Diskusjon rundt virkeligheten

[John Keats]

Hei, jeg har fundert mye på hva virkeligheten faktisk er. Vet det er tilnærmet umulig å definere hva som er ekte siden vi ikke kan fatte hvor ting startet, men det hadde alikevel vært artig å ha en diskusjon rundt temaet.

 

Vi vet sånn ca hvordan universet oppsto, med Big Bang-teorien. Men vi aner ikke hva som finnes før dette, om det i det hele tatt var noe før dette.

 

Jeg har selv en liten idè om at tid går i ring da jeg ikke klarer å fatte at noe alltid har vært og aldri skal ende, men samtidig må jo virkeligheten ha oppstått et sted.

 

Hva mener dere om dette?

 

 

Vil bare ha 1 regel for denne tråden. IKKE trekk inn noe religionsvrøvl i denne tråden, eller en gud osv.. Her skal vi diskutere på et seriøst nivå.

Kanskje litt dårlig formulert første post, men håper vi får til en interessang diskusjon uansett.

[teflonpanne]

Jeg tror også at ting går i ring, men det må jo ha startet en eller annen gang? Hvordan kan noe være uten en begynnelse? Det er også den eneste grunnen til at jeg ikke er 100% ateist, men bittelitt agnostiker. Altså, hvorfor er det noe, istedetfor ingenting? Men noe må jo ha skapt det igjen, så det blir uansett sirkulært, som er jævlig rart.. Selv om jeg er 100% sikker på at alle religioner vi har er feil og at når vi dør så er vi døde. Kan jo poste denne igjen, siden det var så lite respons forrige gang jeg postet den og jeg syns den er ganske interessant: http://www.fullmoon.nu/articles/art.php?id=tal

 

Uansett, i følge stringteori går ting i ring. Big bang var et resultat av at to membraner i den 11 dimensjonen kolliderte og dette skjer hele tiden. Altså at nye universer blir skapt hver gang membraner kolliderer. Men så må man spørre seg, hvor kom membranene/strengene fra? Hva ER de? :X

Endret 11. september 2007 av teflonpanne

[moon_blood]

Lol.

 

For det første er det faktisk veldig logisk at energi, altså den kosmiske energi alltid har eksistert i og med at vi i dag kan konstatere at energi ikke kan oppstå, kun forandre form.

 

Altså, energi har alltid vært, og kan forandre form.

 

Personlig synes jeg Big Bang teorien er minst like mye på jordet som religion. Minst! Om kanskje 100 år vil Big Bang være en latterlig "tro" vi hadde i gamle dager akkurat som da man trodde jorda var flat.

 

Tilbake til topic: Energien forandret form, har ballet seg sammen, blitt galakser, planeter osv.

Eneste virkelig store problemet er DNA (Guds stempel). Man trenger DNA for å lage/skape proteiner, og man trenger proteiner for å skape/lage DNA.

Dette er en vond kneik. Altså sitter man igjen med at det må være en slags guddommelig/overnaturlig intelligens som har satt i gang dette.

 

I tillegg til dette er bevissthet, tankene, følelsene og alle sansene noe som ikke kan skapes kjemisk. Man trenger informasjon, og informasjon kan vel strengt tatt ikke hentes fra noe annet enn en overnaturlig skapning av noe slag til syvende og sist?

[Bamsemumsen]

Dette er sinnsykt å tenke på, men ganske digg også. Hvor startet alt? Eller... har universet bare alltid vært der? Hva var før universet da? Hvor stort er det? Hvordan ble jorda til? Det er et mer relevant spørsmål.

[moon_blood]

Dette er sinnsykt å tenke på, men ganske digg også. Hvor startet alt? Eller... har universet bare alltid vært der? Hva var før universet da? Hvor stort er det? Hvordan ble jorda til? Det er et mer relevant spørsmål.

9482564[/snapback]

 

Relevant eller ikke; den er blitt til akkurat som alle andre planeter ble til. Ikke noe fiks faks rundt det, kan sikkert forklare prosessen for deg.

 

Om ikke, besøk websiden jeg har jobba en del på: www.elektrouniverset.no

 

Der kan du lære mye.

 

Og størrelsen på universet er evig - konstant. Du møter ingen vegg, det er noe jeg er overbevist om. Altså, om man skulle treffe en vegg, hva skulle den bestå av, og hva bak? Altså, det vil bare fortsette i det uendelige - null stoffer, null lys.

Endret 12. september 2007 av moon_blood

[GeirGrusom]

Energi må på et punkt ha oppstått av ingenting, dette kalles "tidenes morgen"

 

Energi og materie er to sider av samme sak, siden man fint kan lage energi av materie, og materie av energi.

 

Energi må på et tidspunkt ha oppstått av ingenting, uansett hvordan du vrir og vender på det, det hadde vært utrolig kjedelig for oss om det skulle skje igjen, faktisk ville vi fått en særdeles dårlig dag.

 

Det er uvisst hvor lenge DNA har blitt brukt i livets 4 milliarder år gamle historie, siden DNA ikke overlever såpass lenge, eller etterlater fossiler, men jeg vil understreke hvor utrolig lenge 4 milliarder år er, du hadde (sannsynligvis ) vunnet et par ganger i lotto i løpet av den tiden.

DNA har neppe eksistert i den formen den har i dag i løpet av den tiden. Sannsynligvis brukte tidlig liv RNA for å formere seg, men man vet jo ikke sikkert.

 

Når det kommer til bevisthet, tanker og følelser, er dette et resultat av elektrisk og kjemisk kommunikasjon mellom 100 milliarder nevroner, som igjen kan være koplet til opp mot 10 000 andre nevroner, dette gir et nevronnettverk som er ufattelig komplekst, faktisk så er det såpass komplisert at det er vanskelig eller umulig for mennesker å lage noe syntetisk som engang er i nærheten av like komplisert.

Vi har i dag maskiner som utfører noen av oppgavene som en hjerne gjør (men man må IKKE forveksle, eller sammenligne hjernen med en datamaskin, for dette er to vidt forskjellige ting, som har forskjellige oppgaver og måter å løse dem på) men ikke i nærheten av å være like presis, eller kjapp til å gjøre det, ikke i nærheten.

Vi tar for oss bildegjennkjenning, dette finnes det i dag programvare som kan gjøre - med mer eller mindre ok resultat. Denne programvaren bruker sekunder eller minutter på dette med selv de kjappeste maskinene i verden, mens for en hjerne er dette barnemat som gjøres i løpet av et sekund, avhengig av hva skal gjenkjennes.

Hvordan kan dette forklares? 10 000 elektriske koplinger til 100 000 000 000 nevroner.

Vi vet at kjemikalier har en effekt på en persons sinnstemning, vi kan også manipulere en hjerne med elektroder, det geniale er at man trenger ikke vite så mye om hvordan hjernen fungerer for å få det til, fordi hjernen vil finne ut av hvordan elektrodene fungerer selv.

Dette brukes i kunstige lemmer, og i noen militære forskningsprosjekter.

Hjernen er enestående til å finne mønster i informasjon som den mottar, og som i all hovedsak er det den gjør når du hører på musikk, eller ser på TV. Relevant informasjon blir beholdt, og mye irrelevant blir forkastet.

Dette fører til at hjernen etterhvert kan utføre operasjoner basert på tidligere erfaringer, som gjør at vi er i stand til å skille en vase fra et bildekk.

[Me sjøl]

Energi må på et punkt ha oppstått av ingenting, dette kalles "tidenes morgen"

9482608[/snapback]

Eller den har alltid vært der. Begge deler er egentlig ufattelige.

[NgZ]

For det første er det faktisk veldig logisk at energi, altså den kosmiske energi alltid har eksistert i og med at vi i dag kan konstatere at energi ikke kan oppstå, kun forandre form.

9482036[/snapback]

Det har vi vel kun vært stand til å fastslå i bestemte sammenhenger når de har blitt undersøkt. Ingen kan si hva som skjer med energien som blir trukket inn i et sort hull, f.eks. Idéen om at energi ikke kan oppstå eller forsvinne kan skyldes manglende kunnskap. Vi vet ikke alt.

[GeirGrusom]

Sånn jeg ser det, har energi oppstått en gang, ved tidenes morgen en gang, jeg vil si at tid startet når big bang evt. hendte, før før big bang var det ikke noe å måle tid i, dermed kan det ikke tiden ha "gått" før big bang... litt vanskelig å forklare... men tid er kun et inntrykk vi har, av at ting går sin gang, men før det fantes noe materie, kunne ikke ting har rørt på seg, siden det ikke fantes, skjønner? :S

 

Men det er mange uvissheter igjen å løse, som sort masse, og kald sort energi, så man vet jo ikke alt, men jeg kan tenke meg at energi kan oppstå, men ikke forsvinne... eller noe, jeg vet ikke.

 

Fasinerende.

[moon_blood]

Sånn jeg ser det, har energi oppstått en gang, ved tidenes morgen en gang, jeg vil si at tid startet når big bang evt. hendte, før før big bang var det ikke noe å måle tid i, dermed kan det ikke tiden ha "gått" før big bang... litt vanskelig å forklare... men tid er kun et inntrykk vi har, av at ting går sin gang, men før det fantes noe materie, kunne ikke ting har rørt på seg, siden det ikke fantes, skjønner? :S

 

Men det er mange uvissheter igjen å løse, som sort masse, og kald sort energi, så man vet jo ikke alt, men jeg kan tenke meg at energi kan oppstå, men ikke forsvinne... eller noe, jeg vet ikke.

 

Fasinerende.

9486161[/snapback]

 

Får å ha 'tid', trenger man materie.

 

Og når det kommer til sorte hull har jeg alltid vært fantasten som tror det er nøkkelen til andre dimensjoner Elsker tanken på det. Man ser jo sorte hull sluke svææære stjerner, mye større enn seg selv, men alt forsvinner - lys til og med. Så hvor skal det dra? Det blir dratt innover, innover og så langt det går, så får man et slags ormehull som følge av den sinnsyke gravitasjonen, og man går innover og ut bak.

 

Høres mye bedre ut i hue mitt..

[GeirGrusom]

Jeg ville trodd å reise inn i et sort hull ville vært den sikre død, siden man flyr inn i et singularitet av energi og materie :S

Jeg lurer på hva et sort hull egentlig består av, hva som skjer med materiet som forsvinner inn der, det må jo skje en slags fusjonsprosess eller noe....

[moon_blood]

Jeg ville trodd å reise inn i et sort hull ville vært den sikre død, siden man flyr inn i et singularitet av energi og materie :S

Jeg lurer på hva et sort hull egentlig består av, hva som skjer med materiet som forsvinner inn der, det må jo skje en slags fusjonsprosess eller noe....

9487137[/snapback]

 

Et menneske ville aldri tålt det nei, ikke i nærheten en gang.

 

Tingen er at det kanskje en den fysiske nøkkelen til en annen dimensjon, kanskje vi en dag kan finne en måte å beskytte oss mot disse kraftige gravitasjonsfeltene, og bare fare igjennom til en annen dimensjon.

 

DET hadde vært kult det.

[GeirGrusom]

Hehe, seff hadde det vært fett bare det ikke blir Event Horizon univers da...

 

Det er latterlig at vi er i 2007, og ikke har flygebiler engang...

[WarpX]

Husk at 2007 bare er et tall i kristendommens tidsregning, det betyr ikke noe som helst ellers.

[GeirGrusom]

OK år ~12360455544

Fornøyd?

[tom waits for alice]

Husk at 2007 bare er et tall i kristendommens tidsregning, det betyr ikke noe som helst ellers.

9510536[/snapback]

Off topic:

Nei, det er faktisk ikke bare det. Det er en målestokk for tidsregning som gjør at når flere mennesker snakker sammen så kan de tidfeste hendelsene. Det er nyttig. Nå finnes det andre tidsregninger også, men vi bruker den som er mest praktisk for oss, uavhengig av opprinnelse. Skal vi snakke med noen som opererer med en annen tidsregningen så angir vi bare at det er vår.

 

Og når GeirGrusom bruker det i sitt innlegg er det selvsagt relatert til de ulike spådommer tidlig i det forrige århundre om hvordan ting skulle komme til å se ut i dette årtusen. Vi fikk ikke flyvebiler, men vi fikk internett og mobiltelefoner, hvilket kanskje er et tegn på at vi får de ting som har en praktisk nytteverdi. Å flytte bilkøene og kollisjonene opp i luften er kanskje ikke så praktisk...

 

Selv om målestokken han bruker til tidsangivelsen er relativ til en omdiskutert hendelse blir den ikke mindre nyttig. Det viktigste er ikke når vi setter starten på år 1, men at vi er enige om hvilken start vi skal bruke.

 

Det er ikke noe praktisk anderledes enn at vi opererer med meter og liter og Celciusgrader. Om jeg skal fortelle deg hvor langt noe er eller hvor mye noe veier så gjør jeg det uten tanke på opprinnelsen til disse enhetene. "Jeg er en to-og-åtti høy" sier jeg til skredderen, og selv om det "bare er et tall" vet han hva jeg mener, nemlig 1,82 meter, altså 1,82 ganger den metallstaven som ligger i Paris. (Selv om den nå er erstattet av andre definisjoner.)

 

På samme måte er 2007 et felles begrep uavhengig av at opprinnelsen er en antatt hendelse i kristen historie (eller mytologi om du vil.)

 

Man kunne selvsagt tenke seg å erstatte vår nåværende tidsregning med en som ikke hadde en kristen opprinnelse, men jeg ser ikke riktig poenget med det.

 

Geir

[Red Frostraven]

Man kunne selvsagt tenke seg å erstatte vår nåværende tidsregning med en som ikke hadde en kristen opprinnelse, men jeg ser ikke riktig poenget med det.

 

Geir

9511337[/snapback]

 

Veeeeeel.

 

Meteren vår er jo noe noen har trukket ut av der sola aldri skinner, basert på hypotetiske mål: omtrent 1 : 1 000 000 av avstanden ekvator-norpolen (eller noe sånt.)

 

Og den kristne tidsregning er +4 / -6 år.

 

Vi kan jo basere oss på ett annet tall noen har tippet, som for eksempel år 4 481 234 567, basert på livets tidligste antatte begynnelse.

 

Edit..:

De fleste ville ikke visst hvilket år man var i før videregående

Endret 17. september 2007 av Andre1983

[GeirGrusom]

Man kan velge et hvilket som helst år som utgangspunkt, det at vår tidsregning har et religiøst utgangspunkt er irrelevant.

Det er regnet ut ca 700 år e.k.

 

Men et hvilket som helst tall kan jo brukes, så lenge alle er enig om det, noe vi er med vår tidsregning.

 

1/10,000,000 of the distance from the equator to the north pole through Paris. Today, it is defined by the International Bureau of Weights and Measures as the distance travelled by light in absolute vacuum in 1/299,792,458 of a second.

 

Egentlig synes jeg det er litt snedig hvordan man har klart å måle lyshastigheten.... jeg ville trodd man var avhengig av å vite lyshastigheten for å måle den, bootstrapping problem.... noen som vet hvordan det ble gjort?

[Rata101]

Lol.

 

For det første er det faktisk veldig logisk at energi, altså den kosmiske energi alltid har eksistert i og med at vi i dag kan konstatere at energi ikke kan oppstå, kun forandre form.

 

Altså, energi har alltid vært, og kan forandre form.

9482036[/snapback]

 

Graden av hvor beviselig logisk noe er når man bare har muligheten til å observere det over et relativt ekstremt lite utsnitt av tid blir vel diskutabel. Mennesker har jo bare eksistert i en ufattelig liten brøkdel av universets historie og den eneste måten vi har for å observere hva som skjedde før dette er ved å måle stråling fra stjerner langt borte.

 

Setter man dette igjen i sammenheng med at vi kun har klart å observere stjerner som er veldig nær oss (relativt sett), så blir jo graden av brukbart kildematriale veldig lav.

 

For å si det sånn, så er det vel like logisk å anta at vårt univers kun er en ekstremt avansert datasimulering gjennomført av en rase aliens som har teknologi hinsides vår fatteevne. Dermed kan man si at det er plausibelt at universet ikke oppstod i tråd med våre fysiske lover, men derimot startet sin eksistens når simuleringen startet.

[WarpX]

Vi har laget virkeligheten selv. Hele greia er bare en treningsmodul.