Dimmu Borgir - albumguide og diskusjonstråd

[pieman]

hvorfor er det 2 plater som heter stormblåst, egentlig??

[teletubbiekid]

hvorfor er det 2 plater som heter stormblåst, egentlig??

De spillte inn en ny versjon i 2005. Orginalen er fra 1996.

 

edit: den nye versjonen heter Stormblåst MMV*

Endret 25. januar 2008 av teletubbiekid

[Batnobbit]

Ny Dimmu-video:

 

Dimmu Borgir - The Sacrilegious Scorn

http://vids.myspace.com/index.cfm?fuseacti...ideoid=19043343

 

Den var drittøff :!:

Herregud som jeg lo

Spesielt i begynnelsen

Stygg sang da.

[Programvare]

Begynnelsen ser ut som et slags undergrundssamling for pedofile elns

[Innos]

Det der var jo verre enn videoene til Immortal til og med. At det går an.

Når de først skal lage en konseptvideo så burde de brukt litt penger på det.

[Programvare]

Det verste var at de helt sikkert brukte en stor pengesekk på det og

[spellbound]

Dimmu Borgir har sannelig tapt seg, men de har gitt ut mye bra før i tiden. For All Tid er forresten blant de bedre. Så det så.

 

Jeg kjører min egen gjennomgang her ettersom jeg er såpass uenig med dine vurderinger. Dessuten har jeg sikkert hørt på Dimmu Borgir lenger enn de fleste her:

 

For all Tid - 8/10

Fantastisk flott de 3 første sporene. Spesielt "Under Korpens Vinger" er innertier. Hør smerteskrikene i denne låta.Tittelsporet er heller ikke ueffent. Den smått bedritne produksjonen trekker ned litegrann, men ikke så meget. Låtmaterialet er for sterkt til det.

 

Stormblåst - 9/10

Bedre produksjon siden sist og låtmaterialet er det heller ingenting å si på. Introen til Alt lys er svunnet hen er Dimmu på det vakreste og de påfølgende låtene er alle fantastiske. Fremdeles er lyden litt for røten, men stemningen er fortreffelig. Dessuten faller kvaliteten på albumet litt på slutten slik at jeg må trekke 1 poeng.

 

Enthrone Darkness Triumphant - 10/10

Her ja! Dimmu har forandret seg radikalt i løpet av ett eneste år. Lyden er nå krystallklar og låtene er fengende som aldri før. Ikke ett eneste øyeblikk er plata kjedelig. Dette var den første black metalplata jeg noensinne hørte og er nok grunnen til at jeg tok meg bryet med å sjekke ut flere utgivelser og band innenfor sjangeren. 10 år etter jeg hørte den første gang har jeg ennå ikke gått lei. Mourning Palace, Spellbound, In Deaths Embrace, Entrance og ikke minst Succubus in Rapture er melodiøs symfonisk metal av ypperste klasse. Stemningen er både ond og litt lystig på samme tid.

Det sier seg vel egentlig selv at det ikke lot seg gjøre å lage noe bedre enn EDT, og dessverre gikk det verre enn som så senere.

 

Spiritual Black Dimensions - 8/10

Etter fantastiske EDT var jo dette nødt til å bli en skuffelse. Men bevares, dette er solide saker dette også. Lyden er litt mer grøtete siden sist - hvilket nok var meningen for å gi det hele en svevende atmosfære. Låtene er fremdeles spekket med synth og melodier. Vokalen til herr Hestenese trekker dog noe ned for mitt vedkommende. jeg har aldri hatt sansen for stemmen hans (og heller ikke borknagar og arcturus).

 

Alt i alt verdt et kjøp denne også. Grotesquery Conceiled, The insight and the catharsis, Dreamside Dominions og Reptile er platas beste låter etter min mening.

 

Forresten endret Erkekjetter Silenoz navnet sitt til bare Silenoz på denne plata..tsk tsk. Et dumt trekk spør du meg.

 

Puritanical Euphoric Misantropia - 6/10

Nedturen har så smått begynt. Lydbildet har forandret seg drastisk siden sist. Lyden er mer glattpolert enn skallen til Dr. Phil. Dette er forsåvidt ikke så dumt, men noe som irriterer meg er at trommene er alt for langt fremme i lydbildet.

 

Vokalen har også forandret seg. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men den låter snillere og mer harmløs. Shagraths vrede later til å være på vikende front - ikke bra nei.

 

Ellers synes jeg flere av låtene holder et høyt nivå, men det blir ikke på samme måte som før. Stemningen er til tider helt fraværende og bærer mer preg av å være samlebånds-blackmetal. De tre første låtene liker jeg imidlertid svært godt. Men så dabber det hele av. Jeg synes det hele har blitt mindre melodiøst og mer uinspirert. Orkesteret er der bare for orkesterets skyld og ikke for stemningen. Det hele kuliminerer i den grusomme låten Puritania som må være det dårligste Dimmu noen gang har laget. Men deretter hever plata seg flere hakk igjen med Symphozium som må være platas beste låt. Her er Dimmu i form igjen.

 

Death Cult Armageddon - 2/10

Hva er dette for en tittel? Dødskult armbånd? Fysj, så pinlig. Dimmu borgir ser ut som useriøse, fjollete klovner i bookletten og musikken er deretter.

Jeg har forstått det slik at denne plata er manges favoritt, noe som jeg stiller meg fullstendig uforstående til.

Låtene er uinspirerte, umelodiøse og masete. Orkesteret har ingen funksjon da de ikke har tatt seg bryet med å finne opp noen brukbare melodilinjer.

Joda, lyden er upåklagelig, men denne gangen hjelper det faktisk ikke det grann.

 

Så hvorfor har jeg vært så spandabel med å gi en toer?

Joda, jeg har nemlig sansen for det første minuttet av Vredesbyrd. Her er de inne på noe, men dessverre fortsetter låten i samme tralten som resten av plata rett før det begynte å bli fengende.

 

In sorte Diaboli: 4/10

Det kunne jo ikke bli så mye verre enn DCA, så jeg hadde jo visse forhåpninger. Og joda, Dimmu har blitt litt bedre siden sist og flere av låtene er til tider ålrete. Blant annet Serpentine Offering og The Sacrilegious Scorn har sine stunder.

dessverre blir det ofte for likt forgjengeren i stil og oppbygning med de negative følger det får. Men kanskje er Dimmu på bedringens vei igjen. Vi får se hva fremtiden bringer.

[teletubbiekid]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Dimmu Borgir har sannelig tapt seg, men de har gitt ut mye bra før i tiden. For All Tid er forresten blant de bedre. Så det så.

 

Jeg kjører min egen gjennomgang her ettersom jeg er såpass uenig med dine vurderinger. Dessuten har jeg sikkert hørt på Dimmu Borgir lenger enn de fleste her:

 

For all Tid - 8/10

Fantastisk flott de 3 første sporene. Spesielt "Under Korpens Vinger" er innertier. Hør smerteskrikene i denne låta.Tittelsporet er heller ikke ueffent. Den smått bedritne produksjonen trekker ned litegrann, men ikke så meget. Låtmaterialet er for sterkt til det.

 

Stormblåst - 9/10

Bedre produksjon siden sist og låtmaterialet er det heller ingenting å si på. Introen til Alt lys er svunnet hen er Dimmu på det vakreste og de påfølgende låtene er alle fantastiske. Fremdeles er lyden litt for røten, men stemningen er fortreffelig. Dessuten faller kvaliteten på albumet litt på slutten slik at jeg må trekke 1 poeng.

 

Enthrone Darkness Triumphant - 10/10

Her ja! Dimmu har forandret seg radikalt i løpet av ett eneste år. Lyden er nå krystallklar og låtene er fengende som aldri før. Ikke ett eneste øyeblikk er plata kjedelig. Dette var den første black metalplata jeg noensinne hørte og er nok grunnen til at jeg tok meg bryet med å sjekke ut flere utgivelser og band innenfor sjangeren. 10 år etter jeg hørte den første gang har jeg ennå ikke gått lei. Mourning Palace, Spellbound, In Deaths Embrace, Entrance og ikke minst Succubus in Rapture er melodiøs symfonisk metal av ypperste klasse. Stemningen er både ond og litt lystig på samme tid.

Det sier seg vel egentlig selv at det ikke lot seg gjøre å lage noe bedre enn EDT, og dessverre gikk det verre enn som så senere.

 

Spiritual Black Dimensions - 8/10

Etter fantastiske EDT var jo dette nødt til å bli en skuffelse. Men bevares, dette er solide saker dette også. Lyden er litt mer grøtete siden sist - hvilket nok var meningen for å gi det hele en svevende atmosfære. Låtene er fremdeles spekket med synth og melodier. Vokalen til herr Hestenese trekker dog noe ned for mitt vedkommende. jeg har aldri hatt sansen for stemmen hans (og heller ikke borknagar og arcturus).

 

Alt i alt verdt et kjøp denne også. Grotesquery Conceiled, The insight and the catharsis, Dreamside Dominions og Reptile er platas beste låter etter min mening.

 

Forresten endret Erkekjetter Silenoz navnet sitt til bare Silenoz på denne plata..tsk tsk. Et dumt trekk spør du meg.

 

Puritanical Euphoric Misantropia - 6/10

Nedturen har så smått begynt. Lydbildet har forandret seg drastisk siden sist. Lyden er mer glattpolert enn skallen til Dr. Phil. Dette er forsåvidt ikke så dumt, men noe som irriterer meg er at trommene er alt for langt fremme i lydbildet.

 

Vokalen har også forandret seg. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men den låter snillere og mer harmløs. Shagraths vrede later til å være på vikende front - ikke bra nei.

 

Ellers synes jeg flere av låtene holder et høyt nivå, men det blir ikke på samme måte som før. Stemningen er til tider helt fraværende og bærer mer preg av å være samlebånds-blackmetal. De tre første låtene liker jeg imidlertid svært godt. Men så dabber det hele av. Jeg synes det hele har blitt mindre melodiøst og mer uinspirert. Orkesteret er der bare for orkesterets skyld og ikke for stemningen. Det hele kuliminerer i den grusomme låten Puritania som må være det dårligste Dimmu noen gang har laget. Men deretter hever plata seg flere hakk igjen med Symphozium som må være platas beste låt. Her er Dimmu i form igjen.

 

Death Cult Armageddon - 2/10

Hva er dette for en tittel? Dødskult armbånd? Fysj, så pinlig. Dimmu borgir ser ut som useriøse, fjollete klovner i bookletten og musikken er deretter.

Jeg har forstått det slik at denne plata er manges favoritt, noe som jeg stiller meg fullstendig uforstående til.

Låtene er uinspirerte, umelodiøse og masete. Orkesteret har ingen funksjon da de ikke har tatt seg bryet med å finne opp noen brukbare melodilinjer.

Joda, lyden er upåklagelig, men denne gangen hjelper det faktisk ikke det grann.

 

Så hvorfor har jeg vært så spandabel med å gi en toer?

Joda, jeg har nemlig sansen for det første minuttet av Vredesbyrd. Her er de inne på noe, men dessverre fortsetter låten i samme tralten som resten av plata rett før det begynte å bli fengende.

 

In sorte Diaboli: 4/10

Det kunne jo ikke bli så mye verre enn DCA, så jeg hadde jo visse forhåpninger. Og joda, Dimmu har blitt litt bedre siden sist og flere av låtene er til tider ålrete. Blant annet Serpentine Offering og The Sacrilegious Scorn har sine stunder.

dessverre blir det ofte for likt forgjengeren i stil og oppbygning med de negative følger det får. Men kanskje er Dimmu på bedringens vei igjen. Vi får se hva fremtiden bringer.

Bra at du tar deg tid til å begrunne karakterene dine, spesielt når fanbasen til Dimmu Borgir er såpass... splittet. Men stusset på en ting. Dimmu Borgir har da alltid sett ut som useriøse fjollete klovner, spesielt Stian Aarstad*. Selv synes jeg det virker som om de har litt selvironi og et glimt i øyet, syns det blir for teit når de tar seg så utrolig seriøst med fullt kostyme og greier.

 

Er faktisk enig i at Shagrath har blitt "snillere" etter PEM, men jeg synes dette passer musikken bedre. Den er mer variert og mer i stil med det nye lydbildet. Det ville blitt feil hvis han hadde brukt den "slemme" vokalteknikken fra EDT i PEM, og selvfølgelig motsatt.

 

Velkommen til forumet forresten.

 

* :!:

Endret 30. januar 2008 av teletubbiekid

[Programvare]

Finnes ikke noe Dimmu-skive som er bedre enn Stormblåst. Hør refrenget på Da Den Kristne Satte Livet Til så skal du se at kristendommen blåser ut av stumpen din.

 

Supertr00!

 

 

Min sjel den glødet

Og mitt sinn det lengtet

Etter å få fatt i en kristen faen

I det kalde mørket jeg ventet med vinden

Det ulte som besatt av fanden

Jeg ventet

Åh, som jeg ventet

Tiden virket som evig

Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n

Jeg hevet min knyttede neve

Og skrek

Svake kristne!

Dø i natt!

Jeg skal flerre din sjel i to!

Du skal føle makten jeg har fått av mørket!

Din tid er omme!

Også din tro!

..også din tro...!

Be om nåde du stakkars faen

Og min latter skal atter runge

Høyt i nattens kulde

Der frosten fryser din siste

Tåre...

Svake kristne!

Du døde i natt!

Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!

En blodig slakt som til syvende og sist

hvis stemmer(vil)for alltid i Dødsriket gjalle!

 

[teletubbiekid]

Finnes ikke noe Dimmu-skive som er bedre enn Stormblåst. Hør refrenget på Da Den Kristne Satte Livet Til så skal du se at kristendommen blåser ut av stumpen din.

 

Supertr00!

 

 

Min sjel den glødet

Og mitt sinn det lengtet

Etter å få fatt i en kristen faen

I det kalde mørket jeg ventet med vinden

Det ulte som besatt av fanden

Jeg ventet

Åh, som jeg ventet

Tiden virket som evig

Men endelig fikk jeg øye på stakkar'n

Jeg hevet min knyttede neve

Og skrek

Svake kristne!

Dø i natt!

Jeg skal flerre din sjel i to!

Du skal føle makten jeg har fått av mørket!

Din tid er omme!

Også din tro!

..også din tro...!

Be om nåde du stakkars faen

Og min latter skal atter runge

Høyt i nattens kulde

Der frosten fryser din siste

Tåre...

Svake kristne!

Du døde i natt!

Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!

En blodig slakt som til syvende og sist

hvis stemmer(vil)for alltid i Dødsriket gjalle!

HAH! :!:

 

Ikke det at de to nyeste musikkvideoene er så mye bedre at det gjør noe men...

[Eldritch]

Dimmu Borgir har da alltid sett ut som useriøse fjollete klovner, spesielt Stian Aarstad

 

Aarstad ser i grunn mer ut som om han kunne spilt keyboard for Gothminister, Das Ich eller noe sånt. Han ser i alle fall ikke ut som en som hører hjemme i et BM-band.

 

Uansett, selv om jeg har ikke har særlig interesse av metal lenger, så synes jeg fortsatt Stormblåst er et rimelig fett album (originalen, that is, har ikke hørt nyinnspillingen). DB etter Stormblåst er litt bob-bob for min del, noe er OK mens noe er ræva. Jeg likte faktisk Dødskult Armbånd, selv om den var så pompøs at den gikk Nightwish i næringen til tider. Spirituelle Blakkdimensjoner var sånn passe, mens den som kom etterpå (husker aldri hva den het) var usj for min del. Den siste har jeg i grunn ikke brydd meg med å sjekke ut.

Endret 31. januar 2008 av Eldritch

[spellbound]

Det useriøse imaget til Dimmu Borgir tok helt av med DCA. Spesielt tåpelig var det at det var så mange sider i bookletten med ulike bilder av de forskjellige medlemmene i ymse useriøse situasjoner.

 

Det virker som om de prøver å distansere seg fra hele greia. Black metal skal ikke være morsomt og humoristisk. Det er da for faen ikke Wig Wam det her. Vil jeg ha latter og humor ser jeg heller på Karl & Co.

[Eldritch]

Vil jeg ha latter og humor ser jeg heller på Karl & Co.

 

Man finner da ikke det minste snev av latter og humor i Karl & Co.?

[svinepelz]

Det er jo ganske gøy når Karl står der og skriker "Nei, nei, nei!", er det ikke?

 

Jo. Det er da det.

 

Eller?

[teletubbiekid]

Det useriøse imaget til Dimmu Borgir tok helt av med DCA. Spesielt tåpelig var det at det var så mange sider i bookletten med ulike bilder av de forskjellige medlemmene i ymse useriøse situasjoner.

 

Det virker som om de prøver å distansere seg fra hele greia. Black metal skal ikke være morsomt og humoristisk. Det er da for faen ikke Wig Wam det her. Vil jeg ha latter og humor ser jeg heller på Karl & Co.

Personlig syns jeg ikke slike bilder av bandmedlemmer fungerer uansett. Det ser da rimelig tåpelig ut når de poserer utti skauen med middelaldervåpen og skjærer grimaser også. Egentlig syns jeg corpsepaint og det som hører til gjør seg best på scenen, men når de gjør seg til for å ta kule bilder blir det bare teit. Men hvor teite bildene i bookletten er bryr jeg meg lite om, det er selve musikken som teller mest for meg.

[spellbound]

Vil jeg ha latter og humor ser jeg heller på Karl & Co.

 

Man finner da ikke det minste snev av latter og humor i Karl & Co.?

 

 

Jovisst. Karl & Co er morsomt. Det skal en god del til for å få meg til å skratte, men Karl klarer det.

[spellbound]

Det useriøse imaget til Dimmu Borgir tok helt av med DCA. Spesielt tåpelig var det at det var så mange sider i bookletten med ulike bilder av de forskjellige medlemmene i ymse useriøse situasjoner.

 

Det virker som om de prøver å distansere seg fra hele greia. Black metal skal ikke være morsomt og humoristisk. Det er da for faen ikke Wig Wam det her. Vil jeg ha latter og humor ser jeg heller på Karl & Co.

Personlig syns jeg ikke slike bilder av bandmedlemmer fungerer uansett. Det ser da rimelig tåpelig ut når de poserer utti skauen med middelaldervåpen og skjærer grimaser også. Egentlig syns jeg corpsepaint og det som hører til gjør seg best på scenen, men når de gjør seg til for å ta kule bilder blir det bare teit. Men hvor teite bildene i bookletten er bryr jeg meg lite om, det er selve musikken som teller mest for meg.

 

 

Jeg synes det ser kulere ut med middelaldervåpen, skog og grinete grimaser. Men det er nå meg.

Selvsagt er musikken viktigst. Og den holder overhodet ikke mål på de nyeste platene til Dimmu Borgir. Bildene var bare en liten digresjon.

Kanskje gjenspeiler den smått useriøse/selvironiske holdningen deres også selve låtmaterialet.

[teletubbiekid]

[Eldritch]

Det er jo ganske gøy når Karl står der og skriker "Nei, nei, nei!", er det ikke?

 

Jo. Det er da det.

 

Eller?

 

Det var ikke særlig gøy i Mot i Brøstet (som ellers var en OK serie), og det er ikke særlig mye mer gøy i Karl & Co. (som er legendary epic fail på alle mulige måter) heller.

[michael691]

Dimmu Borgir har da alltid sett ut som useriøse fjollete klovner, spesielt Stian Aarstad

Syntes Stian var bedre en Mustis jeg ^^ han spilte en del feil live, men det var fordi han nesten aldri så på keyboardet sitt.

 

 

 

Og The Sacrilegious Scorn er ikke særlig spess er bare tøft når Vortex synger

Endret 4. juni 2008 av Arild_Banankake