Gjort det slutt med dama, litt usikker.

[Gjest gjestepost]

Jeg er en gutt på 22 år.

 

Jeg og eksen var sammen i ca 2 år, inntil jeg gjorde det slutt fordi følelsene mine har dabbet av. Jeg mistet all energi til å gi noe av meg selv i forholdet, og synes vårt forhold ble litt kjedelig etter hvert. Merket også at jeg begynte å se litt på andre jenter. Problemet er at hun jeg gjorde det slutt med er en fantastisk jente, pen, og morsom på sin måte. Hun har vært veldig god å ha til tider og alt i alt en kjempefin jente. Tiltross for dette har jeg valgt å gjøre det slutt. Som sagt dabbet det av fra min side, da jeg rett og slett følte meg litt "lei" av forholdet, noe jeg synes er utrolig dumt ettersom hun er så fin.

 

Jeg har pratet med mange av vennene mine som sier at slik er livet og at man i løpet av livet må gjøre slike valg. Det dukker alltid opp andre. Men, min mor ble rimelig skuffet da jeg sa hva som hadde skjedd, hun mener at hun jeg var sammen med er en unik jente som hadde alle kvaliteter en partner bør ha. Så jeg er usikker på om jeg har gjort riktig valg, selv om jeg er rimelig sikker på det jeg har gjort. Jeg har ikke et ønske om å være bundet for alltid til en jente på nåværende tidspunkt, og har egentlig lyst å være singel og oppleve de opp og nedturer singellivet fører med seg.

 

Det jeg egentlig er redd for er om jeg har gitt opp for fort, og kanskje sagt fra meg forholdet til "den rette". Noen som har opplevd det samme? Følelsene dabbet som sagt av, men burdte jeg kjempet for å vekke de igjen, eller har jeg gjort riktig valg? Er ganske redd og usikker nå, om jeg kommer til å ende opp singel og bitter og angre på at jeg gjorde det slutt med min kanskje framtidige kone. Kanskje jeg overdriver, og at dette er normale tanker som spinnes i en slik situasjon? Jeg har aldri vært sammen med noen andre, derfor aldri gjort det slutt med noen.

 

Dette ble litt langt, men essensen er; Er dette normale tanker? Har jeg gjort feil valg? Skal jeg være ærlig har jeg ikke noe energi til å kjempe mer for følelsene og har på en måte gitt opp, til tross for at hun er så "perfekt". Er det riktig å tenke at hun er fin, men at jeg nok kommer til å finne andre jenter senere i livet med andre/like gode kvaliteter?

[CrashTestDummy]

Stå for det du gjør.

 

Blir ikke mer tragisk i mine øyne å trygle seg tilbake, eller unskylde seg etter å ha såret en person...

 

Og en annen ting, drit nå langt i hva moren din sier da Dum komentar av hun.

Endret 13. september 2007 av CrashTestDummy

[Snublefot]

Vist følelsene dine ikke er der lenge, men du er glad i henne så syntes jeg likevel du gjorde det rette. Du stod mellom valget å kanskje være sammen med henne for godt, eller finne deg en annen en. Selfølgelig er det tung å innse at du har gått fra en fantastisk jente. Men at hun er en flott jente er ikke nok. Følelsene må være der, spesielt vist man tenker på å kanskje tilbringe livet med henne. Et forhold skal ikke bare vare på grunn av vane, eller fordi damen/typen er et flott menneske. Hun fortjener jo også å finne en fyr som har følelser for henne hun også, som varer.

[theoriginalAidskake]

Man blir sånn. Når jeg slo opp med min tidligere kjæreste gjennom over 2 år, fikk jeg helt panikk og angret. Men gi det tid, for ofte er det bare en reaksjon på det å gå fra å "ha en der hele tiden" og det å plutselig være enslig igjen. Det er en ganske tøff overgang.

 

Det var og er det beste for begge to. Hvertfall i mitt tilfelle.

[thrice]

Slenger meg på hva Aidskake sier. Gikk igjennom akkurat det samme.

[Gjest gjestepost]

Vil bare si, tusen takk for alle svar! Går bedre nå.

 

Har funnet ut at dette er normale tanker som utvikler seg når man nettopp har kommet ut av et brudd.

[øl_i_tastaturet]

Er det virkelig ille, kan du jo ta en prat med henne? Høre hva hun synes. Be om en pause? Tenk om du får tilbake følelsene etter noen uker?

[Gjest Guest]

Savner henne bare rett etter å ha vært med henne. Ellers har jeg det fint som singel.

[øl_i_tastaturet]

Du er lei forholdet, men du savner henne så fort ho går ut døra? Er det det du mener?