Lokke barn med bestikkelser

[Notatblokk]

I løpet av dagen ser jeg mange foreldre og barn, og ellers også. F. eks på butikken. Barna er slitne etter skole/barnehage, gretne og vanskelige å ha med å gjøre. Og da kommer det ofte fra forelderen "hvis du er snill nå, så skal du få 50kr/en is/sjokolade". Slik at de får barnet til å forvente noe godt dersom det oppfører seg slik forelderen ønsker.

Hva syns dere om det? Ville det ikke vært bedre å venne barnet til at dersom det oppfører seg, så får det kanskje noe god/spennende etterpå? Ikke hver gang, men av og til. I stedet for å sånn halvveis love på forhånd at det skal få proppe seg med sukker eller tjene seg rik på penger.

[Eurofag]

Dette er vel et klassisk tegn på at barna har overtatt kontrollen over foreldre som ikke behersker oppdragelse.

[darkness|]

Dette er vel et klassisk tegn på at barna har overtatt kontrollen over foreldre som ikke behersker oppdragelse.

9430904[/snapback]

 

Akkurat det vil jeg kalle en litt sterk uttalelse.

 

Hva ville du gjort da? Straffet dem fordi de er slitne etter en lang dag i barnehagen?

[Rabbid]

Hvis dette skjer _hver dag_ så er det noe galt her, men at dette skjer en gang i blant (veldig sjelden) ser jeg ikke noe galt i det.

[Eurofag]

Skaden er nok allerede skjedd. Hver dag ser jeg skrikerunger som får viljen sin i butikker. Lar du ungen få viljen hver gang den skriker så lærer man at skriking og sutring er en gangbar metode for å få det man vil.

 

Dessverre så er det mange som fortsatt tror det i voksen alder.

 

Dette må man selvsagt være veldig bevisst på allerede fra tidlig alder.

[darkness|]

Man bør ikke være for bastant i sine uttalelser om hva som er rett og galt når det gjelder barneoppdragelse. Det er nemlig ikke noe fasitsvar, og barn er vidt forskjellige av personlighet og karakter.

 

Selvfølgelig er det ikke bra å gi skrikerunger viljen sin hver gang de skriker, men jeg må bare gi all honnør til de foreldrene som aldri har "lokket" barna sine med bestikkelser en eller annen gang.

 

Vis meg den perfekte forelder, så skal jeg gi han/henne en premie. Jeg er overbevist at det ikke finnes noe slikt.

 

Forøvrig er jeg også overbevist om at mange har veldig bestemte meninger og oppfatninger om barneoppdragelse før de selv får barn. Mye av dette forandrer seg den dagen de faktisk får barn selv.

[IndR]

Litt enig med begge parter her. Hvis dette skjer hver dag i en lengre periode mener jeg at foreldrene bør skjerpe seg litt, det er jo strengt ikke så farlig, men da lærer barna seg at de trenger bare å felle en tåre hver gang for å få hva de vil. Dette sender jo ut feil budskap, men er jo selvfølgelig ikke noe feil å kjøpe barnet sitt litt godeteri/is for å få dem til å tie litt fordi de er slitne eller lignende..

[darkness|]

Noen foreldre burde kanskje vurdere å handle i helgene i stedet for midt i uken. Da slipper de å drasse med seg slitne barnehageunger på en gørr kjedelig handletur.

 

Det verste jeg ser er egentlig foreldre som enten er helt apatiske i forhold til unger som skriker og skriker, eller foreldre som ikke skjønner at oppdragelse er noe man bør ta med hjemmefra, og ikke helt plutselig midt ute i butikken blant alle andre for å vise at de ikke lar seg pille på nesen type skrike og kjefte til ungene osv.

[Mephistopheles]

At ungane synes det er kjedeleg med ein handletur, er ikkje alltid tilfelle det heller. Men om stesonen min skrik i butikken, ber det rett ut i bilen att. Eg kjøyrer han heim for å handle ferdig siden. Dette har eg gjort ei gong, og han oppfører seg fint i butikken no.

 

Sjølvsagt sutrar han litt osv. men ikkje nokon hysteriske anfall. At nokon foreldre er "apatiske" som du nemner, kan og vera den gode gamle ignoreringsmetoden. Funkar som f... om ungane veit kvifor dei blir ignorerte...

[Eurofag]

Man bør ikke være for bastant i sine uttalelser om hva som er rett og galt når det gjelder barneoppdragelse. Det er nemlig ikke noe fasitsvar, og barn er vidt forskjellige av personlighet og karakter.

 

Selvfølgelig er det ikke bra å gi skrikerunger viljen sin hver gang de skriker, men jeg må bare gi all honnør til de foreldrene som aldri har "lokket" barna sine med bestikkelser en eller annen gang.

 

Vis meg den perfekte forelder, så skal jeg gi han/henne en premie. Jeg er overbevist at det ikke finnes noe slikt.

 

Forøvrig er jeg også overbevist om at mange har veldig bestemte meninger og oppfatninger om barneoppdragelse før de selv får barn. Mye av dette forandrer seg den dagen de faktisk får barn selv.

9434381[/snapback]

 

Noen fasitsvar finnes faktisk. Selv om barn er vidt forskjellige så er det ofte de samme metodene som må brukes, bare i forskjellig grad.

 

Enig i at barneoppdragelse nok er enklere i teorien enn i praksis, men samtidig så gjelder det å ha evnen til å tenke på barnets beste i det lange løpet, i stedet for å gå etter innstinktet som ofte er å gi barnet det det vil ha der og da.

[Eurofag]

Noen foreldre burde kanskje vurdere å handle i helgene i stedet for midt i uken. Da slipper de å drasse med seg slitne barnehageunger på en gørr kjedelig handletur.

 

Det verste jeg ser er egentlig foreldre som enten er helt apatiske i forhold til unger som skriker og skriker, eller foreldre som ikke skjønner at oppdragelse er noe man bør ta med hjemmefra, og ikke helt plutselig midt ute i butikken blant alle andre for å vise at de ikke lar seg pille på nesen type skrike og kjefte til ungene osv.

9434425[/snapback]

 

Der har du et godt poeng. Nytter ikke å bestemme seg for oppdragelsesmetode i kampens hete.

 

I dette landet der alt er overregulert allikevel, så synes jeg faktisk vi skulle hatt obligatorisk kurs i oppdragelse for alle foreldre.

 

Det finnes nemlig en del teori rundt det å oppdra barn som jeg tror mange kunne hatt nytte av.

[darkness|]

At ungane synes det er kjedeleg med ein handletur, er ikkje alltid tilfelle det heller. Men om stesonen min skrik i butikken, ber det rett ut i bilen att. Eg kjøyrer han heim for å handle ferdig siden. Dette har eg gjort ei gong, og han oppfører seg fint i butikken no.

 

Sjølvsagt sutrar han litt osv. men ikkje nokon hysteriske anfall. At nokon foreldre er "apatiske" som du nemner, kan og vera den gode gamle ignoreringsmetoden. Funkar som f... om ungane veit kvifor dei blir ignorerte...

9434491[/snapback]

 

Det funker ikke som faen for de andre i butikken som må høre på skrikerungene skrike og skrike og skrike. Det trenger ikke engang være fordi ungene gjør noe galt. Det kan være en baby som gråter.

 

Greit nok at foreldre har utviklet en fantastisk evne til å overhøre gråt og skrik osv, men det betyr ikke at andre har det.

[darkness|]

Man bør ikke være for bastant i sine uttalelser om hva som er rett og galt når det gjelder barneoppdragelse. Det er nemlig ikke noe fasitsvar, og barn er vidt forskjellige av personlighet og karakter.

 

Selvfølgelig er det ikke bra å gi skrikerunger viljen sin hver gang de skriker, men jeg må bare gi all honnør til de foreldrene som aldri har "lokket" barna sine med bestikkelser en eller annen gang.

 

Vis meg den perfekte forelder, så skal jeg gi han/henne en premie. Jeg er overbevist at det ikke finnes noe slikt.

 

Forøvrig er jeg også overbevist om at mange har veldig bestemte meninger og oppfatninger om barneoppdragelse før de selv får barn. Mye av dette forandrer seg den dagen de faktisk får barn selv.

9434381[/snapback]

 

Noen fasitsvar finnes faktisk. Selv om barn er vidt forskjellige så er det ofte de samme metodene som må brukes, bare i forskjellig grad.

 

Enig i at barneoppdragelse nok er enklere i teorien enn i praksis, men samtidig så gjelder det å ha evnen til å tenke på barnets beste i det lange løpet, i stedet for å gå etter innstinktet som ofte er å gi barnet det det vil ha der og da.

9434494[/snapback]

 

Jeg tror ikke det handler om et instinkt om å gi barnet det det vil ha. Det handler nok som oftest om å ta den letteste utveien. Og av og til er den letteste utveien veldig grei. Noen ganger er det faktisk OK hvis man vet at barnet er sykt, har det vondt, er sliten osv, og dette bare er et engangstilfelle som skjer nå og da.

 

Det betyr ikke at man er totalt udugelig og har feilet som foreldre.

[Eurofag]

Man bør ikke være for bastant i sine uttalelser om hva som er rett og galt når det gjelder barneoppdragelse. Det er nemlig ikke noe fasitsvar, og barn er vidt forskjellige av personlighet og karakter.

 

Selvfølgelig er det ikke bra å gi skrikerunger viljen sin hver gang de skriker, men jeg må bare gi all honnør til de foreldrene som aldri har "lokket" barna sine med bestikkelser en eller annen gang.

 

Vis meg den perfekte forelder, så skal jeg gi han/henne en premie. Jeg er overbevist at det ikke finnes noe slikt.

 

Forøvrig er jeg også overbevist om at mange har veldig bestemte meninger og oppfatninger om barneoppdragelse før de selv får barn. Mye av dette forandrer seg den dagen de faktisk får barn selv.

9434381[/snapback]

 

Noen fasitsvar finnes faktisk. Selv om barn er vidt forskjellige så er det ofte de samme metodene som må brukes, bare i forskjellig grad.

 

Enig i at barneoppdragelse nok er enklere i teorien enn i praksis, men samtidig så gjelder det å ha evnen til å tenke på barnets beste i det lange løpet, i stedet for å gå etter innstinktet som ofte er å gi barnet det det vil ha der og da.

9434494[/snapback]

 

Jeg tror ikke det handler om et instinkt om å gi barnet det det vil ha. Det handler nok som oftest om å ta den letteste utveien. Og av og til er den letteste utveien veldig grei. Noen ganger er det faktisk OK hvis man vet at barnet er sykt, har det vondt, er sliten osv, og dette bare er et engangstilfelle som skjer nå og da.

 

Det betyr ikke at man er totalt udugelig og har feilet som foreldre.

9434606[/snapback]

 

Neida, men i et barns generelle oppførsel så kan man spore mye av foreldrenes innsats som oppdragere.

[darkness|]

Har ikke nødvendigvis noe med innsats å gjøre. Foreldre er bare mennesker de også, og barn kommer desverre ikke med bruksanvisning. Det er mye som kan spille inn på et barns oppførsel, og det trenger ikke nødvendigvis bety at foreldrene har gjort en dårlig innsats eller feilet helt i oppdragelsen.

 

Men ofte kan man anta at visse unger hadde hatt godt av litt mer faste rammer og rutiner, ja. Men jeg prøver å være forsiktig med å forhåndsdømme noen jeg ikke har nær kjennskap til, da man aldri kan vite hva som gjør at barna er som de er.

[Eurofag]

Har ikke nødvendigvis noe med innsats å gjøre. Foreldre er bare mennesker de også, og barn kommer desverre ikke med bruksanvisning. Det er mye som kan spille inn på et barns oppførsel, og det trenger ikke nødvendigvis bety at foreldrene har gjort en dårlig innsats eller feilet helt i oppdragelsen.

 

Men ofte kan man anta at visse unger hadde hatt godt av litt mer faste rammer og rutiner, ja. Men jeg prøver å være forsiktig med å forhåndsdømme noen jeg ikke har nær kjennskap til, da man aldri kan vite hva som gjør at barna er som de er.

9434746[/snapback]

 

Barn kommer ikke med bruksanvisning, men det finnes rikelig med litteratur om barneoppdragelse.

 

Det nytter ikke å overlate oppdragelse til tilfeldigheter.

 

Som foreldre mener jeg at man har en plikt til å sette seg inn i barneoppdragelse og barns psykologi før man går i gang med å oppdra barn.

[nomore]

Eg husker selv den gangen eg hadde fasitsvarene på hvordan barneoppdragelse skulle gjøres, og et svar for hver enkelt situasjon man kunne dukke opp i. Daske meg så feil eg tok

 

Som det blir sagt, alle barn er forskjellige og alle barn krever ulik fremgangsmetoder for oppdragelse. Eg er enig i at teorien bak er mye lik, men den må ofte tilpasses i forskjellige grader for å kunne brukes av deg, på dine barn.

 

Dattera vår får det ikke som hun vil når vi er i butikker osv. Er det noe som skal handles så skal det avtales på forhånd(godteri til lørdag osv). Det er mulig vi har vært dårlige på andre områder, men akkurat her er eg stolt av hva vi har klart å stå i mot. Senest i dag fikk eg sett hvor flink hun er, og samtidig fikk eg verdens dårligste samvittighet. Vi var i bokhandelen for å kjøpe ei lita bok som eg kunne lese i til henne når hun la seg om kvelden. Når vi da var i butikken fant hun naturligvis frem alt annet også, men satte det fint på plass når eg sa nei. Så klarte hun da å finne verdens største(og dyreste) prinsessebok som hun bare ble så oppspilt over. Dette var ikke ei historiebok og den gikk heller mer på å lage mest mulig prinsessemusikk(les: bråk) og store glansbilder av jenter i diverse kjoler(alt de lager og får solgt). Eg kunne se skuffelsen i ansiktet da eg sa nei til akkurat den boken. Hjertet ble bokstavelig talt knust. Etterhvert fant vi ei bok hun likte og ble glad for, men allikevel så fikk eg utrolig dårlig samvittighet... men det nærmer seg jul

 

Dette med å ta barneoppdragelse blandt folk er også en uting. Enig med andre der. Selv om vi klarer å overse skrik og hyl ei god stund vet vi at andre ikke gjør det. I slike situasjoner tar vi dattera vår ut av situasjonen til ting har roet seg. Da ordner det seg.

 

Og planlegging hjelper mye. Handleturer når man er sultne, slitne og lei er jo en katastrofe som venter på å skje. Hvordan skal man forvente at et barn skal ignorere alt det godteriet når magen skriker? Eg klarer det ikke selv heller alltid.

 

Me så lenge man gjør så godt man kan, og gir det man kan, så kan man stort sett ikke gjøre mer heller.

[Eurofag]

Ære være de foreldrene som gjør så godt de kan. Og ja, alle barn er forskjellige og krever forskjellig tilnærming, men som du også er inne på. Metodene er de samme, de må bare tilpasses hvert barns behov.

 

Den største synden er nok allikevel at foreldre ikke bruker nok tid på barna sine.

[darkness|]

Det gjør godt å lese innlegget ditt nomore Du høres ut som en kjempeflink pappa og forelder.

[Catkin]

Bestikkelser? Denne opplevde jeg ganske ofte. Foreldra mine er skilte og jeg brukes som megler og sendebud. Når jeg nekter prøver de å bestikke meg. Jeg lot meg herse mye mer med før. Men en dag orket jeg ikke mer. Og det klikket for meg. Etter det har jeg fått vær mer i fred.

 

Dette er dog ikke helt det samme. Men likevel noe jeg føler er verdt å nevne. For det er ikke slik det skal være? Jeg pleide å stille meg selv det spørsmålet ofte.

Endret 13. september 2007 av KittyCat