Folk overser meg?

[Gjest Guest]

Jeg har noe av det samme problemet når det gjelder samtaler. Jeg klarer ikke engang å holde en samtale med noen i slekta. Hva skal vi egentlig snakke om hele tiden? På skolen sier jeg ikke mye vis det er ukjente personer tilstedet, men vis det er kun venner rundt meg føler jeg at jeg får mye oppmerksomhet.

 

Når det gjelder jenter kjenner jeg mange, men når det kommer bort ei til meg og prøver å snakke blir det bare pinlig stillhet, får jeg kommer ikke på noe å si.

 

Hvorfor har det seg sånn at noen har mer å snakke om enn andre?

[Inc]

Jeg har noe av det samme problemet når det gjelder samtaler. Jeg klarer ikke engang å holde en samtale med noen i slekta. Hva skal vi egentlig snakke om hele tiden? På skolen sier jeg ikke mye vis det er ukjente personer tilstedet, men vis det er kun venner rundt meg føler jeg at jeg får mye oppmerksomhet.

 

Når det gjelder jenter kjenner jeg mange, men når det kommer bort ei til meg og prøver å snakke blir det bare pinlig stillhet, får jeg kommer ikke på noe å si.

 

Hvorfor har det seg sånn at noen har mer å snakke om enn andre?

9510039[/snapback]

Dette er nok mange som sliter med, jaffal de fleste som jeg kjenner. Bortsett fra en da, hu kunne tyte hull i en mur om hun ville .

Anyways, jeg sliter også med å holde samtaler gående, ofte blir det ekstra ill ehvis personen det gjelder ikke har noen av de samme interessene som meg.

En god samtaler vil jeg si er en god skuespiller (eller noe sånt), prøv å fatte interessen av den andre interesserer seg for og spør folk ut om det, det hjelper litt.

[V_B]

Takk for mange fine svar

 

Dette har virkelig hjulpet meg. Er glad jeg skrev inn her nå

 

Jeg har lenge lurt på om jeg kanskje har asperger. Har lest litt om det, og kjenner meg igjen i mye av dette:

 

Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende.

Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.

Spesielle og begrensede interresser.

Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.

Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk.

Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.

Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret.

 

Ikke alt her ligner meg, men mye av dette. Føler ofte at folk tror at jeg ikke klarer ting. Sjefen har snakket/forklart ting på en sånn måte, at jeg føler meg dum rett og slett.

 

Kler meg ganske fint vil jeg tro. Hjemme bruker jeg som regel en gammel joggebukse og t-skjorte. Men kler meg pent når jeg går ut. Dusjer meg hver dag, og bruker parfyme, så jeg tror jeg lukter godt også

Jeg bruker også å style håret av og til. Har slutta med det nå, siden all den voksen ikke er bra for håret. Men i begynnelsen fikk jeg mange komplimenter på håret.

9509622[/snapback]

 

Hei.

 

Det kan hende at du er inne på noe der, men vær litt forsiktig med selv diagnostikk =)

 

Det med at folk forklarer deg ting er som regel ikke vondt ment, men kanskje de vil være ekstra sikker bare i tilfelle du ikke kan det som skal utføres. Vist du begynner å bli lei av dette så råder jeg deg faktisk til å bare si ifra. Jeg har hatt jobber der jeg har hatt samme problemet, og da har jeg bare sagt ifra på en fin måte at jeg vet hva jeg skal gjøre, og at dem skal slippe bryet med å forklare. Etter du har sagt dette ett par ganger så hører du det aldri igjen.

 

Det er jo ikke noe unormalt å bruke "daffe" tøy når man er hjemme. Personelig går jeg knapt i annet etter jeg er ferdig på jobb. Vist du bruker pent tøy når du omgåes med andre og har fått komplimenter for håret ditt så vil jeg si at du er veldig godt på vei og komplimentet er virkelig noe du skal ta til deg!

 

Vist du har problemer med at du bruker feil hårvoks (Dax Wax kanskje?) så vil jeg anbefale deg til å gå over til "Fugde Paste" voks, som er en slags mud som har veldig bra hold i seg. Du kan også bruke hårspray til å stivne det. Til slutt vil jeg igjen minne deg på at du burde ta solarium og få litt hudfarge! Det hjelper noe sinnsykt.

[Romhelten Spiff]

Heisann...

Jeg kjenner meg mye igjen her. Jeg slet også en periode sosialt. Hadde en liten tendens til å "renne over" når jeg snakket med noen jeg var trygg på, men var ordknapp og innesluttet overfor "ukjente" (ukjente i form av de som ikke er i den indre kjerne).

 

Kvisene er ikke det som begrenser deg, tror jeg, men selvfølelsen. Om du har mulighet til det bør du sjokksosialisere deg selv. Noen måter å gjøre det på:

 

Meld deg inn i den lokale dramagruppen, eventuelt meld deg inn i nabobygda sin dramagruppe (slipper å forholde deg til de som du nesten kjenner).

 

Å ta et år på folkehøyskole kan også hjelpe.

 

Av og til er det lett å varme opp over telefon. Spøk og flørt litt med telefonselger(inn)en, kassadama på butikken... Bruk all ledig tid til å oppsøke situasjoner der du føler deg litt usikker, men ikke så usikker at du går i stå. Prøv deg litt fram.

 

Lykke til!

[Vaio]

Jeg har lenge lurt på om jeg kanskje har asperger. Har lest litt om det, og kjenner meg igjen i mye av dette:

Da skal jeg quota en setning som min professor sa:

 

"Alle mennesker har asperger syndrom, fordi alle misforstå andre."

Prof. Dr. Hause MD. Head of psychiatric dep.

 

 

Den damen, etter hva du beskrev, er en Bitch.. Og jammen meg, finnes det mangen slike mennesker på kloden...

Endret 27. september 2007 av Vaio

[stonebro]

Har du tenkt på å søke ut, bort, prøve på nytt et annet sted?

 

Ingenting er verre enn å falle inn i en kjip rutine der du oppfører deg på et sett mest fordi det er forventa at du skal oppføre deg slik. Ofte skal det mye til å bryte ut av dette, spesielt hvis du bor på et lite sted og ikke har noe 'alternativ B'.

 

Du sier du har snevre interesser. Er det for eksempel noe du kan utdanne deg innen? Da kan du jo flytte bort, begynne som student, kanskje etablere deg for deg selv med ny jobb på nytt sted. Det er viktig å komme seg videre.

 

At du er sjenert er ikke så uvanlig. Jeg var det selv, spesielt på ungdomsskolen og deler av videregående. Heldigvis hadde jeg veldig utadvendte venner som tok meg med på ting, og så lærte jeg vel litt etterhvert da. I dag er jeg ikke spesielt sjenert.

 

Det blir jo litt som du sier også, hvis man er inneslutta og sjenert er det vanskeligere å nå frem til deg, og da gir mange rett og slett litt faen. Og så merker du dette, og blir enda mer sjenert av det, og til slutt blir man gåendes rundt å bare oppfylle sine egne profetier.

 

Selvtillit kan trenes opp. "Sjokksosialisering" ble nevnt, det er faktisk en bra måte. Du er vel kanskje litt gammel for folkehøgskole, men å ta noen år som student kan ha samme effekten. Eller begynn på en fritidsaktivitet sammen med folk du ikke kjenner, noe så enkelt som et dansekurs kan gjøre biffen.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg vil ikke si man blir for gammel for folkehøgskole. Vet om folk opp i 29 års alderen som har gått folkehøgskole, og det finnes sikkert ennå eldre folk å.

 

Jeg sleit litt med sjenerthet tidligere. Spesielt i 14-15 års alderen. Gikk på en ungdomsklubb, og det var egentlig helt greit akkurat der og da, men i ettertid ser jeg at det egentlig ikke var så kult. Jeg gikk der med søstra mi, som er (ihvertfall var) betydelig mer utadvendt enn meg, så det endte liksom med at jeg bare var "søstra til søstra mi". Folk prata ofte til søstra mi, men ikke til meg fordi de ikke forventet at jeg skulle si no særlig. I dag er jeg ikke så stille som jeg var den gangen. Er fremdeles noget plaget innimellom, men stort sett går ting veldig veldig greit.

 

Noe jeg har funnet ut er at man blir slik man tror at andre tror du er.

I dag er jeg som sagt ikke spesielt plaget av sjenerthet, men hvis jeg treffer på visse folk som jeg gikk på denne klubben med, så blir jeg med en gang stille igjen... fordi jeg tenker at det er sånn de ser for seg meg.

 

Derfor vil jeg anbefale å prøve å komme deg inn i et nytt miljø. Vet ikke åssen interesser du har, men hvis du finner folk med felles interesser blir det med en gang mye lettere å prate. Pluss at du da kan starte med blanke ark.

 

Da jeg starta på folkehøgskole var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle komme opp og være stille og sjenert. Det er liksom oftest når det er mye nye folk at jeg blir stille, så var (ikke nærvøs) men litt spent på åssen det skulle gå.

Ihvertfall... planen min var å være skikkelig overtrøtt de første ukene på skolen så ingen skulle klare å få det førsteintrykket av meg at jeg er stille og sjenert. (Tenkte at da ville jeg blitt formet ut ifra det, og det ville da bli vanskeligere for meg å bryte isen og bli kjent med folk...)

Vet ikke helt åssen første inntrykk folk fikk av meg, men jeg må si at jeg klarte meg bra... Det var ikke vanskelig å bli kjent med folk!

 

 

Vet ikke om du har fått noe ut av dette, men ihvertfall... jeg anbefaler folkehøgskole på det sterkeste. Dra et sted der du ikke kjenner noen andre som går så har du muligheten til å gi folk et nytt bilde av deg uten at noen er der som "vet hvordan du er". Da vil du bli formet ut ifra det.

I tillegg så velger du jo en linje du har interesse av. Da vil du med en gang ha noe til felles med mange folk.

 

Interesserer du deg for friluftsliv, så vil jeg absolutt anbefale Øytun fhs. Det er en ren friluftslivskole, så alle som går der har det til felles. Derfor er det veldig lett å bli kjent med folk. Øytun er forøvrig godt kjent både for sin gode mat og for sitt gode miljø...