Universet utvider seg, i hva?

[Venerable]

Men det er faktisk ikke helt tomt! Du har vel ikke hørt om mørk materie?

Litt lesning:

http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rk_materie

http://www.forskning.no/Artikler/2002/november/1037267078.53

Ja jeg har hørt om det, men aldri hørt hva det var. Men ok, da var det ca. slik som jeg trodde før.

[spacekim]

Hvis man antar at det utenfor universet ikke finnes noe som helst, kan vi ikke begynne å tenke på hvordan det er eller ser ut. I sommer fikk jeg en utrolig mulighet til å snakke med Georg von Tiesenhausen, en av toppfolkene til Wernher von Braun, som blant annet har utviklet plattformen som Saturn V og sener romfergen står på før oppskyting (han er 95 år gammel), og hørte på et foredrag han holdt hvor han fortalte om universets opprinnelse og oppbygning. Han sa at vi ikke kan beskrive "ingenting" fordi hvis vi begynner å gi det beskrivelser og sammenligninger er det ikke ingenting lenger.

 

Vanskelig nøtt når man ikke kan feste noen beskrivelser eller bilder ved det.

[covah]

**editert fin fin trykklef

 

var ikke Apollo men Viking sonden jeg tenkte på.

9425816[/snapback]

 

Viking sondene gikk heller ikke utenfor Pluto. De landet på Mars på 70-tallet.

Tipper det er Pioneer eller Voyager (2 av hver) du tenker på?

[SeaLion]

Hvis det er helt tomt mellom oss og månen, så kan det vel fortsette å være helt tomt videre der hvor planetene slutter å eksistere også.

9433041[/snapback]

Innenfor solsystemet finnes det ingen steder der det er helt tomt, det er alltid minst litt støv og litt tynn gass (mest hydrogen og helium). Selv mellom stjernene (inne i galaksene) er det også sjeldent helt tomt.

 

Derimot kan det være tomrom (vakuum) mellom galaksene. Men nå har det vist seg at det finnes en ukjent energi (som kalles "mørk energi" fordi vi ikke vet helt hva det egentlig er for noe) i disse tomrommene mellom galaksene, og at det er denne mørke energien som får tomrommene mellom galaksene til å utvide seg.

 

Mørk materie er betegnelsen på en ukjent type materie med stor samlet masse som ikke lar seg samle ved hjelp av gravitasjon. Den mørke materien er oppdaget fordi den er med og bøyer lys og radiobølger mer enn den synlige materien i galaksene skulle kunne klare alene.

 

Mørk materie og mørk energi er imidlertid ikke i slekt med hverandre på noen måte, og de opptrer heller ikke sammen med hverandre mer enn andre energiformer og materietyper. Den eneste grunnen til at begge kalles "mørk" er rett og slett fordi de begge foreløpig er ukjente. Vi vet at de må være der for vi ser spor av at de er der, men vi vet altså ikke hva det er.

[Me sjøl]

Det synlige universet har en diameter på 27,4 milliarder lysår, 13,7 milliarder lysår til alle retninger for oss. All masse og energi i vår del av universet var samlet i ett punkt da Det store smellet startet for 13,7 milliarder år siden.

9430710[/snapback]

 

Dette forutsetter at vi befinner oss nå i sentrum av det som var big bang, og altså også nøyaktig i sentrum av universet. Tror det er litt søkt...

9432448[/snapback]

 

Det har blitt påpekt at det her var snakk om det synlige universet, og enhver observatør er sentrum i sitt eget synlige univers. Jeg vil også påpeke at Big Bang ikke var en eksplosjon. "Big Bang" var visstnok opprinnelig et negativt uttrykk oppfunnet for å beskrive teorien av en tilhenger av Steady State-teorien, i tiden før man oppdaget den kosmiske bakgrunnsstråligen og det fantes to konkurrerende teorier om universets historie:

 

There are a number of reasons that these misconceptions persist in the public mind. First and foremost, the term "Big Bang" was originally coined in 1950 by Sir Fred Hoyle, a staunch opponent of the theory. He was a proponent of the competing "Steady State" model and had a very low opinion of the idea of an expanding universe.

http://www.talkorigins.org/faqs/astronomy/...ng.html#bigbang

 

Se her.

 

Se også her:

 

We have observations that say that the radius of curvature of the Universe is bigger than 70 billion light years. But the observations allow for either a positive or negative curvature, and this range includes the flat Universe with infinite radius of curvature. The negatively curved space is also infinite in volume even though it is curved. So we know empirically that the volume of the Universe is more than 20 times bigger than volume of the observable Universe. Since we can only look at small piece of an object that has a large radius of curvature, it looks flat. The simplest mathematical model for computing the observed properties of the Universe is then flat Euclidean space. This model is infinite, but what we know about the Universe is that it is really big.

 

Her er også noen svar på hva universet ekspanderer "i":

 

What is the Universe expanding into?

 

This question is based on the ever popular misconception that the Universe is some curved object embedded in a higher dimensional space, and that the Universe is expanding into this space. This misconception is probably fostered by the balloon analogy which shows a 2-D spherical model of the Universe expanding in a 3-D space. While it is possible to think of the Universe this way, it is not necessary, and there is nothing whatsoever that we have measured or can measure that will show us anything about the larger space. Everything that we measure is within the Universe, and we see no edge or boundary or center of expansion. Thus the Universe is not expanding into anything that we can see, and this is not a profitable thing to think about. Just as Dali's Corpus Hypercubicus is just a 2-D picture of a 3-D object that represents the surface of a 4-D cube, remember that the balloon analogy is just a 2-D picture of a 3-D situation that is supposed to help you think about a curved 3-D space, but it does not mean that there is really a 4-D space that the Universe is expanding into.

 

The simplest description of the theory would be something like: "In the distant past, the universe was very dense and hot; since then it has expanded, becoming less dense and cooler." The word "expanded" should not be taken to mean that matter flies apart -- rather, it refers to the idea that space itself is becoming larger. Common analogies used to describe this phenomenon are the surface of a balloon (with galaxies represented by dots or coins attached to the surface) or baking bread (with galaxies represented by raisins in the expanding dough). Like all analogies, the similarity between the theory and the example is imperfect. In both cases, the model implies that the universe is expanding into some larger, pre-existing volume. In fact, the theory says nothing like that. Instead, the expansion of the universe is completely self-contained. This goes against our common notions of volume and geometry, but it follows from the equations....

 

People often have difficulty with the idea that "space itself expands". An easier way to understand this concept is to think of it as the distance between any two points in the universe increasing (with some notable exceptions, as discussed below). For example, say we have two points (A and B) which are at fixed coordinate positions. In an expanding universe, we would find two remarkable things to be true. First, the distance between A and B is a function of time and second, the distance is always increasing.

 

Sitatene er tatt herfra og herfra. Begge sider er gode ressurser om du lurer på noe om universet, så det kan være en idé å sjekke der før du spør.

Endret 6. september 2007 av Me sjøl