Politisk aktivisme, gir det et bedre demokrati?

[tom waits for alice]

Jeg har i tiden før og etter valget tenkt litt på mitt forhold til politikk. Jeg er rimelig politisk engasjert, og deltar (så langt tiden strekker til) gjerne i det offentlige ordskiftet såvel som i private diskusjoner. Således er jeg med på å spre mitt "budskap".

 

Men jeg er ellers ikke aktiv i politikken eller det politiske miljø, annet enn gjennom stemmeseddelen hvert annet år. Og det får meg til å lure på om jeg "selger" min politiske verdi for billig, og at jeg burde engasjere meg på et mer aktivt plan enn "bare" å poste her på forumet. Beslutningene tas på partimøter og i kommunestyrer, alt jeg kan bruke mitt engasjement til er sandpåstrøing. Og knapt nok det, snarere får jeg velge de politikere jeg håper skal fronte mine idealer på best mulig måte. Men det er jeg jo slett ikke sikker på at de gjør.

 

Om det er en riktig beskrivelse, så er medisinen opplagt. Man får melde seg inn i et parti og bli aktiv selv.

 

Spørsmålet er: Er det repepten på et bedre demokrati? Ikke at jeg personlig melder meg inn i et parti, men at mange flere gjør det enn idag, slik at partienes medlemsgrunnlag blir mer representativt? Gir flere aktivister en bedre poltisk prosess?

 

Eller er det slik at "flere kokker gir mere søl", og at partiene blir handlingslammet av mangfoldet? Som en sørafrikansk liberterianer sa det: "Et parti skal ideelt sett eies av en person, da er ansvaret lett å plassere!"

 

Det er forsåvidt ingenting som tyder på at mangfold eller medlemstall er avgjørende, det er vel så mye splittelser og tullball i små partier som i store. Derimot kan man argumentere for at sterke "partieiere" (eks. Sponheim) gir orden i rekkene. Men det blir off topic her.

 

Så hva sier dere? Burde alle som diskuterer politikk her vurdere å drive med aktiv politikk? Er politikken for viktig til å overlates til andre? Eller er det offentlige ordskiftet, slik det for eksempel foregår her på forumet, vel så viktig og et tilstrekkelig tegn på engasjement? Kan blogging erstatte direkte innflytelse?

 

Jeg vet hva jeg synes, derfor skal jeg også melde meg inn i det partiet som står meg nærmest. Så får tiden vise hvor aktiv jeg blir...

 

Geir

[Thlom]

Man kan jo også melde seg inn i organisasjoner, bli aktiv i fagforeninga eller lignende. All makt ligger ikke hos politikerne, heldigvis

[Dotten]

Jeg går med mye av de samme tankene selv. Men det jeg frykter om jeg aktivt melder meg inn i et parti er å måtte tale for saker jeg ikke tror på. Eksempelvis om jeg skulle melde meg inn i Venstre. Internt kan jeg da altså tale for mine personlige synspunkt, men hva om jeg skal ut og tale for partiets politikk (og ikke min egen)? Da må jeg, som innbitt motstander av kjønnsdiskriminering (kvotering) med ett tale for det samme (ettersom Venstre er for kvotering). Selger jeg da "sjelen" min? For vil det aksepteres om jeg, i en debatt hvor jeg representerer Venstre, sier at jeg syntes kvotering er galt på alle plan?

 

Jeg frykter at det å melde meg inn i et parti og bli mer aktiv vil kneble meg.

 

 

Ellers, så tok et nært familiemedlem og meldte seg inn i et parti sammen med to kompiser av han. Det merkelige med det er at han selv stemte Høyre, mens hans kompiser stemte henholdsvis SP og Venstre. De tre ble alle enige om å melde seg inn i AP for å gjøre sitt for å påvirke AP. Så de tre melder seg altså inn i det partiet, men stemmer på andre partier. Merkelig praksis må jeg si, men de engasjerer seg i hvert fall.

 

Edit: Jeg har for ordens skyld i alle mine år i arbeidslivet vært aktiv i fagforeninger og vært tillitsvalgt. Så noe aktivt har jeg nå bedrevet med, som jeg finner ganske givende.

Endret 12. september 2007 av Dotten

[Gjest Bruker-95147]

Har vært inne på tanken selv, men har vel egentlig blitt stoppet av latskap, eller redselen for at man skal samtidig måtte "ødelegge" seg selv for å passe helt inn i en alt annet enn perfekt kultur.

 

Hvis eget engasjement var av en slik art at man vil gjøre seg seriøst hørt, ville det tiltale meg mere å bygge opp noe helt nytt, eller kanskje benytte seg av et forum som dette.

[Aldrack]

Det som hindrer meg er enkelt og greit det første Dotten peker på. Jeg ville ikke kunne argumentere for partiets politikk, som jeg selv er uenig i. Et slikt standpunkt har jo likevel minst én stor ulempe; man mister muligheten til å påvirke partiet internt.

 

Skulle noen finne en løsning på dilemmaet så gi beskjed

[tom waits for alice]

Man kan jo også melde seg inn i organisasjoner, bli aktiv i fagforeninga eller lignende. All makt ligger ikke hos politikerne, heldigvis

9478790[/snapback]

Det er sant nok. Miljøbevegelsen med mere kan være gode alternativer for de som er mer saksrettet og ønsker å gjøre en forskjell. Det behøver ikke være et politisk parti så lenge man får påvirket den politiske prosess på en eller annen måte.

 

Jeg tenker dog på litt mer konkret påvirkning enn på samfunnsdebatten, den er man jo også del i her på forumet. Det er litt usikkert hvor mye politikerne lar seg påvirke av menigmanns tanker. Det blir litt som SMS-kommentarene på Holmgang, de er mest til underholdning når det kommer til et stykke.

 

Jeg går med mye av de samme tankene selv. Men det jeg frykter om jeg aktivt melder meg inn i et parti er å måtte tale for saker jeg ikke tror på. Eksempelvis om jeg skulle melde meg inn i Venstre. Internt kan jeg da altså tale for mine personlige synspunkt, men hva om jeg skal ut og tale for partiets politikk (og ikke min egen)? Da må jeg, som innbitt motstander av kjønnsdiskriminering (kvotering) med ett tale for det samme (ettersom Venstre er for kvotering). Selger jeg da "sjelen" min? For vil det aksepteres om jeg, i en debatt hvor jeg representerer Venstre, sier at jeg syntes kvotering er galt på alle plan?

 

Jeg frykter at det å melde meg inn i et parti og bli mer aktiv vil kneble meg.

9478815[/snapback]

Men så lenge du tenker sånn kommer Venstre fortsatt til å være for kvotering. Er du aktivt medlem (og får flere med deg) kan du påvirke Venstres holdning i denne saken.

 

Har vært inne på tanken selv, men har vel egentlig blitt stoppet av latskap, eller redselen for at man skal samtidig måtte "ødelegge" seg selv for å passe helt inn i en alt annet enn perfekt kultur.

9478839[/snapback]

Ja, jeg ser det problemet. Men den kulturen finner du ute i samfunnet også. Og uten at du får være med å bestemme betingelsene for den, i den grad disse er styrt av politiske, lovmessige eller økonomiske rammer. Og slik er det her på forumet også, med retningslinjer og moderatorer og greier.

 

Med mindre du melder deg helt ut av samfunnet er du kanskje allerede utsatt for et konformitetspress...?

 

Geir

[Dotten]

Men så lenge du tenker sånn kommer Venstre fortsatt til å være for kvotering. Er du aktivt medlem (og får flere med deg) kan du påvirke Venstres holdning i denne saken.

 

Ja, men det jeg etterlyser er takhøyde. Skulle jeg vært med i et parti så ville jeg sagt hva jeg mener, både innad og utad. Alle som lurer skal få vite hva jeg personlig står for. Men slikt blir det fort rolleblanding av og slikt irriterer fort selve partiet.

 

Det er som Jens Stoltenberg sier, han er selv ikke enig i alt AP står for. Men hva er det han ikke er enig i? Hvorfor sier han ikke det til pressen, proklamerer at "dette er jeg ikke enig med AP i"?

 

Vi stemmer jo til syvende og sist på personer. Vi stemmer på våre tillitsvalgte. Generelt sett virker det som lite tolerabelt for noen å vise sine personlige synspunkt hvis de strider med partiets synspunkt. Noe jeg anser som uheldig (det finnes selvfølgelig unntak, men ikke så mange av dem).

 

Livet er for kort til å tale for saker jeg ikke tror på. Men det fungerer jo fint å melde seg inn i et parti så lenge jeg selv ikke blir en utvalgt representant for partiet.

[noodles]

Må ein til alle tider forsvare partiet sine meiningar? Eg er med i eit parti og ser på meg sjølv som litt aktiv, men ikkje veldig aktiv. Eg går ikkje rundt og proklamerer partiet sine meiningar, i diskusjonar formidlar eg mitt synspunkt - som ofte er samstemt med partiet sitt. Dette er fordi min innsats ikkje er gjennom å representere partiet, men å hjelpe partiet sine representantar å formidle partiet sine synspunkt. Skulle ein hamne i ein situasjon der ein representerer eit parti, er det vel ikkje eit avgjerande poeng at ein må svelgje byrgskapen og argumentere for ein sak ein ikkje er einig i? Dersom det er det avgjerande for kvifor ein sit på sidelina og ikkje deltek, er det nok vilja og ikkje prinsippet det står på.

 

Som sagt kan ein kjempe saka innad i eit parti og på den måten få utslag for det. Og interesseorganisasjonar har den fordel at dei kjempar for ein interesse (hence namnet...) og då kan ein melde seg inn i organisasjonar som taler di side i ein enkelt sak.

 

Om det er talet på partimedlemmer som skildrar den demokratiske situasjonen i Noreg er eg mindre sikker på. Eg trur heller den generelle debatt hjelper uavhengig av kvar den stammar frå, men om du tykkjer du kan gjere den beste innsatsen for auka debatt og engasjement gjennom partideltaking, så er det nok vegen å gå. Dersom din innsats er best gjennom ein interesseorganisasjon, tverrpolitiske arrangement, ei fagforeining, å poste på eit forum eller å diskutere på skule/arbeidsplass så er nok det det beste. Så lenge eg kan overtyde andre til å tenkje sjølv, gjere seg opp ei meining og engasjere seg - så er eg nøgd med min innsats, uansett kvar det er..

 

EDIT: Leif.

Endret 12. september 2007 av noodles

[Ingebrigt]

Jeg er ikke medlem av et politisk parti, men har i løpet av de siste par år kommet til at dersom man er halvfornøyd med et parti kan man ikke forvente bedre medmindre man er villig til å bli medlem og påvirke partiet i det man selv anser som riktig retning. På den annen side ser jeg helt klart konformitetsproblemet, dette gjør det mindre interessant for meg å påta meg tillitsverv i partiet jeg eventuelt skulle melde meg inn i, men jeg kan ikke sitte på utsiden og vente på at konformitetspresset skal forsvinne, jeg må inn i partiet for å forandre noe.

 

Hmmmm, nå har jeg visst overtalt meg selv, må finne meg et parti.

Bare synd at lokal og rikspolitikken er såpass sammenflettet, et lokalmedlemskap gir implisitt støtte til rikspartiet og dets politikk, det gjør ikke akkurat valget enklere....