Folk overser meg?

[Gjest Guest]

Først: jeg bor hjemme i en alder av 25 år, har aldri hatt kjæreste, har aldri kysset en jente, har aldri "gjort" det.

Grunnen til at jeg bor hjemme er økonomisk. Jeg tjener ikke godt nok til å kunne bo selv. Slik det er nå, går hele månedslønna til billån, forsikring, bensin, mat, klær og hudpleieprodukter. Alt er så dyrt....

Jeg har veldig lav selvtillitt. Jeg ble mobbet på skolen, og det kan være noe av grunnen. Men den største grunnen er vel utseende mitt, har store hudproblemer (føflekker, kviser og store arr). Det hjelper ikke på selvtillitten. Noe som gjør det enda verre er hvordan jeg blir behandlet av medmennesker. Jeg føler meg oversett. At ingen egentlig vil ha noe å gjøre med meg. Folk på jobb for eksempel er hyggelige. Men føler at hvis det kommer flere inn i rommet, så blir jeg "fryst ut". Er det 3 eller flere personer i rommet, føler jeg meg usynlig. Ikke hilses det, ikke prates det til meg.

Min tante jobber på samme plass som meg. Og hun er vel den person som er verst. Hvor ofte står vi ikke å prate, så snur hun seg bort fordi det kommer noen andre, og da må hun prate med den personen. Det kan ofte være midt i en samtale, og plutselig står jeg der som en idiot og snakker med meg selv. Hvordan skal jeg oppføre meg i slike situasjoner? Jeg blir lei meg og irritert når dette skjer. Tanten min er alltid så smilende og hyggelig mot alle andre (mot meg også når vi er alene), og er enig med alle. Derfor liker alle henne. Men straks jeg blir alene med henne, så begynner hun å baksnakke de andre. Kort fortalt: hun snur ryggen til sin egen nevø, fordi alle andre er viktigere, så baksnakke de når det har gått..! Hvor mye blir jeg baksnakket?

 

Jeg er veldig sjernert og prater lite. Det kan jo selvfølgelig være en grunn til at folk ikke snakker så mye med meg, men å snu ryggen på denne måten? Det er da frekt, og veldig sårende. Er det rart at jeg har dårlig selvtillitt?

 

Jeg har tenkt på selvmord mange ganger. Men ikke "prøvd" noe sånt. Er vel engentlig ikke det jeg ønsker. Men ofte er jeg så langt ned at jeg tenker sånne tanker.

 

Jeg er vel sosialt tilbakestående. Jeg prøver ofte, men kommer aldri til, hvis det befinner seg flere en to personer i rommet.

[Konstabel Snabel]

Ok, først og fremst, hvem er det som overser deg? Folk på gata? Om det er slik, vil jeg tro de fleste opplever det slik, folk på gata som du ikke kjenner har som oftest egne ting å tenke på, og analyserer ikke hver eneste person de går forbi...

 

Det at du føler deg fryst ut kan være rett og slett pga. du er sjenert, og ikke engasjerer deg i samtalen, og er redd for å trenge deg på. Folk har en tendens til å ikke vite hva de skal si, om man er en stille og reservert person.

 

Hvor jobber du? Skulle tenke meg at om du jobber i service, kommer kunden først. Kan ikke be kunden om å vente fordi hun skal gjøre seg ferdig med å prate om hva enn det er med en annen som jobber der. Blir for dumt. Er bare å vente til hun er ferdig, og eventuelt starte opp igjen samtalen. Det at hun baksnakker andre, betyr ikke at hun baksnakker deg også, det kan være tvert imot. Kanskje du er en av de personene hun betror seg til, og forteller ting hun ikke forteller andre.

 

Vet ikke hva du kan gjøre med dette, utenom å finne en hobby og folk med like interesser som deg, slik at du har lettere for å snakke med dem. Du burde også finne ut hvilke situasjoner du er komfortabel med, slik at du kan få vist frem hvem du er, og gjøre andre interessert i hva som finnes i det unike hodet ditt. Ingen er lik deg, og det vil alltid være noen som er interessert i hva du har å si.

 

At du har problemer med utseendet ditt selv, spiller ingen rolle, med mindre du viser det. Jeg ville ha jobbet med selvtilliten, du er nemlig ikke så fæl at utseendet ditt får andre til å ikke ville være med deg. Det kan kanskje være vanskelig å ta kontakt med deg, som du sier, du er sjenert. Det betyr ikke at folk synes du er så frastøtende at de ikke vil ha noe med deg å gjøre. Din fremtoning og selvtillit vil jeg si er mye mer viktig.

[Chad Thundercock]

Jeg er veldig sjernert og prater lite.

9488380[/snapback]

 

Å være ordknapp er roten til isolasjon! Det vil garantert gjøre deg kjedelig og folk vil overse deg som om du var en hvit murvegg ute på gata. Hvis du føler deg hemmet i å stå bedre fram pga estetiske problemer kan du vel alltids få dette ordnet ved hjelp av lasere, kremmer osv.

[Noel Leon]

La meg stille deg noen spørsmål;

Har du snakket med tanten din om dine følelser?

Hvorfor skal hva andre sier om deg bak din rygg bety noe for deg? Det folk sier til deg ville jeg heller fokusert på. Om de ikke sier noe så er det fordi du ikke spør.

Har du vurdert å snakke med noen om det du frykter? Evt. har du noen du kan snakke med om det du frykter?

[Gjest Guest]

Hei og takk for svar

 

Jeg snakker ikke om folk på gata. Jeg prater om folk jeg omgåes med hver dag.

Jeg vil jo så gjerne få flere venner, men får ikke til det sosiale. Ofte når jeg prøver, er det ingen som "hører".

 

Jeg har fått høre at jeg ser veldig sint ut når jeg er alvorlig. Det kan jeg vel egentlig ikke noe for. Det gjør alle i slekta. Kanskje dette skremmer bort folk?

Prøver jo å smile litt, men føler at folk tror jeg er gal hvis jeg går rundt og gliser....

 

Når det gjelder mine hudproblemer, så er det vel ikke noe å gjøre. Hudpleieprodukter fungerer ikke. Mange gjør det faktisk bare værre. Vet jo at dette ikke skal ha noe å si, men jeg føler at mange ser en annen vei når de snakker til meg. De unngår å se i ansiktet mitt. Det føles absolutt ikke bra. Men samtidig liker jeg ikke at folk står å ser på meg. Jeg takler ikke å stå nært en person og at denne personen står å teller føflekker og kviser. For det er det jeg føler at folk gjør. Jeg liker ikke å vise meg ute på grunn av hudproblemene. Men jeg stenger meg ikke inne. Jeg har lest om folk som er plaget med kviser, som ikke går ut. Jeg er ute hver dag.

Er sikker på at hudproblemene mine er årsaken til at ingen jenter vil være sammen med meg.

 

Så det med tanten min. Hun kan som sagt komme å prate med meg, men ser hun en annen person, for eksempel en annen arbeidskolega, snur hun straks ryggen til meg. Det gjelder personer hun sier at hun ikke liker også. Da tenker jeg at hun liker meg mye mindre. Det som er så irriterende, er at vi kan være midt i en samtale, så snur hun ryggen til meg, og starter en samtale med en annen person. Det er virkelig sårende.

Selv om hun er tanten min, har vi ikke noe kontakt utenom jobb.

[Vaio]

Hei.

 

Sosiale ferdigheter kan jeg ikke hjelpe deg med, men kvisene/arrene, det kan du får hjelp på.

 

Har du kontaktet legen angående hudproblemene dine?

Du kan blir kvitt problemet engang for alltid.

 

vaio

[Rabbid]

Er sikker på at hudproblemene mine er årsaken til at ingen jenter vil være sammen med meg.

9490101[/snapback]

Jeg tror ikke hudproblemene egentlig ikke skal ha noe å si for noe, unntatt selvtilliten din. Er ingen stor fare med kviser eller lignende så lenge man ikke gjør det til et problem for seg selv.

 

Hvis det plager det skikkelig bør du kontakte lege. Slikt kan i de fleste tilfeller fikses raskt og enkelt.

Endret 14. september 2007 av IQ

[Frohman]

Hei.

 

Sosiale ferdigheter kan jeg ikke hjelpe deg med, men kvisene/arrene, det kan du får hjelp på.

 

Har du kontaktet legen angående hudproblemene dine?

Du kan blir kvitt problemet engang for alltid.

 

vaio

9496694[/snapback]

Enig med Vaio. Utseende har mindre og mindre og ettersom du blir eldre, men selvtilliten og personligheten forandrer seg drastisk, og det kan være vitalt ofr draget ditt.

[medlem-130744]

Jeg får vondt i kroppen av og lese om deg:(

Du høres ut som en fantastisk person, jeg skulle gjerne vert din venn.

 

Jeg hadde snakket med deg, og vi hadde sikkert ordnet dame på deg også

[Wubbable]

Kjente en i paralell-klassen min, har var genial til å holde samtaler gåendes

Du virker jo som en kjekk person, bare "tving" deg selv inn i samtalen liksom, ikke la andre avbryte deg...

 

Ja, vet, dødsvanskelig... Og prøv å få opp selvtilliten din.. Sliter med det selv, prøver å bytte litt klesstil nå, til noe jeg synes er comfy, og som ser bra ut

[Kexxy er sexxy!]

sliter selv med dårlig selvtillit.. kan godt diskutere i timesvis med gode venner om alt mulig ^^ blir litt bannskap og sånt.. men det er vel vanlig med oss fjortisser? ^^.

selv prøver jeg bare å overse folk som mobber eller prøver å mobbe meg.. ikke alltid lett, men jeg har prøvd det meste så det kan vel ikke akkurat skade.

[Gjest Guest]

Hei. Takk for mange gode svar

 

Har vært hos lege. Får dessverre ikke hjelp. Han gav meg kun noe antibiotika å smøre på kvisene.

 

Føflekker og arr er nok ikke mye å gjøre med. Føflekker kan vel fjernes med laser, men da blir det store arr igjen. Det har jeg lest.

Man ser jo hele tiden på tv, disse vakre folka med perfekt hud, så er der reklame for et eller annet hudpleieprodukt. Det hjelper ikke på min selvtillitt akkurat.

 

Noen innspill på hvordan jeg skal takle min tante? Det er egentlig hun som gjør det verst. Ofte kommer hun bort for å snakke med meg, men hva er vitsen, siden hun alltid treffer noen andre hun MÅ snakke med, og så overser meg totalt.

 

Opplever så ofte at folk jeg kjenner bare går rett forbi uten å hilse. Virker jo som folk ikke vil ha noe med meg å gjøre da.

[Rabbid]

Opplever så ofte at folk jeg kjenner bare går rett forbi uten å hilse. Virker jo som folk ikke vil ha noe med meg å gjøre da.

9502863[/snapback]

Da tror jeg du bør ta initiativet og hilse selv. Endret 15. september 2007 av IQ

[alinor]

nå er ikke jeg psykolog eller noe eller lege men problemet med tanten din ville jeg prøvd å tenke på å prøve å overse henne på samme måte som hun gjør med deg når du møter henne. Prøve å la henne føle hvordan det er i din situasjon med å bli fryst ut. hvis noen er uenig så post i vei.

 

når det gjelder hilsing og skaffe venner bør du prøve å ta ansvar ved å si hei når du møter dem osv begynne med litt smalltalk finne ut litt om personene.

Endret 15. september 2007 av alinor

[hagfors]

Det høres ut som noe av roten til dette er hudproblemene du har, så jeg vil anbefale at du tar tak i det først. En vanlig lege har ikke kompetanse til å behandle kronisk acne, de har ikke mulighet til å skrive ut noe mer enn antibiotika, og det virker ikke på de mest alvorlige tilfeller.

 

Jeg anbefaler at du går tilbake til legen din og sier at antibiotika kuren ikke fungerte. Be om å få en henvisning til hudlege. Avhengig av hvor du bor så kan dette medføre at du må reise til en av de større byene i fylket ditt, men det må man bare finne seg i. Forklar så hudlegen at du har prøvd antibiotika, og at det ikke funker, og be om å bli satt på Roacutan. Dette er en meget drøy kur, så det er mulig de vil teste en måneds tid med antibiotika først for å være helt sikker på at det er eneste utvei. Men hvis ingen ting virker, så vil du etterhvert få Roacutan. Og det virker 100% garantert. Bare vær forberedt på at Roacutan er en veldig hard behandling. Kan vel nesten kalle det en cellegift behandling mot acne, bare for å gi en pekepinn på hva slags påkjenning det er for kroppen. Du vil få vonde ledd, tørr hud som må smøres inn med fuktighetskrem 3 ganger om dagen, tørre øyne osv. Det er også så tøft for leveren av man ikke kan drikke alkohol mens man tar det. Og man må ta blodprøver jevnlig for å sjekke at ikke leveren ryker eller at kolestrol nivået går løpsk. Kvinner må heller ikke bli gravide mens de bruker dette, da det med stor sansynlighet ødelegger barnet.

 

Jeg er klar over at dette høres ut som både arbeidskrevende og tøft, men det er noe man bare må gjøre. Alternativet er at du skal gå rundt og ha problemer med hudproblemene. Uavhengig av hva andre måtte mene om det, så lenge du selv føler at det er et problem så vil det alltid være et problem. Hudlege er eneste måten å få fikset det på. Alle "vanlige" behandliger som man får køpt i butikker er for folk som våkner opp med en kvise i panna og tror det er verdens undergang.

[Arinomi]

Angående dine sosiale problemer: Jeg tror ikke folk "ignorerer" deg med overlegg. Problemet ditt er at du er sjenert, og det må du få gjort noe med. Bare husk at folk kan ikke skade deg Bare småprat litt, om været, for eksempel. Verdens eldste samtaleemne fungerer fortsatt. Sank litt informasjon om vedkommende, spør noen vanlige spørsmål. Presenter deg selv.

 

At tanta di baksnakker andre til deg er bare et godt tegn, mener nå jeg. Ikke at hun baksnakker, men at hun betror seg til deg. Ikke ta deg nær av at hun snur seg til andre også, det er også en del av det sosiale liv. Man må dyrke forhold til mange samtidig

[V_B]

Heisann!

 

Kan kanskje legge inn ett innlegg på denne posten og se om det kan være litt til hjelp.

 

Angående hudproblemer; Har du prøvd å være litt mer ute i solen ? Sol vil jeg påstå at er den beste måten for å fjerne kviser og andre hudproblemer. Det samme er f.eks å bade i saltvann. En annen løsning du kan kjøre er Solarium, da du vil få mer brunfarge og da vil kvisene evt forsvinne, eller dempes pga de blir mindre synelige med brunfargen.

 

 

Angående sosiale problemer; Når det kommer til å bli "godtatt" sosialt, så gjelder det egentlig bare å fremstå som en vanelig person. Det første du gjør når du ser en person er å analysere han/henne og gjøre deg opp en mening. De endringene du trenger å gjøre er sannsyneligvis å rette deg opp ryggen, ikke se i bakken men rett frem når du går/snakker med andre og evt ta på deg en skjorte når du er på jobb/ute (vet ikke om klesstilen din nå). Det er faktisk ikke så veldig mye som skal til for å gjøre førsteinntrykket. Når det kommer til å ta kontakt, så spiller ikke utsende den største rollen men om du er en interresang person å prate med. Folk synes ikke det er moro å høre om værstationen du har plassert på den lokale fjelltoppen, men har du derimot en liten historie der du kan dra inn litt selvironi så fungerer det bedre enn noe annet. Alle har da episoder fra tidliggere i livet som kan være morsomme å høre for andre personer ?

 

Angående den tanten din. Hva med å heller sette henne litt på plass, og si at du ikke er så interessert i å høre baksnakking neste gang hun starter, og rett og slett bare gå bort ? Krever litt baller, men virkelig verdt det!

 

Håper det var litt til hjelp =)

[Gjest Guest]

Takk for mange fine svar

 

Dette har virkelig hjulpet meg. Er glad jeg skrev inn her nå

 

Jeg har lenge lurt på om jeg kanskje har asperger. Har lest litt om det, og kjenner meg igjen i mye av dette:

 

Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende.

Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.

Spesielle og begrensede interresser.

Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.

Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk.

Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.

Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret.

 

Ikke alt her ligner meg, men mye av dette. Føler ofte at folk tror at jeg ikke klarer ting. Sjefen har snakket/forklart ting på en sånn måte, at jeg føler meg dum rett og slett.

 

Kler meg ganske fint vil jeg tro. Hjemme bruker jeg som regel en gammel joggebukse og t-skjorte. Men kler meg pent når jeg går ut. Dusjer meg hver dag, og bruker parfyme, så jeg tror jeg lukter godt også

Jeg bruker også å style håret av og til. Har slutta med det nå, siden all den voksen ikke er bra for håret. Men i begynnelsen fikk jeg mange komplimenter på håret.

[okjatakk]

Man ser jo hele tiden på tv, disse vakre folka med perfekt hud, så er der reklame for et eller annet hudpleieprodukt. Det hjelper ikke på min selvtillitt akkurat.

 

9502863[/snapback]

 

Folk som er på tv blir sminket. Derfor ser ser det ut som om huden deres er perfekt.

[Inc]

Hei! Jeg vet ikke om dette er passende, men synes denne er beskriver seg selv veldig bra. Folk er ikke så perfekte som det skal ha det til.

http://youtube.com/watch?v=iYhCn0jf46U