjelden har vært med gutten. Fra før er gutten vandt med å være helt alene med sin mor og dermed ha hennes fulle oppmerksom hele tiden. Han har nå gått inn i en slags konkurransemodus hvor han hele tiden "konkurrerer" med meg om morens oppmerksomhet, dette er svært slitsomt for oss alle tre og vi vet ikke hvordan vi skal gjøre for å komme oss samlet forbi dette. Vi skjønner jo at dette er en stor omveltning for gutten men vi har bestemt oss for å gjennomføre dette. Har noen opplevd noe lignende og i såfall, har dere noen gode råd og gi oss?

[Svenni212000]

Gi guttungen litt tid, det har ikke gått mer enn en uke.

Som du selv har sagt, så har guttungen aldri hatt noen far i hus, og guttungen er antaglivis svært usikker på hvordan han skal forholde seg til dette. Du/dere må få guttungens tillitt, og dette gjøres minst dramatisk ved å ta det gradvis.

Lær guttungen at du nå er en del av familien ved å gjør ting sammen med ham.

- Les godnatthistorier

- Følg ham til barnehagen

- Ta ham med på Kino, McDonalds, Fisketur. lekeplassen e.l.

- Gi ros når han gjør noe bra, og ris* når han gjør noe galt

(* nå mener jeg ikke at du bokstavligt skal brette ned buksa på ungen å klaske ham på ræva)

Ganske kort fortalt så gjør pappa ting med ham, slike ting en fars figur skal gjøre.

Helst og gjerne sammen med mamma den første tiden.

[darkness|]

For å være helt ærlig, så synes jeg det er litt drøyt hvis dere ikke har brukt tid på at du og gutten skal bli kjent og vant med hverandre FØR dere flyttet sammen. Stakkars gutt, dette må være store omveltninger for ham.. Plutselig er det en mann der som tar stor plass og oppmerksomhet i mammas liv.

 

Jeg mener det blir feil å hoppe rett inn i farsrollen hvis han ikke har noe forhold til deg. Først og fremst må han bli trygg på at mamma fremdels har tid til han, og at du faktisk ikke har tenkt til å prøve å ta henne bort fra ham. Dette er jo en stor overgangsfase, og selv om det virker veldig vanskelig for dere, så er det faktisk vanskeligst for han å omstille seg. Det er likevel veldig viktig at dere finner en balansegang slik at han ikke tror at dere kan manipuleres. Men la dem fremdeles har litt tid alene sammen. Etter hvert kan du også foreslå at dere gjør ting sammen som du vet han liker.

 

Ellers så har Svenni212000 gode innspill her.

[tom waits for alice]

Dette har jeg vært med på selv, om enn med en 11 år gammel stedatter. Som darkness| sier er dette strengt tatt slikt som bør forberedes, det vil si at man gir barnet tid til å venne seg til tanken. Jeg og min kone var sammen i over et år før vi flyttet sammen. Og da flyttet vi til en ny leilighet i nærheten av barnets hjemsted, slikt at hun kunne fortsette på samme skole og med de samme venner.

 

Nå vet vi jo ikke hvordan dette ligger an i deres tilfelle, siden du ikke sier så mye om det. Og kanskje er toget gått for den fremgangsmåten siden dere alt har flyttet sammen.

 

Noen kommentarer:

Du blir ikke guttens far fordi om du flytter sammen med moren. Hverken juridisk, moralsk eller følelsmessig. "Farskapet" i siste betydning er noe du gjør deg fortjent til. Du har en betydelig minus på den kontoen nå, fordi du har stjålet moren hans. Selv om dere alt har flyttet sammen, synes jeg du skal vente med farsrollen til han vil. Det vil si at slike ting som fedre tar får gitt må du prøve deg fram med. Du må vinne hans tillit, og det tar tid.

 

Tilliten opparbeides lettere med ros enn med ris! Det er allikevel slik at han ikke må få bruke dere mot hverandre. Det må aldri bli slik at du gir ham goder moren har sagt nei til for å vinne hans fortrolighet. Og det må heller ikke bli slik at du gir ham "straff" uten morens samtykke. Bli enige om felles regler og la moren være den som forteller ham om det, og gjør det klart at det er hun som vil ha det slik. (Det forutsetter at dere er enige om reglene dere imellom, selvsagt. Hvis ikke er det hun som bestemmer, like it or not.)

 

Du kan ikke konkurrere med en 5-åring. Det er ingen fair match. La ham "monopolisere" moren så langt det er mulig i starten, og vær heller den som hjelper moren å gi ham oppmerksomhet. Så får han inntrykket av at moren får mer tid til ham på denne måten, fordi hun har en til å hjelpe seg med det praktiske. I starten får dere ta kveldene til hjelp til å få tid til hverandre, etter at han har lagt seg.

 

Så kan dere begynne å gjøre ting sammen alle tre. Det er viktig at moren er med i starten. Ikke overta hennes rolle før han er klar for det. Hvis hun har lest godnatt-historien i alle år skal hun fortsatt gjøre det nå. Slik skjønner gutten at hun fortsatt er der for ham som før. Så kan dere heller begynne med å ha en eventyrstund i stuen alle tre før han legger seg, og så går moren inn med ham og gjør som hun alltid har gjort. Dagen kommer når han blir så trygg at du kan overta innimellom.

 

Husk at alt mammaen har gjort må du gjøre litt bedre. Kom gjerne tidlig til barnehagen når han skal hentes, og la han leke ferdig før dere går. Slik forbinder han deg ikke med noe utrivelig (den som kommer og avbryter noe morsomt.) Så blir du kjent med personalet også. Snakk gjerne med dem om ting som har skjedd i løpet av dagen, så har du noe å snakke med ham om på veien hjem.

 

Ikke kjøp ham med ting, de kan ikke erstatte mamma. Ta ham heller med på aktiviteter sammen med henne. Gjerne ting som han synes er gøy men som hun som alenemor (bokstavelig eller praktisk) ikke har kunnet ta seg td til. Da ser han igjen at du gir moren bedre tid til ham, ikke dårligere.

 

Og hva som enn skjer dere imellom, ikke la han se at dere krangler. Han vil ta morens parti. Dere må gi ham følelsen av at han får en gladere mamma med deg i huset enn han hadde før.

 

Har sikkert noen flere forslag, men nå må jeg jobbe.

 

Geir

Endret 17. september 2007 av tom waits for alice

[Caos King]

Dette ligner på de samme tankene jeg har selv Geir, tusen takk for flotte innspill fra alle. Han hadde et lite utras på lørdag og vi snakket litt sammen alle tre, blandt annet om dette med at jeg ikke skal ta fra han mamma og det ser ut til at dette har virket for nå er han bare glad.